Møteinnkalling 23.08.04

Innkalling til Dalanerådsmøte mandag 23.8.04 kl.12.00 på Soknatun
Forfall meldes til sekretariatet tlf. 51 46 24 60 – fax 51 46 24 65 eller e-post: inger.christensen@online.no . Varamedlemmer innkalles særskilt.

Saksliste:

Sak 31/04: Meldings- og referatsaker

• RS-22/04: Motorsportssenteret i Sokndal
• RS-23/04: Gladmat 2004
• RS-24/04: Ullandhaugkonferansen 2004
• RS-25/04: Rehabiliteringssenteret i Sokndal

Sak 32/04: Møtebok fra Dalanerådets møte 14.juni 2004

Sak 33/04: Miljølaboratoriet i Dalane

Sak 34/04: Regionalt Utviklingsprogram Dalane/Rogaland

Sak 35/04: Bygdeutvikling i Dalane

Sak 36/04: Prinsippdiskusjon finansiering av samferdselsprosjekt

Sak 37/04: Budsjettbehandling for 2005 – noen spørsmål

Sak 38/04: Eventuelt

Før møtet i Dalanerådet starter serveres det lunsj. Til denne lunsjen får rådet besøk av en delegasjon fra Slovakia som er på besøk i Sokndal i forbindelse med planleggingen av prosjektet ”Terra Banesium”. Gjestene skal også besøke en rekke bedrifter i Dalane for å se på mulige samarbeidsområder.

På grunn av ferieavvikling blir en del av sakene til Dalanerådet saksbehandlet i uke 34. De vil bli sendt ut pr. epost til kommunene/ordførerne så snart de er klare, men det vil også måtte bli noen papirer som deles ut i rådets møte. Sakene 35, 36 og 37 er saker der Dalanerådet blir bedt om å komme med noen prinisppielle avgjørelser i forkant av sakenes endelige behandling i kommende rådsmøter.

Egersund 17.08.04
Gudmund Holmen (sign) Inger Christensen
Leder Sekretær

Sak 32/04: Meldings- og referatsaker

RS-22/04: Motorsportssenter i Sokndal

Gudmund Holmen orienterer i møtet om status og framdrift for dette prosjektet.

RS-23/04: Gladmat 2004

Dalanes deltakelse på Gladmatfestivalen i slutten av juli ble en stor suksess også i år. Bedriftene hadde godt salg av produktene, og de kulturelle innslagene holdt høy klasse. Standen hadde ingen store tekniske problemer i år, og det var heller ingen problemer i form av strømbrudd eller tyverier slik det var forrige år.

Matjessilda sto i fokus på standen fra Dalane, og denne profileringen ga spesielt mye igjen i form av pressedekning. På de årene Dalane har deltatt på Gladmat er det kanskje pressedekning vi har savnet litt – det var helt annerledes i år:

• Forhåndsomtale i Dalane Tidende og Agder
• Annonser i Gladmats egen avis
• Næringssjefen deltok i debatt i Stavanger Aftenblad om deltakernes økonomi
• Presentasjon av matjessilda i Rogalands Avis
• Besøk fra Dalane Tidende med påfølgende reportasje
• www.startsiden.no ble skryt av komlene til Moi hotell
• Rogalands avis trillet terning og ga 5 til Vinstokken og 4 til Madam Kielland (Sogndalsstrand)
• Reportasje med landbruksministeren der matjessilda og komlene ble spesielt framhevet.
• NRK sendte direkte i ettermiddagslokalen med sommersang fra Egersund, næringssjefen og matjessilda – ga mye respons og økt besøk på standen de to siste dagene.
• Oppsummering i Dalane Tidende
• Leder i Dalane Tidende med hovedvekt på satsingen på sild.
• Leder i Stavanger Aftenblad som framhevet de regionale bidragene til festivalen.

Næringssjefen jobber med en egen rapport om responsen på salg av matjessild. Gladmatfestivalen fungerte som en stor markedsundersøkelse, og resultatene av den skal bli oversendt bedriftene med det første.

RS-sak 24/04: Ullandhaugkonferansen

Se vedlegg

RS-sak 25/05: Rehabiliteringssenteret i Sokndal

Se vedlegg

Sak 32/04: Møtebok fra Dalanerådets møte 14.juni 2004

Forslag til vedtak:

Møtebok fra Dalanerådets møte 14.juni 2004 godkjennes.

