Møteinnkalling 17.06.08

Forfall meldes så raskt som mulig til tlf. 51 20 70 70 eller epost ge@dalane.no
Varamedlemmer vil bli kalt inn særskilt.
Saksliste:

• Sak 30/08: Møtebok fra Dalanerådets møte 26.mai 2008

• Sak 31/08: Vindpark på Siragrunnen?

Informasjon ved Harald Dirdal

• Sak 32/08: Politibemanningen i Dalane
  • Uttalelse fra Dalanerådet

• Sak 32/08: Regional status for idrettsanlegg

• Sak 33/08: Regional bredbåndsstrategi

• Sak 34/08: Delegasjonsreglement – Næringssjefen i Dalane

• Sak 35/08: Meldings- og referatsaker
  • RS 2308: FMLA – tilsagn til ”Utsiktsrydding i Dalane”
  • RS 2408: Flekkefjord kommune – støtte til Magma Geopark
  • RS 2508: Rogaland Fylkekommune – støtte til Magma Geopark
  • RS 2608: Invitasjon til Småtinget 2008
  • RS 2708: SNP for Dalane – status for arbeidet
  • RS 2808: Organisering av næringsutviklingsarbeidet – status
  • RS 2908: Bestillingsruter i Dalane – referat fra arb.gr 160508.

• Sak 38/08: Eventuelt

Egersund 060608
Terje Jørgensen jr. Inger Christensen
Leder Sekretær

Sak 30/08: Møtebok fra Dalanerådets møte 26.mai 2008

Forslag til vedtak:
Møtebok fra Dalanerådets møte 26.mai 2008 godkjennes.
Saksopplysninger:
Møtebok fra Dalanerådets møte 26.mai 2008 er vedlagt.
Neste møte i Dalanerådet holdes i Bjerkreim den 18.juni 2008.

Sak 31/08: Vindpark på Siragrunnen?

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken.
Saksopplysninger:
Harald Dirdal møter i Dalanerådet for å orientere om planene om å bygge en vindpark på Siragrunnen.

Sak 32/08: Regional status for idrettsanlegg

Forslag til vedtak:

• 1. Det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe med følgende mandat

• Skaffe seg kunnskap og oversikt over det nye reglementet for tildeling av regional status for idrettsanlegg.
• Gi en vurdering av hvilke konsekvenser dette reglementet vil kunne få for pågående og planlagte prosjekter i Dalane
• Komme med forslag til løsninger som kan bidra til å realisere utbygging av regionale anlegg i regionen.
• Gruppas arbeid skal være ferdig innen utgangen av august
• Næringssjefen i Dalane er sekretær for arbeidsgruppa, og ansvarlig for å kalle inn til det første møtet.

• 2. Det arrangeres et seminar for alle involverte aktører i løpet av september 2008. Rogaland Fylkeskommune og regioner i fylket med erfaringer fra avtaler etter nytt regelverk inviteres.

• 3. Dalanerådet tar stilling til de aktuelle prosjektene som ønsker regional status i sitt septembermøte.

Saksopplysninger:
Dalanerådet har de siste årene blitt bedt om å gi sin støtte til flere spennende prosjekter innenfor kultur og idrettssatsingen i Dalane. Sist ut er KNA som ønsker å etablere et motorsportssenter i Sokndal, tidligere har en hatt oppe Stavtjørn Alpinsenter, Byrommet i Egersund, og prosjektet ”Opplev Svelavatnet” (som ble trukket før realitetsbehandling.)
Når disse sakene har kommet til Dalanerådet, er det fordi initiativtakerne har ønsket støtte fra regionalt nivå til prosjektene sine. I tillegg har behandlingen av disse sakene også medført at en har gjort prosjektene kjent, og etablert en felles forståelse av at akkurat den satsingen skal ikke de andre kommunene kopiere eller konkurrere med. Tidligere regler for regionale anlegg tilsa at det bare skal være et begrenset antall slike anlegg i en region, og i Dalane ble det på 90-tallet gjort en gjennomgang der kommunene fordelte idrettene mellom seg – og sa seg dermed enig i å ikke sette i gang med prosjekter som nabokommunen hadde fått ”rettighetene” til. Behandlingen i Dalanerådet hadde ingen økonomisk konsekvens – verken for rådet eller medlemskommunene.
Nå er reglene for tildeling av regional status endret, og etter næringssjefens mening må en i Dalane nå sette seg godt inn i hva disse endringene vil bety for de anleggene som er under planlegging i regionen – både de som har kommet langt i sitt arbeid, og de som foreløpig er på ide-stadiet. De nye reglene ble vedtatt av fylkestinget 12.desember 2006, og er vedlagt innkallingen. De viktigste punktene er:
• For å få regional status til et anlegg kreves det nå at anlegget eies og drives av to eller flere kommuner. Private aktører kan være med som deleiere.
• Eierkommunene forutsettes å gå inn med et tilskudd på (minst) 5% av anleggskostnadene hver.
• Innbyggerne i eierkommunene skal ha lik rett til bruk av anlegget, og det er laget spesielle regler for tilbud til barnehager og skoler.
• Fortsatt regional status vil bli vurdert hvert femte år – det er med andre ord ingen selvfølgelighet at en beholder denne statusen permanent.
• Det stilles krav om at nye anlegg skal være tilrettelagt for alle brukere – og tilfredsstille krav om universell utforming.
• Driftsbudsjettene skal legges fram for fylkeskommunen hvert år.
Fremme interkommunalt samarbeid
-Dette er endringer som er gjort for å fremme interkommunalt samarbeid, svares det i Rogaland Fylkeskommune. Spørsmålet de fikk, var hva det betyr når det i regelverket står at det som ”hovedregel” skal være to eller flere kommuner som går sammen som å eie og drive et anlegg. Enda mer konkretisert betyr det at når begrensede midler skal fordeles, vil en fra fylkeskommunens side prioritere de prosjektene det står flere kommuner bak, framfor de som kommer fra en enkeltkommune. På spørsmål om organisasjonsform, ble det svart at det ofte ville være interkommunale selskaper (IKS) som ble stiftet for å eie og drive anleggene, mens det i og for seg også godt kunne være aksjeselskap der det offentlige satt med aksjemajoriteten. IKS-formen utelukker som kjent at private er med som eiere.
Hvor viktig er regional status?
Regional status gis til anlegg av en viss størrelse. En skal tilfredsstille standarder slik at en kan arrangere nasjonale mesterskap, og det er ønskelig at det også er mulig å arrangere internasjonale mesterskap som f.eks EM. Det er med andre ord ikke en status som gis til alle idrettsanlegg, og en ønsker nok fra fylkeskommunens side å ha slike anlegg spredt utover hele fylket.
Regional status er viktig når anleggene skal finansieres. En skal komme raskere fram i køen for å få spillemidler, og det skal også gis mer tippemidler til regionale anlegg enn til andre. Det oppgis ikke bastante prosentsatser lenger, men det sies at en regionalt anlegg kan få så mye som 20% økning i sitt tilskudd fra tippemidlene. Har en i utgangspunktet rett på 5 millioner, får en 6, har en rett på 10 vil en få 12. Vel så viktig er det at fylkeskommunen går inn med investeringsmidler til de regionale anleggene. Tidligere har dette tilskuddet vært på 8%, nå sies det i de nye reglene at ”fremtidig fylkeskommunal støtte vil vurderes særskilt i hvert anleggs tilfelle”. I noen tilfeller kan regionale anlegg i tillegg få støtte direkte fra staten ved Kulturdepartementet.
Hva gjør andre i Rogaland?
Både på Haugalandet og i Stavangerregionen har en valgt å forsøke å få til avtaler om gjensidig støtte til regionale anlegg. Hos idrettskonsulenten i Stavanger opplyses det om at det mest aktuelle prosjektet der er å bygge ny innendørs skøytebane i Stavanger. Det er det øverst prioriterte regionale anlegget, og kommunene Sola, Sandnes og Randaberg skal være med og eie og drive i tillegg til Stavanger. Nedover på lista er det snakk om anlegg for friidrett i en kommune, fotball i en annen og muligens vannsport i en tredje. Utgangspunktet for samarbeidet er at dette er anlegg den enkelte kommune ikke har mulighet til å realisere selv, derfor velger en å gå sammen om dem. På spørsmål om initiativene kom fra den enkelte kommune, eller fra et etablert interkommunalt samarbeid, var svaret at det var litt som ”høna og egget” – ikke alltid helt opplagt hva som kom først. Det ble understreket at det er prosesser som må ta tid for å komme fram til felles prioriteringslister som forplikter alle.
Haugalandet
På Haugalandet er det i disse dager en avtale om et interkommunalt samarbeid på dette fagfeltet til politisk behandling. Det er kommunene Karmøy, Haugesund og Tysvær som i første omgang har hvert sitt anlegg de ønsker regional status til – idrettene er motorsport, skøyter og håndball, og en skal nå ta stilling til hvordan en skal få dette til, etter at de nye retningslinjene fra fylkestinget har kommet. Saksframlegget som går til behandling i de respektive kommunene på Haugalandet ettersendes/deles ut i Dalanerådets møte.
Bli enige om prioriteringer?
Dette er en viktig sak for det interkommunale samarbeidet i Dalane. Det er en helt ny måte å tenke på når det gjelder etablering av idrettsanlegg – det samme vil nok også i mange sammenhenger gjelder kulturanlegg. Ideer som oppstår i en kommune, må forankres ikke bare i vertskommunen, men i hele regionen. For noen anlegg vil en sikkert forsøke å få med flere kommuner enn bare de fire i Dalane. Det er derfor viktig å komme i gang med en prosess for å finne fram til hvordan en skal samarbeide på dette fagområdet i årene framover. De mest aktuelle prosjektene nå er motorsportssenteret i Sokndal og alpinsenter i Bjerkreim, på sikt kan det bli aktuelt med svømmehall/vannsportssenter i Lund, og kanskje vil noen av planene knyttet til Byrommet, eller et tilsvarende prosjekt i Egersund også bli berørt av denne problematikken.
Et regelverk lite tilpasset Dalane?
Næringssjefen foreslår å sette i gang en prosess som skal gi økt kunnskap om de nye reglene fylkestinget har vedtatt, i tillegg til å se på konsekvensene regelverket vil få her i regionen. Det er ikke usannsynlig at det i dette arbeidet også vil komme opp en diskusjon om de nye reglene overhodet er mulige å gjennomføre i en region med såpass store geografiske avstander som i Dalane. For noen idretter er det helt sikkert greit for utøverne på reise et stykke for å bruke det regionale anlegget, for andre er det viktigere at treningsmulighetene er i nærmiljøet enn at anlegget/klubben en sjelden gang kan være arrangør av store mesterskap. Når en går inn i de enkelte prosjektene, vil det derfor være nødvendig å gjøre en vurdering av hvor nødvendig det er å få regional status, eller om det er andre måter å finne finansieringskilder på – f.eks gjennom større deltakelse fra private aktører. I den sammenheng er det viktig også å vurdere næringsutviklingspotensialet i å få etablert store anlegg i regionen.

