Møteinnkalling 11.09.06

Innkalling til møte i Dalanerådet, mandag 11.09.06 – kl.12.00 – Vikeså Veiservice.
NB!! Merk møtested.
Forfall meldes til sekretariatet: ic@dalane.no eller mobil 90 77 22 45. Varamedlemmer kalles inn særskilt.

Saksliste:

Sak 45/06: Meldings- og referatsaker.

• RS 46/06: Fiskeriets Dag
• RS 47/06: Nor-Fishing 2006
• RS 48/06: Gladmat 2006
• RS 49/06: Møte om Gjøvikmodellen 06.10.06
• RS 50/06: West Links årsmøte 2006
• RS 51/06: Brev fra DR vedr. NAV- lokalisering
• RS 52/06: Familievernkontoret – referat styremøte 060606
• RS 53/06: BU i Dalane – Årsrapport 2005
• RS 54/06: Orientering om bemanningssituasjonen på næringssjefens kontor.

Sak 46/06: Møtebok fra Dalanerådets møte 17.juni 2006

Sak 47/06: Dalanerådets årsmelding 2005

Sak 48/06: Dalanerådets regnskap 2005

Sak 49/06: Stavangerregionens Brusselkontor – deltakelse fra Dalane?

Sak 50/06: ”Byrommet” i Egersund

Sak 51/06: Boprosjekt – pskykisk helse – drøftingssak

Sak 52/06: Henvendelse fra Kontrollutvalget i Sokndal

Sak 53/06: Desentralisert førskolelærerutdanning i Dalane

Sak 54/06: Unt.off: RUP prosjekt/søknad under utarbeidelse

Sak 55/06: Eventuelt

Egersund 07.09.06
Gudmund Holmen Inger Christensen
Leder Dalanerådet Sekretær Dalanerådet

Sak 45/06: Meldings- og referatsaker

RS-46/06: Fiskeriets Dag

Næringssjefens kontor ble invitert til å ha en stand under Fiskeriets Dag, og takket ja til det. Gaute Fardal og Valentin Svelland betjente standen, og hadde bra med besøk av folk som ville slå av en prat. I forbindelse med dette arrangementet ble det laget en kortfattet presentasjon av næringssjefens kontor som ble delt ut. Denne presentasjonen vil også bli spredt til ulike instanser i hele regionen, og så langt kontoret har kapasitet skal en forsøke å delta på ulike arrangementer rundt om i regionen utover i året.

RS- 47/06: Nor-Fishing 2006 i Trondheim

Egersund Sea Service deltar annethvert år på fiskerimessene DanFish i Ålborg og Nor-Fishing i Trondheim. I år var det den norske messen som gikk av stabelen, og ESS sammen med næringssjefens kontor hadde en stor stand – denne gang innendørs. Besøket på messen generelt, og vår stand spesielt var veldig bra. Bedriftene hadde møter og traff kontakter, og det ble god anledning til å vise fram Egersund havn og regionen for øvrig. Dette er en stor arbeidsoppgave for kontoret, og den fører til at Marit Mong og Gaute Fardal er bortreist en uke, i tillegg til det arbeidet som gjøres i forkant i forbindelse med bestillinger, frakt, brosjyrer osv.

RS- 48/06: Gladmat 2006

Årets Gladmatfestival hadde god deltakelse fra Dalane. Det var med bedrifter fra alle fire kommuner. Det kom fire bedrifter fra Bjerkreim og Eigersund, to fra Sokndal og en fra Lund. I tillegg deltok Dalane Astma-og allergiforening med informasjon og produkter fra en bedrift i Eigersund. Veteranbåten MS Høvding deltok for første gang, og fikk mye oppmerksomhet fra publikum.

Temaet for årets festival var ”Fortellinger”, og i den forbindelse laget næringssjefen en liten eventyrsamling der alle bedriftene som var med, ble presentert. Den samme presentasjonen ble også laget på laminerte store ark, og disse hang ved siden av den enkeltes utstilling. Disse fortellingene fikk mye oppmerksomhet, og resulterte i et langt innslag på NRK Ettermiddagslokalen, der bedriften ”Honningbua” til Sylvi Slettebø fra Vikeså ble spesielt presentert.

Den nyetablerte bedriften Nyyyt AS hadde en stor del av Dalanestaden, og solgte et betydelig antall lam i løpet av festivalen. Pinnasteika ble også vist fram i et innslag på Sommeråpent på NRK, og i Lørdagsrevyen. Rogalands Avis ga forøvrig terningkast til nykommeren. I tillegg til disse ble Dalanestanden også mye omtalt i Stavanger Aftenblad – både før og etter. Camilla Fredriksen i Madam Kiellands fra Sokndal fikk stor omtale i festival-avisa, og hadde en utstilling på standen til Stavanger Aftenblad i tillegg til deltakelsen på dalanestanden. Agder og Dalane Tidende dekket arrangementet på vanlig grundig vis, og næringssjefen ble intervjuet av et fagtidsskrift for næringsmiddelindustrien der både matprosjektet og regionen for øvrig var temaet. Det skal i denne sammenheng også nevnes at det var en gruppe innkjøpere til storhusholdings-markedet på besøk på festivalen. Disse fant seg spesielt godt til rette på dalanestanden, og kom stadig tilbake. Vi ble bedt om å presentere bedrifter, produkter og region litt nærmere, og skal ha oppfølgingssamtaler med sikte på et mulig samarbeid utover høsten.

Det deltok over 100 utstillere på årets festival, og Dalanestanden ble nominert blant de fem beste til tittelen ”beste stand”. Det ble fellestanden fra Ryfylke som vant denne gang, og det er det ingen grunn til å klage på. Deres stand var bedre enn vår med hensyn til mangfold av produkter – på den annen side var kanskje dalanestanden bedre når det gjaldt å lage et koselig miljø der og da.

