Møteinnkalling 22.juni 2009

Saksliste:

Sak 30/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 25.mai 09
Sak 31/09: Strategisk Næringsplan for Dalane – 1.gangs behandling
Sak 32/09: Bestillingsruter
Sak 33/09: Utredning – en kommune i Dalane
Sak 34/09: Meldings- og referatsaker
RS 2309: Besøk i Oslo – Jøssingfjordsenteret
RS 2409: Status MIR (Mobildekning i Rogaland)
RS 2509: Status energiplanarbeidet
RS 2609: Ferieavvikling Næringssjefens kontor
RS 2709: Status for arbeidet med regionale idrettsanlegg
RS 2809: Referat fra møte med Universitetet i Stavanger 19.juni 09
RS 2909: Dalane Studiesenter – Bedriftsprogram 09
Sak 35/09: Eventuelt

Egersund 14.06.09
Terje Jørgensen jr. Inger Christensen
Leder (sign.) Sekretær

Sak 30/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 25.mai 2009.

Forslag til vedtak:
Møtebok fra Dalanerådets møte 25.mai 2009 på Heradshuset i Bjerkeim godkjennes.

Saksopplysninger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 25.mai 2009 er vedlagt. Den er tidligere sendt ut pr. epost, og innkomne presiseringer og merknader er innarbeidet. Møtebok er oversendt kommunene til orientering.

Sak 31/09: Strategisk Næringsplan Dalane – 1.gangs behandling Saksbehandler IC

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet slutter seg til innholdet i SNP for Dalane med følgende endringer/tillegg…………………
2. Dalanerådet godkjenner revidert tidsplan.
3. Dalanerådet skal ha en ferdig SNP – inkludert prioriteringer, tidsplan og forslag til finansiering av tiltakene til endelig behandling innen 15.09.09

Saksopplysninger:

Prosessen fram mot en ny strategisk næringsplan for Dalane har vært omfattende og arbeidskrevende. Ca 130 personer har vært involvert i arbeidet – fordelt på 8 faggrupper og en arbeidsgruppe. Faggruppene har hatt 3-4 møter, og etter hver runde med faggruppemøter har styringsgruppa møttes, gått igjennom rapportene og gitt sine anbefalinger og innspill. Det ble til slutt levert inn i underkant av 200 sider tekst til plandokumentet. Disse er nå kuttet ned til det 40-siders dokumentet som er vedlagt.
Den 11.juni 2009 ble det arrangert en samling som i utgangspunktet var ment å være en avslutningskonferanse for arbeidet til medlemmene i faggruppene. Ca 25 personer arbeidet seg gjennom visjon, hovedmål og samtlige satsingsområder, og det ble gjort en del endringer i forhold til faggruppenes og styringsgruppas arbeid. Parallelt med dette er dokumentet sendt ut på høring til regionens næringsforeninger, fiskarlag og bondelag, og disse har fått frist til 19.juni med å komme med sine innspill.

”Finne sammen!”

Visjonen for SNP Dalane er ”Finne sammen”, og det er sterk oppslutning om denne. Alle faggrupper har hver for seg kommet med en rekke forslag til å ”finne sammen”, og det foreslås regionale løsninger og tiltak på en rekke områder. Hovedmålene er også grundig gjennomgått, og selv om flere av dem er svært ambisiøse – f.eks målet om befolkningsvekst over landsgjennomsnittet, eller kompetansenivå på rogalandsgjennomsnittet, er det stor oppslutning også om disse.
Det er foreslått en lang rekke strategier og tiltak for å nå målene, og innfri visjonen. Disse er i skrivende stund ikke satt opp i prioritert rekkefølge, noe de må være i et endelig dokument. Styringsgruppa og Dalanerådet har også vedtatt at planperioden skal vare helt til 2021, og det er derfor behov for å markere tydeligere enn det som er i dokumentet pr. i dag, hva som er tiltak for kommende to-årsperiode, og hva som er å anse som mer langsiktige satsinger. Avslutningsvis mangler det forslag til hvordan de ulike tiltakene skal finansieres.
På denne bakgrunn ber næringssjefen om at det gjøres noen endringer i den opprinnelige tidsplanen for planprosess (Var meningen å sluttbehandle planen i dette rådsmøtet).

Ny tidsplan:

Juni 09: Høringsuttalelser fra regionens nærings, fiskeri og bondeorganisasjoner innhentes.
August 09: Forslag til prioriteringer, tidsplan og finansiering utarbeides av administrasjonen
Uke 36: Faggruppene møtes, og går igjennom forslagene til prioriteringer, tidsplan og finansiering
Uke 37: Styringsgruppa møtes og godkjenner prioriteringer, tidsplaner og finansiering
Uke 38: Dalanerådets endelige behandling (mandag 14.september 2009)

Sak 32/09: Bestillingsruter Saksbehandler VS

Forslag til vedtak:
Bestillingsruter i Dalane videreføres ut året innenfor resterende økonomiske rammer, kr. 600.000, til drift av tilbud i forsøket og informasjonsarbeid.

Dette innebærer følgende grep:

