Møteinkalling 18.06.07

Innkalling til møte i Dalanerådet, mandag 18.juni 2007
Kl. 12.00 – Lund Rådhus – Moi
Avbud må meldes til næringssjefens kontor – tlf. 51 20 70 70 eller mobil 90772245, eller til epost ic@dalane.no. Varamedlemmer vil bli kalt inn særskilt.

Saksliste:

Sak 28/07: Meldings- og referatsaker

• RS-27/07: Dalanekonferansen 2007
• RS-28/07: Sommerferien 2007
• RS-29/07: Næringssjefens prosjektportefølge
• RS-30/07: RUP-2007 Energiforum 2007
• RS-31/07: Ny runde i Merkurprogrammet
• RS-32/07: Eigersund kommune – selskapskontroll
• RS-33/07: Ungt Entreprenørskap – takk for støtte
• RS-34/07: Vågåseminaret 2007 – invitasjon
• RS-35/07: Magma Geopark – status og framdrift

Sak 29/07: Møtebok fra Dalanerådets møte 14.mai 2007

Sak 30/07: Dalane videregående skole – orientering

Sak 31/07: Strategisk Næringsplan – oppstart planprosess H-07

Sak 32/07: Hva skal regionen hete?

Sak 33/07: Desentralisert høyere utdanning i Dalane

Sak 34/07: FRAM – Kultur3, søknad fra Rogaland Fylkeskommune

Sak 35/07: Bredbåndsdekningen i Dalane – ny HØYKOM-søknad?

Sak 36/07: Mobildekningen i Dalane

Sak 37/07: Eventuelt

• Møtedatoer høsten 2007

Egersund 11.06.07

Gudmund Holmen Inger Christensen

Leder av Dalanerådet Sekretær for Dalanerådet

Sak 28/07: Meldings- og referatsaker

RS-27/07: Dalanekonferansen 2007

Årets Dalanekonferanse hadde tre temaer: regionreformen, nyskaping og «vilje til å satse.» Hovedinnleder var kommunal- og regionalminister Åslaug Haga, som i tillegg til å holde sitt innlegg hadde med nyheten om at Sokndal Kommune med sitt Cittaslow-arbeid hadde fått tildelt pilotprosjektmidler fra Kommunaldepartementets «Stedsutviklingsprogram». Denne tildelingen vil være med på å spre informasjon om kommunen og Cittaslow-arbeidet ytterligere, og er en stor anerkjennelse for det arbeidet som er gjort så langt.

Øvrige innledere var Kjell Erfjord, Ingvald Fardal, Christian Foss, Solveig Ege Tengesdal, Egil Eek, Arnt Olav Klippenberg, Tor Gaute Eikeland, Karl Brådeli, Roar Barstad, Johan Aakre, Øyvind Lundh og Geir Henning Risholm. Konferansen ble åpnet av Thor Kristian Klepp og Inger Christensen, og oppsummert av Gudmund Holmen (første dag) og Asbjørn Ramsli (hele konferansen). Siri Meling ledet første dag og Ernst Eik andre dag. Middagen ble ledet av John Skaara der Ingvar Hovland og Asbjørn Stokkeland underholdt.

Årets konferanse ble arrangert på kort varsel. Arrangementskomiteen hadde tenkt å utsette arrangementet til høsten 2007, men ombestemte seg siden det viste seg at det var mulig å få kommunalministeren som innleder. Det er svært vanskelig å få representanter for regjeringen til denne type konferanser, og det ble vurdert som viktig å kunne ta imot et slikt sentralt besøk. Konferansen i år fikk derfor svært kort tid til markedsføring og påmeldinger. Deltakelsen ble brukbar, men har vært bedre før, og ville sikkert vært det denne gangen og, om en hadde hatt noe mer tid til markedsføring og informasjon.

Årets Dalanekonferanse fikk svært gode tilbakemeldinger med hensyn til faglig innhold. Alle innledere var godt forberedt, og holdt interessante og spennende innlegg. Deltakerne på konferansen mente det var synd at ikke flere var tilstede på konferansen – og anbefalte at den ble flyttet til en annen tid på året.

Arrangementskomiteen skal ha sitt evalueringsmøte før sommerferien. Fra næringssjefens og næringshagens side vil det bli foreslått å flytte konferansen neste år slik at den arrangeres andre uka i januar. Det er sjekket ut at dette ikke er en uke der det er andre konkurrerende arrangementer. Dalanerådet inviteres til å komme med forslag til konferansetemaer og -innledere.

RS- 28/07: Sommerferien 2007 – bemanningssituasjonen ved Næringssjefens kontor

Næringssjefens kontor har slitt med for dårlig bemanning mer eller mindre hele 2007. Det har vært særlig merkbart etter påske, og årsaken er delvis at kontorlederstillingen ikke blir besatt før 1.august, delvis at prosjektleder har hatt permisjon i forbindelse med fødsel, og delvis at næringssjefen har vært først helt – og så delvis - sykemeldt.

Årets sommerferiekabal går best opp hvis kontoret er stengt i juli. Det er en måned med liten aktivitet, og få henvendelser fra bedrifter og nyetablerere. Ved at alle tar store deler av ferien samtidig, vil en unngå lengre perioder med lav bemanning, noe som alltid betyr ekstra sterkt arbeidspress på den/dem som er igjen på jobb.

Fra august av vil bemanningsituasjonen være adskillig mer tilfredsstillende enn den har vært så langt i år. Detaljer med hensyn til de ulike ansattes stillingsprosenter vil det bli informert om i rådets møte den 18.6.

RS-29/07: Næringssjefen i Dalane – prosjektportefølge

Vedlagt er et forsøk på å samle alle aktivitetene næringssjefens kontor er og/eller vil bli involvert i. Det er ikke satt opp timeforbruk på de ulike aktivitetene her, og det er svært varierende hvor stor arbeidsmengden er på de ulike oppgavene. En oversikt over de aktuelle bedriftsrettede prosjektet kontoret arbeider med om dagen, lages separat og må av naturlige grunner unntas offentlighet.

