Møteinnkalling 26.05.08

Forfall meldes til administrasjonen så raskt som mulig: telefon 51 20 70 70 - eller epost ic@dalane.no

Saksliste:

• Sak 17/08: Opprettelse av Dalane og Sirdal Politirå
• Sak 18/08: Motorsportssenter i Sokndal – orientering
• Sak 19/08: Møtebok fra Dalanerådets møte 4.mars 2008
• Sak 20/08: Dalanerådets årsmelding 2008
• Sak 21/08: Dalanerådets regnskap 2008
• Sak 22/08: Ungt Entreprenørskap – søknad om støtte
• Sak 23/08: Strategisk Næringsplan for Dalane – forslag til endringer
• Sak 24/08: Næringsutviklingsarbeidet i Dalane – forslag til ny organisering
• Sak 25/08: West Link – Dalanerådets prioriteringer
• Sak 26/08: Meldings – og referatsaker

• • RS 1408: Regional Klimaplan
  • RS 1508: Dalanerådets høringsuttalelse NTP
  • RS 1608: Brev til Rogaland Fylkeskommune om kommunale næringsfond
  • RS 1708: Prosjekt ”Bestillingsruter”
  • RS 1808: Magma Geopark – status og framdrift
  • RS 1908: Status ”Transportplan for Dalane”/bompenger
  • RS 20/08: Gladmat 2008
  • RS 21/08: Studiesenter i Dalane
  • RS 22/08: Ferieavvikling Næringssjefens kontor

• Sak 29/08: Eventuelt
  • Dalanerådets møte 18.juni 2008

Sak 17/08: Opprettelse av Dalane og Sirdal Politiråd

Forslag til vedtak:

1. Dalane og Sirdal Politiråd (dekker kommunene Eigersund, Sokndal, Lund, Bjerkreim og Sirdal) erklæres etablert mandag 26.mai 2008.
2. Dalane og Sirdal Politiråd møtes to ganger årlig.
3. Saksliste for politirådets møter utarbeides av Dalanerådets sekretariat i samarbeid med den lokale politi- og lensmannsetat. Kontaktperson for politiet er stasjonssjef Henry Tendenes.

Sak 18/08: Motorsportssenter i Sokndal – orientering

Motorsportssenteret i Sokndal møter i rådet for å gi en orientering.

Sak 19/08: Møtebok fra Dalanerådets møte 4.mars 2008

Forslag til vedtak:

Møtebok fra Dalanerådets møte 4.mars 2008 godkjennes.

Saksopplysinger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 4. mars ligger vedlagt innkallingen.

Sak 20/08: Dalanerådets årsmelding 2008

Forslag til vedtak:
Dalanerådets årsmelding for 2007 godkjennes.

Saksopplysninger:

Årsmelding for 2007 ligger vedlagt innkallingen.

Sak 21/08: Dalanerådets regnskap 2008

Forslag til vedtak:

Dalanerådets regnskap for 2008 godkjennes.

Saksopplysninger:

Dalanerådets regnskap for 2008 er vedlagt.

Sak 22/08: Ungt Entreprenørskap – søknad om støtte

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet bevilger kr. 10 000,- i støtte til UEs fylkesmesse for ungdomsbedrifter i 2008.
2. Midlene tas fra Dalanerådets konto for ”Fellestiltak”

Sak 23/08: Strategisk Næringsplan – forslag til endringer

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet gir sin støtte til næringssjefens forsøk på å gjennomføre den planlagte rullering av Strategisk Næringsplan (SNP) der deltakerne som inviteres med skal være under 35 år.
2. Dalanerådet ønsker å få en kort statusrapport for arbeidet til sine møter fram til dokumentet er klart for ordinær administrativ og politisk behandling i kommunene.