Sak 33/08: Regional bredbåndsstrategi for Dalane

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet anbefaler overfor kommunene i Dalane at den foreslåtte bredbåndsstrategi innarbeides i kommuneplanene.
2. Bredbåndsstrategien anbefales rullert i forbindelse med de ordinære kommuneplanprosessene.
Saksopplysninger:
Vedlagt er forslag til bredbåndsstrategi for Dalane. Den er utarbeidet av en administrativ arbeidsgruppe ledet av Valentin Svelland fra næringssjefens kontor. Rådmennene har vært holdt løpende orientert om arbeidet, og har hatt muligheter til å justere dokumentet før det gikk til behandling i rådet.
Arbeidet med bredbåndsstrategien har vært en del av prosjektet ”Baltic Rural Broadband”, og styringsgruppa DIKT (Dalane IKT) der rådmenn og IKT-ansvarlige sitter, har bidratt i prosessen underveis.
REGIONAL BREDBÅNDSSTRATEGI FOR DALANE
Bjerkreim – Eigersund – Lund - Sokndal
DIKT-styringsgruppen har nedsatt en arbeidsgruppe for å utarbeide interkommunal bredbåndsstrategi for Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal:
• Valentin Svelland, Næringssjefen i Dalane (møteleder)
• Rune Andersen, Bjerkreim kommune – Oppvekst & kultur
• Turid Verstad, Eigersund kommune – IKT
• Nils Jacobsen, Sokndal kommune – Næring
• Kenneth Gjesdal, Lund kommune – IKT
• Arild Rolfsen, Eigersund kommune – Teknisk (varamedlem).
Foto: Egil Mong. Bredbåndsutgbygging: Befaring i Ørsdalen med Direct Connects representant t.v..
Arbeidsgruppen skal møtes 1-2 ganger pr. måned og ha regelmessig dialog om utforming av strategidokument pr. epost/telefon, med levering i slutten av februar 2008 jmf. vedtak i Dalane IKT 19.09.07:
01/07: Regional bredbåndsstrategi
DIKT stiller seg bak utarbeidelse av et regionalt strategidokument for bredbåndsrelatert infrastruktur. Det nedsettes egen arbeidsgruppe bestående av 1 repr. fra hver kommune under ledelese av repr. fra Næringssjefen i Dalane.
Det er viktig at gruppens deltakere representerer både fagmiljøene IKT og planarbeid. Forslag til interkommunal bredbåndsstrategi skal ferdigstilles februar 2008, og fremmes som egen sak i Dalanerådet.
Innholdsfortegnelse
FORORD 16
UTBYGGINGSSTRATEGI FOR BREDBÅND 17
INTERKOMMUNALT SAMARBEID 17
SAMARBEID MELLOM PRIVATE AKTØRER OG DET OFFENTLIGE 17
OFFENTLIGE ANLEGGSBIDRAG/TILTAK FOR ØKT UTBYGGING 18
TEKNOLOGIVALG 18
EIERSKAP – DET OFFENTLIGES ROLLE 20
INTERKOMMUNALT STAMNETT 20
KOMMUNALE SPREDENETT 21
IKKE-KOMMUNAL INFRASTRUKTUR 21
FREMFØRINGSVEIER FOR BREDBÅND 22
FREMFØRINGSVEIER FOR KABELSYSTEMER 22
FREMFØRINGSVEIER FOR TRÅDLØSE RADIOSYSTEMER 23
Bruk av kommunal bygningsmasse til infrastruktur 23
Trådløs internettilgang i offentlige rom (”Hotspots”) 23
FREMFØRINGSVEIER FOR ELEKTRISKE BREDBÅNDSSIGNAL 24
KARTLEGGING AV INFRASTRUKTUR / ”HVITE FLEKKER” 25
SAMFUNNSSIKKERHET 26
ØKONOMI 26
TAKK TIL BIDRAGSYTERE FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.
VEDLEGG 28
HVA BØR VÆRE MED I EN STRATEGIPLAN? 28
KOMMUNENES AREALPLANLEGGING OG BREDBÅNDSINFRASTRUKTUR 29
HVORFOR EN REGIONAL BREDBÅNDSTRATEGI FOR DALANE? 30
ULIKE MODELLER FOR UTBYGGING AV FRAMFØRINGSVEIER OG BREDBÅND 31
INFRASTRUKTUR SOM BERØRES AV INTERKOMMUNAL BREDBÅNDSTRATEGI 31
Framføringsveier for kabelsystemer 31
Framføringsveier for trådløse radiosystemer 32
Framføringsveier for elektriske framføringssystemer 32
Forord
Regional bredbåndsstrategi for Dalane har et tidsperspektiv på 5-10 år inn frem i tid, og beskriver tiltak for å møte eksisterende og kommende behov for kommuner og innbyggere/næringsliv i regionen. Det er lagt vekt på å beskrive status quo, identifisere viktige utfordringer, og ikke minst; gi konkrete løsningsforslag for en effektiv og inkluderende bredbåndsutbygging i Dalane. Viktige tema er utbygging, eierskap til infrastruktur, fremføringsveier og viktigheten av kartlegging og koordinering jmf. samfunnsøkonomi og -sikkerhet. Avslutningsvis er det viet et avsnitt til å oppsummere økonomiske konsekvenser av strategidokumentet, men det understrekes at dette er et fagfelt som best belyses av kommunenes egne økonomiansvarlige. Det er også verdt å nevne at kostnadene ved ikke å gjennomføre foreslåtte tiltak vil være betydelig, men at arbeidsgruppen ikke har hatt forutsetninger for å tallfeste dette. .
I tillegg til arbeidsgruppen har følgende deltatt i planprosessen med viktig innspill underveis og takkes for sine bidrag:
Dalane Energi v/ Helge Christensen og Håvard Tamburstuen, Dalane Breiband v/ Rolf Knubedal, Seksjon vann og avløp i Eigersund kommune v/ Magne Torgersen, Avdeling LMT i Bjerkreim kommune v/ Kristian Nomedal.
Valentin Svelland v/ Næringssjefen i Dalane
Utbyggingsstrategi for bredbånd
Til tross for at Dalane-kommunene nærmer seg målet om 100% bredbåndsdekning er det fortsatt innbyggere og virksomheter uten tilstrekkelig bredbåndstilbud i Dalane, og utbyggingsaktivitet vil prege regionens bredbåndsstrategi også de kommende 5-10 år inn i fremtiden etter som kravet til båndbredde øker i takt med stadig nye interaktive tjenestetilbud.
Interkommunalt samarbeid
Dalane-kommunene har i flere år samarbeidet tett om å nå målet om 100% dekning på bredbånd i regionen. Viktige støttespillere i dette arbeidet har vært fylket og Forskningsrådet (HØYKOM).
Samarbeidet mellom Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal er formalisert gjennom vedtak i Dalanerådet (sak 35/07) og deltakelse i prosjektene ”Bredbånd i Rogaland” og ”Bredbånd i Rogaland 2”. Sistnevnte prosjekt har definert bredbånd til å være overføringshastigheter på 2 Mbit/s eller mer, og har signert leverandøravtaler med Telenor som forventes å gi Dalane-regionen full bredbåndsdekning i løpet av 2009 ved hjelp av WiMax-teknologi .
Kommunenes bidrag til bredbåndsutbygging har de siste årene vært koordinert gjennom Næringssjefen i Dalane.
Kommunene bør videreføre og styrke det regionale samarbeidet, og opptre som én aktør i søknader om offentlige tilskudd fra fylkes- eller nasjonalt nivå. Dette øker regionens muligheter for økonomiske tilskudd fra sentrale myndigheter, og sikrer en koordinert innsats i Sør-Rogaland. I felles prosjekt må en påregne kommunevise egenandeler.
Dalane bør også søke samarbeid med fylkeskommunen og andre aktuelle aktører om bredbåndsutbygging.
Samarbeid mellom private aktører og det offentlige
Under utarbeidelse av regional bredbåndsstrategi for Dalane ble det avholdt møte med både næringsliv og offentlige aktører som til daglig arbeider med bredbåndsinfrastruktur: Dalane Energi, Dalane Breiband, seksjon Vann og avløp i Eigersund kommune og seksjon LMT i Bjerkreim kommune.