Saksopplysninger:

Møteboks fra Dalanerådets møte 14.juni 2004 er vedlagt.

Sak 33/04: Miljølaboratoriet i Dalane

Saken fremmes uten forslag til vedtak

Saksopplysninger:

Vedlagt innkallingen er saksframlegg og styrevedtak fra Miljølaboratoret i Dalane. Virksomheten sliter tungt økonomisk, og styret har vedtatt å forsøke å selge –eventuelt fusjonere med en større aktør.

Etter styrets vedtak har det ikke skjedd noe i saken. Den er oversendt samtlige kommuner i tillegg til Dalanerådet, men er ikke behandlet noe sted foreløpig. På forespørsel fikk næringssjefen opplyst at det ikke er tatt kontakt med aktuelle kjøpere ennå, men at en ser for seg å henvende seg til større laboratorier som kunne tenke seg å etablere seg i denne regionen. Skulle en få til dette, ville tilbudet fortsatt finnes i Dalane – noe både bedrifter og kommuner vil ha en stor fordel av.

I saksframlegget framgår det hvor stor den samlede gjelden til Miljølaboratoriet er. Om et salg av virksomheten inkludert utstyr og eiendeler vil dekke all gjeld gjenstår å se. I et tenkt tilfelle der salget ikke dekker gjeld, vil eierkommunene måtte dette det resterende.

Sak 35/04: Bygdeutvikling i Dalane

Forslag til vedtak:

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Etter den avtalen som ble inngått forrige gang prosjektet ble forlenget, skal ”Bygdeutvikling i Dalane”-prosjektet evalueres før det forlenges ytterligere. I den forbindelse er det sendt ut henvendelser til alle berørte parter, og disse er bedt om å komme med sine innspill slik at saken kan tas opp på Dalanerådets neste møte 11.oktober.

Eigersund kommune valgte å gå ut av prosjektet på grunn av dårlig økonomi, men er nå interessert i å vurdere å bli med igjen. Styringsgruppa for prosjektet har uttrykt et sterkt ønske om at Eigersund kommune blir med videre. I den forbindelse har det vært samtaler mellom leder av Dalanerådet/leder for styringsgruppa Gudmund Holmen, og ordfører i Eigersund John Skaara. Noen av de problemstillingene som har blitt berørt er det ønskelig at Dalanerådet tar en diskusjon på i dette rådsmøtet – i forkant av endelig behandling av saken neste gang.

Aktuelle problemstillinger gjelder i hovedsak finansiering og organisering.

• Kommunenes andel av kostnadene til prosjektet har så langt vært beregnet ut fra folketallet. Ettersom ”BU i Dalane” er et prosjekt som aktører i landbruksnæringen har den klart største nytten av, ber Eigersund om at det i dette prosjektet betales inn etter hvor stor denne næringen er i hver kommune. Det tallet en ser for seg som målestokk i den forbindelse er antallet bruk som mottar produksjonstillegg.
• I forbindelse med prosjektet ”Interkommunalt samarbeid i Dalane” ble laget en oversikt over landbruket i regionen. I følge den oversikten (Tall fra landbrukskontorene) er antallet bruk som mottar produksjonstillegg fordelt slik mellom kommunene i Dalane: Eigersund 226, Bjerkreim 225, Sokndal 85, Lund 132. Prosentvis fordeling av kostnader vil da bli: Eigersund 33,8%, Bjerkreim 33,7% Sokndal 12,7% og Lund 19,8%. Til sammenligning betaler kommunene kontingent til Dalanerådet er følgende prosentsats: Eigersund 57,2%, Sokndal 15,8%, Lund kommune 15,2% og Bjerkreim kommune 11,8%
• Det har (bl.a fra næringssjefens side) vært ytret ønske om at BU-konsulent Ole Haneberg blir tettere knyttet til det øvrige næringsutviklingsarbeidet i regionen. Det er et godt samarbeid mellom ulike aktører i dag, men det er fortsatt mye å hente på bedre kontakt. Dette gjelder prosjekter som har med mat, reiseliv og samferdsel å gjøre, konkrete tiltak som etablererskolen i Dalane osv. Næringssjefens kontor flytter i disse dager inn i Dalane næringshage i Svanedalgården. Næringshagen skal bl.a være et miljø for næringsutvikling og innovasjon – arbeidet med å nå dette målet vil bli styrket av at både ”BU i Dalane” og Reisemål Syd Vest også lokaliseres der.