Faste ruter i prosjektet avvikles med unntak av:
o det populære rutetilbudet Bjerkreim (”fra periferi til sentrum”) som gjennomføres én gang pr. mnd (oppstart etter ferien er i slutten av august)
o de to Hellelandsrutene som omgjøres til bestillingsruter
 Bestillingsruter i prosjektet videreføres.
 Prosjektleder bes overføre enn større andel av potten til markedsføring av rutetilbudet, og for øvrig kontrollere at tilbudet viser godt igjen i ordinær ruteinformasjon fra busselskapet.
Saksopplysninger:
Rogaland fylkeskommune har etter søknad fått støtte til tre lokale prosjekter gjennom den statlige forsøksordningen Kollektivtransport i distriktene. Den samlede økonomiske rammen har for de tre prosjektene vært totalt 3.135.000 inkludert det siste statlige tilsagnet for 2009 og fylkeskommunens egenandel. Dalaneprosjektet er det største av prosjektene og omhandler forsøk i de fire kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal.
De økonomiske rammene for prosjektet innebærer at det nå må tas beslutninger som innebærer reduksjon og avslutning av deler av tilbudene i forsøket. Det gjenstår maksimalt 600.000 kroner til disposisjon for resterende del av inneværende år. Dette tilsvarer tre måneders drift med nåværende kostnadsnivå i transporttilbudet. På denne bakgrunn anbefaler prosjektgruppen i sitt møte 9. juni 2009 at styringsgruppen fatter følgende vedtak.
Organisering
Til gjennomføring av prosjektene har det vært etablert prosjektgrupper. I Dalane-prosjektet har Dalanerådet funksjon som styringsgruppe for prosjektarbeidet. Pr. tiden sitter følgende representanter i prosjektgruppen for Dalane: Anne Beth Skjæveland (Eigersund kommune), Johannes Sirevåg (Sokndal kommune), Magnhild Eia (Lund kommune), Olaf Gjedrem (Bjerkreim kommune), Inger Christensen/Valentin Svelland (Næringssjefen i Dalane), Jostein Fisketjøn (RFK), Jan Owe Bjørnsen (RFK), Terje Øen (Kolumbus), Knut Froestad og Solvej Jenseg (begge RFK, samferdselsseksjonen). Sistnevnte er prosjektleder.
Rogaland fylkeskommune ved samferdselsseksjonen har stått for arbeidet med å fremme søknadene og rapportere i forhold til Samferdselsdepartementet. I tillegg har fylkeskommunen initiert kontakten med kommunene og har ansvaret for å følge opp i forhold til at det gjennomføres kontaktmøter. Fylkeskommunens administrasjonsselskap Kolumbus står for oppfølging i forhold til å utvikle transporttjenesten, kontraktsoppfølging av transportørene, samt tilrettelegging av trafikkantinformasjon i samsvar med vanlige prosedyrer i kontraktsområdet. Samferdselsseksjonen vil stå for arbeidet med evaluering av forsøkene.
Det har vært lagt til grunn at kommunene skal ha en viktig rolle i forsøket. Dette har vært førende for utvikling av transporttilbudet i forsøket for å sikre at det er i samsvar med lokale behov og ønsker. Kommunene har som sin egeninnsats hatt oppgaver i forhold til å legge aktivt til rette for at transporttilbudet blir brukt; både gjennom aktiv informasjon om tilbudet til publikum og mulige brukere, og informasjon til tjenesteytende organ eller virksomheter. Samtidig er kommunene oppfordret til å påvirke, eller styre, egne lokale tjenestetilbud slik at disse støtter opp om det offentlige transporttilbud som etableres.
Om transporttilbudet i forsøket
Prosjektgruppen har iverksatt et variert opplegg av rutetilbud rettet mot ulike brukergrupper. Kommunenes forslag inkluderte både opplegg for arbeidsruter mot store virksomheter utenfor sentrumsområdene, transporttilbud som gir reisemulighet til handle- og servicesenter, transporttilbud rettet mot eldretreff og kulturskolenes aktiviteter og tilbud for ungdom knyttet til særskilte tilbud som eks. internettkafé.
Type: Faste turer Periode:
Avgang Retur Dager Strekning
06:30 07:05 DX67 Hauge-Titania-Hauge
14:30 15:05 DX67 Hauge-Titania-Hauge
06:30 DX67 Egersund rutebilst.-Tengsareid
15:10 DX67 Tengsareid-Egersund rutebilst.
12:00 4 Helleland - Egersund rb.st.
17:00 17:35 4 Egersund rutebilst.-Helleland skole
13:00 1dg/mnd Ørsdalen-Veen-Vikeså
17:00 1dg/mnd Vikeså-Veen-Ørsdalen
13:00 1dg/mnd Tengesdal-Bjerkreim-Ognedal-Eikeland-Vikeså
17:00 1dg/mnd Vikeså-Ognedal-Bjerkreim-Tengesdal
13:15 1dg/mnd Nedrebø/Birkel. via Skjævel. til Vikekså
10:00 13:00 6 Eide-Heskestad-Ualand-Egersund
SUM
Type: Bestillingsturer Periode:
Avgang Retur Dager Strekning
10:30 3 Bjelland - Hauge
12:30 3 Hauge - Bjelland
valgfritt 4 Hauge - Bjelland
valgfritt 4 Bjelland-Hauge
17:00 2 Moi-Refsland-Ualand
10:00 45 Ualand-Moi
ca. 1030 4 Ualand- Moi
14:30 3 Moi - Ualand
10:00 4 Tjellesvik-Drivdal-Moi
10:30 3 Bjerkreim skule - Vikeså skule
13:00 3 Vikeså skule - Bjerkreim skule
19:30 2dg/mnd Berglyd-Vatland-Nesvåg-Hauge
00:30 2dg/mnd Hauge-Nesvåg-Vatland-Berglyd
De ulike tilbudene har vært prøvd ut gjennom flere måneder f.o.m. 18.august 2008. Det ble gjort noen justeringer og endringer etter kort prøvetid. Prosjektgruppen har vært opptatt av å balansere at det skulle prøves ulike opplegg, at et tilbud må få virke over noe tid før en trekker konklusjonene, men at det heller ikke kan gå for lenge før tilbud med lav bruk revurderes.
 

Sak 33/09: Utredning – En kommune i Dalane?

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet setter i gang en forstudie i forkant av en mer omfattende utredning av kommunesammenslåing. Ansvar for å gjennomføre forstudien: Næringssjefens kontor
2. Det sendes en søknad til Rogaland Fylkeskommune om medfinansiering av forstudien.
3. Forstudien legges fram for Dalanerådet i desembermøtet 2009.
4. I løpet av høsten 09 arrangeres det en studietur til Thisted på Nord-Jylland. (tidligere Thy, Thisted og Hansholm kommuner) for å høre om deres erfaringer med den danske kommunereformen.
5. Dalanerådet oversender resultatene av forstudien til kommunene i regionen, og ber dem ta stilling til om det skal startes et større forprosjekt
6. Forutsatt at minst tre kommuner i Dalane ønsker å starte et forprosjekt sendes det invitasjoner til aktuelle nabokommuner utenfor regionen om å delta i forprosjektet.
7. Forprosjektet søkes finansiert av KRD, Fylkesmannens restskjønnsmidler og egenandeler fra de deltakende kommuner

Saksopplysninger:

Bakgrunnen for Dalanerådets vedtak om å utrede konsekvenser og muligheter ved en sammenslåing av kommunene, var rådets diskusjon om potensielle nye områder for interkommunalt samarbeid. I diskusjonen om å utrede en felles kommune, kom det fram at en ønsket både å se på hva en sammenslåing av kommunene ville bety, og om det er aktuelt å invitere flere kommuner enn de fire i Dalane med. Ettersom en så for seg at en slik utredning vil gå grundig inn på de ulike områdene kommunene er engasjert på, vil en utredning også kunne brukes i det videre arbeidet for å styrke det interkommunale samarbeidet, hvis en konkluderte med at sammenslåing ikke var aktuelt.

Næringssjefen har siden rådets vedtak sett på følgende:
• Anbefalinger fra Kommunal- og regionaldepartementet til hvordan en utredning av kommunesammenslåing bør foregå. Det er utarbeidet en egen ”Analyseveileder for kommunesammenslåing” fra KRDs side. Denne ble laget i forrige periode, da KRD hadde en annen politisk ledelse enn i dag. Veilederen ligger fortsatt på departementets nettsider, sammen med informasjonen om hvordan en kan få slike utredninger finansiert, og det er derfor rimelig å tro at de samme reglene også gjelder under dagens ”regime”.
• Andre utredninger som er gjort for områder som ligner på Dalane (En by og flere distriktskommuner)
• Hvordan finansiere en utredning
• Hvordan organisere arbeidet – hva bør vi gjøre selv, hva bør vi engasjere konsulenter til.
• Sett litt nærmere på SSBs framskriving av folketallet i Norge som ble offentliggjort forleden – interessante, men ikke så lystige vurderinger av vår region der.
• Sendt en henvendelse til kollegaer i Danmark som nylig har vært gjennom en omfattende kommunereform.

I disse dager

Vedtak og initiativ fra sentrale myndigheter vil få betydning for den debatten og prosessen som nå startes i Dalane. Stortingsmeldingen om samhandlingsreformen på helseområdet er ikke lagt fram i skrivende stund, men kan være det når Dalanerådet samles. Hvis regjeringen følger opp det som allerede er sagt om denne reformen, vil kommunene ikke tvinges til slå seg sammen, men de får i realiteten ikke noe valg mht. å utvide sitt samarbeide.
Mandag 15.juni presenterte kommunal- og regionalministeren resultatene av en spørreundersøkelse om folks holdninger til kommunesammenslåing. Undersøkelsen viser at holdningene til at egen kommune slås sammen med en eller flere andre har endret seg siden 2003 da en tilsvarende undersøkelse ble gjort. 51 % (en økning på 10 %) er nå positive til kommunesammenslåing, og 55% mener det er for mange kommuner i Norge. Samtidig sier 58% at de tror at et interkommunalt samarbeid er å foretrekke framfor sammenslåing, og det er et klart flertall (75%) som mener det er kommunene som på frivillig grunnlag må avgjøre om de skal slås sammen med andre eller ikke.