Et viktig moment som kom frem i dette møte var at Dalane Energi cirka én gang i kvartalet kaller inn andre sentrale aktører som Eigersund kommune (vann og avløp), Dalane Breiband, Song, Vegvesenet, Telenor m.fl. til møte der hver aktør informerer de andre om arbeid de er i gang med og planene fremover. På denne måten har man mulighet til å få lagt ned rør i de samme grøftene når de først åpnes, og å gjennomføre en mer koordinert og effektiv utbygging av fremføringsveier i kabel.
Dette samarbeidet har et uformelt preg og det anbefales at kommunene støtter opp om dette initiativet fra Dalane Energi. Samtidig er koordineringsarbeidet mellom offentlige og private om infrastruktur et ansvar kommunene i Dalane bør akseptere dersom næringen er åpen for at dette organiseres i kommunal regi.
Regularitet og en åpen invitasjon til alle kommunale kontor og bedrifter med interesser i grøftearbeid/nedlegging av kabel i Dalane-regionen, f.eks. gjennom tinglysing av møter i lokalavis/kommunenes nettsider, må være en forutsetning for slik møteaktivitet. En slik ordning må likevel ikke erstatte løpende dialog og tett samhandling mellom partene i hverdagen.
Kommunenes deltakelse, og eventuelle koordineringsrolle, må kombineres med kartlegging av eksisterende infrastruktur og fortløpende oppdatering av slik oversikt. Data samles inn fra deltakere i nevnte koordineringsarbeid og gjennom tilpasset søknadsskjema for gravetillatelser. Sistnevnte skjema bør utvides med egne felt for type infrastruktur og spesifikasjon av fremføringsveier (rørtype/-dimensjoner, antall, termineringspunkt etc.) som evt. legges i omsøkt grøftearbeid, og rutiner innarbeides for at denne informasjonen registreres i kommunens database.
Kapitelet ”Samfunnssikkerhet” beskriver også viktige grunner til at kommunene bør etablere og ajourføre en detaljert oversikt over IKT-infrastruktur i sine områder.
Nevnte koordineringsaktiviteter og kartleggingsarbeid vil nødvendigvis kreve at det settes av ressurser i kommunene. Samarbeid mellom private aktører og det offentlige er god samfunnsøkonomi.
Offentlige anleggsbidrag/tiltak for økt utbygging
Kommunene bør være en aktiv pådriver for utbygging av bredbåndstilbud til egne innbyggere gjennom anleggsbidrag, og slik sponse utbygging i regi av private selskap i områder som ellers ikke vurderes kommersielt interessante å bygge ut med bredbånd.
Kommunene bør hvert år sette av egne midler øremerket bredbånd, og som fortløpende kan nyttes til å delfinansiere utbygging av resterende eller nye ”hvite flekker” , eller som egenandel i offentlige tilskuddsordninger (eks. Høykom). Slike midler vil også være aktuelle dersom nye ”hvite flekker” skulle oppstå eller gjenoppstå på sikt.
Tilbydere som får anleggsbidrag for en avgrenset driftsperiode i et gitt område, bør forpliktes til å gi den aktuelle kommunen tilbud om å overta drift dersom tilbyderen velger å avvikle tjenesten.
I områder hvor en ikke lykkes med å tildele anleggsbidrag til eksterne leverandører, bør kommunene vurdere å etablere egen, regional driftsorganisasjon for å tilby slike tjenester selv.
Teknologivalg
Aktuelle problemstillinger: Fiber som foretrukket teknologi, eller pragmatisk tilnærming med den teknologi som er til enhver tid gir høyest kapasitet pr. investerte krone?
Selv om fiber er den foretrukne teknologien er det xDSL som oftest er den enkleste løsningen å bygge ut for de fleste innbyggerne i landet. I Dalane er det derimot trådløse teknologier som er mest egnet for å få med de siste abonnentene. De fleste telefonsentralene er alt utbygd med xDSL mulighet, og skal regionen få 100% dekning må en ta i bruk flere teknologier.
Mange bredbåndtjenester, som f.eks triple-play (trippelnett: internett/tv/telefon) og muligheten til å ha ulike webservere lokalt hos sluttbrukeren, krever større hastigheter enn det xDSL-baserte tilbud kan tilby pr. i dag. I dag er det kun fiber som gir mulighet for tilnærmet ubegrenset bredbåndshastighet i fremtiden.
Det er svært varierende hvor godt fibernettet er utbygd i Dalane, og det er ønskelig at flere bolig- og industriområder i regionen tilbys båndbredde tilsvarende denne teknologiens muligheter. Hovedutfordringen når det gjelder fiber er å nå ut til sluttbruker ettersom stamnett stort sett er på plass i dag.
Eierskap – det offentliges rolle
Aktuelle problemstillinger: Skal kommunene eie og drifte egen fiber, eller leie kapasitet og relaterte tjenester fra teleleverandører? Og skal kommunene leie ut egen kapasitet evt.?
Nevnte problemstillinger belyses gjennom tre underkapitler for henholdsvis stamnett, spredenett og eksterne (ikke-kommunale) nett.
Interkommunalt stamnett
Hovedmål: Selveid interkommunalt, fiberoptisk stamnett mellom rådhus i Dalane
Det fiberoptiske stamnettet som knytter rådhusene i Dalane samme i ett nettverk, og som både nyttes til applikasjonsdeling og kjøp av felles internettaksess, er i dag et leid samband fra selskapet TDC Song (prosjekt Høyhastighetsnett i Dalane).
På sikt bør kommunene søke eierskap til eget stamnett. En åpenbar motivasjon her er bedre økonomi ved å frigjøre seg fra eksisterende leieavtaler. Investeringsnivået for etablering av et selveid interkommunalt, fiberoptisk stamnett kan reduseres dersom bygging av egne fiberoptiske linjer kombineres med langsiktig strategi for utvikling av egne fremføringsveier mellom kommunene .
Det er også en kjensgjerning at digital interaksjon mellom kommunene vil øke, og med den sårbarheten og avhengigheten til eksisterende avtale med ekstern leverandør. Dette vil svekke kommunenes forhandlingssituasjon i eksisterende leieavtale(r) i fremtiden.
Arbeidet med en selveid ”interkommunal stamvei” av hovedtrekkerør mellom kommunenes rådhus/hovedknutepunkt må ses i et 5-7 års perspektiv:
Hver gang det arbeides på en potensiell fremføringsvei (f.eks grøft) som inngår i planlagt trasé for ”stamvei-trekkerøret”, bør det legges ned biter av denne inntil den knytter sammen én eller flere kommuner og åpner for å blåse egen fiber. En slik strategi sikrer kommunene større valgfrihet i fremtiden, og reduserer (og sprer) investeringskostnaden betydelig.
Kommunale spredenett
Hovedmål: Spredenett innenfor den enkelte kommuneorganisasjon eies av kommunen selv.