RS 49/06: Møte om Gjøvikmodellen 6.oktober 2006

Det har vært gjort en rekke forsøk på å finne en dato for et seminar med presentasjon av den s.k ”Gjøvikmodellen” . Nå er det gjort avtaler med Daglig leder i Gjøvik Næringsråd Tore Sagstuen om at vi holder seminaret den 6.oktober kl. 09000 i Dalane Næringshage. På seminaret kommer også næringssjefen i Arendal Trond Hansen og holder en innledning. I Arendal har de hatt en næringsrådsmodell, men har av ulike grunner valgt å gå bort fra det.

I utgangspunktet var dette et seminar for Dalanerådet. Nå har formannskapet i Eigersund uttrykt et sterkt ønske om å delta, og det er derfor naturlig at også de andre formannskapene inviteres. Dette får Dalanerådet gi et signal om – det har tidligere kommet reaksjoner på at regionrådet har invitert formannskapsmedlemmer til møte, uten at en tenker på at det er kommunene som får ansvaret med å dekke tapt arbeidsfortjeneste.

RS 50/06: West Links årsmøte 4. og 5.september 2006

West Link arrangerte sitt årsmøte for 2006 i Egersund 4. og 5.september. Deltakerliste og program for de to dagene er vedlagt. For Dalanerådet er det viktig å merke seg at en fortsetter satsingen på reiseliv, eksport til hverandre, nettverksbygging – både ved at folk møtes, og på internett, kultur og utdanning. Det vil bli tatt et initiativ til å samle rektorene i videregående skoler for å se på muligheter for å lage et skoleprosjekt, og kontakten med Biomarin Vekst og Rogaland Fylkeskommune om kunnskapsutveksling på området skalldyr videreføres. Dalanerådet er hovedpartner på norsk side, og fylkesordføreren gjentok at det var som støttespiller for dalaneregionen at Rogaland Fylkeskommune var med. Bergsaker signaliserte også velvilje når det gjaldt kommende søknader om medfinansiering av prosjekter.

Næringssjefens kontor har så langt fått ansvar for West Links hjemmesider, for å lage en internettportal for bedrifter i nettverket og for prosjektet ”Follow the Vikings”. Dette er arbeid West Link og/eller NORA bidrar økonomisk til. Det bevilges også midler fra West Link til et internasjonalt reiselivsseminar som skal holdes i Egersund i slutten av oktober, og WL er medfinansiør for et framstøt for bedrifter fra Dalane i Ålborg i slutten av oktober.

Niels Thomsen gikk av som leder i West Link etter å ha hatt dette vervet i fire år. Ny leder ble Anton Kirk Toft, politiker som representerter Nord-Jyllands region. Gudmund Holmen fortsetter som nesteleder et år til.

RS 51/06: Brev fra Dalanerådet vedr. lokalisering av produksjonsenhet i forbindelse med NAV-reformen.

Vedlagt er et brev fra dalanerådet ved leder Gudmund Holmen om lokalisering av en produksjonsenhet i forbindelse med NAV-reformen. Det er ikke mottatt svar på henvendelsen.

RS 52/06: Familievernkontoret i Egersund

Vedlagt er referat fra styremøte i familievernkontoret fra tirsdag 6.juni 2006.

RS 53/06: Bygdeutvikling i Dalane – årsrapport 2005

Vedlagt er årsrapporten fra BU i Dalane. Den er tidligere lagt fram for styringsgruppa, men en ønsket også at den skulle gå som meldingssak til Dalanerådet.

Sak 46/06: Møtebok fra Dalanerådets møte 17.juni 2006

Forslag til vedtak:

Møtebok fra Dalanerådets møte 17.juni 2006 godkjennes.

Saksopplysninger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 17.juni 2006 er vedlagt innkallingen.

Sak 47/06: Dalanerådets årsmelding 2005

Forslag til vedtak:

Dalanerådets årsmelding – inkludert årsmeldingen for næringssjefens kontor – for 2005 godkjennes.

Saksopplysninger:

Dalanerådets årsmelding inkludert en egen melding for aktivitetene ved næringssjefens kontor er vedlagt.

Sak 48/06: Dalanerådets regnskap for 2005

Forslag til vedtak:

Dalanerådets regnskap for 2005 godkjennes.

Saksopplysninger:

Dalanerådets regnskap med utfyllende kommentarer og revisors beretning er vedlagt innkallingen. Regnskapet viser et underskudd på driften i 2005.

Årsaken til det er at en betydelig del av driften – både i 2005 og årene før – er finansiert ved prosjektmidler. Disse midlene betales ut delvis ved prosjektstart, og delvis når hele prosjektet er avsluttet og sluttrapport og regnskap foreligger. Rent likviditetsmessig har dette latt seg løse i 2005 ved at en har hatt tilbakebetalte momspenger som ”buffer”. Disposisjonen av disse midlene vil det komme en egen sak på i løpet av høsten.

Regnskapet 2005 – noen kommentarer

1. I budsjettet som Dalanerådet vedtok i sak 49/05 er det satt opp kr. 700 000 på posten ”prosjektmidler” på inntektssiden. Her er disse fordelt med kr. 450 000 fra Rogaland Fylkeskommune og 250 000,- fra Innovasjon Norge.

1. Det er en differanse mellom det budsjettet som Dalanerådet vedtok i sak 49/05 og det som står her på kr. 570 000. Forklaringen på det er delvis det som står i pkt. 3 i rådets vedtak vedr. kommunenes andel av Regionalt Utviklingsprogram. Disse var ikke tatt inn i budsjettet da det ble vedtatt, men er tatt inn her. Kommunenes andel til RUP er totalt kr. 500 000,- og disse er fordelt på rådets og næringssjefens ordinære arbeid (kto. 100 og 101), og prosjektene fra RUP 2005: Profilering (kto.500), Industri (kto.510) og Kompetanse (.kto. 520)

1. I tillegg kommer Dalanekonferansen som skal gå i balanse – og ikke var tatt inn i budsjettet opprinnelig. Her er den satt opp med like beløp – kr. 120 000,- inn og ut.