Hva slags prosess?

Næringssjefen foreslår at utredningen om konsekvenser og muligheter ved å slå sammen til en kommune i Dalane deles inn i faser. Første fase er å lage en forstudie, der en ser på hva som er status i dag, definerer hva en vil undersøke, og samler inn og systematiserer fakta fra tilgjengelig statistikk. En slik forstudie kan Dalanerådet f.eks søke om støtte til fra Rogaland Fylkeskommunes regionalfond, og den kan gjennomføres av rådets egen administrasjon. Resultatet av forstudien vil være beslutningsgrunnlag for kommunene til å vurdere om de vil gå videre med en mer omfattende utredning.
Kommunal og regionaldepartementet har midler til mer omfattende utredninger, men det forutsetter at en søknad har støtte i de berørte kommunestyrer. Hvis de fire (eller flere) kommunestyrene slutter seg til en søknad om utredningsmidler kan en få dekket opp til 60% av kostnadene. Dette kan være kostnader til prosjektledelse, studieturer, møter og mindre undersøkelser. Kommunenes andel kan være enten eget arbeid, eller bevilgede midler. I denne sammenhengen kan det også være aktuelt å søke medfinansiering fra Fylkesmannens restskjønnsmidler som deles ut i juni hvert år. (Vi er for sent ute til å søke for inneværende år, slik at Dalanerådets vedtak på dette punktet antagelig ikke kan oppfylles i inneværende år.)

En mulig framdriftsplan kan være:

• Søke RFK om midler til forstudie – umiddelbart
• Gjennomføre forstudie – høsten 2009
• Behandle resultat forstudie i Dalanerådet desember 09 – oversende anbefaling til videre prosess til kommunene
• Kommunal behandling av forstudien jan/feb 2010 – forutsatt at kommunene ønsker å sette i gang et forprosjekt kan en søknad om midler fra KRD sendes etter kommunenes behandling.
• Forprosjekt settes i gang sein vår/tidlig høst 2010 – konklusjoner må trekkes slik at det kan samordnes med nominasjoner til kommunevalget 2011.

Organisering:

Dalanerådet er oppdragsgiver, og bør fungere som styringsgruppe for arbeidet. Til forstudien brukes rådets egne administrative ressurser, mens det engasjeres ekstern konsulent til forprosjektet. I den grad det i forprosjektet skal gjennomføres spørreundersøkelser f.eks blant kommunenes ansatte, kan det praktiske arbeidet med gjennomføringen av dette, styres av kommuneadministrasjonene/rådmennene. Hvis en velger å gå i gang med et forprosjekt, kan det være aktuelt å oppnevne en referansegruppe der næringsliv, frivillige organisasjoner, fylkeskommune, fylkesmann, videregående skole osv. inviteres med.

Hva bør en utredning inneholde?

Utgangspunktet for denne gjennomgangen av et innhold/mandat til en forstudie og deretter et forprosjekt er basert på KRDs analyseveileder for kommuneinndeling. En del av utredningen vil handle om å summere tall fra dagens kommuner, for så å beregne/antyde hva et kostnadsnivå vil være i en sammenslått kommune. Det sier seg selv at det er store usikkerhetsmomenter her. Kostnader handler bl.a om hvordan en organiserer seg, og de beslutningene er ikke tatt for en eventuell felles kommune. Velger en å gå videre fra forstudiefasen, må det også legges til rette for at de ansattes organisasjoner trekkes aktivt med i arbeidet. Andre kommuner som har utredet sammenslåing, har gjennomført både spørreundersøkelser og dybdeintervjuer med kommunalt ansatte.
Det må også understrekes at det er ganske kort tid siden Dalanerådet gjorde sitt vedtak, og det er begrenset med hvor mye tid det har vært mulig å sette av til saksforberedelse samtidig med innspurten av SNP-arbeidet. Det kan derfor være at innhold og prioritering av forstudien vil kunne endre seg underveis. Dalanerådet bør derfor følge arbeidet med denne tett utover høsten.

Et utvidet Dalane?

Dalanerådets vedtak fra 25.mai 2009 var:
Det gjennomføres en utredning om hva en kommunesammenslåing vil bety for en utvidet region. (utvidet av saksbehandler)
En ”utvidet region” ble i rådets diskusjon presisert til å gjelde Sirdal, Flekkefjord, Gjesdal og Sirevåg/Hå. Fra administrasjonens side foreslås det at en politisk tar kontakt med de andre kommunene en ønsker å trekke inn i en utredning, før det startes et administrativt arbeid med disse. Det vil være bortkastet tid å utrede sammenslåing med andre kommuner, som selv har helt andre planer. Kanskje vil det bli oppfattet litt arrogant om vi i Dalane starter å utrede forhold knyttet til kommuner utenfor vår egen region, før disse selv har sluttet seg til. Forutsetningen for å få laget en god utredning er at det er aktiv deltakelse fra de kommunene det gjelder – dette vil ikke bare handle om å hente fram, og sammenstille statistikk og tall. Det foreslås derfor at en gjennomfører forstudien bare for Dalane først, for så å invitere flere kommuner med i et forprosjekt. Gjennom behandlingen av forstudien i kommunene i Dalane, vil det også blir klart om alle fire kommuner her i regionen ønsker å gå videre med et forprosjekt, noe som er viktig for hvilke andre kommuner en inviterer med. Invitasjon til Gjesdal forutsetter at Bjerkreim er med, invitasjon til Flekkefjord at Lund er med osv. Det blir et eget punkt i saken til kommunene i Dalane om en skal gå videre med et forprosjekt med bare tre kommuner med, eller om en forutsetter at alle fire gjør positive vedtak om forprosjektet.

Én kommune

- i en utvidet dalaneregion?
Innholdsfortegnelse: forstudie og forprosjekt
1. Demografiske trekk
2. Geografiske forhold
3. Kommunikasjoner
4. Tjenesteproduksjonen i kommunene
4.1: Økonomisk bærekraft
4.2: Kostnadseffektivitet
4.2.1: Inndelingstilskudd
4.3: Samsvar mellom tjenester og tilbud?
4.4: Kompetanse
4.5: Bredde og dybde i tjenestetilbudet
4.6: Tilgjengelighet
4.7: Rettsikkerhet
5. Samfunnsutvikling
5.1: Planleggingskompetanse og –kapasitet
5.2: Arealbruk og miljø/energi/klima
5.3: Næringsutvikling
5.4: Ekstern påvirkningskraft
6. Demokrati
7. Kommunen som lovforvalter – ansattes rettigheter
8. Oppsummering