Kommunene ”leier” i dag i stor grad bredbåndstjenester fra et fåtall kommersielle aktører. Kommunene bør i størst mulig grad utvikle og eie spredenett innenfor egne kommunegrensene selv. På denne måten får kommunene knyttet sine enheter til samme infrastruktur som øker muligheter for applikasjonsdeling og eliminerer faste driftskostnader til eksterne leverandører. Private tilbydere som erstattes representerer likevel redundans; -en løsning å falle tilbake på om egen infrastruktur skulle svikte. Utbygging av kommunalt spredenett reduserer således risiko for varig nedetid om bredbåndstilknytningen skulle svikte. Dette forutsetter naturligvis at den kommersielle aktøren ikke fratas sitt driftsgrunnlag som en følge av kommunens utbygging av eget nett
Etter hvert som et selveid kommunalt bredbåndsnett kommer på plass bør det legges til rette for at ledig kapasitet kan leies ut til kommunens innbyggere, private og offentlige foretak etc. Dette bør skje gjennom et interkommunalt driftsselskap.
En forutsetning for å få på plass et selveid bredbåndsspredenett innenfor den enkelte kommune på en kosteffektiv måte, er tidligere omtalte koordineringsarbeid til å benytte åpne grøfter til å legge ned kommunale trekkerør for bredbånd, evt. gjennom forpliktende samarbeidsavtaler med private aktører som Dalane Energi eller Dalane Breiband.
Ikke-kommunal infrastruktur
Aktuell problemstilling: Skal kommunene søke eierskap til infrastruktur som ikke benyttes av kommunal virksomhet direkte?
Etter utbyggingsperioden regionen nå er inne i med hensyn til for eksempel prosjekt ”Bredbånd i Rogaland” og ”Bredbånd i Rogaland 2”, kan man på sikt komme i en situasjon der installert bredbåndsinfrastruktur i regionen ikke viser seg kommersielt drivverdig etter at leverandørenes forpliktelser til nevnte prosjekt er innfridd. Man kan også tenke seg en situasjon der nettverk/master etc, blir tilgjengelige for kommunen ved privat tilbyders konkurs og lignende.
Dersom kommunene får tilbud om å overta bredbåndsinfrastruktur som i utgangspunktet ikke omfatter kommunale noder, bør kommunene likevel sterkt vurdere eierskap – eventuelt i en overgangsperiode – for å bidra til at tilknyttede innbyggere ikke mister sitt bredbåndstilbud. En slik ordning forutsettes å være rimeligere enn å gjøre nye tildelinger for å dekke eventuell ”hvit flekk” som måtte gjenoppstå.
Fremføringsveier for bredbånd
Med fremføringsveier i dette dokumentet forstås infrastruktur som kan benyttes til fremføring av aksess fra et sted til et annet. Dette er konkretisert i tre kategorier som behandles i tre separate underkapittel:
Fremføringsveier for kabelsystemer
Eksempler:
• Ny grøft (for kabel, vann/kloakk, etc).
• Nedpløying langs vegskulder, over jordveier etc (benytter egen type maskin).
• Eksisterende rør eller tunneler av alle slag.
• Eksisterende stolperekker for elektrisitet eller tele, rekker av lysmaster.
• Masterekke for elkraft (evt. spinning på liner).
• I sjø og vassdrag, frittliggende eller evt. nedspylt i bunnen.
• Langs banelegemer, i kulvert eller ved siden av strømledninger.
Som hovedregel bør kommunene medvirke til at nevnte fremføringsveier kan tas i bruk av flest mulig tilbydere av bredbånd med mindre det foreligger særskilte forhold som utlelukker dette.
Grøftearbeid i kommunene skal koordineres mellom teknisk avdeling i kommunen og entreprenør slik at tilbydere av infrastruktur og kommunen selv kan legge ned trekkerør under varslede arbeid.
For å unngå ”gravekaos” må kommunen ta en aktiv koordinerende rolle i tilretteleggingen av framføringsveier. Det bør ikke graves en eneste grøft i kommunal grunn uten at det legges ned overkapasitet på trekkerør. Kommunene bør søke avtaler med alle som graver om nedlegging av trekkerør ved grøftearbeid, og/eller kunngjøre planlagt graving for firma/og berørte hustander om anledning til å legge ned infrastruktur i massemedia.
Skjema for gravetillatelser skal inneholde informasjon om at kommunen øvrige aktører som ønsker det, har rett til å legge ned trekkerør under omsøkt gravearbeid. Unntak må søkes om og begrunnes av entreprenør i eget felt på skjema.
Kommunene bør anskaffe lager av egnede trekkerør, og nytte enhver anledning til å legge ned slike i pågående grøfte-/anleggsarbeid etter en overordnet plan om å koble sammen definerte noder (f.eks skoler, barnehager, rådhus).
Det er vanskelig å kjenne det fremtidige behovet for fremføringsveier, men vi vet at det er kostnadseffektivt å legge ned ekstra trekkerør under allerede pågående grøftearbeid (jmf. langsiktig strategi om fremføringsvei til selveid fiberoptisk stamnett mellom rådhusene i Dalane).
Trekkerør bør dimensjoneres etter gjeldende standard/anbefaling. Det må legges ned trekkerør for både offentlig kommunikasjon og for evt. utleie til private tilbydere i tillegg til tilstrekkelig overkapasitet til å dekke eventuelle fremtidige behov.
Det bør legges ned fire tomme trekkerør for hhv.:
a) kommunale behov
b) utleie/-lån til privat virksomhet
c) fremtidige behov innen nødsamband/kommunikasjon som krever lukket linje
d) ekstra rør for redundans og øvrige/ukjente behov
Fremføringsveier for trådløse radiosystemer
Eksempler:
• Master og stolper som har elforsyning.
• Plattformer, tak, utsiktstårn og andre høye bygninger.
• Topper i landskapet.
• Frisikt-strekninger.
Kommunene skal også være en aktiv medspiller i bredbåndsutbyggingen i Dalane med sikte på best mulig dekningsgrad for sine innbyggere gjennom tilrettelegging:
Bruk av kommunal bygningsmasse til infrastruktur
Kommunene er i utgangspunktet positive til at det på kommunale eiendommer og bygg gis tillatelse til å sette opp utstyr og infrastruktur som øker bredbåndstilgang.
Dette kan for eksempel være master, antenner m.v. som settes opp på kommunal eiendom for radiokommunikasjon, eller det kan være bruk av kommunale bygninger og el-anlegg for plassering av annen type utstyr til formidling av bredbåndssignaler.
Det er ønskelig at flest mulig abonnenter gis tilgang til bredbånd via slike installasjoner, og det bør foreligge særskilte grunner dersom utstyret er forbeholdt utvalgte abonnenter eksklusivt.
Trådløs internettilgang i offentlige rom (”Hotspots”)
Offentlig bygningsmasse kan benyttes til å sette opp trådløse nettverk som gir innbyggerne tilgang på gratis internett. Slike såkalte ”hotspots” (wlan-punkter) finnes i dag blant annet på Egersunds hovedbibliotek og i Egersund gjestehavn. For turister og tilreisende blir dette oppfattet som et meget godt servicetilbud, men tilbudet utgjør også en merverdi for egne innbyggere.