Prosjektene «Profilering av Dalane», «Industrisatsing i Dalane», «Lær mer her», Baltic Rural Broadband, Terra Banensium og «Dalane.no» vil bli avsluttet som prosjekter fra vår side enten i inneværende år eller tidlig i 2008. «Julebyen Egersund» er ikke et prosjekt hos næringssjefen i og for seg, men kontoret har vært behjelpelig med søknader bl.a til Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune, og skal bistå med å lage de nødvendige sluttrapporter slik at restbevilgningene kan utbetales. Det er forøvrig også tilfellet med de fem egne prosjektene som også avrundes nå.

Når det gjelder aktuelle prosjekter for 2008, vil det bli invitert til en work-shop i september, der målsetningen er å komme fram til aktuelle prosjekter å søke RUP-midler til i 2008 – og kanskje unngå at det sendes søknader som overlapper hverandre.

RS 30/07: RUP 2007 Energiforum Dalane

Dalane fikk god uttelling mht RUP-midler i 2007, men fikk avslag på søknaden om midler til å etablere et «Energiforum Dalane». Initiativet til denne søknaden/dette prosjektet kom fra industri-inkubatoren Kværnhuset, og prosjektplan og søknad ble utformet av daglig leder i Kværnhuset Harald Kvadsheim og BU-konsulent Ole Haneberg i tillegg til næringssjefen.

Bakgrunnen for søknaden er en erkjennelse av at det nå skjer mye på fagfeltet «energi» i Dalane, og at det er behov for å koordinere noe av dette arbeidet, kanskje særlig på områdene kompetanse og leverandør-utvikling. Fra industri-inkubatorens side ble det lagt stor vekt på at det er aktører på dette feltet som etterhvert kan mye om sitt fagfelt innenfor energisektoren, men som trenger oppfølging og hjelp til å kommersialisere prosjektene sine, etablere selskapene osv. I prosjektsøknaden var det satt opp som et mål å etablere et nettverk av bedrifter og offentlige aktører på energisektoren – og knytte dette tett opp til tilsvarende nettvek lenger nord i fylket.

Det har vært mye kritikk mot måten RUP-arbeidet har vært organisert på de siste årene, og det er lagt ned mye arbeid i å lage forutsigbare rutiner i behandlingen av søknadene og prosjektene. Alt skal nå foregå pr. internett – og i forhold til Rogaland Fylkeskommune og Fylkesmannens Landbruksavdeling ser det ut til st systemet fungerer greit. Skisser/prekvalifisering sendes inn innen 1.oktober. Fram mot jul bli skissene vurdert av partnerskapet på fylkesnivå, og søkerne blir kontaktet hvis det er ting som bør forbedres eller endres. Det var f.eks i denne delen av prosessen vi i Dalane ble bedt om å samordne arbeidet med Magma Geopark og Jøssingfjordsenteret. Innen 1.desember skal alle skisser være vurdert, og søkerne skal få beskjed om det har noen hensikt å sende inn en endelig søknad. 15.januar er endelig søknadsfrist – og i år ble søknadene avgjort 26.mars. Hele prosessen kan følges på nettet i et lukket «intranett» der vi som søkere får tilgang. Et lite poeng her: for å få anledning til å skrive den endelige søknaden, må en saksbehandler i det regionale partnerskapet sørge for at prosjektet endrer status i dataprogrammet – fra skisse til søknad.

Behandlingen av «Energiforum Dalane» har ikke fulgt disse retningslinjene som er beskrevet ovenfor, og næringssjefen ønsker et råd om hvorvidt vi skal klage på dette eller ikke.

1. Skissen ble sendt inn fra vår side innen fristen.
2. Etter noen uker kom det et brev om at søknaden var oversendt Innovasjon Norge – og at de skulle vurdere den på vegne av det regionale partnerskapet. Dette brevet var sendt fra fylkeskommunen. Næringssjefen tok kontakt med underskriveren av brevet i fylkeskommunen og ba om en fortklaring på denne overføringen. Innovasjon Norge skal ta de bedriftsrettede prosjektene, og vi har hele tiden planlagt dette prosjektet som et mer tilretteleggende og kompetanserettet prosjekt – med andre ord et prosjekt som burde høre hjemme i fylkeskommunens portefølge. Den innvendigen ble notert, og saken skulle sjekkes.
3. Innen fristen 1.desember 2006 skjedde det ingenting.
4. I januar-07 tok næringssjefen kontakt med næringsseksjonen i fylkeskommunen (som hadde svart på alle de andre skissene) og ba om rettledning i hvordan vi skulle gå videre med saken. De visste ikke helt hvem som hadde den, men endret status i dataprogrammet, slik at vi kunne begynne å arbeide med søknaden.
5. 12.januar hadde Harald Kvadsheim, Ole Haneberg og næringssjefen et møte for å gå igjennom søknaden og gjøre nødvendige endringer i forhold til skissen.
6. Samme dag (tre dager før endelig søknadsfrist) ringte det en saksbehandler fra Innovasjon Norge, og fortalte at hun nå hadde begynt å se på denne skissen, og at hun hadde endel momenter hun mente vi burde ta med. Næringssjefens reaksjon på denne telefonen var nok innledningsvis ikke helt diplomatisk, og vedkommende saksbehandler ble utfordret litt i forhold til de tidsfristene som faktisk er pålagt alle partnere som deltar i RUP-prosessen. Det var mye som tydet på at vedkommende ikke var klar over disse. Vi brukte ikke lang tid på dette, og hadde en nyttig diskusjon rundt innholdet i søknaden. De innspillene som kom var nyttige og konstruktive – problemet var å rekke å innarbeide dem i søknaden.
7. Den endelige søknaden ble sendt innen fristen 15.januar – og så langt vi rakk og var enige i dem, innarbeidet vi de forslagene til tillegg og endringer som saksbehandleren i Innovasjon Norge hadde kommet med.
8. Så senket stillheten seg over prosjektet ennå en gang. Da svarene på de andre søknadene kom i slutten av mars, kom det ingen svar på dette prosjektet. Vi etterlyste det – både i fylkeskommunen og i Innovasjon Norge, men ingen kunne svare. Den saksbehandleren i IN vi hadde snakket med lovet å etterlyse den – og etter en stund ringte hun tilbake, og ba om at selve søknaden ble sendt dem en gang til – den opprinnelige kunne de ikke finne. Det ble umiddelbart gjort.
9. I begynnelsen av mai – datert 4.5.07 – kom vedlagte avslag. Avslaget henviser til skissen fra oktober 2006, og nevner ikke søknaden som ble sendt i januar. Avslaget er begrunnet med de samme argumentene som vi fikk på nyåret – og de endringene som ble gjort fra skisse til søknad er åpenbart ikke registrert.
10. Innen vi får begynt å gjøre noe med dette, vil det være høst 2007, og det har gått et år siden arbeidet med prosjektet og søknaden begynte.