1. Demografiske trekk

Befolkningsvekst og befolkningssammensetning er sentrale elementer når en skal vurdere hvilke kommunale tjenester det vil bli behov for i årene framover. Blir det et annet bilde her når en ser flere kommuner sammen, framfor å vurdere en og en? Hvilke investeringer vil det bli behov for for de yngste og de eldste, hvordan skal arealene planlegges.
Statistisk sentralbyrå (SSB) la i forrige uke fram sine tall for hvor mange mennesker de mener det vil bo i Norge fram mot 2030. Denne framskrivingen gjøres jevnlig, og det legges fram ulike scenarier der det opereres med høy, lav eller middels score på fødsler, død, innvandring og utflytting. Det blir ofte det scenariet der en legger alt på middels score som brukes i ulike planer og presentasjoner, og det er tallene fra dette alternativet – det s.k. MMM-alternativet som kommenteres her. Det er ikke så lystelig lesning for Dalane, og setter de dristige målene for befolkningsvekst i SNP for Dalane i et tankevekkende perspektiv:
SSB sier at Norges befolkning vil øke fra ca 4,8 millioner i 2009 til 5,8 millioner i 2030 – med andre ord en vekst på over 20% . Et samlet Dalane er i samme periode beregnet til å øke fra 22906 til 26 342 personer, noe som gir en vekst på 14,8%. Denne veksten kommer i Eigersund og Bjerkreim, mens Sokndal og Lund i følge SSB vil forbli omtrent så store som de er i dag. Eigersund alene vil også ha en vekst som er lavere enn landsgjennomsnittet.
Framskriving av innbyggertall i Dalane (Kilde SSB 2009)
Navn 2009 2012 2020 2030
Eigersund 13969 14407 15369 16595
Sokndal 3246 3251 3280 3393
Lund 3111 3123 3203 3361
Bjerkreim 2580 2648 2789 2996
Dalane 22906 23429 24641 26342
Det er viktig å understreke at en framskiving av folketallet basert på middels fødsels/dødstall og middel innflytting/utflytting ikke trenger å oppleves ”middels” for Dalane. I Sokndal kommune har en ikke hatt en ”middels vekst” de siste årene, en har hatt tilbakegang. Heller ikke Lund har pr. i dag en ”middels vekst”, slik at en ren videreføring av de siste års utvikling, ville gi andre (og lavere) tall.
Hvis en skal se på Dalane sammenlignet med resten av Rogaland, er situasjonen at vår region i dag har et folketall tilsvarende 7,2% av det totale i fylket. Får SSB rett i sine framskrivinger – etter MMM-modell, vil denne andelen reduseres til 4,7%
SNP for Dalane ønsker å sette offensive mål for befolkningsvekst, i første omgang fram til 2021. I utredningen om kommunesammenslåing må de diskuteres hvorvidt organiseringen av kommunene innvirker på sjansene til å nå et slikt mål.

2. Geografiske forhold

KRD anbefaler videre at en ser på antall tettsteder i en potensiell ny kommune, hvordan er samhandlingen disse stedene imellom, og hva er planlagt framover. Er det pendling internt og inn og ut av regionen, hvordan går i så fall denne? I dette kapittelet vil det også være viktig å peke på hvor arbeidsplassene og de ulike institusjonene i kommunene ligger plassert. Her er det mye data som kan være aktuelt å samle inn. I forstudien må det identifiseres hva slags informasjon som er relevant for det videre arbeidet.

3. Kommunikasjoner

Geografi henger sammen med kommunikasjon. Hva slags kommunikasjon er det i dag mellom de berørte kommuner, og hvordan vil det som finnes – og ikke minst det som mangler – på kommunikasjonssida berøre dannelsen av en ny felles kommune?. Hva vil skje med de kommunalt ansattes reisetid? Vil avstanden fra kommunesenter til innbyggerne oppleves for stor? Vil det være realiteter, eller en oppfatning som endrer seg etter en innkjøringsperiode?
I utredningen fra Sandefjord/Stokke/Andebu (Kaupang 2004) er konklusjonene at det i all hovedsak ikke ble lengre reisetid/avstander, ettersom de fleste av de kommunale tjenestetilbud ville forbli der de var. (barnehager, skoler, pleiehjem osv.) Det var eventuelt i en felles sentraladministrasjon det kunne komme lengre reiseavstander for enkelte medarbeidere. En slik situasjon er det mulig å se for seg også i Dalane – gitt at en bestemte seg for å samle sentraladministrasjonen på ett sted. Igjen er det lettere å si noe om hva som er situasjonen samlet sett i dag, enn det som vil bli i en felles kommune. Ligger det fells rådhuset på Helleland er det en situasjon, ligger det i Egersund by er det en annen.
Forstudien må beskrive dagens situasjon på kommunikasjonsområdet – både de rent fysiske: veier, offentlig transport, og de digitale. I forprosjektet er det naturlig at en går inn og vurderer i hvilken grad kommunikasjon kan være til hinder eller hjelp i en sammenslåing, samt foreslå aktuelle utbedringer.
For Dalane vil det være en fordel at det allerede er gjort mye med de digitale kommunikasjoner, ettersom en har knyttet rådhusene sammen med bredbånd, og har innført felles saksbehandlingssystem. Dette er tiltak andre kommuner regner inn utgifter til i sine utredninger, men som allerede er tatt her hos oss.

4. Tjenesteproduksjon i kommunene

Denne delen av utredningen er både den viktigste og den vanskeligste. Her skal en gå igjennom de viktigste økonomiske forholdene ved en sammenslått kommune, sammenlignet med dagens situasjon. Det er vanskelig fordi det ikke vil være nok å sammenligne KOSTRA-tall, det kan også bli behov for å gå inn og gjøre vurderinger av kvaliteten på de tjenestene som gis. På den annen side er dette et fagfelt det både er forsket på og skrevet om, og der det er mulig å se hvordan problemstillingene er vurdert av andre.

4.1: Økonomisk bærekraft

Økonomisk bærekraft defineres som en kommunes finansieringsevne og økonomiske robusthet. Disse forholdene påvirkes av flere forhold, og det vil være aktuelt å se på:
• Rammetilskudd i dag, og for en ny kommune
• Hva skjer i forhold til basistilskudd og regionaltilskudd?
• Hvordan endres utgiftssida i kommunene. Hvor er det innsparinger, og hvor må en regne med økte utgifter.
• Hvor store er engangskostnadene ved en eventuell sammenslåing?
• Kommunenes ulike status i forhold til distriktsvirkemidler (Dalane har to kommuner ”innenfor” og to kommuner ”utenfor”.
• Kommunenes situasjon mht. gjeld er ikke lik
• Det er ulik praksis mht. eiendomsskatt – et aktuelt tema i Dalane, slik vi ser det er i forholdet Sandnes –Stavanger.
• Kommunenes ”formue” i form av bygninger, arealer og penger på fond er ulikt fordelt, og en må se på fordeler og ulemper ved å slå disse sammen.
• I denne sammenheng blir det også viktig å vurdere om det skal gies en garanti for at alle ansatte skal beholde jobbene sine – og at rasjonaliseringsgevinsten tas ut gradvis i forbindelse med naturlig avgang, eller om en vil ønske å redusere antallet ansatte med en gang.