Flere byer i Norge innfører nå trådløse soner, som et resultat av det behovet og de forventninger samfunnet etter hvert stiller på dette området. Trådløse internettsoner bør også etableres og skiltes i Dalanes kommunesentra innen 2010. En bør søke å legge slike soner til trafikkerte offentlige rom, for eksempel torg eller offentlige parkeringsplasser.
Dalane-regionen bør av den grunn sette av midler til, og ha med i sitt planarbeid hvor slike ”hotspots” bør utplasseres, og hvordan kommunene skal markedsføre dette for tilreisende og andre.
Hotspots bør settes opp atskilt fra kommunenes egne nett, og være gratis i bruk for sluttbruker.
Fremføringsveier for elektriske bredbåndssignal
Eksempler:
• Bestående kobberkabler for telefoni, TV-formidling, alarm- og tekniske signaler, m.v.
• Elektrisitetslinjer.
For denne typen fremføringsveier gjelder i stor grad teksten under foregående kapittel ”Fremføringsveier i kabel”. Hovedhensikten med dette kapitelet er å gjøre kommunene bevisst på at elektrisitet også er en fremføringsvei for bredbåndssignal, og hva dette betyr i praksis.
Bredbånd via elektrisitet, såkalt ”power line communication” (PLC), er fortsatt en teknologi som er lite utbredt. Kort oppsummert tar en her i bruk stikkontaktene i huset som lokalt spredenett ved hjelp av internetteknologi som kobles til i husets sikringsskapet, og som også filtrerer inn et internettsignal fra det eksterne strømnettet. Hovedutfordringen med denne teknologien er å eliminere støy på elektrisitetsnettet som forringer bredbåndskvaliteten, men det er fortsatt aktører i markedet som satser på denne løsningen, også lokalt.
Fremføringsveier for elektriske bredbåndssignaler, enten det gjelder svakstrøms xDSL via kopper eller PLC, er i hovedsak er en infrastruktur som er utbygd og eksisterer i form av bestående telefonnett og strømforsyning. Hovedutfordringen for kommunene blir i så måte å kartlegge og kjenne til områder hvis internett, tv og telefoni blir dekket via denne typen fremføringsvei. Dette er som tidligere nevnt viktig i et beredskapsperspektiv at kommunene vet hvor mange innbyggere som evt. står uten dette kommunikasjonstilbudet ved f.eks kabel-/strømbrudd.
Kartlegging av infrastruktur / ”hvite flekker”
En forutsetning for å videreutvikle bredbåndsinfrastruktur i regionen, og for å ha et reelt beslutningsgrunnlag i de videre prioriteringer er at dagens infrastruktur blir kartlagt.
Det er pr. i dag et stort savn i bredbåndsutbyggingen at det ikke eksisterer noen god offentlig kartlegging med nøytral og pålitelig gjengivelse av hvor det eksisterer fremføringsveier for bredbånd, enten dette er fibertraséer eller radiomaster.
Det bør derfor utarbeides en plan for hvordan en på en minst mulig ressurskrevende måte kan organisere og gjennomføre en slik kartlegging/registrering i hele regionen.
Kommunene har arkivert materiale på gravetillatelser som kan danne grunnlag for å lage oversikter på nedlagt infrastruktur, men innbyggere bør også gis tilgang til å registrere sin bredbåndstilgang, eller mangel på sådan, via webgrensesnitt i tillegg til epost/telefon.
Dalane-kommunene bør vurdere å lage en permanent ordning for registrering. En bør også se på hvilke muligheter en har til å hente informasjon fra GAB-registre når det gjelder infrastruktur på bredbånd.
I kartleggingsprosessen vil kartverktøy være et naturlig hjelpemiddel. En bør derfor se på de muligheter som ligger i Fylkesmannen i Rogaland sin kartløsning, og om dette registreringsarbeidet kan innlemmes/legges til i dette systemet. Alternativt; om kommunenes egen kartløsning er bedre egnet til tilpasses dette nye behovet.
En kartløsning som viser eksisterende og planlagte fremføringsveier for bredbånd vil være et meget visuelt og formålstjenelig redskap for kommunen som utbygger. Kommunene vil også kunne ha nytte av verktøyet i utarbeidelsen av sine sårbarhetsanalyser.
Når en slik kartløsning blir tilgjengelig må kommunene sette av ressurser til å registrere eksisterende og ny infrastruktur i databasen. Skjema for gravetillatelser bør tilpasses med rubrikker for type infrastruktur som legges ned og spesifikt inkludere fiber og ekstra trekkerør.
Samfunnssikkerhet
Når alle egg legges i samme kurven ligger en dårlig an om noe går galt. For eksempel skaper mediekonvergens sårbarhet når både tv, telefoni og internett går gjennom én og samme kabel til deler av befolkningen (trippelnett). Kommunene bør medvirke til at det finnes alternative fremføringsveier, helst innebygd i systemet (automatisk failover) slik at reserveløsning trer i kraft umiddelbart hvis for eksempel internettforbindelsen brytes.
Fibernettet vi har mellom Dalane-kommunene har ikke redundans, noe som i for så vidt ikke er uvanlig, men der det er mulig bør kommunene forsikre seg om at sine leverandører kan tilby oss gode varslingsrutiner og reserveforbindelser om det oppstår brudd. Spesielt viktig er dette for samband som må fungere i krisetid.
Økonomi
De økonomiske konsekvenser av dette strategidokumentet vil naturlig nok avhenge av i hvilken grad foreslåtte tiltak blir gjennomført i den enkelte kommune. I tillegg vil en reell kostnadsvurdering avhenge av oppdaterte priser på for eksempel trekkerør eller frikjøp av nødvendig kompetanse for den saks skyld.
I dette dokumentet vil en derfor nøye seg med å peke på omtalte tiltak som vil medføre økonomiske konsekvenser for kommunene i form av følgende punktliste:
• Avsette kommunale egenandeler til bredbåndsutbygging
• Gjennomføring av kvartalsvise koordingeringsmøter.
• Kjøpe eksternt kartleggingsverktøy for bredbåndsinfrastruktur (f.eks en videreutvikling av Fylkesmannens kartløsning), eller tilpasse eksisterende programvare for å muliggjøre ajourføring av infrastruktur for bredbåndskommunikasjon og relaterte fremføringsveier.
• Gjennomføre kartlegging av eksisterende bredbåndsinfrastruktur og ajourføre denne.
• Gjennomføre tilpasning av skjema for gravetillatelser og tilhørende rutiner.
• Innkjøp og lagerføring av trekkerør for å legge ned overkapasitet i åpne grøfter.
• Selveid fiberoptisk stamnett – alternative løsninger:
o Innkjøp/lagerføring fiberoptisk fremføringsvei og bruk av eget personell til nedlegging/installasjon i grøft.
o Langsiktig avtale med leverandør om leveranse av fiberoptisk stamnett med kommunalt eierskap.
• Hotspots – midler til anskaffelse og drift av wlan-punkter (trådløse soner med gratis internett)
• Evt. kostnader med å sikre en failover-sikring på kommunens internettsamband.