1. Den siste endringen gjelder betaling for driftsutgifter til desentralisert sykepleierutdanning. Det var meningen at administreringen av dette ville gå direkte mellom Dalane Næringshage – som er ansvarlig for at utdanningen kan gjennomføres teknisk og praktisk – og Universitetet i Stavanger. Dette ansvaret har imidlertid fortsatt å være her hos oss – og vi fungerer i den forstand bare som mellomledd – pengene kommer inn fra kommunene som har studenter, og går ut igjen til Dalane Næringshage. Siden de vises i våre regnskaper er de derfor tatt inn i budsjettet med like tall inn og ut.

1. Hvis en bare ser på budsjett og regnskap for kto.100 og 101 – mao. rådets og næringssjefens ordinære drift – kan det se ut som om det er budsjettert med altfor stort lønnsbudsjett. De er viktig å understreke at utgifter til lønn også er ført på de ulike prosjektene kontoret arbeider med. Samlet sett er det ikke budsjettert med for mye til lønn. For 2006 er det for øvrig innført et bedre system med registrering av timer – fordelt på de ulike prosjektene. Dette vil gjøre rapportering og regnskapsføring lettere.

1. Vi har tidligere fått kritikk for at regnskapet ikke samsvarer med budsjetter – og at det for deler av virksomheten ikke er satt opp budsjett overhodet. Vi har forsøkt å rette opp dette i år, men det er en del utfordringer for å få det til. Kort oppsummert består disse i:

1. • Kommunenes ordinære bevilgning til Dalanerådet dekker ikke rådets egne, og næringssjefens kontors ordinære utgifter. Vi er derfor helt avhengige av tilgang på prosjektmidler.

1. • Søknader om prosjektmidler går hele året. De midlene som de siste årene (etter at omstillingsperioden var over) har vært de viktigste er det sk. RUP-midlene – står for Regionalt Utviklingsprogram. Disse midlene kan komme fra (minst) tre aktører: Rogaland Fylkeskommune, Innovasjon Norge og Fylkesmannen ulike avdelinger. RUP-prosessen tar lang tid – og den er lite forutsigbar. F.eks har vi i inneværende år fått tilsagn på to prosjekter allerede – og har signaler om at vi får et tredje, men det har ikke kommet enda.

1. • Dalanerådet holdes løpende orientert om RUP-arbeidet. Det er en gjenganger på sakslistene til rådets møter. Likevel er det vanskelig å holde helt oversikt på alle tilsagn og prosjekter, slik at rådet til enhver tid har godkjent den siste versjonen. Søknadene fra oss er godkjent av rådet, men som regel får vi jo ikke det vi søker om, og da må planene justeres.

1. • Et annet moment her er at signalene fra RUP-partnerskapet har vært litt ulike fra år til år. I 2004 var signalene at det skulle være store felles-prosjekter – ikke flere mindre og avgrensede. Det året slo vi derfor sammen flere mindre prosjekter under større overskrifter – og budsjettene var beløp pr. delprosjekt, og ikke fordelt på poster som lønn, husleie osv. Dette har vi arbeidet inn i ettertid. Delvis i 2005, men særlig nå i 2006 er signalene annerledes, og vi har sendt søknader om mer avgrensede prosjekter som det er lettere å rapportere på.

1. • Når det gjelder prosjektene er det også viktig å huske på at de går over flere år, og at budsjettene er satt opp for hele prosjektperioden. Når dette brytes ned på et enkelt år, kan det gi litt rare utslag – i år gjelder dette f.eks prosjektet ”Rett fra Dalane”. Det er inne i sitt fjerde år i 2006 – 2005 var tredje året. En del utgifter er ført nå i 2005, men burde nok vært fordelt også på 2003 og 2004. For det totale prosjektregnskapet skulle det ikke ha noen betydning, men det kan virke litt spesielt at det er ført mye på husleie i år – og ingenting de andre årene.

Regnskap 2005 – forankring i vedtak og/eller prosjektplaner.

Avdeling 100 og 101: Gjelder rådets og næringssjefens kontors ordinære virksomhet. Budsjett vedtatt av Dalanerådet i sak 49/05

Avdeling 120: Dalane Næringshage er brukt som prosjektleder på det prosjektet som i RUP-2004 ble kalt ”foredlingspark”. Prosjektet ble utvidet til å gå over to år – og fikk navnet ”Verdivekst i fiskeri-næringen”

RUP for 2004 ble behandlet i Dalanerådet høsten 04….

Avdeling 210: Er også en del av RUP-2004. Delvis dekket av prosjektet ”Kompetanse” – pkt. 3 i oppstillingen, og delvis av 1.3 – Høyhastighetsnett for næringslivet.

Avdeling 310: Prosjektleder: er tatt ut som eget prosjekt. Lønn og driftsutgifter er tatt inn i 100 og 101. Dette skjedde i forbindelse med at Gaute Fardals stilling er gjort til en fast stilling.

Avdeling 430: ”Prosjekter fra tidligere år” er med for siste gang i 2005. det er fordi vi nå har egne avdelinger for alle prosjekter. Dette er en etterlevning av prosjekter som ble satt i gang under omstillingsprogrammets paraply. I år er det en utgift til et etterutdanningsopplegg kalt ”Fokus på service” som er ført her – endelig rapport for dette ble laget i januar 2006, og de siste midlene fra fylkeskommunene til dette kom inn nå i år.

Avdeling 440: Gladmat-deltakelsen skal i utgangspunktet gå i balanse. Det brukes penger ut fra det vi kan få inn på ulikt salg og bidrag fra deltakerne. Utgiftene er de samme hvert år: rigging, strøm, frakt, markedsføring, reising, diett osv. – og det settes ikke opp svært detaljerte budsjetter.