4.2: Kostnadseffektivitet

Dette er den delen av utredningen som skal en se på potensielle stordriftsfordeler ved sammenslåing, men også vurdere mulige ulemper ved økte reiseavstander. Hvis det er svært store forskjeller kommunene imellom på tjenestetilbudet, vil dette også bli vurdert her.
I flere andre utredninger ser en at stordriftsfordelene vises i teknisk sektor, i det kommunale planarbeidet, på næringsutvikling og særlig i sentraladministrasjonen (lønn, økonomi, politisk sekretariat osv.) Det registreres færre stordriftsfordeler på skole, barnehager og pleie- og omsorg, noe som er naturlig etter som dette er arbeidsintensiv aktivitet som må fortsette å være det og i en ny kommune. Tjenestetilbudet er tilpasset antall brukere. Hvis en ser på KOSTRA-tallene for kommunene i Dalane, ser en at det er noen forskjeller, men også en del likheter.
Noen nøkkeltall (SSB/KOSTRA 2008)
Eigersund Sokndal Lund Bjerkreim
Frie inntekter pr. innbygger 32087 34551 32738 33759
Brutto utg. - % på sektor: administrasjon 5,8 8,3 12,2 8,3
Barnehage % 9,7 7,4 8,4 13,9
Grunnskole % 22,5 21,0 24,8 25,1
Pleie og omsorg % 30,3 33,1 25,2 26,1
Gjeld pr. innbg. 29233 24787 21005 17772
Det er ”etter boka” at Eigersund skal ha den laveste andelen brukt på administrasjon. På den annen side er det sjeldnere rene administrative stillinger i de mindre kommunene. Administrative ledere er også saksbehandlere og inngår kanskje mer direkte i den kommunale ”produksjonen” enn ledelsen i en større kommune. Utgiftene til barnehage og pleie og omsorg passer fint for Bjerkreim som har flest barn i befolkningen, og for Sokndal som har flest av de ”eldste eldre”.
I Dalane vil deler av stordriftsfordelene også måtte bli en vurdering av hvordan det interkommunale samarbeidet fungerer og hvor mye det koster. Både på næringsutvikling, bygdeutvikling og reiselivssatsing har en i dag valgt interkommunale løsninger, men lar det avgjørende ordet f.eks i saker som forutsetter bevilgning av penger fortsatt være i kommunene. Saker må derfor behandles på nytt fire ganger, selv etter enstemmige anbefalinger i Dalanerådet eller i styringsgruppa for BU i Dalane. I den grad tid er penger, vil det være innsparelser og forenklinger å hente her.

4.2.1: Inndelingstilskudd

I forbindelse med kommunesammenslåinger gis det et inndelingstilskudd de første ti år, med en nedtrapping de neste fem årene. I forbindelse med utredningen av en kommune må det beregnes hvor stort dette tilskuddet vil bli her, og hvordan disse midlene skal benyttes i fortsettelsen. Blir dette midler av betydning, kan det f.eks brukes til å opprette nærings/utviklingsfond for den nye kommunen. På KRDs hjemmesider er dette beskrevet slik:
Inndelingstilskuddet er lovfestet i i lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova).
Ordningen innebærer at kommuner som slutter seg sammen ikke skal få reduserte statlige rammeoverføringer som følge av sammenslutningen. Inndelingstilskuddet består av basistilskudd og eventuelt regionaltilskudd som de tidligere kommunene mottok.
Basistilskudd og regionaltilskudd inngår i inndelingstilskuddet på følgende måte: Kommuner som slår seg sammen vil motta et basistilskudd slik alle kommuner gjør. I tillegg vil den nye storkommunen (som en del av inndelingstilskuddet) motta de øvrige basistilskuddene som tilfalt kommunene før sammenslutningen.
Når det gjelder regionaltilskuddet, vil den nye storkommunen motta dette dersom den er berettiget til det. I tillegg vil den nye storkommunen (som en del av inndelingstilskuddet) motta øvrige regionaltilskudd som tilfalt kommunene før sammenslutningen. Dersom tre kommuner slutter seg sammen og alle tre kvalifiserer for regionaltilskudd, vil to av regionaltilskuddene inngå i inndelingstilskuddet, mens det tredje vil gå til den nye sammenslåtte kommunen dersom den kvalifiserer for det. Dersom den nye sammenslåtte kommunen ikke kvalifiserer til å motta regionaltilskudd, vil alle tre regionaltilskuddene inngå i inndelingstilskuddet i stedet for to for å unngå inntektsnedgang. Inndelingstilskuddet fryses reelt på det nivået det har det året kommunene slår seg sammen, og gis en varighet på 10 år.

4.3: Samsvar mellom tjenester og tilbud?

Er det samsvar mellom kommunegrensene og bruk av tjenester? Er det mye ”lekkasje” mellom kommunene i den forstand at folk som bor i en kommune benytter seg av tjenester i en av de andre? ”Gratis-passasjer”- problematikk har i relativt liten grad vært oppe i Dalane, selv om den fra tid til annen dukker opp – sist i forbindelse med diskusjonen om felles barnevernsvakt. Tidligere har det vært en diskusjon om flere kommuner enn Eigersund skal betale for Fyrlysenterets tjenester. Regionens gjenganger på dette feltet er muligens det kommunale bidraget til Dalane Folkemuseum. De nye reglene for tildeling av regional status til idrettsanlegg er antagelig laget bl.a for å imøtekomme en ”gratis-passasjer”-situasjon.
”Intern lekkasje” på private tjenester som handel, fritid og kultur er også et element som kan trekkes inn her. I hvor stor grad benytter regionens innbyggere seg av tjenester i de andre kommunene? I denne sammenhengen vil Lunds forhold til ”byen” være et moment, der store deler av kommunens befolkning opplever Flekkefjord og ikke Egersund som sin by.

4.4: Kompetanse

Rekrutttering av kompetent arbeidskraft er og blir en stor utfordring for kommune-Norge. I en utredning av en ny kommune i et utvidet Dalane må en gå grundig inn i denne problematikken. Vil en ny kommune bli så stor og tiltrekkende at den gjør det lettere å rekruttere arbeidskraft i årene framover, eller er det andre forhold som fortsatt vil gjøre rekruttering vanskelig? Regjeringens samshandlingsreform på for helsesektoren må trekkes inn i vurderingene tidlig. Hvis kommunenes ansvar for helsearbeidet blir så omfattende som det er signalisert, vil de minste kommunene i landet være helt avhengige av samarbeidspartnere for å kunne løse oppgavene. Alternativene blir enten interkommunal organisering eller en større kommune. Det er selvsagt ikke tilfeldig at regjeringen har satt ny fart på utredning og arbeid med samkommuner parallelt med den store helsereformen.
I følge Kommunal Rapport 11.juni 09 ser regjeringen til Finland for å hente erfaringer fra samarbeidsmodeller for kommunene i en helsereform. I Finland er kommuner nå pålagt å samarbeide, mens et forslag om å tvangssammenslå kommuner ble trukket tilbake. En mener der at det kreves et befolkningsgrunnlag på minst 20 000 for å løse grunnleggende helse- og sosialoppgaver.
De som tar høyere utdanning blir i stigende grad spesialister, mens veldig mange kommuner – også i Dalane – trenger generalister. Det er denne grunnleggende ubalanse en må se om kan bli rettet noe opp ved å slå sammen kommunene, alternativt utvide det interkommunale samarbeidet.
Aktuelle kompetanse å utrede: administrativ kompetanse, fagkompetanse i fht. tjenesteproduksjonen, forvaltningskompetanse og bruk av IKT.
I forstudien identifiseres problemstillingene knyttet til rekruttering, spesielt hvilke fagfelter som er mest berørt. I forprosjektet må en finne svar på hvordan en felles kommune eventuelt kan bidra til å løse disse.