Saksopplysninger:
Dalanerådet har tidligere vedtatt at det skal settes i gang en planprosess for å revidere Strategisk Næringsplan for Dalane. Gjeldende SNP gikk ut i 2007, og det har kommet til en del nye utfordringer som gjeldende plan ikke behandler særlig godt. Dette gjelder spesielt utfordringene knyttet til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, som ikke var en så påtrengende problemstilling i 2004 da SNP ble skrevet, som det er i dag.
Administrativt ved næringssjefens kontor har arbeidet med å sette i gang planprosessen begynt. Det er i første rekke påbegynt et arbeid for å finne finansiering for utarbeidelsen av en plan, og det er tatt noen kontakter for å undersøke om en vil kunne benytte seg av det omfattende arbeidet som ble gjort i forbindelse med SR-Banks ”Scenarier 2020” som underlag også for SNP. Dette arbeidet pågår i disse dager, og det vil komme avklaringer her om ikke lenge.
Neste runde i arbeidet er å finne fram til deltakere i en styringsgruppe, samle innledere og deltakere til en oppstartskonferanse og se på en videre inndeling i arbeidsgrupper på noen utvalgte temaer/satsingsområder. Det vil også være aktuelt å knytte til seg kompetanse på analyse og vurdering av statistikk og trender. Noe av denne kompetansen har vi selv, noe kan vi måtte komme til å kjøpe.
Dalanerådet blir i denne saken bedt om å slutte seg til en helt ny måte å plukke ut deltakere til styringsgruppe og arbeidsgrupper på. Enkelt forklart går forslaget ut på å overlate hele prosessen og planen til personer i regionen under 35 år. (De som er 35 når vi begynner kan være med). Ved næringssjefens kontor har vi dyktig personale i denne aldersgruppa som kan være koordinerende ledd for arbeidet, og tanken er at det vil gi både prosessen og selve dokumentet en ny ”dimensjon og dynamikk”. Det er kanskje nødvendig å forklare og argumentere litt mer:
Hvis bare ett ønske…
Hvis en gjorde seg et tanke-eksperiment der næringssjefen i Dalane fikk tak i Aladdins lampe, og fikk tilbud om å få oppfylt et eneste ønske som skulle bidra til positiv utvikling i Dalane, hvilket ønske skulle det være? Denne saksbehandlerens forslag til ønske vil være at Dalane ble en region som var attraktiv for unge, nyutdannende mennesker som skulle finne seg et sted å slå seg ned. Fikk Dalane oppfylt det ønsket – ble vi en sånn region – da ville omtrent alle de andre utfordringene vi jobber med også falle på plass. Problemet en måtte løse da, var at ånden i lampa ikke ga bort ønsker til andre regioner, for de ville høyst sannsynlig ønske akkurat det samme.
Må løse det selv
Næringssjefen tror det ikke det er en farbar vei å begynne å lete etter Aladdins lampe. I denne saken som andre, må vi satse på egne krefter. Rekruttering av kvalifisert arbeidskraft, og dekking av behovet for en framtidsrettet sammensetning av befolkningen, må en finne andre løsninger på. Hvis en ser litt på andre regioner i Norge, så ser en at dette er områder det satses stort på rundt omkring. Stavangerregionen kjørte for en tid siden store markedsføringskampanjer frontet av Bent Høie og Dag Klarp Solvang – der budskapet var alle de spennende bedriftene som befant seg i Stavangerregionen og ventet på arbeidssøkere fra hele landet. Nå de siste par ukene har både Grenland og Haugesundsregionen kjørt lignende kampanjer. Begge inviterer til store konserter (Hauesundsregionen leide Smuget i Oslo) med artister fra regionen og informasjon fra bedrifter som trenger folk. Det brukes store beløp på fargeannonser i nasjonal presse, en har egne prosjektledere og prosjektorganisasjoner som arbeider med dette på hel tid. Kampen om hodene spisser seg med andre ord til, og de som er våre ”konkurrenter” bruker mye ressurser på dette – og de har mye å tilby.
Hva kan vi tilby – som ikke de andre har?
Spørsmålet blir dermed hva vi i Dalane kan stille opp med i det racet som nå er i gang, og der farta stadig øker. Vi kan ikke som i en del distriktskommuner ”kjøpe” innbyggere med svært billige tomter, lav husleie eller omtrent gratis barnehage. Vi kan ikke konkurrere med de store som er nevnt i forrige avsnitt – vi må gjøre noe helt annet. Forslaget som ligger på bordet nå handler om å vise den aldersgruppa vi er ute etter at vi virkelig setter pris på dem. Ved å gi ansvar for en så viktig prosess og plan som den framtidige SNP er – planen som det videre næringsutviklingsarbeidet i regionen skal styres etter – viser vi at vi tar på alvor at vi vil være en region som er tiltrekkende for unge mennesker som skal etablere seg med jobb, hus og fritid.
En stor fisk i en liten dam – eller en liten i en stor…
Vi må begynne å vise at denne regionen har kvaliteter som andre større regioner kanskje ikke har – og noen av disse kvalitetene kan vi være med på å skape selv. Tidligere har en vært veldig opptatt av å vise fram natur, rein luft, fred og ro – men også på de områdene er det mange andre som kan tilby omtrent det samme som oss. Er det en ide å få fram at Dalane er en region med alle muligheter åpne for den som ønsker å bidra med noe positivt? Det kan være ved å starte egen bedrift, delta i lag og foreninger, eller gå inn i kulturliv eller politisk arbeid. I ei tid da alle barn kjenner betydningen av ordet ”audition” – kan Dalane framstå som en attraktiv region fordi her får den som vil anledning til å være synlig og betydningsfull – en drukner ikke i mengden.
