hjem / dalane.no / Dalanerådet / Årsmeldinger / Årsmelding 2003

Årsmelding 2003

  1. Innledning
  2. Dalanerådets sammensetning i 2003
  3. Dalanerådets møter
  4. Handlingsplanen for 2003 – gjennomføring av tiltakene
    4.1. Næringsutvikling
    4.2. Profilering
    4.3. Kompetanseheving
  5. Andre saker
  6. Næringssjefens kontor
    6.1. Statistikk
    6.2. Prosjekter
    6.3. Øvrig aktivitet
  7. Resultatvurdering
  8. Utfordringer framover

1. Innledning

Dalanerådet er et regionråd for kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim. Rådet har ni medlemmer – alle er politisk valgt fra sine respektive formannskap. Fordelingen mellom kommunene gir Eigersund tre medlemmer, de andre kommunene har to representanter hver. Dalanerådet følger valgperiodene, slik at det var endringer i sammensetningen av rådet etter lokalvalget høsten 2003.

Næringssjefens kontor i Dalane er sekretariat for Dalanerådet.

2. Dalanerådets sammensetning

Dalanerådet fikk ny sammensetning høsten 2003. Fram til 10.november besto rådet av:

Faste medlemmer

  • Leder Kjell Erfjord, Lund kommune
  • Nestleder Marit Myklebust, Eigersund kommune
  • Gudmund Holmen, Sokndal kommune
  • Asbjørn Gjedrem, Bjerkreim kommune
  • Olav Hafstad, Lund kommune
  • John Mong, Eigersund kommune
  • Widar Skogly, Eigersund kommune
  • Kjell Petter Hamre, Sokndal kommune
  • Gunnhild Vassbø, Bjerkreim kommune

Varamedlemmer:

  • Rolf Magne Skogen, Hans Petter Slettebø og Birger Røyland fra Eigersund kommune
  • Johannes Sirevåg og Jorunn Hegdal fra Sokndal kommune
  • Magnhild Eia fra Lund kommune
  • Kjell G. Helland og Sigmund Skjæveland fra Bjerkreim kommune

Etter valget i september – og rådets konstituering 10.november – fikk Dalanerådet følgende sammensetning:

Faste medlemmer:

  • Leder Gudmund Holmen, Sokndal kommune
  • Nestleder John Skaara, Eigersund kommune
  • Kjell Erfjord, Lund kommune
  • Ragnhild Kjørmo, Lund kommune
  • Asbjørn Ramsli, Bjerkreim kommune
  • Asbjørn Gjedrem, Bjerkreim kommune
  • Marit Myklebust, Eigersund kommune
  • Sigvart Bilstad, Eigersund kommune
  • Turid Terland Krone, Sokndal kommune

Varamedlemmer:

  • Sigvald Nodland, Wenche H.Andersen og Leif Erik Egaas fra Eigersund kommune
  • Asbjørn Gjedrem og Magne Vaule fra Bjerkreim kommune
  • Jorunn P.Hegdal og Trond Arne Pedersen fra Sokndal kommune
  • Olav Hafstad og Magnhild Eia fra Lund kommune

3. Dalanerådets møter i 2003

Dalanerådet hadde 6 møter i 2003. Rådet har selv ønsket å redusere antallet møter pr. år. Det ble behandlet 61 ordinære saker, lagt fram 24 saker under meldings- og referatsaker, og behandlet 17 saker under eventuelt.

4. Handlingsplanen for 2003 – gjennomføring av de planlagte tiltakene

Siden 2002 har Dalanerådet laget en årlig handlingsplan for sitt arbeid. I planen for 2003 er det satt opp tiltak og ansvar på følgende fagområder:

  • Næringsutvikling
  • Profilering
  • Kompetanseheving
  • Helse og sosial
  • Samferdsel
  • Kultur
  • Interkommunalt samarbeid

4.1 Næringsutvikling

Næringssjefens kontor utarbeider en egen årsmelding som utgjør en del av Dalanerådets totale årsmelding. Under pkt. 4.1 kommenteres det derfor bare kort knyttet til de konkrete tiltakene i rådets plan.

4.1.1 Høyhastighetsnett i Dalane

”Prosjektet ”Høyhastighetsnett i Dalane” ble igangsatt av Dalanerådet i 2001. Prosjektet har en økonomisk ramme på totalt 7,4 mill. kr. hvorav om lag halvdelen brukes til fysisk utbygging av fibernettet. Høyhastighetsnettprosjektet har i løpet av perioden kjørt flere aktiviteter. De tyngste har vært relatert til utbygging av infrastrukturen (selve høyhastighetsnettet).