Avdeling 450: Interkommunalt samarbeid – inntekter fra skjønnsmidler fra Fylkesmannen som ble innbetalt i 2004. Utgiftene er fordelt på 2004 og 2005. Kommunenes andel vil være de timene som ble brukt i alle arbeidsgruppene, på samlinger osv. Våre utgifter har vært til prosjektledelse, samt studietur, møter osv.

Avdeling 460: Fiskeriets Dag – er en mindre jobb vi har gjort for arrangørene av Fiskeriets Dag – og som ikke var inne i planene i utgangspunktet.

Avdeling 470: Søknad og prosjektplan er tidligere godkjent i Dalanerådet, det samme er en rekke underveisrapporter. Det er gjort betydelige endringer i dette prosjektet underveis, og det har tatt lengre tid enn vi hadde planlagt. Målsetningen er å avslutte dette i 2006.

Avdeling 480: Etablererskolen er tatt inn i budsjettet for 2006, for 2005 var den ikke tatt med da Dalanerådet behandlet sitt budsjett. Årsaken til det er at det tok lang tid før det ble klart om det ville bli bevilget midler til prosjektet.

Avdeling 490: Reiselivsplanen er en viktig del av RUP for 2004, og hoveddelen av arbeidet ble gjort i 2004. Tiltaket er omtalt i RUP for 2004

Avdeling 500: Profileringsprosjektet er fra RUP 2005 og inkluderer en rekke delprosjekter: Støtte til julebyen og Cittaslow, cruiseprosjektet og utarbeidelse av en felles turistbrosjyre.

Avdeling 510: Industrisatsing i Dalane er fra RUP 2005, ble godkjent av Dalanerådet i den forbindelse. Hovedutgiftene til prosjektene er det som går direkte videre til Kværnhuset. Ved at Kværnhuset inngår i et RUP-prosjekt kan Eigersund kommunes egenandel reduseres med 50%. Den resterende delen av prosjektet skal gjennomføres i Lund, der arbeidstimer fra Lund kommune vil inngå som deres egenandel.

Avdeling 520: Kompetanseprosjekt (nytt prosjekt) er også omtalt i RUP 2005. Prosjektet er en del forsinket, og det var ikke sendt utbetalingsanmodning til Rogaland Fylkeskommune i 2005.

Avdeling 560: Terra Banensium er det vedtatt å bruke tid på – jfr. vedtak fra Dalanerådet. I løpet av 2005 ble det søkt om midler fra Rogaland Fylkeskommune. Det er innvilget 35 000 kroner fra fylkeskommunen, men det er foreløpig ikke sendt utbetalingsanmodning på disse – kravet er at arbeidet må være gjort først, og det forutsettes at søker forskutterer midlene. Midlene ble brukt i forbindlese med en studietur til – og en fra – Slovakia i 2006.

Avdeling 580: DIKT 2010 – Høykom er et prosjekt det er søkt om midler fra Norges Forskningsråd til. Dette prosjektet kom så vidt i gang i 2005, og vil ha sin hovedaktivitet i 2006.

Egersund 140506

Inger Christensen

Sak 49/06: Stavangerregionens Brussel-kontor – deltakelse fra Dalane?

Forslag til vedtak:

Dalanerådet tar kontakt med Stavangerregionens Brusselkontor med formål å få på plass en avtale om innmelding i kontoret fra 2007.

Saksopplysninger:

Dalanerådet har flere ganger tidligere diskutert om en skal melde seg inn i Stavangerregionens Brusselkontor, men har av ulike årsaker - kanskje har de økonomiske veid tyngst – valgt å la det være. Kontaktene mot Europa og EU blir stadig viktigere, også for Dalane, slik at rådets leder ønsket at en skulle se på saken en gang til.

Som saksunderlag for diskusjonen er det lagt ved et utdrag fra kontorets strategiplan for 2006. Lederen av kontoret Pål Jakob Jakobsen ble kontaktet i sakens anledning, og ga også en del informasjon om aktivitetene. Hans hovedargument for at det vil være nyttig for Dalanerådet å være medlem i Brusselkontoret er at det vil åpne dører til miljøer, arbeidsgrupper og arrangementer en ikke har tilgang til i dag. Det blir stadig viktigere å delta i de foraene som finnes, og blir fylkeskommunene erstattet av større regioner, kan Dalaneregionen enten havne midt i smørøyet (Rogaland og Agder) – eller helt i en utkant (Vestlandsregionen). Uansett vil det være viktig at regionen her selv har en plan for sitt utviklingsarbeid,var argumentene fra Brussel.

Hvis vi velger å knytte oss til kontoret vil det bety at representanter for Dalane kommer inn både i styringsgruppe og arbeidsgrupper. Det vil også bli jevnlige besøk hit til regionen, der representanter for Brusselkontoret delvis kan yte tjenester direkte til bedrifter som trenger det, delvis kan være med og utvikle prosjekter som initieres herfra. Vi vil i tillegg få mye informasjon om det arbeidet som til en hver tid pågår, og få god anledning til å komme med i program og prosjekter som planlegges.

Medlemmene av samarbeidet betaler en kontingent som bl.a bestemmes utfra størrelsen på befolkningen. Karmøys kontingent er til sammenligning pr. år kr. 130 000,- og der bor det 38 000 innbyggere.

På sine nettsider skriver Brusselkontoret dette om seg selv:

Stavanger-regionens Europakontor

Stavanger-regionens Europakontor er et kunnskapssenter om EU og Europa for regionen.Kontoret ble opprettet høsten 1993 av Stavanger Kommune, Sandnes Kommune, Rogaland Fylkeskommune, Rogalandsforskning, Forus Næringspark og Lyse Energi.