Og noen næringsfaglige argumenter
I avsnittene ovenfor er det muligens argumentert på litt for visjonært vis, men det er også gode nærings- og planfaglige argumenter for å gjøre en vri i utvelgelsen av deltakere:
1. Gode planprosesser avhenger av engasjerte og fleksible deltakere. Det er en brukbart godt dokumentert påstand at mennesker er mer kreative når de er unge enn det vi utvikler oss til etter hvert.
2. Vi har mange dyktige personer under 35 år i Dalane som allerede nå gjør seg bemerket i næringsliv og i det offentlige. Det er ikke vanskelig å finne fram til dyktige personer som kan utgjøre styringsgruppe og arbeidsgrupper for SNP.
3. Når en bedrift sender en av sine øverste sjefer som deltaker på konferanser og møter i en prosess av typen SNP, blir ofte informasjonen hos den ene personen. Næringssjefens hypotese er at hvis en nytilsatt i en ledergruppe på en bedrift deltar i en SNP-prosess, vil vedkommende gå tilbake til sin bedrift både for å be om råd, og å fortelle om det som skjer på møter og konferanser. Muligheten for å få til viktige diskusjoner i bedrifter, politiske partier og organisasjoner - rundt selve planprosessen - er med andre ord bedre ved å gjøre det på denne måten.
4. SNP utarbeides etter en oversiktlig og forutsigbar modell. Kommunal- og regionaldepartementet har utarbeidet en mal for planarbeidet, og ved næringssjefens kontor er det mye erfaring i hvordan en slik prosess skal gjennomføres. Den kan med andre ord bli godt forberedt og planlagt.
5. Det planlegges å bruke hjemmesidene på www.dalane.no aktivt. Alt som skjer i planarbeidet skal legges ut på nett fortløpende, og det vil bli anledning for alle som er interessert å komme med forslag og meninger underveis.
6. Dette kan være en godt grep å ta for å få oppmerksomhet rundt planarbeidet. Da de laget SNP for Stavangerregionen Næringsutvikling var det etter mye positiv oppmerksomhet, både i pressen og hos de forskjellige deltakerne. Den planen de der til slutt laget, var helt avgjørende for opprettelsen av det store Stavangerregionen Næringsutvikling – til erstatning for det gamle ARNE-prosjektet.
Får ikke de på 36 være med?
Når denne ideen har vært luftet i forbindelse med saksbehandlingen til Dalanerådet, har det vært enkelte som fokuserer veldig på alle de som nå ikke får være med i prosessen. Hvorfor skal de med mye erfaring og kunnskap ”utelukkes”? Et av svarene på det er at hvis ”utelukkelse” er problemstillingen, så utelukker vi unge mennesker fra viktige avgjørelser hver gang det er et viktig møte i en bedrift eller en kommune idag. Det er et problem at det er for få unge mennesker i sentrale posisjoner i vår region, og det kan kanskje en SNP-prosess etter disse prinsippene være med på å gjøre noe med. Et annet svar er at dette plandokumentet skal ut på en helt ordinær behandlings- og høringsrunde etter at den er utarbeidet. Kommunene i Dalane og Fylkestinget vil få den til behandling, og det betyr at både administrasjon, politiske partier og de besluttende organene skal få si sitt. Det er selvsagt også sånn at gode forslag som noen måtte ha, vil bli tatt inn i de aktuelle arbeidsgruppene – uavhengig av alderen på den som kommer med forslaget. Et siste argument er at det kanskje er på tide å slippe til noen nye koster? Undertegnede saksbehandler har skrevet mange næringsplaner i Dalane de siste 10 årene – og de er i etterkant behandlet av de samme kommunale saksbehandlere og mange av de samme politikere og bedriftsledere. Hvis vi vil ha ungdom ansvarliggjort og som aktive samfunnsdeltakere, så må vi kanskje være villige til å tre tilbake, og la dem slippe til?
Oppsummering:
Næringssjefen er overbevist om at en SNP-prosess og et endelig plandokument vil være i trygge hender om vi overlater det til ”dem under 35”. Det er ingen fare for at sentrale utfordringer på samferdsel, infrastruktur- eller kompetanseområdet vil bli glemt i en slik planprosess. Mange av denne regionens utfordringer er så selvsagte at alle som begynner å jobbe med disse sakene, vil se dem. Håpet er at det er mulig å komme fram til noen nye vinkler på etablerte problemstillinger. Kanskje er det tiltak ingen har tenkt på, kanskje kan ting gjøres bare litt annerledes – og ikke minst, kanskje er det ting vi gjør av gammel vane det hadde vært like greit å slutte med.
Oppstartskonferanse etter denne nye modellen er planlagt til slutten av august, og selve plandokumentet bør være klart til oversendelse for politisk behandling omtrent til påske. De konkrete tiltakene som foreslås vil dermed få betydning for budsjettprosess og søknader til regionalt utviklingsprogram for 2010.