4.5: Bredde og dybde

Bredde og dybde i tjenesteproduksjonen er å gå dypere i materien enn bare å kartlegge kompetanse. Dette gjelder særlig de ”små” tjenestene som kanskje bare gjelder få brukere i en kommune. Hvilke muligheter har en til å tilby spesialiserte tjenester i dag, og hvordan vil dette være i en felles kommune? Kjøpes det tjenester fra konsulenter og private i dag, som en større kommune kan løse? Er det en ønsket utvikling – og hva betyr det økonomisk. Dette er en del av utredningen som bør tas først i forprosjektet.

4.6: Tilgjengelighet

Er det ventelister, reduserte åpningstider – og er tjenestene lokalisert hensiktsmessig i forhold til brukerne. Hvordan vil dette bli i en ny kommune? Lokalisering av tjenestetilbud skaper alltid diskusjoner. Vil en flytte/sentralisere tjenester i en felles kommune? Er ikke det en forutsetning for å få de ønskede stordriftsfordeler? I kommuner der avstandene vurderes som for store mellom et felles rådhus og utkantene i kommunen, har en vurdert å opprette servicessentre i de ”gamle” rådhusene. På den måten beholder en en nærhet – men mister noe av målsetningen om større fagmiljøer. Etter innføring av ny teknologi er fysisk avstand mindre viktig – i utredningen må en se på dette.

4.7: Rettssikkerhet

Rettsikkerhet skal ivaretas gjennom reglene for habilitet, samt kommunenes juridiske og forvaltningsmessige kompetanse og kapasitet. Hvordan løses utfordringene på dette området i dag, og hva vil situasjonen bli i en større kommune.? Barnevernet har vært mye brukt som eksempel på disse problemstillingene.
I forbindelse med rettssikkerhet kan det også være aktuelt å se på innsynsmulighetene i den kommunale saksbehandling. Siden interkommunalt samarbeid er lansert som alternativ, er det kanskje relevant å se til Nord-Jæren der det har vært stilt spørsmål ved om de interkommunale selskapene er så åpne som øvrig kommunal behandling. Pressen er tilstede på samtlige formannskaps- og kommunestyremøter i Dalane, og de dekker også Dalanerådets møter. Pressedekning av styremøter i Dalane Energi eller Dalane Interkommunale Miljøverk er mer sjelden å se. Skulle løsningen bli å etablere flere interkommunale selskap, er det viktig å ha vurdert hvordan åpenhet og innsyn skal praktiseres.

5. Samfunnsutvikling

På området ”samfunnsutvikling” anbefaler KRD at en utredning ser på planlegging, næringsutvikling, areal og miljø i tillegg til evne og mulighet til å påvirke eksternt. Det har vært fokus på kommunenes evne til å ta ”ansvar for egen utvikling”, og enkelte mener at det kreves en viss størrelse for at en kommune reelt sett har evne til det. Samfunnsutviklingsdelen av utredningen setter fokus på dette.

5.1: Planleggingskompetanse og –kapasitet

Hvor mye tid brukes på planlegging, hva er status for forskjellige planer, hva er mulige effekter av å planlegge sammen? I Dalane ble det i forrige valgkamp satt fokus på arealplanlegging særlig i forbindelse med næringsarealer. Vil en felles kommune lettere sikre effektiv arealplanlegging, eller kan dette løses like godt ved et utvidet interkommunalt samarbeid på feltet?
Arealbruk, miljø og energi er forlengelsen av dette temaet, og der sier KRD at det er viktig å sammenholde planer en har i en felles kommune – eller hver for seg – med den demografiske utvikling som forventes i området.

5.3: Næringsutvikling

Hvordan vil næringsutviklingsarbeidet kunne bli organisert i en ny kommune, sammenlignet med dagens ordninger? Gjennom arbeidet med SNP for Dalane er det fra faggruppen som hadde ansvaret for å se på organisering av næringsutviklingsarbeidet, kommet sterke ønsker om at en gjennomfører ”ei dør inn”-prinsippet, og organiserer arbeidet med næringsutvikling tettere og bedre samordnet enn det som gjøres i regionen i dag. I denne sammenheng er det også viktig å se til fylkeskommunens nye utvidede rolle som regional utviklingsaktør, og vurdere hvordan en eventuell ny kommune posisjoneres i partnerskapet for utvikling av hele fylket.

5.4: Ekstern påvirkningskraft

Temaet ”ekstern påvirkningskraft” er så vidt nevnt annet sted i denne saksframstillingen. Det er vanskelig å måle akkurat dette, ikke minst fordi evne til påvirkning av f.eks sentrale myndigheter kan avhenge av mange ting. Noen politikere i små kommuner kan ha store nettverk, og slippe igjennom med sine synspunkter, mens andre politikere i større kommuner ikke har noen garanti for det samme. Personlige kontakter, gjennomslagskraft i eget parti, kontakter i departementer og nasjonalforsamling er momenter som også spiller inn. En ny Dalane kommune vil konkurrere med Sola om å være Rogalands femte største kommune. Spørsmålet en også må se på er om en slik felles kommune lettere vil kunne sette sitt preg på prioriteringene som gjøres i eget fylke, der erfaringene pr. i dag er at kommunene i Dalane ofte ikke kommer så godt ut.

6. Demokrati

Det forskes på sammenhengene mellom kommunestørrelse og politisk deltakelse, lokal tilhørighet og lokal, intern påvirkningskraft. Er det slik at folk som bor i mindre kommuner er mer knyttet til kommunen sin, enn folk som bor i en større kommune? Forskningen kan ikke finne en slik sammenheng. Følelsen av tilhørighet styres av andre ting enn kommunens størrelse. I utredningen om Sandefjord, Stokke og Andebu konkluderes det med at det er like sterk patriotisme i den relativt store bykommunen Sandefjord som i de mindre landkommunene Stokke og Andebu. Norges nest største by Bergen, er vel også et godt eksempel på at tilhørighetsfølelse er knyttet til andre ting enn kommunens størrelse.
Å utrede konsekvenser for den lokale tilhørighet etter en sammenslåing, vil være en øvelse basert mye på skjønn. Det er mulig å innhente andres erfaringer, og en kan arrangere møter og/eller spørreundersøkelser i regionen.
Politisk deltakelse er det noe enklere å utrede. Det er mulig å telle antall valgte politikere, hvor mange som står på lister, hvor høy valgdeltakelsen er, hvor mange debattinnlegg som skrives i avisene osv. Et argument imot sammenslåing er at antallet lokalpolitikere reduseres. Et argument for sammenslåing er at det antagelig vil bli mer dynamiske nominasjonsprosesser, og lokalpolitikere som skal håpe på å bli valgt, må vise seg i den offentlige debatt i større grad enn mange gjør i dag.
Spørsmålet er også hva det er som sikrer innbyggerne innflytelse over egen kommune. Er det viktig at det finnes mange lokalpolitikere som den enkelte kan ta kontakt med, eller er det viktigere at det er klima for en aktiv og åpen politisk debatt f.eks i pressen, eller i de ulike politiske fora i kommunene og partiene? Det utrykkes bekymring over at partienes medlemstall stadig synker, og at det antallet personer som bestemmer hvem som skal stå på valglistene blir færre. Er dette en demokratisk utfordring det er letter å møte i en større kommune enn i flere små, eller er det irrelevant i sammenhengen?
Igjen vil det være en oppgave for forstudien å skissere problemstillingene, mens en i forprosjektet må gå grundigere inn i dette, og forsøke å finne så konkrete svar som mulig.
Valgdeltakelse kommunestyrevalg 2007
Eigersund 60,3 Sokndal 64,6 Lund 69,5 Bjerkreim 72,4
Gjennomsnitt for Rogaland var 61,2, gjennomsnitt for Norge det samme (61,2) – Kilde SSB

7. Kommunen som lovforvalter – ansattes rettigheter

Kompetanse og rettsikkerhet er tidligere nevnt, en må også se på de rent juridiske forhold ved en sammenslåing, og spesielt ta for seg de ansattes rettigheter. Her er det ulik praksis fra andre kommuner/regioner. Spørsmålene en må diskutere er f.eks om alle ansatte skal ha en garanti for å beholde jobbene sine, men risikere å måtte endre arbeidssted? Hvis en ikke skal gi slike garantier, har en likevel plikt til å sikre at de ansattes rettigheter ivaretas på en god måte. Stordriftsfordeler og kostnadseffektivitet vil nødvendigvis måtte bety at enkeltpersoner må få endringer i sine arbeidsbetingelser.