Følgende samarbeidspartnere har senere sluttet seg til kontoret:Haugesund Kommune, Karmøy kommune, Universitetet i Stavanger og Høyskolen Stord Haugesund.

Kontoret har fra starten av vært etablert i hjertet av Brussels EU-kvarter.

Stavanger-regionens Europakontor er et riktig ”triple-helix”- samarbeide mellom offentlig sektor, kunnskapsmiljøer og næringslivet i Rogaland.

Kontoret er et viktig redskap for å utnytte regionens internasjonale dynamikk fullt ut og skal:

• Bistå næringsliv og kunnskapsinstitusjoner
• Overvåke, analysere og spre kunnskap om utviklingen i EU og Europa
• Hjelpe til med å utnytte støtteordninger i EU
• Organisere kurs for å styrke regionens arbeide med Europa
• Skape og utvikle nettverk mellom vår region og dynamiske partnere i Europa

Sak 50/06: ”Byrommet i Egersund”

Forslag til vedtak:

Dalanerådet gir sin tilslutning til arbeidet som pågår i Eigersund for å få på plass et ”signalbygg” på den tidligere havnelagertomta. Et rikt kultur- og fritidstilbud i Egersund by vil ha betydelige ringvirkninger i hele regionen, og en realisering av ”Byrommet” vil bidra positivt i så måte.

Saksopplysninger:

I forrige møte i Dalanerådet ble det fra Eigersund kommune anmodet om at rådet ga sin tilslutning til arbeidet med det s.k. ”Byrommet”. Saken ble utsatt i påvente av mer detaljert informasjon. Vedlagt er saksframlegget som kommunestyret i Eigersund hadde da de behandlet saken. Utover det som står der, vil næringssjefen understreke:

Dalane er en region som sliter med å holde befolkningstallene oppe, veksten i befolkningen har i praksis stoppet opp etter årtusenskiftet. I den høykonjunkturen vi har vært – og er – inne i, ser en at arbeidskraften trekkes mot de store sentrene, og på område etter område blir det vanskelig å rekruttere fagfolk til vår region. Mye tyder på at et aktivt profilerings- og rekrutteringsarbeid vil bli en prioritert oppgave for Dalanerådet og næringssjefen i årene framover.

I en slik sammenheng er det viktig å være klar over at et godt kultur- og fritidstilbud bety mye for dem som vurderer å ta seg arbeid her. ”Byrommet” slik det er presentert, kan være med på å skape aktiviteter og arrangementer hele året som kan understøtte dette viktige rekrutteringsarbeidet.

Kulturarbeidsplasser er en næring i vekst, og skal Dalane få del i den veksten må ”infrastrukturen” også på dette feltet være på plass. Med et signalbygg som ”Byrommet ” i regionen kan store arrangementer legges hit. Kanskje kunne vi være arrangør av verdenskonferansen for geoparker i f.eks 2010?

Det har tidligere blitt foretatt en gjennomgang og en prioritering av regionalanlegg for kultur og idrett i Dalane. Lund skulle være det prioriterte området for etablering av eventuelle anlegg innenfor vannsport, Bjerkreim fikk ansvar for skiidrett osv. Som regionsenter fikk Egersund naturlig nok flere ansvarsområder, og kultur var et av disse. Dette kan være et moment i denne saken, særlig ettersom en forutsetter en delfinansiering med tippemidler.

Vedlegg: Saksframlegg fra Eigersund kommune

Bygg på havnelagertomta-valg av alternativ

Utvalgssaksnr	Utvalg	Møtedato
037/06	Levekårsutvalget	23.05.06
043/06	Kommunestyret	12.06.06

Sammendrag:

Bakgrunnen for denne saken er det vedtak som ble fattet i levekårsutvalget 24.01.06. Denne komiteen har gått gjennom alle forslagene, og etter en omfattende prosess har den samlet seg om et forslag som nå blir lagt fram til politisk behandling. Samtlige av de 25 innkomne forslag har blitt vurdert. I neste fase konsentrerte man seg om de 5 mest interessante forslag. Disse fem forslagsstillerne ble invitert til å presentere sine forslag for komiteen. En beskrivelse av disse finnes i sakens vedlegg. I finalen gjensto så to forslag ”Piazza by the sea” av Giovanna Trotta og Øyvind Misje, og ”Byrommet” ved Johan Aakre sammen med Roald Ribland og Einar Henry Seglem. Sistnevnte ble så valgt, og i denne saken bes det om en politisk tilslutning til forannevnte.

-- Skriv teksten - maks 15 linjer - på oversiden av denne røde linja! NB! Ikke slett denne røde teksten - den kommer ikke med i utskriften-

Saksgang:

Levekårsutvalget 23.05.06

Kommunestyret 12.06.06

Hvem innstiller - Hvem avgjør saken. Meget kort om saksgangen frem til endelig vedtak i saken.

Rådmannens forslag til vedtak 05.05.2006:

Levekårsutvalget innstiller til kommunestyret:

Prosjekt ”Byrommet” velges som alternativ til oppføring på Havnelagertomta.

Fortunen arkitekter, som allerede er tungt inne i prosjektet engasjeres til å utarbeide en detaljert og eksakt kostnadsoversikt for de 200.000 kr som er avsatt på årets budsjett til dette formål.

Prosjektet vurderes lagt inn i budsjettet for 2007.

-- Skriv teksten på oversiden av denne røde linja! NB! Ikke slett denne farga teksten - den kommer ikke med i saken.----

- Det skal ikke være mellomrom – linjeskift mellom denne teksten og siste tekstlinje.

-Eventuell innstilling (f.eks formannskapet innstiller til kommunestyret) skal stå – med små bokstaver uthevet (kun overskriften) – et linjeskift under ”Rådmannens forslag til vedtak” – dvs en tom linje mellom.