Sak 24/08: Næringsutviklingsarbeidet i Dalane – forslag til ny organisering

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet slutter seg til hovedtankene bak forslaget om å samle alle næringsutviklingsaktører i et nytt felles utviklingsselskap i Dalane.
2. Det nedsettes en administrativ arbeidsgruppe som går igjennom alle forhold ved å etablere et nytt aksjeselskap etter næringsrådsmodell i Dalane. Det må utredes hvilke juridiske, organisasjonsmessige og økonomiske forhold som berøres, og hvordan en slik omorganisering skal gjennomføres i forhold til ansatte i eksisterende stillinger hos de forskjellige aktørene som foreslås slått sammen.
3. Endelig forslag til modell for organisering av det regionale næringsutviklingsarbeidet fremmes for Dalanerådet høsten 2008. Deretter sendes den over til andre berørte parter for behandling.

Saksopplysninger:
Dalanerådet har bedt om en gjennomgang av organiseringen av næringsutviklingsarbeidet i Dalane. Bakgrunnen for denne anmodningen er delvis et ønske om å samordne innsatsen, delvis å rydde i roller slik at det blir lettere å se hvem som gjør hva. Næringssjefen har forsøkt å svare på anmodningen fra Dalanerådet, men har muligens gått noe lenger enn rådet hadde tenkt seg. Bakgrunnen for å foreslå en såpass omfattende omlegging som det som legges fram her, er å sikre at det i den forestående diskusjonen tas med alle sider av et omfattende sakskompleks. En omorganisering som dette er en stor sak for alle impliserte, og det er viktig at den gjennomføres på en god måte som en prosess – og ikke deles opp i en noe som tar veldig lang tid, og skaper usikre rammebetingelser.
I en annen sak til Dalanerådet 26.mai er det lagt fram et forslag til gjennomføring av rullering av Strategisk Næringsplan. Det er naturlig å koble rulleringen av SNP med arbeidet med organiseringen av næringsutviklingsarbeidet. Disse to prosessene må derfor delvis gå parallelt, delvis kobles sammen.
Forslag til ny organisering:
Næringssjefen foreslår at det settes i gang en prosess for å etablere et nytt felles selskap som får i oppgave å drive næringsutviklingsarbeidet i Dalane. Aktører som i dag arbeider i fagfeltet inviteres til å inngå i det nye selskapet – noe som vil innebære at de legges ned i sin nåværende form. Det nye selskapet etableres som et aksjeselskap der både private og offentlige kan være aksjonærer. Driftsinntektene vil være en blanding av offentlige tilskudd og salg av tjenester som i dag – forskjellen for f.eks kommunene vil være at det kan gjøres en stor årlig bevilgning, ikke en rekke forskjellige vedtak på mindre summer slik det gjøres i dag. Styringen av selskapet vil skje på årlige generalforsamling, gjennom det valgte styret – og via Strategisk Næringsplan med årlige handlingsplaner som skal godkjennes i kommunestyrene hvert år.
Hva er situasjonen i dag?
De siste 10 årene er det opprettet en rekke organisasjoner og aktører som arbeider med næringsutvikling i Dalane. Mange av de nye organisasjonene er etablert etter at det har vært forprosjekter i regi Dalanerådet og Næringssjefen i Dalane. Dette gjelder Dalane Næringshage, Reisemål Syd Vest, Opplæringskontoret i Dalane og det kommende Studiesenteret i regionen. Bygdeutvikling i Dalane er et samarbeidsprosjekt der kommunene er inne – og det er Dalanerådet som utnevner regionens styremedlemmer.
Følgende aktører arbeider med næringsutvikling i Dalane nå:
1. Næringssjefens kontor i Dalane. Interkommunalt næringskontor - §27 i kommuneloven - med ansvar for etablererveiledning, felles regionale prosjekter, infrastrukturutbygging, profilering og kompetanse/høyere utdanning. 2,5 faste stillinger, 2,5 engasjementstillinger pr. 1.mai 08. (inkludert Dalane Studiesenter)
2. Dalane Næringshage. Aksjeselskap med målsetning om å lage møteplasser og fysiske rammer rundt kompetanseintenstive SMB i Dalane. Hovedavdeling i Egersund og en selvstendig enhet i Sokndal. Nystartet næringshageavdeling i Lund. Kontorfellesskap. Dalane Næringshage er godkjent som inkubator i Dalane, og har en delttidsstilling som tar seg av dette. 1,5 fast stilling, pluss en deltidsstilling som inkubatorleder. Til sammen 1,9 stilling.