Næringssjefen er i tvil om det har noen hensikt å gå videre med saken for å få omgjort avslaget. Det er veldig mange søknader til RUP, og når pengene er fordelt, er det som regel ikke så mye mer å hente. Harald Kvadsheim var tiltenkt en sentral rolle i prosjektet, og han vil ikke ha muligheter til å ta den fra kommende høst.

Argumentene for å sende en klage er delvis at prosjektets innhold er like viktig og aktuelt nå som det var ifjor, delvis at dette er et nytt eksempel på at RUP-prosessen fortsatt ikke går smertefritt, og at vi bruker veldig mye administrativ tid til ingen nytte. En løsning kan kanskje være å legge noe mer arbeidet i selve innholdet i et planlagt prosjekt ,for så å sende en søknad til RUP 2008. Det er helt klart at det her ville være nyttig å etablere bedre kontakt med f.eks Stavangerregionens Næringsutvikling i forkant. Den gjennomgangen Dalanerådet her har fått, kan eventuelt sendes også det regionale partnerskapet som en illustrasjon på at det fortsatt er litt å gjøre før RUP-prosessen fungerer slik den skal.

RS 31/07: Ny runde i Merkur-programmet

Vedlagt er en invitasjon til deltakelse i det s.k. Merkur-programmet. Det har så langt ikke vært butikker i vår region med i programmet – og det er nok heller ikke mange (om noen) som er kvalifisert til deltakelse. Invitasjonen vil bli videresendt til kommunene.

RS-32/07: Henvendelse fra Eigersund Kommune vedr. selskapskontroll

Eigersund Kommune har hatt en gjennomgang av sin deltakelse i ulike interkommunale og andre selskaper, og deltakelsen i Dalanerådet er også vurdert i den forbindelse.

Eigersund kommune har tre representanter i Dalanerådet, og samtlige møteinnkallinger- og protkoller sendes til kommunen fortløpende. Det inkluderer alle rapporter og meldinger som rådet behandler i løpet av året.

Næringssjefen i Dalane vil ta kontakt med Eigersund kommune over sommeren for å avklare hvordan de to punktene som er tatt opp med Dalanerådet spesielt skal behandles. Det er mulig at den årlige handlingsplanen som rådet utarbeider for sine egen virksomhet kan tilpasses noe slik at den får karakter av «Styrets melding til sine eiere» - det vil kanskje være naturlig å beskrive de største prosjektene noe mer enn det som gjøres i handlingsplanen.

Siden det velges nytt Dalaneråd nå i høst, kan det kanskje ikke være mulig å oppfylle ønskene fra Eigersund kommune innen den oppsatte tidsfristen. Det nye rådet trenger litt tid på å komme igang med arbeidet sitt, men vil sikkert kunne ha dette klart tidlig i 2008.

RS-33/07: Ungt Entreprenørskap

Vedlagt er takkebrev fra Ungt Entreprenørskap i Rogaland. Dalanerådet bevilget kr. 10 000,- til årets presentasjonsmesse for ungdomsbedrifter.

RS 34/07: Vågåseminaret

Invitasjon til årets Vågåseminar er lagt ved innkallingen. Temaet for konferansen er «kultur og næring» - forøvrig et tema som også kommer til å bli tatt opp på vårkonferansen til Norsk Forum for Næringsutvikling som planlegges holdt i Stavanger.

RS 35/07: Magma Geopark – Jøssingfjordsenteret

Styringsgruppa for Magma Geopark behandlet i sitt møte den 8.juni en foreløpig prosjektplan for arbeidet med Jøssingfjordsenteret. Det vil bli lyst ut en stilling som prosjektleder for arbeidet med senteret med det første, og en mer detaljert prosjektplan blir utarbeidet når vedkommende er på plass.

I det dokumentet som styrinsggruppa nå vedtok er det også tatt med hva som skal være arbeidsoppgaver og mandat for de ulike grupper og personer som skal arbeide med prosjektet.

Sak 29/07: Møte med Dalane videregående skole

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken.

Saksopplysninger:

Dalanerådet og Dalane vgs har tidligere blitt enige om at de skal møtes hvert halvår for gjensidig informasjon. Aktuelle temaer denne gang vil være:

• Samarbeid om desentralisert ingeniørutdanning
• Nettsiden «tebage.no»
• Neste års Dalanekonferanse
• Kunnskapsløftet – og nye fagplaner
• Geofag – Magma Geopark
• Studietilbudet kommende skoleår
• Elevtilgang og konkurransen med skoler lenger nord
• Mulighetene for å bruke West Link som utgangspunkt for å etabler et skolenettverk rundt Nordsjøen.

Sak 30/07: Møtebok fra Dalanerådets møte 14.mai 2007

Forslag til vedtak:

Dalanerådets møtebok fra 14.mai 2007 godkjennes.

Saksopplysninger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 14 mai har tidligere vært sendt ut for eventuelle kommentarer og endringer. Det kom ingen henvendelser om endringer, og prtokollen er derfor sendt til kommunene. Den er også vedlagt innkallingen.