Bredbåndsprosjektet i Dalane har knyttet rådhusene i de 4 deltakerkommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal sammen i ett fibernettverk. Dette innebærer at de 4 kommunene og bedrifter i området nyter godt av et bredbåndstilbud for datakommunikasjon som fullt ut er på høyde, både ytelsesmessig og prismessig, med hva som tilbys til kommuner og bedrifter i sentrale strøk i Norge. De 4 kommunene i Dalane har fått tilnærmet ubegrenset kapasitet (1 Gigabit/s) mellom rådhusene. Fra rådhusene er det etablert en rekke nedtakspunkter med høy kapasitet (100 Megabit/s) hvor bedrifter og kommunale bygg knytter seg til. Det er totalt sett lagt 116 km fiberkabel i forbindelse med prosjektet. Bredbåndsnettet gir økte muligheter for kommunikasjon (data, video og tale) mellom de 4 samarbeidende kommunene, samtidig som de 4 kommunene vil få en felles internett-løsning. Det nye høyhastighetsnettet har direkte knytning mot Høgskolen i Stavanger og Høyhastighetsnettet i Ryfylke.

Prosjektet skulle etter planen vært avsluttet innen 31.12.2003. Framdriften i prosjektet har imidlertid ikke vært som planlagt. Dette medførte at det var behov for å utvide prosjektperioden til ut 31.08.2004. Den avvikende fremdriften i prosjektet skyldtes hovedsakelig sein igangsetting på grunn av endelig kommunal behandling av prosjektet i fire kommuner og lengre innkjøpsprosess enn antatt av selve høyhastighetsnettet.”

Høyhastighetsnettet har ingen funksjon hvis det ikke tas ibruk. Prosjektleder Gaute Fardal er Dalanes representant i EU-prosjektet ICT for SMEs – Ikt for små og mellomstorebedrifter. Prosjektet ledes av Rogaland Kurs og kompetansesenter.

4.1.2 Gjennomføre prosessen fram til SNP for Dalane

I 2003 ble arbeidet med å utarbeide en ny strategisk næringsplan for Dalane sluttført. Konsulentfirmaet Kvint – ved Reidar Hebnes – i Sandnes ble engasjert i deler av arbeidet, for øvrig ble planarbeidet og den endelige utformingen av dokumentet gjort av næringssjef Inger Christensen.

Styringsgruppa for SNP hadde medlemmer fra Eigersund næringsforening, Sokndal næringsforening, Lund næringsforening, Bjerkreim næringsforening, Reisemål Syd Vest, Egersund Sea Service, Sentrumsforeningen i Egersund og de fire kommunene i Dalane. Oppmøtet i styringsgruppa var litt varierende, og erfaringen også denne gang er at det er de ”offentlige” representantene som har størst anledning til å være med på møter.

For å sikre at næringslivets synspunkter kom med i planen, ble det høsten 2002 gjennomført en omfattende intervjurunde i 30 sentrale bedrifter i regionen. Undersøkelsen ble utført av de ansatte ved næringssjefens kontor, slik at eventuelle dagsaktuelle ting bedriftene ønsket å ta opp også ble tatt med. Bedriftene fikk konkrete spørsmål om hvilke strategier og tiltak de ønsket inn i den strategiske næringsplanen. Etter at plandokumentet var ferdig, fikk de samme bedriftene anledning til å komme med kommentarer og forslag til endringer.

I tillegg til intervjurunden ble det holdt en fellessamling på Egersund hotell, og en samling med elevrådet ved Dalane videregående skole. Her ble forslag til visjon, hovedmål og konkrete tiltak diskutert. Resultatet av samlingen med elevene er referert i et eget kapittel i næringsplanen.

Strategisk næringsplan for Dalane ble vedtatt i Dalanerådet 16.juni 2003, og deretter oversendt til kommunene for godkjenning. Planen – inkludert handlingsprogram for 2003 og 2004 - ble godkjent i samtlige kommuner høsten 2003.

4.1.3 Næringslivets Dag

Dalanerådet ønsket i 2003 å arrangere en dag der næringslivet og kommunene skulle presentere seg for egen befolkning og for tilreisende. Det ble inngått et samarbeid med arrangørene av ”Egersundsugå”, og ”Opplev Dalane”-dagen ble lagt til siste dag av visefestivalen – lørdag 5.juli.