3. Industriinkubatoren Kværnhuset – fokus på nyetableringer av industribedrifter. Finansiert av SIVA og Aker Solutions og Eigersund Kommune de første årene. Ny finansiering utredes i disse dager. 1 fast stilling pluss merkantile ressurser.
4. Bygdeutvikling i Dalane – samarbeidsprosjekt der Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) er arbeidsgiver og premissleverandør for arbeider. Samarbeid mellom kommunene i Dalane, Innovasjon Norge og FMLA. 1fast stilling
5. Reisemål Syd Vest – BA-selskap med private andelseiere. Kommunene i Dalane inne med et kronebeløp pr. innbygger i årlig driftsstøtte som selskapet er helt avhengig av. Har i 2007 og fram til 010708 kjøpt sekretariatstjenester fra Næringssjefen i Dalane. Lyser nå ut stilling som daglig leder i full stilling fra høsten 2008. 0,5 stilling i skrivende stund – planlegger utvidelse til 1 hel stilling.
6. Magma Geopark – vil fra 2009 være egen aksjeselskap som skal legge til rette for utvikling av natur- og kulturbaserte opplevelser i regionen. Drive geoparken etter prinsippene til Europeisk Geopark Network. Fra 010109 1 fast stilling. Er i dag prosjektstilling hos Næringssjefen i Dalane.
7. Dalane Næringsforening – medlemsbedrift uten offentlige tilskudd. Kjøper sekretariatstjenster fra Dalane Næringshage.
8. Egersund Sea Service – aksjeselskap som drives med årlige akskjonærbidrag – og uten offentlig støtte. Kjøper sekretariatstjenester fra Næringssjefen i Dalane. Fra 2008 på timebasis, tidligere en fast sum pr. år.
9. Næringsutvikler i Eigersund kommune – 1 fast stilling
10. Næringskonsulent i Sokndal kommune – kombinert reiselivsansvarlig og arbeid med CittaSlow – 1 fast stilling samlet sett.
11. Ordførerne i Bjerkreim og Lund forutsettes å bruke tid på næringsutviklingsarbeid – utgjør noen prosent av deres arbeidstid.
12. Reiselivsansvarlige i de fire kommunene – kan samlet utgjøre 1,5 – 2 stillinger, litt avhengig av hvor en definerer grensene mellom kultur og reiseliv.
13. Øvrige næringsforeninger i Bjerkreim, Lund og Sokndal. Disse drives på medlemskontingent og en betydelig dugnadsinnsats. Det samme gjelder for Sentrumsforeningen i Egersund. Ingen betalte daglige ledere – mye arbeid på dugnad.
14. Egersund Byutvikling. 3-årig prosjekt finansiert i samarbeid mellom private bedrifter i Eiegrsund og Eigersund kommune. Ikke p.t. avklart hva som skal skje etter at prosjektperioden er ute. 2 fulle stillinger, organiserer betydelige dugnadsressurser.
15. Opplæringskontoret i Dalane. Tverrfaglig opplæringskontor - eiere er kommuner og bedrifter i Dalane. Finansiert av lærlingetilskuddet fra Fylkeskommunen. Ikke mer enn 0,5 stilling – ønske om å komme opp i omsetning slik at det kan betales en full stilling.
Regional tekning er framtidsrettet
Mange av de opplistede aktørene arbeider med hele Dalane som nedslagsfelt, noen få har ansvarsområde i en enkelt kommune. Dalaneregionen var svært tidlig ute med å tenke regionalt på næringsutviklingsområdet. Allerde tidlig på 90-tallet gjennomførte Dalanerådet et prosjekt som helt ”Næringsprosjekt Dalane”. Utviklingen i egen region – og i resten av landet – viser at det var framtidsrettet tenking. Mange av spørsmålene som er viktige for å få til en god næringsutvikling i et område går på kryss og tvers av forvaltningsgrenser, både kommunale og fylkeskommunale. Samferdsel er kanskje det klareste eksempelet på det, både veier og jernbanelinjer på utvikles regionalt. Det samme gjelder kompetansesatsing, utvikling av næringsarealer og utadrettet profilering. Dalane har hatt god nytte av et tett samarbeid på disse områdene, og vil fortsatt ha god nytte av det. At mange eksterne finansieringsregimer også forholder seg til regioner mer enn kommuner er et argument i denne retning, men bør kanskje ikke ha avgjørende kraft.
Øke og samle innsatsen