Dalanerådet Møtebok fra Dalanerådets møte 14.05.07 kl. 09:00, Soknatun, Sokndal. Tilstede: John Skaara (møteleder), Kjell Erfjord, Asbjørn Ramsli, Sigvart Bilstad, Turid Terland Krone, Ragnhild Kjørmo, Marthon Skårland, Sigvald Nodland (vara), Jorunn Hegdal (vara). Forfall: Unn Therese Omdal Sørensen. Fra administrasjonen: Valentin Svelland Sak 22/07: Meldings- og referatsaker RS 20/07 Magma geopark til kommunene Saken tatt til orientering. RS 21/07 RUP-vedtak – Magma geopark Saken tatt til orientering. RS 22/07 RUP-vedtak – West Link Saken tatt til orientering. RS 23/07 RUP-vedtak – Dalane et sted å bo og jobbe Saken tatt til orientering. RS 24/07 RUP-vedtak – Utsiktsrydding langs vegar i Dalane Saken tatt til orientering. RS 25/07 RUP-vedtak – Kurs i søknadsutarbeidelse Saken tatt til orientering. RS 26/07 RUP-vedtak – Årsmøte i Reisemål Sydvest Saken tatt til orientering. ERFJORD: Ønsket å gi ros til administrasjonen for god uttelling i RUP. Sak 23/07: Møtebok fra Dalanerådets møte 12. mars 2007 Møtebok godkjent Sak 24/07: Høgskulen for landbruk og bygdenæringer Presentasjon : ”Informasjon og muligheter for samarbeid” Fra Høgskulen for Landbruk og Bygdenæringer (HLB) møtte Olaf Gjedrem (styreformann), Torgeir Gjefsen (rektor) og Eirik K. Hobberstad (adm.sjef). Kort oppsummering av presentasjonen HLBs målgruppe er bygdefolk og bønder o.a. Høgskulen er organisert som andelslag med spredt eierskap, svak egenkapitalbase. Driften finansieres med studieavgift, statlig grunnfinansiering (2 mill – forutsetter landsdekkende tilbud) statstilskudd basert på uteksaminerte studenter, prosjektstøtte fra KIL, RUP og andre offentlige organer samt gjennom konsulentoppdrag. Studier som HLB har egen godkjenning for våren 2007: Handlingskompetanse, økonomi og ledelese, husdyrhold, nyskaping. Gjennomførte ”innleide” studier: PPT (HiA) , regnskap og skatterett (HiT), matkultur (UiB), gården som pedagogisk ressurs (UMB). Påtenkte studier med studiepoeng i parentes: Driftsledelse i landbruket, naturbasert reiseliv (60), samvirkeledelse (30), pelsdyrhold (30), hestehold (60), gården som pedagogisk ressurs (30/60), plantekultur (30/60) og landbruksteknikk. HLB har også ambisjon om å tilby bachelorgrad. Studieåret er lagt opp med studier i vinterhalvår, og samlinger med intensiv undervisning og oppfølging via internett. ERFJORD: Vurderes det å legge deler av undervisningen til Dalane-regionen, og hvor mange elever bør det være pr. klasse? GJEFSEN: Vi er veldig åpne for å kjøre et kurs som har tilhold i Dalane-regionene hvis det er tilstrekkelig søkerantall. Alternativt går det også an å ha et opplegg det lokalitet for samlingene går på rundgang mellom Dalane og Jæren. Antall studenter og deres tilhørighet vil være utslagsgivende i så måte. Generelt sett bør en ha minst 16 elever i en klasse. RAMSLI: Er det mulig for HLB å kjøre f.eks sykepleierutdannelse? GJEFSEN: Dette er på siden av det vi har kompetanse på, men teoretisk sett kan vi videreutvikle dette selv om HLB nok prioriterer andre områder. Vi utelukker ikke dette dersom man kan knytte dette opp mot faglige ressurser fra annet sted. HOGGERSTAD: Vi har tidligere hatt samarbeid med HiA og UiB så vi kan trekke veklser på dette i en slik situasjon SKAARA: Takket for presentasjonen og spesielt den positive innstillingen til å se på nye studietilbud. Oppfordret HLB til et tett samarbeid med Næringssjefen i Dalane. Sak 25/07: Besøk av Dalane næringsforening Lasse Damgård og Solveig Tengesdal møtte på vegne av Dalane næringsforening, og førstnevnte holdt et innlegg om status i regionen sett fra næringslivets side. Sak 26/07: Høyere utdanning i Dalane – hva gjør vi? Innstillingen vedtatt enstemming Sak 27/07: Eventuelt RAMSLI: Ba om status på fremdrift i bredbåndsutbyggingen Svelland orienterte kort om status: Anbud er gjennomført i samarbeid med fylkeskommunen, innkomne tilbud er vurdert og tildelingsbrev er sendt ut. Kontraktsigneringsmøte er satt til 21. og 24. mai NODLAND: Ad. nye planer om høyhastighetsjernbane Nodland fremsatte kritikk mot planer om å nedprioritere Sørlandsbanen i nye planer om høyhastighetsbane i regi av selskapet Norsk Bane AS1. ERFJORD: Jernbanen vil styrkes i fremtiden og Dalanerådet bør komme sterkere på banen og invitere relevante aktører til å komme å informere oss om denne saken. RAMSLI: Vedr. saksbehandling i forbindelse med Dalanerådsprotokollen Asbjørn Ramsli ba om at Dalanerådets protokoller går til alle kommunenes hovedmottak. ERFJORD: Foreslo at sekretariatet sender ut protokollen til Dalanerådets medlemmer for gjennomsyn i én uke før den automatisk sendes kommunenes hovedmottak. Enighet om forslaget. Næringssjefens kontor, Egersund, 23.05.07 Valentin Svelland

Sak 31/07: Strategisk Næringsplan – rullering av planarbeid

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet v/Næringssjefen i Dalane tar et initiativ høsten 2007 til å sette igang rullering av Strategisk Næringsplan. Selve planprosessen settes igang i 2008.
2. Det sendes invitasjoner til alle aktuelle samarbeidspartnere i Dalane og på fylkesnivå i løpet av høsten. Dalanekonferansen i midten av januar blir oppstartkonferanse for arbeidet.
3. Planarbeidet finansieres gjennom et spleiselag der både RUP-systemet, private bedrifter og kommunene inviteres med.
4. Ordførerne i de fire kommunene blir Dalanerådets representanter i styringsgruppa for planarbeidet

Saksopplysninger:

Strategisk Næringsplan for Dalane ble vedtatt i 2003, og dekker perioden fram til 2007. Det er med andre ord tid for rullering av planen kommende høst. Næringslivets økende behov for arbeidskraft er et tema som er lite omtalt i gjeldende plan, og er en viktig grunn til at det er nødvendig å se på veivalg og målsetninger på nytt. Utbygging av infrastruktur som bredbånd og mobiltelefoni fikk heller ikke det fokus i 2002/03 som det er naturlig å gi det idag.