• Eventuelle punkter i forslaget skal ha nr pr. avsnitt..

Levekårsutvalgets behandling/votering den 23.05.2006:

Nytt dokument i saken:

Skriv fra prosten i Dalane dat. 15.5.2006.

----- 0 -----

BIRGER RØYLAND (SP) foreslo:

”Det utarbeides flere økonomiske finansieringsløsninger ”Prosjekt byrommet”.”

JON AARSLAND (KRF) foreslo:

”Kommunen venter med avgjørelsen av hva som skal bygges på havnelagertomta, men setter i gang et reguleringsarbeid for hele sentrum. Det å senke kaien, anlegge promenade langs kaien og åpne området mot byen prioriteres.”

VOTERING:

Rådmannens innstilling vedtatt med 9 mot 2 stemmer for Aarslands forslag. (KRF og FRP)

Røylands forslag enstemmig vedtatt.

-------------Denne røde tekstlinjen skal ligge rett under siste tekstlinje, uten linjeskift mellom. --- ------- Skriv over denne linja.-------------

Levekårsutvalgets vedtak den 23.05.2006:

Levekårsutvalget innstiller til kommunestyret:

1. Prosjekt ”Byrommet” velges som alternativ til oppføring på Havnelagertomta.

Fortunen arkitekter, som allerede er tungt inne i prosjektet engasjeres til å utarbeide en detaljert og eksakt kostnadsoversikt for de 200.000 kr som er avsatt på årets budsjett til dette formål.

1. Prosjektet vurderes lagt inn i budsjettet for 2007.

1. Det utarbeides flere økonomiske finansieringsløsninger for ”Prosjekt byrommet”.

Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen.

-------------Denne røde tekstlinjen skal ligge rett under siste tekstlinje, uten linjeskift mellom. --- ------- Skriv over denne linja.-------------

Kommunestyrets behandling/votering den 12.06.2006:

WENCHE HAFFNES ANDERSEN (FrP) foreslo slikt vedtak:

1. ”Prosjekt ”Byrommet” utredes som alternativ til oppføring på Havnelagertomten.
   Fortunen arkitekter, som allerede er tungt inne i prosjektet engasjeres til å utarbeide en detaljert og eksakt kostnadsoversikt for de 200.000 kr som er avsatt på årets budsjett til dette formål.

Trukket før votering.

1. Det utarbeides flere økonomiske finansieringsløsninger og driftsformer for ”Prosjekt byrommet”.”

KNUT PETTERSEN (AP) foreslo slikt vedtak:

1. ”Kommunestyret slutter seg til juryens valg av prosjekt ”Byrommet” til oppføring på Havnelagertomten.

Fortunen arkitekter, som allerede er tungt inne i prosjektet engasjeres til å utarbeide en detaljert og eksakt kostnadsoversikt for de 200.000 kr som er avsatt på årets budsjett til dette formål.”

SØLVI EGE (Krf) foreslo slikt vedtak:

”Det settes i gang et planarbeid for Havnelagertomten. Det å senke kaien, anlegge promenade langs kaien og åpne området mot byen prioriteres.”

VOTERING:

Eges forslag falt med 5 stemmer for. (Tore Dirdal (H) + KrF)

Pettersens forslag punkt 1 vedtatt mot 5 stemmer. (Tore Dirdal (H) + KrF)

Levekårsutvalgets innstillingens punkt 1 kom dermed ikke til votering.

Levekårsutvalgets innstillingens punkt 2 vedtatt med 24 mot 11 stemmer. (Tore Dirdal (H) + KrF + SP + FrP)

Andersens forslag punkt 3 enstemmig vedtatt mot 0 stemmer for Levekårsutvalgets innstilling punkt 3.

-------------Denne røde tekstlinjen skal ligge rett under siste tekstlinje, uten linjeskift mellom. --- ------- Skriv over denne linja.-------------

Kommunestyrets vedtak den 12.06.2006:

1. Kommunestyret slutter seg til juryens valg av prosjekt ”Byrommet” til oppføring på Havnelagertomten.

Fortunen arkitekter, som allerede er tungt inne i prosjektet engasjeres til å utarbeide en detaljert og eksakt kostnadsoversikt for de 200.000 kr som er avsatt på årets budsjett til dette formål.

1. Prosjektet vurderes lagt inn i budsjettet for 2007.

1. Det utarbeides flere økonomiske finansieringsløsninger og driftsformer for ”Prosjekt byrommet”.

Vedtakets stemmetall fremgår av voteringen.

-------------Denne røde tekstlinjen skal ligge rett under siste tekstlinje, uten linjeskift mellom. --- ------- Skriv over denne linja.-------------

Denne saken oppsto som en konsekvens av at byteltet var utslitt og ikke kunne brukes videre. Egersund by er i den heldige stilling at det finnes en attraktiv, ledig tomt i byens hjerte. Bruken av teltet har vist at det er behov for en storstue i byen som kan tjene en rekke forskjellige formål. Byens kulturliv har i løpet av denne perioden hatt en oppblomstring, med et naturlig klimaks under byjubileet i 1998, og byteltet har spilt en betydelig rolle i denne utvikling. Når en videreutvikling av et byrom vurderes, er det nå rimelig å se dette i et helårsperspektiv.

Da det ble klart at det ikke var forsvarlig å sette opp teltet igjen, ble det besluttet å lyse ut en idedugnad om den videre bruken av tomta. Interessen var overveldende, hele 25 forslag kom inn. Disse kunne stort sett deles i to hovedgrupper, parklignende varianter og alternativer som omfattet bygningsmessige løsninger.

Etter en omfattende prosess og en grundig vurdering har komiteen besluttet å anbefale kommunestyret å velge ”Byrommet”.

Her har de tre forslagsstillerne gjort et grundig forarbeid, og nedenstående er i store trekk basert på opplysninger fra deres prosjektbeskrivelse.