Vedlegg
Hva bør være med i en strategiplan?
En interkommunal strategi/plan for bredbåndsinfrastruktur bør blant annet beskrive:
1. Grunnleggende forutsetninger og krav når det gjelder innbyggere, næringsliv og offentlig tjenesteyting og behovet for kommunikasjonstjenester og infrastruktur.
2. Eksisterende og planlagt utbygging av IKT-infrastruktur og framføringsveier.
3. Langsiktig utforming, for eksempel i et tiårs perspektiv, av IKT-infrastrukturen innen kommunen og i forhold til omkringliggende kommuner.
4. Hvilke deler av IKT-infrastrukturen som ikke antas å bli utbygget på grunnlag av kommersielle vilkår, og hvilke områder som er bygd ut på grunnlag av offentlig tilskudd (eks. anleggsbidrag).
5. Kommunevis områdeprioritering når det gjelder utbygging av bredbånd i ulike deler av kommunen.
6. Hvilke prinsipper som skal gjelde for utbygging og eierforhold når det gjelder framføringsveier og fysisk infrastruktur.
7. Hensyn knyttet til sikkerhet og sårbarhet, for å sikre at aksessnettene blir tilstrekkelig robuste.
Bredbåndsstrategi/-plan må være fleksible, og oppdateres jevnlig. Slik infrastrukturplanlegging bør både synliggjøres i kommunenes langsiktige strategi (kommuneplan etc) og i kortsiktige handlingsplaner. Ansvar og ressursbruk bør også synliggjøres.
Kommunenes arealplanlegging og bredbåndsinfrastruktur
Ifølge plan- og bygningsloven har kommunene plikt til å planlegge infrastruktur som veg, vann og avløp. Dersom bredbåndsnett skal betraktes på lik linje som annen infrastruktur, bør også framføring av bredbånd inn i kommunale planer.
I den grad kommuner i Dalane har tatt hensyn til behovet for framføring av bredbånd i sine planer for arealbruk og næringsutvikling bør dette siteres i regional bredbåndstrategi.
Anlegg av nye framføringsveier er i hovedsak unntatt melde- og søknadsplikt etter plan- og bygningsloven, men kun dersom anleggene anses som ”mindre” og ikke fører til ”fare eller urimelig ulempe for alminnelige interesser”. Det kreves likevel at etablering av telenett skal være avklart og i samsvar med arealbruk fastsatt i kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplanen.
Dersom ikke dette er tilfelle, må det enten fremmes en plan, eller det må søkes om dispensjon fra plan etter plan- og bygningslovens §7. Før dispensasjon gis, skal fylkeskommunen og berørte statlige myndigheter ha mulighet til å uttale seg. Dersom dispensasjon blir gitt kan kommunen stille vilkår, blant annet om samordning av flere kabler eller mobiltelefonanlegg.
Hvorfor en regional bredbåndstrategi for Dalane?
• Bedre styring og helhetlig løsninger.
• Samordning mellom flere kommuner.
• Tilbud fra flere utbyggere, noe som medfører økt konkurranse.
• Reduserte utbyggingskostnader.
• Enklere tilgang til kompetanse – faglig gevinst.
• Felles utnyttelse av grøfter eller andre framføringsveier.
• Redusert saksbehandlingstid.
• Kommunal koordinering av graving.
• Ivaretakelse av lokalsamfunnets behov.
Ulike modeller for utbygging av framføringsveier og bredbånd
I Norge er det for en stor del utbyggerne av bredbånd som anlegger nye framføringsveier med utgangspunkt i egne behov. Kommunene er i mindre grad engasjert i selve utbyggingen av framføringsveier.
Kommunene har varierende praksis når det gjelder tilrettelegging for bredbånd:
Noen kommuner har gått inn for å bygge ut framføringsveier i kommunal regi, for så å leie ut disse til interesserte tilbydere av bredbånd. Dette gir kommunene en god styring med infrastrukturutbyggingen, men kan bli kostbart dersom det bygges ut mer kapasitet enn det tilbyderne av infrastruktur finner det økonomisk lønnsomt å utnytte. I en slik modell er det viktig å avklare hvem som skal eie den ekstra kapasiteten som etableres, og hvordan skal kostnadene ved å etablere ekstra framføringskapasitet fordeles?
Enkelte kommuner krever legging av ekstra trekkerør som kommunen skal disponere, enten til egen bruk eller til bruk for andre aktører. For å unngå ”gravekaos” må kommunen ta en aktiv koordinerende rolle i tilretteleggingen av framføringsveier.
Utover dette må kommunen som ledd i sin planlegging selv bestemme om, og på hvilken måte, den ønsker å engasjere seg i selve utbyggingen av framføringsveiene. I utgangspunktet kan man tenke seg et par roller en kommune kan ta i forbindelse med en utbygging av framføringsveier og bredbånd:
1. Gi bredbåndsaktører tillatelse til å legge rør/kabler i samsvar med eventuelle kommunale IKT-planer og teknisk standarder. Kommunen kan eventuelt også samordne aktørenes utbyggingsplaner.
I denne modellen er det bredbåndsaktørene som finansierer utbyggingen. En slik modell er for eksempel valgt av Bergen kommune. De har tatt det standpunkt at kommunen skal ta en aktiv koordineringsrolle når det gjelder trasévalg og samhandling aktører i mellom. Utbygging og finansiering blir overlatt til markedsaktørene.
2. Kommunen kan selv – eller gjennom et kommunalt/interkommunalt foretak – sørge for å legge rør som leies ut til en eller flere aktører.
Denne modellen innebærer en viss offentlig finansiering av framføringsveiene. Bærum kommune ser for seg følgende modell: Kommunen tar planleggingsansvar for hvor og hvilke framføringsveier som skal etableres, og hvilken kapasitet framføringsveien skal ha. Det opprettes et eget utbyggings- og forvaltningsselskap som forestår utbyggingen, og som disponerer rørkapasiteten som bygges ut. Selskapet selger rørkapasitet gjennom utbyggingsavtaler, eller ved ordinær leie, avhengig av om utbyggingen skjer samordnet eller i eksisterende infrastruktur.
Infrastruktur som berøres av interkommunal bredbåndstrategi
Framføringsveier for kabelsystemer
• Ny grøft (for kabel, vann/kloakk, etc).
• Nedpløying langs vegskulder, over jordveier etc (benytter egen type maskin).
• Eksisterende rør eller tunneler av alle slag.
• Eksisterende stolperekker for elektrisitet eller tele, rekker av lysmaster.
• Masterekke for elkraft (evt. spinning på liner).
• I sjø og vassdrag, frittliggende eller evt. nedspylt i bunnen.
• Langs banelegemer, i kulvert eller ved siden av strømledninger.
Framføringsveier for trådløse radiosystemer
• Master og stolper som har elforsyning.
• Plattformer, tak, utsiktstårn og andre høye bygninger.
• Topper i landskapet.
• Frisikt-strekninger.
Framføringsveier for elektriske framføringssystemer
• Bestående kobberkabler for telefoni, TV-formidling, alarm- og tekniske signaler, m.v.
• Elektrisitetslinjer .