Sak 36/04: Prinsippdiskusjon finansiering av samferdselsprosjekt

Forslag til vedtak:

Saken fremmes uten forslag til vedtak

Saksopplysninger:

Dalanerådet har tidligere delegert til leder og nestleder å avgi en høringsuttalelse til Vestlandsrådets arbeid for å bygge ut kyststamveien E39. I arbeidet med dette har det kommet fram at det er mulig å få inn også opprutning av tilslutningsveier til E39 i Vestlandsrådets prioriteringer.

I Vestlandsrådets notat om saken står det: ”Framlegget til Vest39 er konsentrert om E39-prosjekt. I den vidare lokale handsaminga av byggeklossane er dette likevel også eit tilbod om å koble på og sikre framskunda utvikling av andre lokale vegprosjekt /riks- og fylkesvegar). Føresetnaden er her vilje til delvis bompengefinansiering også for sidevegnettet.”

For Dalane kunne det være aktuelt å melde inn Rv 42 Krossmoen til Eigerøy. Dette vil i så fall inkludere krysset på Eie og bru, kryss og tunnel på veien ut til Eigerøy. Meldingene fra næringslivet i regionen er klare på at dette er en strekning av stor betydning for videre utvikling i viktige næringer. Den har ikke minst betydning for en positiv utvikling i Egersund havn – f.eks for fergetrafikken.

Signalene Dalanerådets leder har fått fra Erin Sund (Fylkesvaraordfører og leder av styringsgruppa for Transportplanen for Dalane) er at dette er et interessant prosjekt å ta inn i Vestlandsrådets arbeid. Forutsetningen er at kommunene i Dalane er villige til å være med på et spleiselag – hvor stor egenandel det er snakk om er ikke foreløpig avklart, men det ligger i kortene at en eller annen form for bompengefinansiering vil være den mest realistiske måten å framskaffe midlene på. Kommunene har ikke egne midler i denne størrelsesorden.

Dalanerådets leder ønsker at rådet skal ha en vurdering av om en skal avgi en høringsuttalelse med formål å få Vestlandsrådet til å stille seg bak kravet om å ruste opp riksveien fra E39 til Eigerøy – også om dette vil innebære at regionen må gå inn med egenandeler.

Sak 37/04: Budsjettbehandling for 2005 – noen spørsmål

Saken fremmes uten forslag til vedtak

Saksopplysninger:

Arbeidet med neste års budsjett er i gang, og Dalanerådet vil få sitt budsjett opp til behandling i rådets neste møte 11.oktober.

I forbindelse med neste års budsjett – og spesielt aktualisert gjennom etableringen av prosjektet ”Industriinkubator” på Eigerøy/Kværner – har det i Eigersund kommune blitt etterlyst en samlet gjennomgang av bruken av offentlige midler til næringsutvikling. Både fra administrativt og politisk hold har det blitt ytret ønske om å se kommunens bevilgninger til næringsutvikling samlet sett.

Næringssjefen i Dalane blir ofte bindeleddet mellom kommunene og de ulike tiltakene og prosjektene som settes i gang – og som deretter søker kommunen(e) eller fylkeskommunen om ulike former for økonomisk støtte. Dette gjelder f.eks næringshagen, Reisemål Syd Vest og nå industriinkubatoren. Næringssjefen blir bedt om å komme med uttalelser, finne fram til muligheter for finansiering fra fylkeskommunen osv – og får dermed en rolle som saksbehandler/rådgiver i mange av disse sakene.

Fra fylkeskommunen og Innovasjon Norge er nå signalene klare på at alle tilretteleggende næringsutviklingsprosjekter (ikke de rent bedriftsrettede) skal forankres i det regionale utviklingsprogrammet RUP. Dalanerådet er selv med på å vedta hvilke prosjekter som skal prioriteres i vår region, og så søkes det medfinansiering fra fylkeskommunen, fylkesmannens landbruksavdeling eller Innovasjon Norge i henhold til disse prioriteringene. Vi står midt oppe i arbeidet med RUP for 2005 i disse dager. Næringssjefen/næringssjefens kontor er bindeleddet mellom kommunene, Dalanerådet og RUP-systemet, og det har i praksis vært næringssjefen som blir saksbehandler og forfatter av det som skal sendes fra Dalane og inn i de ulike fylkeskommunale planene.