Strategisk Næringsplan skal være en felles plattform for alle som arbeider med næringsutvikling i en region eller en kommune. Denne måten å planlegge på ble introdusert i norske kommuner tidlig på 90-tallet, og det er nå langt på vei en hovedregel at kommuner/regioner lager slike planer der næringsliv, kompetansemiljøer og det offentlige setter seg ned sammen og formulerer felles mål, strategier og konkrete tiltak. Planprosessen er en viktig arena der næringslivsledere og lokalpolitikere kan møtes og komme fram til en felles forståelse av hva som er nåsituasjonen, hvilke mål en skal sette seg – og hva en må gjøre for å nå disse.

Gjeldende SNP for Dalane er den andre de fire kommunene har stått sammen om, den forrige ble laget midt på 90-tallet og var gjeldende fram til 1997. I perioden 97 – 2003 ble det laget årlige handlingsplaner i forbindelse med omstillingsprogrammet «Nyskaping i Dalane», og en mente at det ikke var nødvendig med en SNP i tillegg. Tidspunktet for rulleringen av SNP i Dalane passer godt med valgperiodene. Det vil være de nyvalgte politikerne som deltar i utformingen av planen – de samme politikerne som skal ha ansvaret for å følge den opp.

I forbindelse med utarbeidelsen av «Scenarier 2020» og samtaler med SR-Bank i forlengelsen av det, har Dalanerådet tidligere avvist å lage en felles SNP for Dalane og Lister. Hvis en nå går igang med en egen næringsplan for Dalane, vil det være naturlig å ha som en av problemstillingene å vurdere hvilke (om noen) områder det er natulig å samarbeide med Listerregionen på. Dette kan kanskje være et argument overfor SR-Bank når det kommer til finansieringen av planarbeidet, som administrasjonen foreslår at gjøres som et spleiselag.

For to år siden ble det laget en ny SNP for Stavangerregionen. Den planen skal oppdateres og justeres kommende høst. SNP for de 14 kommunene som nå utgjør samarbeidet i «Stavangerregionen» fikk stor presseoppmerksomhet da den kom, noe den også fikk da den ble evaluert i april i år. Sentrale personer i fylkeskommune, universitets- og forskningsmiljøer, hos fylkesmannen og i Innovasjon Norge hadde viktige roller i utformingen av planen for Stavangerregionen, og næringssjefen forutsetter at dette satte en mal for hvordan de samme institusjoner og organisasjoner vil delta i utformingen av en SNP i en annen del av fylket.

Gjeldende SNP for Dalane ble utarbeidet uten at det kostet særlig mye penger. Via RUP-systemet ble det bevilget midler, kommunene i Dalane dekket resten over sine bevilgninger til næringssjefens kontor. Det ble ikke engasjert eksterne konsulenter, og skrivearbeidet ble gjort av næringssjefen.

Denne gang bes rådet vurdere om det bør engasjeres ekstern konsulenthjelp i forbindelse med utarbeidelse av plan og utarbeidelse av plandokument. Planarbeidet må selvsagt ledes fra regionen selv, og det er viktig å utarbeide en konkret og god «bestilling» i forkant, men det kunne være spennende og nyttig å knytte til seg utreder/forskermiljøer som kan se ting litt utenfra – og ikke minst stille spørsmål vi selv kanskje ikke tenker på å stille. Det kan også være aktuelt å bestille endel undersøkelser på ulike områder i forbindelse med planarbeidet. Kanskje skal en se nærmere på bedriftenes og kommunenes behov for kompetanse de kommende årene, eller stille spørsmål om hvordan ungdom i regionen tenker om å bli boende eller å flytte ut. Dette er bare to eksempler – det finnes flere aktuelle temaer det kan være aktuelt å gjennomføre undersøkelser på.

Metodikken i en SNP-prosess pleier å være en blanding av større felles samlinger der næringsliv, kompetansemiljøer og det offentlige deltar. På disse samlingen holdes det innledninger og gjennomføres gruppearbeid for å finne fram til hovedtemaer planen skal omfatte. Etter en slik oppstartssamling vil en styringsgruppe avgjøre hvilke temaer det skal nedsettes arbeidsgrupper på, og disse kan f.eks være temaer som infrastruktur/samferdsel/kommunikasjon, profilering, rekruttering, nettverksbygging, kompetansetiltak, spesielle næringer en vil sette iverk tiltak overfor osv.

Næringssjefen foreslår at det i løpet av høsten 2007 klargjøres hvilke muligheter det finnes for finansiering av planen. Sentrale aktører som er ønskelig å ha med i en styringsgruppe kontaktes, og det lages planer for hvordan arbeidet skal legges opp. Aktuelle konsulenter kontaktes og vurderes. Siden Dalanekonferansen foreslås flyttet til januar 2008, vil det være naturlig å bruke litt tid på konferansen til å dra planprosessen igang.

Alternativt forslag til vedtak:

- Å overlate spørsmålet om en ny SNP til det Dalanerådet som tiltrer etter valget.

Sak 32/07: Hva skal regionen hete?