Teknisk arrangør av ”Opplev Dalane” var Reisemål Syd Vest, og daglig leder sendte ut invitasjoner, organiserte stands osv. Henvendelsen til kommunene ble også sendt herfra, og i ettertid kan en se at det burde vært en tydeligere kobling til Dalanerådets tidligere vedtak. Enkelte kommuner valgte å ikke delta, og den presentasjonen som til slutt ble laget fra kommunene og Dalanerådet bar preg av å ha blitt satt opp i full fart, og uten at presentasjonsmaterialet var tilpasset arrangementet og publikum. Det er for øvrig et savn i mange sammenhenger at Dalanerådet ikke er eiere av et profesjonelt profileringsutstyr til bruk i ulike sammenhenger.

På tross av litt problemer underveis, så ble ”Opplev Dalane”- dagen en suksess både innholdsmessig og besøksmessig. Samarbeidet med visefestivalen gikk veldig bra, og plasseringen i telt midt på torget ga godt besøk i det fine været.

4.1.4: Drift av næringssjefens kontor

Det presenteres omfattende statistikk for kontaktene med næringssjefens kontor senere i meldingen. I 2003 har kontoret hatt følgende ansatte: Inger Christensen – næringssjef i full stilling, Gaute Fardal – prosjektleder i full stilling – Marit Mong – kontorleder i halv stilling.

4.1.5: Verdiskapingsprogrammet for mat

Prosjektet som etter hvert fikk navnet ”Rett fra Dalane”, ble startet opp i 2003. Prosjektet er omtalt i næringssjefens årsmelding.

4.2: Profilering

Prosjektet BLEST.info ble videreført i deler av 2003. Innholdet på nettstedet er vanskelig å holde oppdatert og levende fordi det er få bedrifter som benytter seg av anledningen til å melde inn nyheter, ledige engasjementer, ønsker og behov. Linkene til aetat, kommunene og Reisemål Syd Vest sine sider gir ikke et fullgodt tilbud til dem som er inne på sidene. I løpet av 2004 vil hele BLEST.info-systemet bli overført til dalanesidene under www.irogaland.no – og markedsført bedre i den forbindelse. Det er også nødvendig å gjøre en ny jobb med å lage gode rutiner for oppdatering av databasene over studenter som får nyhetsbrev tilsendt.

Dalaneregionens deltakelse på Gladmatfestivalen ble en suksess også i 2003. Dalanestanden har fått plass på et attraktivt område i Vågen, og hadde svært godt besøk – i hvert fall så lenge det var godt vær. I forkant av festivalen ble Dalane vg.skoles form og fargeklasse engasjert til å lage en scene med motiver fra Dalane. Scenen viste svært godt igjen, og opptredener fra kulturarbeidere fra hele Dalane var med på å vise fram regionen. Utstillerne på standen var: Vinstokken, FONN, Egersund Mineralvandfabrikk, Fladene Spekemat, TINE avd Vikeså, Gjermestad Gard, Maritas Hjemmebakeri, Moi Hotell, Honningprodukter og Soknatun Kafeteria. Temaet for festivalen var ”matkultur”.

Dalanes stand var blant de fem beste i juryens vurdering av ”beste stand”, men nådde ikke helt til topps.

Den årlige yrkesmessen i Stavanger ble arrangert i januar-03. Oppslutningen blant bedriftene i regionen var såpass stor at næringssjefens kontor påtok seg å koordinere deltakelsen. Det var særlig de store bedriftene Kværner, Titania og Dalane Energi som stilte – både med folk på standen og med informasjonsmateriell. En lokal yrkesmesse var det i 2003 ikke stor nok interesse for, og skal en lignende messe arrangeres en annen gang, er det nødvendig med planlegging i god tid i forveien, og med et nært samarbeid med skoleverket. På yrkesmessen i Stavanger er målgruppen elever i 10.klasse, og disse elevene er mest interessert i å høre om tilbud i videregående skole – de færreste har kommet så langt at de tenker arbeidsplass og bedrift. I rekrutteringsarbeidet bør det vurderes om dalaneregionen og bedriftene her ville ha nytte av å markedsføre seg på høyskoler og/eller universiteter i stedet.

4.3: Kompetanseheving

Det første kullet med sykepleiere som tok desentralisert utdanning i Dalane, sluttet våren 2003, og et nytt kull begynte høsten 2004. Deltakelsen ble denne gang utvidet til også å gjelde Hå kommune, som har tre studenter.