8. Oppsummering:

Det foreslås at det først gjennomføres en forstudie som Dalanerådet tar stilling til, og at denne deretter sendes over til kommunene. Hvis kommunene slutter seg til denne, søkes det om midler til et mer omfattende forprosjekt.
Disposisjonen for en forstudie og et forprosjekt vil være mye av det samme. Forskjellen vil være hvor grundig en går inn i de enkelte problemområdene. I forstudien skal hovedvekten legges på å klargjøre problemstillinger, slik at det kan legges til rette for et beslutningsgrunnlag om å gå videre med arbeidet. I forprosjektet forutsettes det at en mye større grad finner svar på problemstillingene, og at det gjøres grunnarbeid f.eks med spørreundersøkelser, dybdeintervjuer og innhenting av erfaringer fra andre, og at dette knyttes til de problemstillingene en vil ha svar på. Et eksempel: Forstudien skal peke på potensielle stordriftsfordeler ved en felles kommune, forprosjektet skal gå konkret inn og beregne hva en eventuell stordriftsfordel vil bli på de forskjellige sektorene.
Egersund 15.06.09
Inger Christensen
Næringssjef i Dalane

Sak 34/09: Meldings- og referatsaker

RS 2309: Jøssingfjordsenteret – tur til Oslo 11.juni 09

Tur til Oslo 10.juni 09 – Jøssingfjordsenteret
Delegasjonen besto av: Bess Grastveit - prosjektleder Jøssingfjordsenteret
Jarle Braut - leder for Regional- og kulturutvalget i Rogaland fylke, styreleder Magma Geopark
Leif Dybing – Direktør Dalane Folkemuseum
Dag Sørensen – Ordfører Sokndal kommune
Inger Christensen – Næringssjef i Dalane
Næringssjefen deltok bare på de to første møtene.

Besøk i Kommunal- og regionaldepartementet

Fra departementet deltok politisk rådgiver Marit Jacobsen og førstekonsulent Pål Bjørseth.
Prosjektleder Bess Grastveit presenterte Jøssingfjordsenter-prosjektet, og understreket Titanias deltakelse, stedets spesielle og spektakulære natur, Jøssingfjords historie fra krigen, industrien og geologien. Hun forklarte også hvordan senteret skal organiseres, hva det skal inneholde, og hvem som er prosjektets samarbeidspartnere. De øvrige deltakerne i delegasjonen fra Dalane/Rogaland utfylte med informasjon fra hver enkelts ståsted.

Responsen fra KRD var veldig positiv. Prosjektet karakteriseres som ”sympatisk”, og det ble spesielt lagt vekt på at det er gode koblinger til allerede eksisterende satsinger i området. Magma Geopark og Cittaslow ble spesielt nevnt i den forbindelse, i tillegg til det nye gruveprosjektet som KRD har støttet økonomisk nå i 2009. Fra departementets side ble det stilt spørsmål om hva de kunne bidra med, og delegasjonen orienterte om behovet for midler til å gjennomføre en arkitektkonkurranse etter gjeldende regler og anbefalinger.
Anbefalingen fra saksbehandler og politisk rådgiver i KRD var at det ble søkt på årets midler som er satt av til kultur og næring. Midlene var ikke utlyst ennå (ble det noen dager seinere), men delegasjonen fikk med seg utlysningstekst og kriterier for å søke.
Representantene for departementet ønsket å bli holdt orientert om hvordan prosjektene i Dalane utviklet seg. På veien ut traff delegasjonen for øvrig også statsråd Meltveit Kleppa, og fikk vekslet noen ord med henne. Hun var fornøyd med at besøket i departementet hadde vært så positivt.

Besøk i Kulturdepartementet

Fra kulturdepartementet møtte seniorrådgiver Hilde Mortvedt.
Omtrent den samme presentasjonen som i KRD fra delegasjonens side. Dette møtet ble likevel helt annerledes, bl.a fordi politisk ledelse ikke deltok. Hilde Mortvedt var opptatt av framdriften i prosjektet, og ønsket å bruke tid på å gå igjennom en del formelle ordninger det er viktig å være klar over. Hun uttrykte stor tilfredshet over at det planlegges en arkitekt konkurranse, og ble enda mer fornøyd da hun hørte at prosjektleders kontaktperson i NAL (Norske Arkitekters Landsforbund) var den personen hun hadde tenkt å anbefale.

Noen problemstillinger som ble diskutert – og råd som ble gitt:

• Bruk arkitektkonkurransen også til å skape blest om prosjektet. Sørg for å få omtale i arkitekt-tidskrifter, og ikke tenk bare nasjonalt.
• Tippemidler til regionale møteplasser og kulturhus skal nå overføres til fylkene, men noen midler vil bli igjen i departementet. Dette er midler som skal gå til kulturhus og møteplasser av nasjonal betydning. Det nye konserthuset i Stavanger ble nevnt som eksempel. Det vil være gunstig for Jøssingfjordsenteret å få en slik nasjonal status – som vil innebære bevilgning direkte over statsbudsjettet. Spørsmålet er om nasjonal betydning her kan defineres ut fra innholdet i senteret, eller om det er befolkningsmessig nedslagsfelt som er avgjørende. Dette er en problemstilling å undersøke nærmere – og bearbeide sammen med f.eks rogalandsbenken.
• Størrelsesmessig er Jøssingfjordsenteret et regionalt prosjekt – innholdsmessig er det lettere å dokumentere nasjonal betydning. Viktig å være i forkant når det gjelder metoder for formidling – trekke linjer både tilbake i tid, men også framover. Nærheten til den levende bergverksdriften i området ble framhevet som spesielt positiv i så måte.
• Viktig at museet/museene er så tydelige samarbeidspartnere i prosjektet, og at senteret skal overføres til Dalane Folkemuseum når det står klart.
• Til arkitektkonkurransen ble det tipset om et senter i Lesja og et i Vest Telemark, i tillegg til et i Sverige (Akvarellmuseet) der det kunne være nyttige erfaringer å hente.
• På direkte spørsmål om det var mulig å søke KKD om midler til arkitektkonkurransen, var svaret at det var veldig dumt og ikke sende inn en søknad. En søknad burde i så fall beskrive forprosjektet, definere brukergrupper, være spesielt tydelig på hvordan formidlingen skulle skje, og dokumentere forankring i kommunene og i Dalane Folkemuseum. Hilde Mortvedt antydet og at det kunne være fornuftig å koble prosjektet til den kulturelle skolesekken og andre programmer i regi Kunnskaps- og forskningsdepartementet.
Besøket i kulturdepartementet endte med at delegasjonen ble invitert til lunsj sammen med saksbehandleren, og diskusjonen om prosjektet kunne vare en halv time lenger enn planlagt.