Sak 34/08: Delegasjonsreglement Næringssjefen i Dalane

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet godkjenner det framlagte forslaget til delegasjonsreglement for Næringssjefen i Dalane.
2. Delegasjonsreglementet i tillegg til arbeidsavtaler og HMS-regelverk for de ansatte ved næringssjefens kontor innarbeides i en personalhandbok som legges fram for Dalanerådet høsten 2008.

Saksopplysninger:
Dalanerådets arbeidsutvalg har arbeidet med å utarbeide et delegasjonsreglement for næringssjefen i Dalane. Arbeidsutvalget har også satt i gang et arbeid med HMS-reglement for de ansatte ved kontoret. Arbeidet med sistnevnte er litt forsinket, men vil være klart i løpet av høsten.
Forslag til delegasjonsreglement følger vedlagt.
Delegasjonsreglement
Næringssjefen i Dalane
Næringssjefen i Dalane er administrativt ansvarlig for Dalanerådets drift. Dette innebærer saksforberedelser og oppfølging av vedtak gjort i rådet. Næringssjefen er leder for næringssjefens kontor, og arbeidsoppgavene skal prioriteres med utgangspunkt i Dalanerådets budsjett, årlige handlingsplaner og løpende vedtak.
Delegasjonsreglementet gir næringssjefen myndighet i budsjett- og økonomisaker, samt i organisering- og personalsaker.
1. Økonomi
1.1: Dalanerådet skal vedta budsjett og godkjenne regnskap for egen drift, drift av næringssjefens kontor og for alle prosjekter rådet vedtar å sette i gang.
1.2: Næringssjefen skal utarbeide et årlig budsjett, og ved behov et revidert budsjett, samt legge fram regnskap med revisjonsberetning.
1.3: Næringssjefen har ansvar for løpende drift ved kontoret – noe som innebærer fullmakt til:
* Omrokkering av midler innenfor enkeltprosjekters rammer
* Ved flerårige prosjekter kunne overføre midler fra et år til et annet
* Ved spesielle behov leie inn ekstern konsulenthjelp – forutsatt budsjettdekning innenfor en ramme på kr. 50 000,-
* Gjøre nødvendige innkjøp til kontorets drift – forutsatt budsjettdekning – innenfor en ramme på kr. 25 000,-
* Gjøre avtaler på områder av mindre økonomisk betydning (f.eks valg av leverandører av telefontjenester, kundekort på NSB og lignende)
2. Organisering og personalsaker
2.1: Arbeidsutvalget er Dalanerådets tilsettingsutvalg, og vedtar fast ansattes lønnsplassering ved ansettelse. Næringssjefen har innstillende myndighet.
2.2: Næringssjefen gis for øvrig myndighet til:
* tilsette vikarer i forbindelse med innvilgede permisjoner og sykemeldinger og tilsette ekstrahjelp og opprette midlertidige engasjementsstillinger under forutsetning av budsjettmessig dekning. Opprettelse av midlertidige engasjementstillinger må ikke komme i strid med arbeidsmiljølovens bestemmelser – jfr. aml §58A.
* Godkjenne/utarbeide utlysningstekst for ledige stillinger
* Innvilge permisjoner med og uten lønn hvor dette er hjemlet i kommunale reglement, lover, forskrifter, tariffavtaler og hovedavtaler.
* Tildele tjenestetelefon i hht. kommunalt reglement
* Gi oppmerksomhet/erkjentlighetsgaver i hht. kommunalt reglement
* Avgjøre søknader om deltakelse på kurs, konferanser mv. innenfor vedtatt økonomiske rammer i års- og prosjektbudsjetter
* Forberede, gjennomføre og godkjenne alle lokale forhandlinger etter Hovedavtalen, Hovedtariffavtalen mv med arbeidstaker-organisasjonene. Dalanerådet skal i forkant ha vedtatt en ramme for lønnsforhandlingene.
* Andre enkeltsaker av personalmessig-/administrativ karakter som ligger innenfor vedtatte arbeidsgiverpolitiske retningslinjer, reglement, avtaleverk og økonomiske rammer i årsbudsjett/økonomiplan

Sak 35/08: Uttalelse om politibemanningen i Dalane

Forslag til vedtak:
Politirådet for Dalane og Sirdal oversender vedlagte forslag til uttalelse til Justisdepartementet v/statsråd Knut Storberget.
Saksopplysninger:
Pressen har hatt flere oppslag om den dårlige politibemanningen i Dalane i det siste, og det har vært vist til flere alvorlige tilfeller der politiet ikke har hatt kapasitet til å rykke ut. Dette er en svært bekymringsfull situasjon, og det er naturlig at det nystiftede politirådet for Dalane og Sirdal uttaler seg om saken.
Solveig Ege Tengesdal har tatt initiativ til at politirådet i regionen sender en uttalelse til Justisdepartementet, og har laget et forslag til en slik uttalelse. Den er gjennomgått av Henry Tendenes, og hans tilføyelser er innarbeidet i dokumentet. Uttalelsen sendes også til Sirdal kommune, og innspill derfra vil bli lagt fram i Dalanerådets møte – enten ved at det møter en representant fra Sirdal under denne saken, eller ved at de oversender eventuelle tilføyelser og/eller endringer pr. epost.
Til
Justisminister Knut Storberget
Rogalandsbenken på Stortinget
Skammelig ressursmangel i politi- og lensmannsetaten i Rogaland
Politirådet for Dalane og Sirdal som dekker kommunene Eigersund, Sokndal, Lund, Bjerkreim og Sirdal vil med denne henvendelsen understreke at ressursmangelen i politi- og lensmanssetaten i Rogaland generelt og i vårt område spesielt oppleves som svært dramatisk.
På grunn av ressursmangelen var det ingen fra politiet som rykket ut til et trafikkuhell med personskade på fylkesvei 51 den 1.6.08. Natt til 2.6.08 dekket én patrulje ti rogalandskommuner; Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time, Hå i tillegg til Dalane og Sirdal. I perioder er det bare halv patrulje på vakt. Vi kan heller ikke akseptere at det er ubemannede kvelds- og nattevakter på grunn av manglende økonomiske ressurser. Våre innbyggere må kunne forvente at politistasjoner og lensmannskontorer er døgnåpne. Situasjonen er i dag slik at på grunn av mangel på penger til å betale ut lønn, vil det fra politistasjonens side ikke bli satt inn vikarer dersom noen er syke eller av andre grunner ikke kan møte på jobb. Vi er også bekymret for hva ressursmangelen kan føre til av redusert fokus og innsats innenfor det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette er et arbeid også vi som kommuner er opptatt av å videreutvikle og styrke framover.
Politirådet for Dalane og Sirdal stiller seg også tvilende til om politistatistikken som presenteres for området gir et korrekt bilde av virkeligheten. Når bemanningen og tilstedeværelsen er så dårlig som det vi opplever nå, er vi redd for at lovbrudd ikke blir oppdaget og dermed heller ikke blir reagert mot.
En viktig begrunnelse for etableringen av et felles vaktområde for Dalane – forankret i Politireformen 2000 - var at politiet i større grad skulle kunne stille opp med nødvendig utrustning og kompetanse ved å spille på hverandres ressurser. Ressursene må imidlertid være av en slik størrelse og innretning at det faktisk er mulig å levere et bedre tilbud overfor innbyggerne totalt sett enn det den enkelte kommune ville vært i stand til på egen hånd.
Stortinget har vedtatt at vi skal ha en desentralisert modell for organisering av politiarbeidet i Norge. Det må i så fall følges opp med de nødvendige rammevilkår som kan gjøre en slik modell levedyktig.
Vi forutsetter at vår bekymring og oppgitthet over disse forhold blir tatt på alvor og benytter samtidig anledningen til å invitere statsråden på besøk til Dalane og Sirdal.
Egersund, …… juni 2008
Politirådet for Dalane og Sirdal
Ordfører i Sirdal kommune Ordfører i Lund kommune Ordfører i Eigersund kommune
Ordfører i Bjekreim kommune Ordfører i Sokndal kommune
Kopi:
Politistasjonssjef Henry Tendenes,
Næringssjef Inger Christensen, sekretær for Dalanerådet