Den desentraliserte lærerutdanningen var i skoleåret 2003/04 inne i sitt nest siste år.

I forbindelse med planleggingen av Dalane Næringshage sto kompetanseaspektet sentralt også i 2003. Næringshagen vil inneholde lokaler og teknologi til å arrangere kurs og kompetansegivende utdanning innen et bredt spekter av fag. Høsten 2003 holdt næringshagen og næringssjefens et felles dagsseminar der det ble diskutert hvilke muligheter dalaneregionen har til å få etablert både forskningsaktiviteter og arbeidsplasser som følge av at Mattilsynet og Fiskeridirektoratet plasserer lokalkontorer i Egersund. Seminaret hadde god oppslutning, og vil bli fulgt opp med prosjektet ”Foredlingspark” i 2004.

4.4: Helse og sosial

En arbeidsgruppe utarbeidet en rapport der regionens utfordringer på området miljørettet helsevern ble gjennomgått. Rapporten ble tatt til orientering i rådet. Arbeidsgruppas anbefaling om å opprette en felles stilling på dette arbeidsfeltet ble på grunn av kommunenes økonomi ikke fulgt opp i 2003.

Også på området psykiatri ønsker kommunene i Dalane å utvide sitt samarbeid. Et forslag om å utvikle et bo- og omsorgstilbud for ressurskrevende brukere er diskutert i rådet og sendt tilbake til faggrupper for videre utredning.

4.5: Samferdsel

Drangsdalen er en flaskehals i kommunikasjonene i Dalane – både på vei og bane. Dalanerådet har i en rekke sammenhenger påpekt behovet for å utvide E-39 med krabbefelt på de mest utsatte stedene. Etter mange års påvirkning og lobbyvirksomhet kommer krabbefeltet nå på plass. Dalanerådets leder og nestleder ble utpekt til å jobbe spesielt med påvirkningsarbeid for å komme videre i arbeidet med å få rassikret jernbanetraseen gjennom Drangsdalen. Det ble avholdt et møte med Oddbjørg Starrfelt – rogalandsrepresentant i samferdselskomiteen på Stortinget om saken, og den vil bli fulgt opp når transportplanen for Dalane blir revidert.

Transportplanen for Dalane har gått ut på dato, og Dalanerådet tok i 2003 kontakt med Rogaland Fylkeskommune for å få satt i gang en prosess for å revidere planen. Det tok relativt lang tid å få satt saken på dagsorden – bl.a fordi behandlingen av transportplanen for Haugalandet tok lengre tid enn forutsatt. Konklusjonen fra fylkeskommunen ble til slutt at en ville vente til etter valget før en satte planprosessen i gang. En ny transportplan for Dalane vil bli vedtatt i fylkestinget høsten 2004.

4.6: Kultur

Kulturfestivalen i Dalane er etablert som et fast arrangement annet hvert år. Finansieringen av festivalen er et spleiselag mellom fylkeskommunen, kommunene og inntekter fra arrangementene. Festivalen i 2003 ble en fin blanding av lokale og nasjonale kulturkrefter, og det økonomiske resultatet ble også bra. Neste festival vil bli arrangert i 2005, mens en vurderer å utsette 2007-festivalen til kulturbyåret etter.

4.7: Interkommunalt samarbeid

Dalanerådet ønsket i 2003 å sette mer fokus på det interkommunale samarbeidet. Det ble valgt ut følgende områder der en skulle utrede om det var mulig å utvide samarbeidet i forhold til dagens situasjon. Rådmannskollegiet ble bedt om å lede arbeidet med utredningene, og Dalanerådets sekretær var sekretær for arbeidet. Dalanerådet utarbeidet mandat for arbeidet – og dette ble godkjent i kommunene. Arbeidsgruppene tok for seg følgende fagfelt:

  • Landbruk – ledet av Bjerkreims rådmann Olav Friestad
  • IKT – ledet av Eigersund rådmann Karl Johan Olsen
  • Tekniske tjenester og miljøvern – ledet av Sokndals rådmann Bjørn Erik Paulsen
  • Barnevern – ledet av Lunds daværende rådmann Didrik Hjorth.