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet anbefaler at en i det utadrettede reiselivsarbeidet framover bruker navnene Dalane og Egersund likestilt.
2. I forbindelse med rulleringen av Strategisk Næringsplan for Dalane gjennomføres det en s.k. «omdømmeundersøkelse», der målsetningen må være å få vite mer om hvordan regionen oppfattes utenfor egne grenser, og hvilke verdier en skal legge vekt på i profileringsarbeidet.
3. Profilering foreslås som et av temaene det opprettes arbeidsgruppe på i forbindelse med rulleringen av SNP for Dalane.

Saksopplysninger:

Debatten om hvilket navn en skal bruke i det utadrettede profileringsarbeidet i denne regionen har pågått i mange år, og det ser ikke ut til at det er mulig å trekke en konklusjon som alle kan stille seg bak. Diskusjonene har tatt mye tid innad i reiselivsnæringen i regionen, og det oppleves som at den både tar fokus bort fra andre viktige forhold, og virker utmattende på dem som deltar.

I den debatten som har gått – i pressen, internt i reiselivsnæringen og på det seminaret Dalanerådet arrangerte i vår, har debattantene vektlagt forskjellige ting. Tilhengerne av at det er «Dalane» som skal brukes ,hevder at det er det eneste navnet som er felles, at det er inkluderende, og at det er forankret i den reiselivsplanen som gjelder nå, og som er godkjent av alle fire kommuner. Det understrekes at et profileringsarbeid ikke vil bli vellykket uten at de som markedsfører har «hjertet med» - og det hevdes at det vil være vanskelig å få til en entusiastisk oppslutning fra hele regionen hvis det er «Egersund» som skal frontes.

Tilhengerne av å framheve «Egersund» mer enn idag, hevder at det er dette navnet som tross alt er best kjent, at det er det navnet som står på ferge- og togbilletter, og som skolebarn lærer når de pugger bynavn i Norge. Sterke bedriftsnavn som har Egersund som del av sitt navn, brukes også som et argument i denne retning – Egersund Trål, Aker Kværner Egersund, Navico avd. Egersund osv. «Dalane» blir plassert i Sverige. Fra representanter for handels- og reiselivsnæringen i Eigersund er det nok også et moment at det er disse bedriftene som trekker det største økonomiske lasset f.eks når det gjelder annonsering i den felles dalanebrosjyren, og at de faktisk mistet noe da de gikk med på å legge ned sin egen brosjyre. Deres ønske er at «Egersund» skal vise bedre igjen, siden de bidrar såpass mye økonomisk.

Næringssjefen anser det som urealistisk å få til et omforent vedtak om det ene eller det andre navnet pr. dag, og det er heller ingen «tredje vei» som kunne løse hele problemet. Forslaget til vedtak er derfor identisk med det kompromisset styret i Reisemål Syd Vest landet på ved årsskiftet – begge navnene sidestilles på brosjyrer og bannere som brukes i utadrettet markedsføringsaktivitet framover. I noen sammenhenger har «Dalane» blitt brukt som fellesnavn med godt resultat – f,eks på Gladmatfestivalen der «Dalanestanden» har blitt et begrep alle/mange har fått en forhold til. Der er det ingen grunn til å gjøre endringer – spesielt ikke fordi målgruppen der er befolkningen i eget fylke, der kjennskap til begge navnene er relativt god.

Dette er en klassisk navnedebatt, og når den kommenteres av folk utenfra regionen, så er det ofte med henvisning til lignende debatter andre steder. Haugesundsregionen kontra Haugalandet er et eksempel, der en nå bruker begge navnene. I Stavangerregionen har en tilsynelatende klart å bli enige om et felles navn, men der er nå diskusjoner om hvem som skal ha styringen i markedsføringsarbeidet i den regionen – og valget av kontorsted i Sandnes for destinasjonsselskapet ble en del av løsningen i navnedebatten der. . Også i Dalane er det andre momenter enn de som direkte gjelder navnevalg som trekkes inn, f.eks hvilke standpunkter de ulike kommunene har tatt i forskjellige spørsmål om interkommunalt samarbeid ved tidligere korsveier. Det gjør det ikke lettere å bli enige om navn.

Næringssjefen i Dalane har ikke hverken myndighet, kompetanse eller lyst til å avgjøre selve saken, og vil heller ikke anbefale Dalanerådet å gjøre endelige vedtak nå. Undertegnede vil likevel markere et ønske om at debatten nå får ligge litt, slik at tid og krefter kan brukes på andre ting. Reisemål Syd Vest er inne i en spennende omstillingsprosess, det skal settes igang rullering av både Strategisk næringsplan og Reiselivsplanen for Dalane i løpet av høsten 2007 – våren 2008, og det vil være naturlig å både gjennomføre aktuelle undersøkelser, og ta diskusjonen om hvordan markedsføre i forbindelse med dette arbeidet. En omdømmeundersøkelse kan fortelle noe mer om hvordan regionen oppfattes av utenomverden, og den kan gjøre det lettere å velge hvilke verdier en skal vektlegge i utadrettet materiale i fortsettelsen. I en slik planrunde vil det også være natulrig å vurdere de forslagene som har kommet om å knytte denne regionen tettere til Stavangerregionen når det gjelder utadrettet aktivitet.

Næringssjefen vil også understreke at det bør trekkes flere bedrifter med i det aktive profileringsarbeidet – det kan ikke være et ansvar for reiselivsnæringen alene. Til det har den for få sterke bedrifter i vår region, og dermed ikke de økonomiske musklene som trengs. Store bedrifter som f.eks Aker Kværner Egersund har annonse- og markedsføringsbudsjetter som er er mye større enn hele reiselivsnæringens samlede muligheter for å drive profileringsarbeid, og en bør se på om det ikke kunne være mulig å samarbeide mer med de store bedriftene enn det som er tilfellet idag. Denne regionen vil trenge tilførsel av (kompetent) arbeidskraft på mange områder i årene framover, og det vil være nødvendig å gjøre mye arbeid i den forbindelse. Kanskje er det slik at det er lettere å bosette seg i region der en tidligere har vært på ferie? Hvis det er tilfellet, bør det være mulig å lage felles markedsføringskampanjer der reiselivsbedriftene, kommunene og det øvrige næringslivet spiller på samme lag.