Den foreslåtte glassbygningen er basert på ideer hentet fra forskjellige europeiske byer. Hovedmaterialene er tre og glass, for i de siste årene har det blitt mulig å konstruere selv meget krevende og store bygninger i laminert glass. En kuppel med maksimal høyde på 11 meter vil danne bygningens sentrum og naturlige blikkfang. Det samlede areal utgjør 1.200 m², hvorav 900 m² under kuppelen og 300 m² under et tak som omgir kuppelen i en høyde på 4 meter. Det er planlagt skyvbart glass mot sjøen slik at det er mulig å gå gjennom ”Byrommet”. Bygget kan bruke eksisterende fundamentering på tomten, og vil inneholde en større inngangsport for lastebiler som kan hente lagrede elementer fra et nærliggende lager. Det er ikke inntegnet fast scene.

Planene inneholder et fullverdig klimaanlegg for helårsbruk, og det er lagt vekt på lydisolering slik at omgivelsene ikke skal forstyrres unødig under den omfattende helårsbruken av ”Byrommet” som man ser for seg. Om kvelden vil ”Byrommet” få en spennende lyssetting som gjør det til et visuelt sentrum i byområdet. På dagtid vil det bli et gjenskinn i glassdomen slik at den vil fremstå som lett og luftig.

Fleksibilitet og muligheter for et vidt spekter av bruksområder er sentralt i denne forbindelse. Det kan brukes til konserter og andre former for kunstneriske opptredener, skolearrangement og i forbindelse med nasjonale og lokale merkedager, kort sagt fellesopplevelser på tvers av generasjonene. Muligheter for islegging om vinteren vil være en av ”Byrommets” viktigste fordeler. Det har vist seg andre steder at muligheter for skøytegåing øver tiltrekning på skøyteinteresserte fra et vidt omkringliggende områder. Bilutstillinger, fesjå og skumpartyer er andre mulige bruksområder. Her er det egentlig bare fantasien som setter begrensninger.

Nærhet til kirken gjør denne til en mulig samarbeidspartner i forbindelse med spesielle arrangement, og ved en fremtidig hotelletablering på Gruset vil synergieffektene kunne bli betydelige til beste for byen og region.

Saksbehandlers vurderinger:

Det er et spennende og spektakulært prosjekt som foreligger og gjøres til gjenstand for politisk behandling. Den mottakelse som prosjektet har fått blant kommunens forkjellige aktører, tyder på bred oppslutning. For å få realisert dette så snart som mulig, er det viktig at alle interessenter går inn for dette og løfter i flokk.

Dette vil være et bygg som vil sette Eigersund på kartet, det vil være et unikt middel å markedsføre og profilere byen med i og med at det i alle fall i norsk sammenheng vil ha få paralleller.

Dette vil kunne bli et signalbygg for hele regionen, og i tider da mye av den politiske og mediemessige oppmerksomhet vendes mot Stavangerområdet, kan dette være en naturlig motvekt som befester det inntrykk at det skjer noe annetsteds også. 2008 er merkeår for hele fylket, og det kan være naturlig å lede oppmerksomheten mot ”Norwegian wood” i denne sammenheng i og med at tre vil være et av hovedmaterialene i bygget.

Dette er et prosjekt som det lokale næringsliv bør gripe begjærlig fatt i, som noe en vil kunne profilere seg gjennom. At Eigersund framstår som en spennende, fremtidsrettet og dynamisk kommune, vil være noe alle parter er interessert i, kan dra nytte av og profitere på. Realiseringen av dette prosjekt vil måtte ses i et femtidsperspektiv og da vil ikke den antydede kostnad for prosjektet verken være avskrekkende eller urealistisk. En samling og oppslutning om foreliggende prosjekt vil kunne skape en sårt tiltrengt optimisme, framtidstro og dynamikk i kommunen etter en litt defensiv og forsiktig holdning som har preget kommunen de siste år, blant som en følge av den økonomiske situasjon som kommunen nå etter hvert har arbeidet seg ut av.

Det understrekes at barn og unge vil være en sentral brukergruppe av ”Byrommet” i mange sammenhenger alt fra Lanpartyer til skoleavslutninger. Å kunne samle alle grunnskoleelever i kommunen for fellesopplevelser har vært udelt positivt, og i et fremtidig bygg vil dette kunne utvides til å gjelde hele året. Mot bare i sommersesongen hittil, vil anlegget kunne tjene en helårsfunksjon. Initiativtakerne fremhever også barn og unge som hovedbrukere av anlegget, og således vil. ”Byrommet” sammenfalle med kommunens vedtatte satsing på barn og unge i gjeldende kommuneplan og andre beslektede dokumenter.

Avslutningsvis må det understrekes den symbolverdi et slikt bygg vil få, noe som kommunen og regionen kan markedsføre og profilere seg ved hjelp av. Det er nok å henvise til den holdningsendring og stemningsskifte som har skjedd i Sokndal i forbindelse med Cita-slow, Sogndalsstrand og etableringen av amfiet. Optimisme, pågangsmot og offensivitet har vært konsekvensen, og dette har påvirket hele kommunen.

Universell utforming:

I det videre arbeid med prosjektet forutsettes det at prinsippet om universell utforming vektlegges slik at dette blir et bygg som alle har muligheter til å bruke og ha glede av.

Vurder eventuelt behovet for universell utforming. Hvis det ikke er aktuelt, skriv: Ikke aktuelt.

Alternative løsninger:

Velge et annen alternativ, eventuelt utsette eller skrinlegge prosjektet.

Økonomiske konsekvenser:

20 millioner kr er antydet, og en kan se for seg en tredeling med en kommunal, en privat og en tredjedel i form av tippemidler og andre former for offentlige tilskudd. Det forutsettes at et detaljert kostnadsoverslag og finansieringsforslag vil foreligge til budsjettbehandlingen for 2007.