Arbeidsgruppene startet sitt arbeid i 2003, og leverte sine rapporter til styringsgruppe og Dalaneråd i 2004. Dalanerådet søkte Fylkesmannen i Rogaland om skjønnsmidler til dette prosjektet – kalt ”Interkommunalt samarbeid i Dalane”, og ble tildelt kr. 200 000,-.

5. Andre saker

Dalanerådet har i 2004 også behandlet følgende saker:

  • Nye vedtekter for Dalane folkemuseum. Kommunene får nå hver sin representant i museets styre, slik også Rogaland Fylkeskommune har. Dalanerådet skal med andre ord ikke lenger utnevne styrerepresentanter til Dalane Folkemuseum.
  • Sluttrapporten fra prosjektet ”Hyttebygging i Dalane” ble avlevert til Dalanerådet. Videreføring av prosjektet – spesielt en samordning av markedsføring av ledige hyttetomter – overlates til administrasjonen.
  • Redaktøren av Stavanger Aftenblad Tom Hetland besøkte Dalanerådet og redegjorde for regionavisas prioriteringer. Rådsmedlemmene fikk anledning til å kommentere innhold og form på SAs dekning av små og store saker fra Dalane.
  • Etter initativ fra Bjerkreim kommune diskuterte Dalanerådet i 2003 sin egen sammensetning. Skulle en videreføre ordningen med rådet som et rent politisk organ, eller burde en invitere rådmennene inn igjen som observatører med tale- og forslagsrett? Etter en kort høringsrunde og en diskusjon i rådet ble et enstemmig råd enige om å videreføre dagens ordning med 9 politikere i rådet.
  • På grunn av endringer i kommunelovens §27 diskuterte også Dalanerådet om en måtte inngå i vertskommunen – alternativt omdannes til et IKS. På grunn av at de varslede endringene i kommuneloven har blitt trukket tilbake igjen, vil ikke dette være nødvendig. Dalanerådet kan være organisert som et samarbeidsorgan etter §27 og likevel være en juridisk person som kan ha eiendeler og ansatte.
  • Kultur- og arrangementskalenderen Tellus ble videreført i 2003.
  • Dalanerådet diskuterte reiselivssatsingen i Dalane, og anbefalte at kommunene i regionen bevilget kr. 10 pr. innbygger til styrking av reiselivsselskapet ”Reisemål Syd Vest”

Uttalelser Dalanerådet sendte i 2003:

  • Støtte til Sokndals arbeid for å etablere et rehabiliteringssenter i samarbeid med LHL
  • Brev til styret for TINE – Sør for å beholde meieriet på Vikeså
  • Høringsuttalelse til Distriktskommisjonen – første runde
  • Høringsuttalelse til Handlingsplanen for Vestlandsrådet.

Årsmelding 2003 - Næringssjefen i Dalane

Næringssjefens kontor har i 2003 jobbet med en rekke prosjekter og etableringer. Årsmeldingen overlappes delvis av Dalanerådets melding, men det er forsøkt å ikke beskrive de ulike aktivitetene mer enn en gang. Denne delen av årsmeldingen er lagt opp slik:

  • Statistikk over kontakter med næringssjefens kontor
  • Prosjekter det er arbeidet med i 2003
  • Andre aktiviteter

Statistikk over kontakter med næringssjefens kontor

Denne statistikken har en satt opp hvert år. Målet med å lagre slik statistikk er å se utviklingen i antall kontakter – både med eksisterende bedrifter og nyetablerere. Det er viktig å understreke at dette ikke gir et fullgodt bilde av hvor mye det jobbes med f.eks nyetablerere. Her telles i utgangspunktet bedriftene bare en gang – uansett hvor mange ganger pr. år en har hatt møter med dem, hvor mye utredningsarbeid som er gjort osv. Det er gjort et unntak der en bedrift har vært i kontakt med kontoret i forbindelse med flere prosjekter/aktiviteter. Da kan det være telt to ganger.

Tallene viser at aktiviteten er omtrent på samme nivå/litt høyere enn i 2002. Det er et høyt aktivitetsnivå – svært mange bedrifter i Dalane er i kontakt med næringssjefens kontor hvert år. Statistikken er lagt opp slik at en ser antall nyetablerere fordelt på kjønn. For kontaktene sett under ett er det laget en inndeling på kommune.

Kontakter i 2003:

Etablerere: 91 Bedrifter 106 Andre 70(*) Totalt 267

(*) ”Andre” er av og til vanskelig å kvantifisere – f.eks telles Innovasjon Norge som en kontakt, mens realitetene er at en har kontakt med mange saksbehandlere og i forbindelse med mange saker.