Som listen over alle aktørene viser, er det et stort mangfold i arbeidet med næringsutvikling i Dalane. Dette mangfoldet er en styrke, og den er det viktig å ta vare på. Samtidig er det ikke tvil om at det hadde gitt enda mer slagkraft om de ulike aktørene hadde hatt tettere kontakt enn i dag, og at effekten av tiltak ville bli bedre hvis en samordnet den innsatsen en gjorde enda bedre. I dag brukes det mye tid på å sørge for at de andre til en hver tid er orientert om arbeid som gjøres. Av og til jobbes det dobbelt, og det kan forekomme at arbeidsoppgaver ikke blir løst fordi de faller mellom to stoler, og alle tror at noen andre tar seg av dem.
Målsetningen med forslaget er å lage en mer slagkraftig organisasjon som øker innsatsen på et viktig fagfelt. Det er ikke fremmet som et spareforslag – det gjøres viktig arbeid av alle aktørene, og problemet er ikke for mye tilførte midler - tvert imot. Det forekommer hvert år f.eks i søknadsprosessen til regionalt utviklingsprogram, at søknader fra Dalane holdes opp mot hverandre, og i realiteten er konkurrenter – i stedet for utfyllende prosjekter mot felles mål. Ved å samles i en organisasjon vil en kunne slippe å konkurrere om de samme prosjektmidler, og alle ville hatt mer forutsigbare rammer for sine aktiviteter.
Tanken er å lage en felles organisasjon med generalforsamling, styre, daglig leder og en rekke underavdelinger med fagspesifikke oppgaver: etablerersenter og –veiledning, studiesenter, reiselivsarbeidet, inkubator, profilering, infrastruktur, tilretteleggende prosjekter, opplæring osv. Det er laget et forsøk på en grafisk framstilling på vedlagte tegning.
Må alle være med?
Det kan være enkelte aktører det er unaturlig å trekke inn i nytt regionalt utviklingsselskap. Egersund Byutvikling er (i hvert fall foreløpig) et avgrenset prosjekt både i tid og geografisk nedslagsfelt. Magma Geopark skal opprettes i henhold til retningslinjene i et internasjonalt regelverk som har noen krav til eierstruktur og driftsform. Disse to prosjektene faller derfor kanskje litte utenfor en felles ramme, selv om det absolutt lar seg tenke å knytte også disse til et felles utviklingsselskap på litt sikt. De øvrige på lista ovenfor bør etter næringssjefens mening få en invitasjon/oppfordring til å være med i det eventuelle nyopprettede selskapet.
Hva gjør andre?
Den modellen som skisseres her, er ikke unik i Dalane. Den ligner på det de gjør i Stavangerregionen Næringsutvikling og Haugaland Vekst. Det er også mange relevante erfaringer fra f.eks Gjøvik Næringsråd som har vært på besøk her tidligere. Det spesielle er kanskje at det foreslås å ta inn også de som i dag jobber med reiseliv og/eller næringsutvikling i enkeltkommunene. I f.eks Stavangerregionen er det ansatt kommunale næringssjefer og –konsulenter i kommunene i tillegg til den staben som arbeider regionalt. Det er selvsagt en mulig modell også for oss, men kanskje er ikke forholdene så store her at det er nødvendig. Ved å samle alle i en organisasjon er det også muligheter til å utnytte spesialkompetanse hos den enkelte medarbeider bedre. I dag må ”alle” være generalister, og det gjør at vi ikke får utviklet nødvendig spisskompetanse på fagfeltet vi arbeider på.
Kommunenes rolle – og hvem bestemmer egentlig?
Forslaget om et nytt felles utviklingsselskap vil innebære at kommunene i Dalane delegerer til dette selskapet å stå for næringsutviklingsarbeidet i regionen. Det vil med andre ord si at en tar en oppgave bort fra de direkte folkevalgte, og gir den til et selskap som folket ved valg ikke direkte kan påvirke. Det har en jo gjort på andre fagfelt også – renovasjon og energi – så det er ingen ny tanke. Indirekte vil kommunene i regionen fortsatt ha stor innflytelse på det arbeidet som skal gjøres. Som avgjørende økonomisk bidragsyter vil en selvsagt få alle selskapets handlingsplaner til uttalelse. En vil som stor eier møte på generalforsamling og sitte i styret. Det er også tanken at Strategisk Næringsplan skal være styringsdokumentet det nye selskapet skal arbeide i henhold til. SNP vil være behandlet og godkjent i alle kommunestyrer, det samme vil selskapets årsmeldinger og regnskap.