Sak 35/08: Meldings- og referatsaker

RS 2308: Fylkesmannens Landbruksavdeling – tilsagn til RUP-prosjekt
Vedlagt er tilsagnet fra Fylkesmannens Landbruksavdeling til RUP-prosjektet ”Utsiktsrydding i Dalane”. Dette er en videreføring av en prosjekt som ble satt i gang i fjor.
RS 2408: Flekkefjord kommune – støtte til Magma Geopark
Vedlagt er Flekkefjord kommunes tilslutning til Magma Geopark. Det ble et positivt vedtak i Flekkefjord, etter at saken har tatt lang tid. Det vil om kort tid bli sendt en tilsvarende invitasjon til Kvinesdal kommune om deltakelse i geoparken.
RS 2508: Rogaland Fylkeskommune – støtte til Magma Geopark
Regional- og kulturutvalget i Rogaland Fylkeskommune har nå behandlet en søknad om kjøp av aksjer i Magma Geopark AS – selskap under stiftelse. Det ble gjort følgende vedtak i utvalget:

1. Rogaland fylkeskommune slutter seg til charteret for European Geopark Network.
2. Rogaland fylkeskommuner slutter seg til valget av AS - uten utbytte til eiere - som organisasjonsform for selskapet Magma Geopark og vil anmode om at den daglige driften av selskapet skjer i tett samarbeid med Reisemål Syd Vest og Dalanerådet.
3. Rogaland fylkeskommune vil bidrar med årlig driftsstøtte på kr. 230.000 (10 kroner pr. inngbygger i fylkets del av geoparken). Driftsstøtten legges inn som egen post i driftsbudsjettet i prosjektperioden.
4. Rogaland fylkeskommune vil bidra med 2 millioner kroner i aksjekapital i Magma Geopark AS. Pengene tas fra regionalutviklingsfondet.
5. Rogaland fylkeskommunes tegning av aksjer forutsetter en fulltegning på 5 milloner kroner, slik det fremgår av invitasjonen (vedlegg 1). Videre at Rogaland fylkeskommunes vedtak om aksjetegning er gyldig fram til 30. september 2008. Dersom selskapet ikke er opprettet innen denne dato, vil saken bli tatt opp til ny vurdering.
6. Rogaland fylkeskommune forutsetter styrerepresentasjon i Magma Geopark med 1 styrerepresentant og 1 vararepresentant.
7. Som styrerepresentant oppnevnes Jarle Braut.
8. Som vararepresentant oppnevnes Therese Anita Holmen.

Kommunene i Dalane får denne saken til behandling etter sommerferien. Det vil bli utarbeidet et felles saksframlegg i saken, og vedtakene fra fylkeskommunene i Rogaland og Vest Agder vil bli lagt ved.
RS-2608: Invitasjon til Småtinget 2008
Invitasjon til Småtinget 2008 i Skien er vedlagt.
RS 2708: SNP for Dalane – status og framdrift
Arbeidet med SNP for Dalane vil gå i flere faser. Nå i første fase arbeides det med finansiering av planarbeidet, samt innsamling av statistikk og data. Invitasjoner til bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige aktører vil gå ut før sommerferien, og den åpningskonferanse vil bli arrangert seint i august/tidlig i september.
Næringssjefen har vært i kontakt med SR-Bank som tidligere har ønsket å bidra til at det ble laget en felles næringsplan for Dalane og Lister. Banken åpner for å støtte arbeidet med en næringsplan bare for Dalane, men henviser til sine søknadsfrister til almennyttige næringsformål. Neste frist er 1.august, og det vil bli sendt en søknad innen den fristen. Det er kostnader til gjennomføring av samlinger, til arbeid i arbeidsgrupper og til produksjon av selve dokumentet. Som nevnt i tidligere saksframlegg er det ønskelig med tilstrekkelige midler til å kunne engasjere en ekstern konsulent til å hjelpe med analysedelen av planen, selv om det forutsettes at en del fra arbeidet med Scenarier 2020 vil kunne brukes også i denne planprosessen.
Dalanerådet diskuterte i sitt forrige møte om næringsplansprosessen skal overlates til personer under 35 år, og rådet ga sin tilslutning til at ”hoveddelen” av deltakerne skal være i denne alderskategorien. Næringssjefens kontor fortsetter arbeidet med dette, og sender nå før ferien ut en forespørsel til de ulike aktørene som arbeider med næringsutvikling i regionen og ber disse om å bidra som sekretærer for de forskjellige arbeidsgruppene som skal nedsettes. For øvrig har rådet tidligere hatt til behandling hvordan selve prosessen skal foregå, og hvilke deltakere som skal inviteres med. For å friske opp, gjentas det som sto i saksframlegget til rådet 21.januar:
Prosessen for ny SNP planlegges lagt opp slik:
1. Invitasjoner til styringsgruppe sendes ut i løpet av …..
2. Oppstartskonferanse innen utgangen av ….

• Innledere fra lokalt næringsliv
• Telemarksforskning inviteres til å presentere NM i Næringsutvikling og Attraktivitetsbarometeret for regionene.
• Kobling til Fylkesplanen og Stavangerregionen Næringsutvikling
• Oppdatert statistikkmateriale fra Dalane.
• Opprettelse av arbeidsgrupper på noen utvalgte temaområder
• Arbeidsgruppene jobber med sine temaer – forslag til strategier og konkrete tiltak.

1. Workshops på konkrete temaer
2. Kobling til pågående arbeid i egen region – og hos andre
5. Evalueringskonferanse i …..
6. Plandokumentet skrives ferdig
7. Politisk behandling i Dalane – deretter i kommunene og Rogaland Fylkeskommune. Det vurderes om en skal be om at SNP for Dalane får status som fylkesdelplan for næringsutvikling i Dalane. Dette vil i så fall få betydning for hvordan prosjektmidler til Dalane prioriteres i fortsettelsen.
Aktuelle aktører som inviteres til å delta i planarbeidet:
• Enkeltbedrifter i regionen
• Kommunene i Dalane
• NHO i Dalane – og i Rogaland
• LO i Dalane
• Dalane Næringsforening
• Egersund Sea Service
• Næringsforeningene i Bjerkreim, Sokndal og Lund, Sentrumsforeningen i Egersund
• Dalane vgs
• Universitetet i Stavanger
• IRIS
• Rogaland Fylkeskommune
• Innovasjon Norge – avd. Rogaland
• Dalane Næringshage, Lund og Sokndal næringshage
RS 2808: Organisering av næringsutviklingsarbeidet – status og framdrift
Det vil bli sendt ut et brev til samtlige organisasjoner/aktører som arbeider med næringsutvikling i Dalane før sommerferien. I brevet redegjøres det kort for den prosessen Dalanerådet har tatt initiativ til, og mottakerne blir bedt om å gi svar på om de er interesserte i å være med i en slik prosess framover. Det vil selvsagt være en uforpliktende deltakelse nå i første omgang. Etter hvert vil hver enkelt måtte ta stilling til om en vil gå inn i et regionalt selskap. Det vil kunne skje når det er utarbeidet vedtekter og stiftelsesdokumenter for et slikt selskap, og arbeidet med det er det unaturlig å starte opp før den utredningen Dalanerådet har bestilt er gjennomført.
Når det gjelder finansiering av en ekstern gjennomgang av dette problemkomplekset, så forsøkes det fra administrasjonen å koble det opp mot arbeidet med strategisk næringsplan. Hvis Dalanerådet får midler fra SR-Bank til å gjennomføre en SNP-prosess utover høsten, kan noen av disse øremerkes en gjennomgang av organiseringen av næringsutviklingsarbeidet – forutsatt at styringsgruppa for planarbeidet er enig i det. En annen mulighet til å finansiere denne utredningen er å søke om RUP-midler. Ulempen er da at jobben ikke kan gjøres før våren 2009. Et tredje alternativ er å sende en søknad om finansiering til kommunene i Dalane.
RS 2908: Bestillingsruter i Dalane – referat fra møte 16.mai 08
Vedlagt er referatet fra arbeidsgruppas møte 16.mai. 2008

Sak 38/08: Eventuelt

A: Møteplan for Dalanerådet høsten 2008