Et siste moment i denne saken er at når målet er å få flere turister til regionen, er det mange oppgaver som må løses. Det må bygges ut flere attraksjoner, - Magma Geopark er et av svarene på det. Et annet svar er et produktutviklingsprosjekt som Reisemål Syd Vest er igang med – et tredje er er et arbeid for å høyne kvaliteten i alle ledd i næringen som reiselivsselskapet også er i ferd med å sette igang. Alle disse tre viktige prosjektene vil pågå utover sommeren og høsten, og vil forhåpentligvis skape entusiasme og begeistring både i kommunene og i reiselivsnæringen. Dette er jo givende temaer å arbeide med, og vi har en spennende region å vise fram. Også for å holde på den gode følelsen er det viktig at arbeidet med neste års felles brosjyre kan skje i en positiv og konstruktiv atmosfære.

Alternativt forslag til vedtak:

1. Å velge mellom et av navnene og anbefale det i all felles markedsføring
2. Å ikke ta stilling i saken overhodet

Sak 33/07: Opprettelse av studiesenter i Dalane - lokalisert til Dalane næringshage

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet anbefaler overfor kommunene at det etableres et studiesenter i Dalane Næringshage.
2. Utgiftene til medlemskontingenten på kr. 60 000,- i året til Studiesenter.no dekkes av kommunene over Dalanerådets budsjett fra 2008.
3. Kommunenes støtte til Dalane Næringshage knyttes til studiesenteret, og utgjør kostnader tilsvarende en halv stilling – maksimalt kr. 300 000,-
4. Punktene 2 og 3 foreslås overfor kommunene i forbindelse med utarbeidelse av budsjettene for 2008.

Saksopplysninger:

• Dalanerådet har tidligere vedtatt å gå videre med planene om å etablere et permanent studiesenter i regionen. En ser at behovet for høyere utdanningstilbud i første rekke til voksne som er veletablert bare vil fortsette å vokse, og en kan ikke regne med at et samarbeid med et Universitet eller en høyskole vil dekke regionens løpende ønsker og krav. Næringssjefen har derfor samarbeidet med daglig leder i Dalane Næringshage om denne studiesentermodellen, og fremmer en sak om etablering av dette nå. Det kan komme noen tilføyelser og mindre endringer i dette når det lages en grundig sak til kommunene, men hovedprinsippene dekkes av denne saken. Næringssjefen beklager at det ikke har vært tid til å diskutere denne saken grundig med rådmennene i forkant av at saken skrives – det vil være naturlig å rådføre seg med dem før saken fremmes for kommunene.
• Studiesenteret.no skal gi alle medlemmer som driver lokale studiesentra et bredt kurs- og utdanningsstilbud - som er tilpasset folks hverdag, arbeid og fritid. Tilbudet rettes fortrinnsvis mot voksne og på høgskolenivå. Studiesenteret.no hviler på flere fundament, blant annet: Mange selvstendige og lokale studiesentra, Et nettverk som samler alle disse lokale studiesentra i én organisasjon og et partnerskap med høgskoler/universitet . Et studiesenter i Dalane lokalisert til Dalane Næringshage vil kunne gi et bredt spekter av tilbud om høyere utdanning her i regionen, også i de tilfellene da det ikke er nok studenter til en hel klasse.
• Mye av undervisningen vil foregå pr. videokonferanser og over internett. En slik undervisningsform vil kunne gjøre det vanskelig å skape gode læringsmiljøer – hver student blir sittende mye alene, og kan risikrere å ikke bli kjent med hverken lærer eller andre studenter. En vet at et godt læringsmiljø virker rekrutterende og bidrar til bedre resultater, vi må med andre ord gjøre noe mer enn å melde oss inn i Studiesenter.no for å oppnå det.

Næringssjefens forslag går ut på å knytte kommunenes videre støtte til Dalane Næringshage til etableringen av et studiesenter, og gjøre avtaler med næringshagen om at det skal brukes ressurser – både tid og fysiske lokaliteter – til å legge til rette for at voksne studenter kan få en innholdsrik og nyttig studietid ved studiesenteret. Konkret betyr det at det må settes av rom i næringshagen der det er tilgang på datamaskiner, muligheter for gruppearbeid og kollokvier, kanskje plass for undervisning for mindre grupper osv. Næringshagens ledelse må også holde seg oppdatert på hvilke fag og utdanninger det tilbys nettbasert/videokonferanse-undervisning i rundt omkring på høyskoler og universiteter., både innelands og utenlands Disse må markedsføres og kommunene må bli holdt løpende orientert. Bedriftene i regionen må kunne melde inn sine behov, på samme måte som kommunene gjør det.

Dalanerådet og næringssjefen vil fortsatt ha fokus på kompetanse og høyere utdanning, både gjennom arbeidet med universitets – og kompentansefondet og i samarbeidet med Dalane Næringshage i egenskap av studiesenter.

Økonomiske konsekvenser:

Kommunene i Dalane har i 2007 bevilget kr. 10 pr innbygger til Dalane Næringshage i utviklingsstøtte. I tillegg er det bevilget kr. 150 000,- i året de siste årene til å dekke kostnadene i forbindelse med den desentraliserte sykepleierutdanningen. Samlet utgjør dette et bidrag til Dalane Næringshage på kr. 380 000,- kroner. Det forslaget til vedtak som er fremmet her, vil ikke overstige dette beløpet. Det som kan komme av kostnader til høyere utdanning utover dette beløpet, vil være de tilfellene da en klarer å få på plass desentraliserte skoletilbud slik vi har hatt det i Dalane de siste årene: lærere kommer til Dalane for å undervise, og det påløper kostnader i den forbindelse. Dette har vært tilfellet både med lærerutdanningen og sykepleierutdanningen den siste runden.