Kommunene vil fortsatt ha en viktig tilretteleggende rolle i næringsutviklingsarbeidet. Veier, kaier, næringsarealer og kommunikasjonsmidler vil fortsatt være kommunenes oppgaver.
Hva med dem som arbeider med næringsutvikling i dag?
Et nytt ”Dalane Næringsråd AS” må få stå fritt til å velge sine medarbeidere. Det kan selvsagt virke truende for dem (oss) som arbeider på fagfeltet i dag. Samtidig er det viktig å understreke at det gjøres veldig mye godt arbeid i dag, og det er dyktige medarbeidere som jobber på området. En omorganiseringsprosess må gjennomføres i tett dialog med de som blir berørt, og overganger fra nåværende til ny arbeidsgiver må selvsagt følge lover og regler for slike prosesser. Også på dette fagområdet er det utskiftninger i arbeidsstokken fra tid til annen, og noen vil kanskje benytte anledningen til å finne på noe helt annet framfor å bli med inn i et nytt selskap. Den dynamikken er ikke farlig, og redsel for det nye og ukjente må ikke bli et hinder for å foreslå nye løsninger som er mer framtidsretta og effektive enn dagens.
Og hva med Dalanerådet?
For Dalanerådet vil dette forslaget bety at en ”gir fra seg” en av de oppgavene som har høyest prioritet i dag. Ledende politikere i regionen vil sikkert bli sittende i styret for det nye selskapet, mens Dalanerådet må finne sin form med de oppgavene som er igjen. Som pådriver for mer interkommunalt samarbeid vil det være andre oppgaver å gå løs på – noe som kanskje bør sette i gang en diskusjon om rådmennene igjen bør trekkes inn i rådet med tale- og forslagsrett. Det må også finnes fram til gode løsninger der styret i det nye utviklingsselskapet har kontakter med den politiske ledelsen i regionen.
Videre prosess
Dalanerådet bes i denne omgang om å slutte seg til hovedtanken – ett stort regionalt utviklingsselskap. I den fortsatt prosess må det vurderes økonomiske og juridiske forhold, og forslaget må legges fram for alle involverte parter. I en slik runde må en selvsagt være villig til å se på andres forslag til løsning. Her er det aksjeselskapsformen som er foreslått, kanskje vil det være andre som foreslår noe annet. Det har vært reist forslag om å knytte Dalane tettere til Stavangerregionens Næringsutvikling – er det ting som bør knyttes til denne prosessen? Dette forslaget er diskutert med administrativt personale i Dalane Næringshage, og ideen er tiltrådt derfra, selv om det er næringssjefen som står ansvarlig for det detaljene i dokumentet Dalanerådet nå får.
Tanken er å bruke god tid på denne prosessen. Dalanerådet får den først, og kan legge premissene for den videre prosessen. Næringssjefen vil foreslå at høsten 2008 brukes til å utrede alle faglige, juridiske og økonomiske forhold, og at saken går til realitetsbehandling hos de berørte parter over nyttår. I løpet av våren bør saken kunne bli ferdigbehandlet, slik at en kan bruke høsten 2009 til den praktiske omorganisering, og være i gang med nye budsjetter og ny organisasjon fra årsskiftet 09/10.
Oppsummering:
Det gjøres mye godt og viktig arbeid på næringsutviklingsområdet i Dalane i dag, men arbeidet er fragmentert og det er mange aktører som til dels overlapper hverandre. Det brukes tid på å holde hverandre oppdatert, og det er til en viss grad konkurranse om de samme driftsmidlene. Dalane trenger å stå samlet for å kunne stå imot press fra utviklingen utenfor egen region, og har en lang tradisjon i å tenke regionalt når det gjelder utviklingsarbeid. Det nye selskapet vil derfor ikke innebære noe brudd med tidligere tenkning, men forhåpentligvis bidra til en mer målrettet og slagkraftig satsing på et viktig samfunnsområde.
Forslaget om et stort, felles utviklingsselskap i Dalane er begrunnet i et ønske om både å samle og å øke innsatsen - det er ikke en sparepakke som foreslås her, antagelig tvert imot. Strategisk Næringsplan vil være rettesnor for arbeidet, og både kommuner og næringsliv vil ha et ansvar for at regionen utvikles og vokser.