Sammenlignet med 2002 er antallet bedriftskontakter økt fra 193 til 197. Dette er en liten økning – i praksis betyr det at aktiviteten på dette feltet er omtrent som forrige år. Det totale antallet kontakter er økt fra ca. 250 i 2002 til 267/ca. 270 i 2003. For begges års vedkommende gjelder at arbeidet med strategisk næringsplan tilsier et høyt antall kontakter med eksisterende næringsliv.

Kontakter/kunder fordelt på kommunene

Eigersund: Totalt 122 bedriftskontakter

Nyetablerere: 62 hvorav 19 kvinner 43 menn

I 2002 var tallene 100 kontakter – 39 nyetablerere

Sokndal: Totalt 28 bedriftskontakter

Nyetablerere: 9 hvorav 3 kvinner 6 menn

I 2002 var tallene 25 kontakter – 7 nyetablerere

Lund: Totalt 19 bedriftskontakter

Nyetablerere: 7 hvorav 1 kvinne 6 menn

I 2002 var tallene 24 kontakter – 8 nyetablerere

Bjerkreim: Totalt 17 bedriftskontakter

Nyetablerere: 8 hvorav 4 kvinner 4 menn

I 2002 var tallene 18 kontakter – 5 nyetablerere

Tallene viser en økning i antallet kontakter fra nyetablerere i 2003 sammenlignet med året før. Eigersund står for en stor del av denne økningen, men 8 nyetablerere fra Bjerkreim er et høyere tall enn det vi har hatt der de siste årene.

Selv om det er en økning i antall nyetablerere – og også for bedriftskontakter sett under ett – er det viktig å ikke legge for mye i disse tallene. Rentesituasjonen som etter hvert ble svært gunstig i denne perioden er en av årsakene til at flere personer ønsker å starte opp for seg selv. Disse tallene forteller ingenting om hvor mange som faktisk klarte det.

Kvinneandelen er fortsatt lav – både for eksisterende bedrifter og for nyetablerere. Vi ser også at bransjene kvinner ønsker å etablere seg innenfor er de tradisjonelle: håndverk, service/butikk og omsorgstjenster.

Norsk Forum for Næringsutvikling – årskonferanse 2003

Dalane fikk i 2002 tildelt årskonferansen for NFN for 2003. Konferansen med tema ”Industri” ble arrangert over tre dager. Første dag foregikk i Sokndal med omvisning på Titania og middag med underholdning på Sogndalstrand Kulturhotell. De to neste dagene var konferansen i Egersund – Jens Stoltenberg holdt hovedinnlegget i Egersund Kulturhus. Konferansen ble delt i tre parallelle sesjoner – på C-Map, Silfas Egersund og Kværner Egersund. Middagen ble arrangert i kantinen Hos Simrad Egersund.

Konferansen ble vellykket både innholdsmessig og arrangementsteknisk. Den hadde i overkant av 130 deltakere – noe som er rekord i NFN-sammenheng.

Prosjekter/aktiviteter det er arbeidet med i 2003

Dalane Næringshage

Næringssjefen sitter i styret for utviklingsselskapet Dalane Næringshage. Antallet bedrifter som ønsker å gå inn i næringshagen ble i 2003 så høyt at det ble satt i gang planlegging av bygging av en næringshage i tilknytning til den s.k Svanedalsgården i Egersund. Utviklingsselskapet er etablert med kontorer hos Dalane Energi inntil en flytter inn i egne lokaler. Næringssjefens kontor flyttes til næringshagen når disse står ferdige.

Dalane næringshages daglige leder har vært prosjektleder på prosjektet ”Nyskapingssenter” og ”Kompetansesenter” – begge er knyttet til avslutningen av nyskapingsprogrammet. Nyskapingssenteret vil bli lagt til næringshagen, og bidra til at nyetablerere skal kunne ha rimelige kontorer der i oppstartfasen av sin etablering. Kompetanseprosjektet skal bidra til at det jevnlig gis tilbud om høyskoleutdanning i Dalane. (Se Dalanerådets egen årsmelding)

Matprosjektet ”Rett fra Dalane”

Søknader om finansiering ble sendt til Verdiskapingsprogrammet for mat v/SND-Rogaland og til Rogaland Fylkeskommune. Dalaneregionen sendte ingen andre søknader om midler fra det regionale utviklingsfondet (RUP) i 2003. Til tross for det satt avgjørelsen om at fylkeskommunen skulle bli med i matprosjektet ”Rett fra Dalane” langt inne. Tilsagn om økonomisk støtte kom muntlig seint på høsten 2003 – skriftlig kom det ikke før i juni 2004.