Signalene fra f.eks Universitetet i Stavanger er at de vil gå bort fra denne tradisjonelle modellen for desentralisert utdanning, og gå mer og mer over til nettbasert undervisning – eller teknologistøttet undervisning – som var det begrepet som ble introdusert. Kostnadene for de lokalsamfunnene som skal ta imot denne type undervisning vil måtte bli langt lavere enn det vi har sett så langt. Dette vil uansett være saker en kan ta stilling til fra gang til gang, utfra det behovet en har i regionen. Disse kostnadene skal det også være mulig å bruke midler fra universitets- og kompetansefondet til å dekke.

Konsekvenser for Dalane Næringshage:

Kommunene i Dalane har bidratt med utviklingsstøtte til Dalane Næringshage i flere år. Først via Dalanerådet og næringssjefens budsjetter, så de siste årene direkte til Dalane Næringshage med et kronebeløp pr. Innbygger. SIVA – Statens industrivekstsenter og Rogaland Fylkeskommune har også bidratt til drift og utvikling. Dalane Næringshage er en av de mest veldrevne næringshagene i landet, men her – som mange andre steder – har en måttet konstatere at det tar lengre tid enn en opprinnelig trodde å få næringshagene til å få en bærekraftig økonomi uavhengig av offentlig støtte. SIVA og kommunaldepartementet har derfor sagt at en skal fortsette å støtte opp om de eksisterende næringshagene, i tillegg til at det er bevilget midler til å etablere nye næringshager. Støtten fra SIVA og fylkeskommunen vil være knyttet til arbeidet for å få flere nyskapende bedrifter – inkubatorbedrifter - inn i næringshagene. Det vil være en forutsetning for fortsatt statlig og fylkeskommunal støtte til Dalane Næringshage at også kommunene i regionen fortsetter å bidra.

Det har pågått en diskusjon om rollefordelingen mellom de ulike aktørene som arbeider med næringsutvikling i Dalane det siste året. Dette var bl.a oppe på et møte Dalanerådets leder tok initiativ til overfor BU i Dalane, Reisemål Syd Vest, Dalane Næringshage og Kværnhuset for en tid tilbake. I det møtet ble det lagt stor vekt på at alle oppgavene de ulike aktørene utførte måtte videreføres, men at en var villig til å se på samarbeidsformer og -modeller i forbindelse med utarbeidelsen av strategisk næringsplan til høsten.

Med støtten fra SIVA og fylket til arbeidet med inkubatorer og en støtte fra kommunene til arbeidet med et studiesenter, vil Dalane Næringshage få en mer foutsigbar plattform å bygge på. Inkubatorbedrifter som blir leietakere blir en inntektskilde i tillegg, et studiesenter vil også generere inntekter gjennom den aktiviteten en setter igang, bl.a ved lokale studieavgifter. Kommunene i Dalane vil få et svært godt verktøy til sitt arbeid med kompetanseheving og høyere utdanning, samtidig som en er med på å sikre de øvrige aktivitetene i Dalane Næringshage. I et slikt samarbeid vil det være naturlig at det er næringssjefens kontor i Dalane som blir «prosjektansvarlig» for regionale satsinger – og i forholdet til fylkeskommune og Innovasjon Norge, i tillegg til å ha ansvar for mer tradisjonell etablererveiledning, oppfølging av eksisterende næringsliv, arbeid med infrastruktur, profilering og internasjonalt samarbeid.

Alternative vedtak:

1. Saken oversendes til det nye Dalanerådet
2. Det opprettes ikke et studiesenter i Dalane Næringshage

Sak 34/07: FRAM – Kultur, søknad om støtte

Forslag til vedtak:

Dalanerådet bevilger kr. 25 000,- i tilskudd til prosjektet FRAM-Kultur 03 i Rogaland. Midlene tas fra rådets konto for fellestiltak.

Saksopplysninger:

Vedlagt er en søknad fra Rogaland Fylkeskommune om at Dalanerådet er med i et spleiselag for å få realisert tredje runde med bedriftsutviklingsprogrammet FRAM spesielt rettet mot kunstnere og kreative vikrsomheter.

FRAM er et bedriftsutviklingsprogram som har vist gode resultater hos tradisjonelle produksjons- og sevicebedrifter. Bedriftenes representanter deltar på samlinger og får konkrete oppgaver å løse med formål å bli mer strukturert, ha en rasjonell drift og arbeide systematisk etter oppsatte planer og målsetninger. Bedriftsledere i Dalane som har deltatt tidligere har fortalt om et nyttig, men arbeidskrevende opplegg.

FRAM-Kultur retter seg spesielt mot kunstnere og kreative virksomheter – grupper som ofte ikke er så vante med å tenke business og bunnlinjer når de planlegger sin virksomhet. Utgangspunktet for opplegget i FRAM-Kultur er å hjelpe deltakerne å sette seg amisiøse mål – og nå dem. Det vises forøvrig til vedlagte beskrivelse.

Dette er tredje runde med et slikt FRAM-program rettet mot kunstnere. Det er de gode erfaringene fra de to første rundene som gjør at en vil ha en tredje omgang. Foreløpig har det ikke vært deltakere fra Dalane, men denne gang ser det ut til å bli med noen herfra. Opplegget vil bli presentert for aktuelle deltakere via epost. Så langt er det meldt inn en interessert fra Bjerkeim, og en fra Sokndal vurderer å søke om deltakelse.

Kultur er viktig i alle lokalsamfunn, og vil bli stadig viktigere. Når folk skal bestemme seg for hvor de skal bo, er et aktivt kulturliv en sentral faktor – og i Dalane vil vi i økende grad bruk kultur for å rekruttere arbeidskraft og markedsføre regionen overfor turister. De som skal utøve de kulturelle aktivitetene gjør ofte dette på sin fritid – eventuelt har de deltidsjobber ved siden av den kreative virksomheten. Hvis en deltakelse i FRAM-Kultur kan bidra til at flere kunsterne kan leve av å være nettopp kunstnere, er det en god ting for hele regionen.

Næringssjefen vil på denne bakgrunnen anbefale søknaden.

Alternative vedtak:

Å avslå søknaden, eller redusere beløpet.