I tillegg forutsettes det at kommunen overtar driftsansvaret, og det blir antydet en halv stilling til drifting av huset. I tillegg kommer andre driftsutgifter som strøm, renhold og annet vedlikehold. På den annen side vil det kunne påregnes betydelige leieinntekter fra ulike typer arrangement, eksempelvis ved utleie og betaling for bruk av en eventuell skøytebane.

---- o ----

Sak 51/06: Interkommunalt samarbeid – psykiatriboliger

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Det interkommunale samarbeidsprosjektet ”psykiatriboliger” har fått noen utfordringer mht. økonomi. Gudmund Holmen ønsket å ta denne saken opp til drøfting i Dalanerådet, og i den forbindelse legges det ved et notat fra økonomisjefen i Eigersund, Tore Oliversen

Fra Tore Oliversen

I forbindelse med investeringskostnadene ved ombygging av Aust-Agder til psyk.boliger har det blitt reist spørsmål om tilskuddet kan økes? Dvs. at det statlige oppstartingstilskuddet og kompensasjonstilskuddet kan økes (bla. pga byggekostnadene). Dette er et spørsmål som jeg har tatt opp med både Fylkesmann i Rogaland og Husbanken. Tilbakemeldingen fra Husbanken er at dette ikke lar seg gjøre. Dvs. at svaret er nei. Årsaken til dette er at Husbanken har sine klare rammer - satt at staten (Stortinget). Viser til svar fra Husbanken:

Jeg viser til telefonsamtale i dag vedr. mulighet for å få øket

oppstartings- og/eller kompensasjonstilskuddet pga. høye kostnader.

Det er stortinget som har fastsatt tilskuddssatsene. Husbanken har dessverre ingen mulighet til å endre disse selv om andelen tilskudd i nevnte prosjekt vil bli liten pga. de høye kostnadene. Problemstillingen er aktuell for mange kommuner, men satsene ligger fast uavhengig av de faktiske kostnadene.

Med vennlig hilsen

Christian Moe

Rådgiver

Boligsosialseksjon

Husbanken, Region vest

Tlf. dir: 55 30 66 49, faks: 55 23 07 37

E-post: Christian.Moe@husbanken.no

I telefonsamtale opplyses det videre at Husbanken har vært inne i prosjekt hvor både tilskuddet har blitt redusert (da investeringen lå lavere enn tilskuddet) og i prosjekt hvor tilskuddet utgjør samlet under 15% av investeringskostnadene.

Fra Fylkesmann i Rogaland gis samme informasjon. Det er dog mulig å søke om skjønnsmidler på dette prosjektet, men at vi her må huske på at vi alt har mottatt midler / tilskudd. Det må derfor vurderes opp mot andre prosjekt. Hvis vi skulle få skjønnsmidler vil dette være relatert til planlegging og være av kortsiktig karakter. Dvs. at vi her snakker om muligens 200.000 kr for 2007. Beløpet 200.000 kr er satt av meg basert på det som vi tidligere har fått ett år og er på ingenvis bindende for fylkesmann (i noen retning). Dvs. at det slett ikke er sikkert på om vi kan få mer skjønnsmidler.

Basert på dette har jeg ikke bedt om et møte med Husbanken.

Med hilsen Tore Oliversen

Sak 52/06: Kontroll med kommunenes eierinteresser i selskaper

Forslag til vedtak:

Saksopplysninger:

Kontrollutvalget i Sokndal har oversendt følgende henvendelse til Dalanerådet:

Da det ikke er mulig å gjennomføre en selskapskontroll i Uninor AS etter KL §80, vil kontrollutvalget i Sokndal anmode ordførerne i Dalane/Dalanerådet om å diskutere mulighetene for å:

A: Foreta en gransking av selskapet i henhold til aksjeelovens §5-25

B: Foreta en kontroll med forvaltningen av kommunens interesser i selskapet i mehold av kommunelovens §77,5, avgrenset til kontroll med om den som utøver eierinteressen gjør dette i samsvar med kommunestyrets vedtak og retningslinjer og ellers basert på åpne kilder.

Det sendes ikke ut sakspapirer utover dette, men de relevante lovtekster vil bli kopiert opp og

og tatt med til møtet.

Sak 53/06: Desentralisert førskolelærerutdanning i Dalane

Forslag til vedtak:

1. 1. Dalanerådet ønsker å utrede mulighetene for å sette i gang et nytt tilbud om desentralisert førskolelærerutdanning i regionen.
   2. Det nedsettes en arbeidsgruppe som kartlegger behov i kommunene i Dalane og i aktuelle nabokommuner.
   3. Dalanerådets AU tar kontakt med Universitetet i Stavanger for å få svar på hva de kan bidra med i denne sammenheng.

Saksopplysninger:

Det arbeides aktivt i kommunene for å få i gang flere barnehager. Utfordringene er både å ha godkjente og riktige bygninger – og å ha tilstrekkelig med utdannet personale. Dalanerådet fikk forleden en epost fra Levekårssjef Kåre Ingvar Helland i Eigersund kommune:

God dag

Nå har vi hatt desentralisert lærerutdanning og sykepleierutdanning.

Det vil i framtiden være stort behov for førskolelærere i Dalane etter hvert som barnehagedekningen øker.

det var en slik utdanning i Dalane som ble avsluttet i 1997, men mange av disse fikk jobb i skolen.

Ber Dalanerådet ta et initiativ til UIS om dette.

Jeg involverer meg gjerne dersom det er ønskelig.

Med hilsen

Kåre I. Helland

Finansiering?

Kommunene i Dalane har i disse dager til behandling spørsmålet om opprettelse av et Universitetsfond. Får vi det fondet på plass, vil det være naturlig å se det i sammenheng med en ny runde med desentralisert førstelærerutdanning.