Første del av prosjektet har som mål å trekke mange nok deltakere med. Det ble derfor arrangert et informasjonsmøte på Feylingsbua i Egersund, der ca 40 interesserte møtte opp. Serverings- og foredlingsbedrifter var i flertall, og prosjektets styringsgruppe mente det var viktig å trekke med flere primærprodusenter.

I samarbeid med landbrukssjefene i regionen ble det laget lister over alle aktuelle/interesserte produsenter, det ble sendt ut brev med informasjon og invitert til informasjonsmøter. Parallelt med dette ble de aktørene som allerede var interesserte i prosjektet, invitert til å delta i ulike salgsaktiviteter: de fleste var med på Gladmatfestivalen, noen deltok under Fiskeriets Dag og Opplev Dalane, og noen var med i matsatsingen under Bjerkreimsmarken. Arbeidet med å trekke helt nye produsenter med gikk tungt i 2003, men ser ut til å endelig ha løsnet i 2004.

IKT-prosjektet RYDAL

Dette prosjektet er et samarbeid mellom Dalanerådet ved næringssjefen, Ryfylke IKS og Rogaland Fylkeskommune. Prosjektet skal bidra til å profilere regionene og fylket slik at en kan rekruttere kompetente fagfolk, skape arbeidsplasser og sikre bosetting. Fellesnevneren er portalen www.irogaland.no som skal samle et bredt spekter av informasjon fra hele fylket. Nettsidene dalane.no og ryfylke.no vil fungere både som egne nettsider og i et koordinert system. I 2003 ble sidene videreutviklet og oppjustert. Det ble bl.a utarbeidet et tilbud til de politiske partiene om å presentere seg i forbindelse med lokalvalget. Det er laget gode ordninger for å måle besøket på sidene, og for deltakelse på søkemotoren Kvasir. Ryfylke IKS har hatt en konsulent med mye tid satt av til dette prosjektet, noe som ikke har vært situasjonen i Dalane. I Dalane gjenstår det derfor en god del på at sidene er fullt ut utviklet og markedsført. Prosjektet videreføres i 2004.

Egersund Sea Service

Næringssjefens kontor er sekretariat for Egersund Sea Service. Det betyr ansvar for møteinnkallinger og protokoller, regnskap og generalforsamling. Kontoret koordinerte også arbeidet med deltakelse på fiskerimessen Danfish i Ålborg, og fagdagen i forkant av Fiskeriets Dag i Egersund. På fagdagen innledet statssekretær Janne Johnsen, representanter fra Norges Sildesalgslag, fiskeridirektør Svein Munkejord og stortingsrepresentant Tore Nordtun til debatt.

Dalane Næringsforening

Det har vært et ønske fra flere om at det dannes en regional næringsforening i Dalane. Næringslivet trenger en sterkere stemme i regionen, og både politikere og næringssjef har behov for et sted å henvende seg til for å høre næringslivets mening i forskjellige saker. I 2003 ble daglig leder i utviklingsseskapet Dalane Næringshage engasjert for å være prosjektleder for arbeidet med å stifte en ny forening. Et interimstyre har jobbet med formålspargraf, vedtekter og økonomi gjennom hele året. Næringssjefen har møtt i dette interimstyret. Dalane næringsforening stiftes i 2004.

West Link

Næringssjefen i Dalane var i flere år sekretariat for havnesamarbeidet West Link. Dette arbeidet ble avsluttet i 2002/2003, og sekretariatet ble overført til Hanstholm Havneforum og Viborg Amt. I 2003 ble det arrangert et informasjonsmøte for kommune, bedrifter og havnestyre i Eigersund. Temaet var delvis West Links nye målsetninger, delvis prosjektet ”Nordlig Maritim Korridor”. Eigersund var invitert med i begge, men takket nei.

Industri-inkuabtor knyttet til Kværner Egersund

Næringssjefens kontor jobbet med mulighetene for å starte opp et industripark-prosjekt knyttet til Kværner Egersund. Næringssjefen deltok på et møte med konsernsjefen Helge Lund sammen med ordfører og rådmann i Eiergsund der dette temaet var oppe. Prosjektleder har videreført dette bl.a i samarbeid med Dalane Næringshage, SIVA og Verdal Industripark. Prosjektet ble en realitet i 2004.