Sak 26/08: West Link – Dalanerådets prioriteringer

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet ønsker å videreføre samarbeidet i West Link
2. De arbeidsområdene innenfor West Links handlingsplan som er meste relevante for Dalane er transportkorridor/utbygging av stamvegnettet, reiseliv og energi/klima-arbeidet.
3. Dalanerådet vil oppfordre Rogaland Fylkeskommune til å bidra økonomisk i første omgang i en to års periode fra og med 2008 slik at en kan få en grundig gjennomgang av West Link-nettverket og de arbeidsområdene vi i Dalane og Rogaland kan ha nytte av ved en fortsatt medlemsskap.

Saksopplysninger:
Vedlagt er et notat som forteller litt om historikk og aktuelle problemstillinger for West Link. Dette notatet er også overlevert til fylkesordfører og administrativ ledelse i regionalavdelingen på Rogaland Fylkeskommune. Bakgrunnen for det er at RFK har avslått vår RUP-søknad om midler til det videre arbeidet i West Link. Avslaget kan ankes, og næringssjefen arbeider med det nå.
West Link er et nettverkt Dalanerådet har deltatt i i mange år, men etter regionreformen i Danmark har det blitt en kraftig ”skjevhet” i forholdet mellom de danske og alle de andre deltakerne i nettverket. Fra dansk side satses det både penger og personellressurser på West Link, mens det bare er den tida Dalanerådet ved næringssjefens kontor kan avse som egentlig satses fra norsk side. Arbeidet blir selvsagt deretter. Det har vært mange gode forslag til felles prosjekter, og både på eksport (fra danskene til Norge) og på kultur har en fått til brukbare ting sammen.
Dalanerådets leder er valgt inn i styret for West Link, og fylkesvaraordfører Ellen Solheim deltok på nettverkets årsmøte tidligere i 2008. Det er derfor en forventning hos våre danske partnere om at det skal gjøres et mer offensivt arbeid også fra norsk side i inneværende år. Når søknaden om RUP-midler avslås, er det vanskelig å se hvordan vi kan gjøre et slikt arbeid med de ressursene vi da har.
Denne saken ble framlagt for fylkesordføreren på et møte 15 mai. Fra Dalane møtte Solveig Ege Tengesdal og Inger Christensen. Tilbakemeldingen fra Tom Tvedt er at Dalanerådet må avklare hva en ønsker å bruke West Link til – og at det så må komme en henvendelse til fylkeskommunen om hva en herfra ønsker at de skal bidra med. Dalanerådet bes derfor komme med noen synspunkter nå, før det sendes en ny henvendelse til fylkeskommunen.

Sak 27/08: Meldings- og referatsaker