En stor utfordring i arbeidet med regionalt utviklingsprogram og næringsutvikling i vår region, er at det er trange økonomiske rammer i kommunene, og mulighetene for å legge inn egenandeler i prosjektene blir deretter. Vi har kanskje heller ikke vært kreative og flinke nok til å bruke de midlene vi tross alt har på den beste måten – selv om vi på næringssjefens kontor etter hvert har lært mye om å bruke kronene flere ganger.

På bakgrunn av denne korte beskrivelsen, ber næringssjefen Dalanerådet om å diskutere følgende problemstillinger:

• Kan Dalanerådet og næringssjefen i Dalane få i oppgave å samordne alt arbeid med næringsutvikling der kommunene er involvert økonomisk? Det betyr på en måte å gjøre det samme som i dag, men i mer organiserte og formelle former.
• Det vil i så fall bety at alle midler som kommunene bevilger til ulike tiltak samles i en pott – som Dalanerådet får ansvaret for, og som næringssjefens administrerer. Det vil være naturlig å samordne handlingsplaner og årsmeldinger – og i hvert fall på sikt – at de ulike aktørene som jobber på regionnivå også er samlokalisert i næringshagen.
• Det må settes opp klare avtaler over hvilke prosjekter, aktiviteter og virksomheter som skal få sin aktivitet dekket av disse midlene – og alt skal rapporteres i en felles årsmelding – og så ofte rådet krever i form av orienteringssaker.
• Midlene skal brukes aktivt som regionens egenandel der det er mulig å hente ut ekstern finansiering. Konkret vil det kunne bety at vi i større grad enn tidligere bruker ulike personers arbeid som egenandel i prosjekter der fylke, fylkesmann, Innovasjon Norge eller departementene kan bidra. Målsetningen må være å hente ut (vesentlig) mer eksterne midler enn i dag.

Dette er ikke et forslag som i utgangspunktet vil bety innsparinger for kommunene. Det er ikke bakgrunnen for forslaget. Målsetningen er å få mer ut av de pengene vi bruker enn vi gjør i dag – ved at midlene i større grad kan utløse ekstern finansiering. Innsparingen vil komme ved at kommunene ikke trenger å saksbehandle mer enn en sak på dette feltet pr. år, det vil bli mer oversiktlig å se hva som faktisk skjer – og hva vi oppnår. Regionen får en mulighet til å samordne innsatsen, og sørge for at flere aktører drar i samme retning. For kommunene betyr dette at en må legge arbeid i å ”bestille” riktig – for Dalanerådet og næringssjefen blir utfordringen å sørge for at bestillingene leveres.

Et moment i tillegg er at det i stadig større grad stilles krav til at prosjekter som skal få medfinansiering fra fylke eller stat, må kunne dokumentere at det har betydning for et større område enn en enkelt kommune – regionale prosjekter vil overta mer og mer for de rent kommunale tilretteleggingsprosjektene. Dette har vi sett i de siste års RUP, og nå i 2004 er det en nærmest enerådende prinsipp.

Aktuelle prosjekter – virksomheter som kommunene bruker penger på i dag:

• Prosjekter i regi næringssjefens kontor forankret i Strategisk næringsplan for Dalane
• Dalane Næringshage
• Bygdeutvikling i Dalane
• Reisemål Syd Vest
• Industri-inkubatoren på Kværner
• Industriprosjekt knyttet til Covent
• Ulike profileringstiltak: brosjyrer, deltakelse på messer (fiskeri, reiseliv)
• Kommunenes egne næringsfond
• Desentralisert sykepleierutdanning
• Desentralisert lærerutdanning

I tillegg betaler kommunene en kontingent til Dalanerådet som skal dekke næringssjefens

stilling og regionrådets egne aktiviteter.

Det må understrekes at ikke alle kommuner bruker penger på det samme – og det vil de heller ikke gjøre etter en eventuell omlegging. Hver enkelt kommune vil måtte sette opp sine prioriteringer og lage sin ”bestilling” – f.eks vil det være forskjeller på hvor mye Bjerkreim og Eigersund vil ønske å bruke på havnerelatert næringsutvikling.

Dalanerådet bes komme med en vurdering av om dette er en aktuell måte å jobbe på. Hvis rådet ønsker det, kan det i så fall bli lagt fram to ulike budsjetter på møtet den 11.oktober – et etter de tradisjonelle prinsippene – og et etter de som er redegjort for her.