Styremøte i SND-Rogaland

Næringssjefen fikk en henvendelse fra SND-Rogaland om å legge et av deres styremøter til Dalane. Møtet ble holdt på Grand hotell. Programmet for dagen ble laget ved næringssjefens kontor og inneholdt bl.a bedriftsbesøk på Egersund Trål, presentasjon av C-Map, innlegg fra Start i Sokndal og informasjon om SNP for Dalane.

Innlegg/foredrag holdt i 2003

  • SkatteFUNN-møte for bedrifter i Dalane
  • Årsmøtet Helleland landbrukssenter
  • Lund Rotary ”Bredbånd – nytteverdi eller pengesluk”
  • Vestlandskonferansen til ”Jern og metall”
  • Møte med landbruksminister Sponheim –informasjon om ”Rett fra Dalane” Arrangør Eigersund Venstre

Konferanser/arrangementer/årsmøter

  • IT-ringen Sør-vest
  • Yrkesmesse 2003
  • LAN-party Egersund
  • NFN-s høstkonferanse i Steinkjer
  • Ullandhaugkonferansen
  • RFKs nettskriverkurs
  • Konferansen ”Utvikling av samarbeid” Oljemuseet – RFK
  • NMC-prosjektet: regionalt ”klyngemøte” i Stavanger
  • Januarmøte med bedrifter og Lund kommune – Moi hotell
  • Årsmøtet i Lund næringsforening
  • Årsmøtet i Sokndal næringsforening
  • Møter med Kommunalminister Erna Solberg i Bjerkreim og Sokndal
  • Romjulstreff Bjerkreim
  • Solakonferansen
  • Møter med de næringsdrivende på Sogndalstrand
  • Kurs i økonomisk planlegging for kommunene v/Maximite
  • Åpent møte om markedsføring v/Astrid Sjurseike - Moi hotell
  • Kurs i stedsutvikling – Sokndal
  • Møte med samferdselsminister T.Skogsholm hos Fjord Line – arrangør Eigersund Venstre

Øvrige aktiviteter:

  • Oppstart næringsplanarbeid i Lund
  • De første planleggingsmøter for Dalanekonferansen 2004
  • Venture Cup
  • Bondens marked – formidling av informasjon
  • Oppstart regionalt opplæringskontor
  • En av de gode hjelpere i programmet ”Jeg fant, jeg fant”
  • Møter med Statens veiledningskontor for oppfinnere
  • Kontakt med Stavangerregionens EU-kontor

Medieomtale

Både Dalanerådet og næringssjefens aktiviteter blir hyppig omtalt i mediene. I hovedsak gjelder dette lokal- og regionalpressen. Dalanerådets møter pleier å være besøkt av journalister, og innkallinger og møtebøker sendes til pressen.

7. Resultatvurdering

2003 har vært et år med mye aktivitet i og rundt Dalanerådet. Det store løftet ”Høyhastighetsnett i Dalane” er i ferd med å bli avsluttet, og det viktige prosjektet ”Dalane Næringshage” blir nå en realitet. Begge disse to sakene har vært høyt prioritert fra Dalanerådet næringssjefen de siste årene – og det er derfor svært gledelig at begge ender med positivt resultat.

Industrikonferansen i april med rekordstort oppmøte var et av høydepunktene i 2003. På sikt vil kanskje det interkommunale samarbeidet som ble startet opp dette året få stor betydning for kommunene. For eksisterende og kommende nisjematprodusenter i regionen er det en viktig milepæl at prosjektet ”Rett fra Dalane” er startet opp.

8. Utfordringer framover

Dalanerådet og kommunene i regionen må arbeide aktivt for at høyhastighetsnettet som nå er etablert i regionen blir tatt i aktivt bruk. Dette er viktig både for å sikre nødvendig og moderne infrastruktur i Dalane, og for å få gevinst av den store investeringen en har gjort.

En lignende utfordring er knyttet til Dalane næringshage. Dette er et prosjekt der er brukt mye tid - og penger på - nå blir utfordringen å sikre at næringshagen blir det utviklings- og kompetanse miljøet det har potensiale til å bli.

Prosjektet ”Interkommunalt samarbeid” ble startet i 2003. Det videreføres kommende år, og det er en utfordring å få dette arbeidet til å gi konkrete resultater, ikke bare utredninger og uttalelser.