3. Besøk hos NAL - Norske Arkitekters Landsforbund – møte med Per Rygh som er konkurransesekretær i NAL.

NAL har som mål å prioritere tiltak som kan bidra til å etablere en norsk arkitekturpolitikk. I 2008 lyktes det å få etablert en dialog med Kirke og kulturdepartementet (KKD) hvor innspill til en arkitekturpolitikk ble presentert. Det første formelle møtet fant sted 24. september. Utviklingen av regjeringens arbeid i forhold til arkitekturpolitikk har skutt fart siden møtet i september 2008. Regjeringen, med kulturminister Giske i spissen arbeider med en handlingsplan for en arkitekturpolitikk som skal legges frem sommeren 2009.
Per Rygh hadde en gjennomgang på konkurranseregler og program.
Utvelgelse av jury: det kan være viktig å ha et samarbeid med NAL til å velge en jury. Skal vi løfte Jøssingfjordsenteret opp på et nasjonalt nivå er vi avhengig av en kompetent jury, dette gir et garantistempel for konkurransen.
Positivt møte for alle deltakerne– og kontakten følges opp.

4. Presentasjon av prosjektet for rogalandsbenken. På grunn av mange møtekollisjoner kunne bare Øyvind Vaksdal(FRP), Siri Meling(H), Gunnar Kvassheim(V) stille. De fikk presentert prosjektet, og delegasjonen hadde en konstruktiv og positiv gjennomgang med dem. Det var viktig for prosjektet å vise bredden og at deltakerne i delegasjonen var fra Regional- og kulturutvalget i fylke, vertskommunen og museet.

Det som ble hovedtema i møte med rogalandsbenken var å belyse betydningen for Dalane kommunene med å etablere Jøssingfjordsenteret. Og at det er viktig å heve dette opp på et nasjonalt og internasjonalt nivå.

5. Norsk arkitekthøyskole i Oslo hadde denne dag åpning av AHO-Works. Her var vi invitert til gjennomgang av en diplomoppgave med temaet: Magma Geopark – Arkitektoniske tiltak. Vi møtte to unge arkitekter som gikk igjennom hele sin utstilling som omfattet: Jøssingfjord, Tellenes, Sandbekk, Blåfjell og Gursli. Dette var veldig spennende og kreativt. Studentene har vært på befaring i de nedlagte gruvene i hele Dalane og de valgte gruvene i Sokndal og Lund pga flere gruver i nær omkrets. Oppgavene er nå stilt ut i Oslo, men det er stor mulighet for å få utstillingen som gjelder vårt område til Dalane. Det jobber vi videre med.

Referat ved
Inger Christensen og Bess Grastveit

RS 2409: Mobildekning i Rogaland – status og framdrift

Forprosjektet Mobildekning i Rogaland (MiR) har ved hjelp av webbasert kartløsning kartlagt dekningshull i mobilnettene i Rogaland, inklusive Dalane. Kartlegging av dekningshull gjennomføres konkret ved at publikum og øvrige interessenter plotter og registrerer koordinater til dekningshull på nettstedet http://mobildekning.bouvet.no. I tillegg til å registrere på nettsiden, har publikum i Dalane hatt mulighet til å registrere dekningshull ved å kontakte lokal prosjektleder Valentin Svelland pr telefon eller e-post.
Publikum er informert gjennom pressemeldinger/redaksjonell omtale, annonser i lokalavis, kunngjøringer på kommunenes nettsider samt på dalane.no. Mediedekning på regionnivå har bidratt sterkt til å gjøre prosjektet kjent selv om lokalavisen Dalane Tidendes redaksjonelle dekning var av begrenset karakter på trykk.
I tillegg til kartløsningen som har vært åpen for publikum frem til 15. juni 2009, er det også distribuert en egen url for prioriterte registreringer til ressurspersoner innen nødtjenestene, kommunene, utvalgte lag og foreninger m.v. Her har fokus vært overordnet samfunnsikkerhet, eksempelvis mobildekning på trafikert infrastruktur.
Når det gjelder tidsfristen opprettholder vi kartleggingsapplikasjonen online, men legger inn en beskjed om at kartleggingen er avsluttet, men at eventuelle nye registreringer vil kunne bli benyttet som utfyllende informasjon i et gjennomføringsprosjekt. Det rapporteres om at Dalane står for en solid andel av registreringer via kartløsningen etter en noe treg start vis-a-vis øvrige regioner i prosjektet. Svelland har mottatt betydelig antall telefoner pr. dag innen frem til tidsfristen, og en håper dermed å ha fanget opp innbyggere som av ulike grunner finner det vanskelig å rapportere inn via internett.
Parallelt med pågående kartlegging har fylkets prosjektledelse (Bouvet ASA) sortert innsamlede data etter prioritering gitt av prosjektets styringsgruppe. Områder med høy frekvens av innrapporterte hull blir identifisert og analysert. Publikum har registrert type dekningshull, og ut fra det blir det vurdert hva slags type dekning som er tilfredsstillende i området. Til slutt blir hvert område tilordnet kommunen det hører hjemme og en budsjettpris for utbygging av området kalkuleres.
Neste styringsgruppemøte i forprosjektet, hvor Dalane-regionen er representert ved Valentin Svelland v/ Næringssjefens kontor, ble flyttet fra onsdag 17. juni til 12. august 2009. Forprosjektets produkt vil være kartlegging og analyse med prioriterte dekningshull og kostnadsberegning på nødvendige tiltak for å utbedre områdene med dekning. Styringsgruppen gjør sine anbefalinger og konkluderer. Dernest blir fokus finansiering før evt. etablering av hovedprosjekt med anbudsrunde og utbygging.
Styringsgruppen for forprosjektet Mobildekning i Rogaland:
• Norvald Skretting norvald.skretting@rogfk.no 51 51 69 20 Næringssjef i Rogaland fylke
• Repr. Dalane: Valentin Svelland vs@dalane.no 934 35 924 Rådgiver
• Repr. Stavangerregionen: Odd Ørstavik odd.orstavik@gjesdal.kommune.no 51 61 11 45 901 93 277 IKT leder Gjesdal
• Repr. Haugalandet: Jan Erik Nygaard jan.erik.nygaard@bokn.kommune.no 52 75 25 01 98 22 5 01 Rådmann
• Repr. Ryfylke: Arne Kleppa arne@ryfylkeiks.no 970 35 673 Rådgiver

RS 2509: Energiplanen – status

Det har vært holdt et møte mellom Eigersund kommune v/rådmannen og næringssjefen i Dalane. Framdrift i arbeidet vil nå være:
• Næringssjefen kontakter Stavangerregionen Næringsutvikling og sørger for at vi får tilgang på det arbeidet som er gjort så langt i prosjektet der.
• Eiegrsund kommune v/rådmannen lager en skisse til regional plan i løpet av sommeren. Den regionale arbeidsgruppa kalles inn i slutten av august.
• ENOVA kontaktes slik at det klargjøres hva som må gjøres for å få et tilskudd til dette arbeidet. Det er mulig det krever at Eigersund kommune må få en godkjenning til å bruke sitt tilskudd til et regional samarbeid om planarbeidet. Kommunenes egenandeler forventes å kunne dekkes ved eget arbeid, deltakelse i arbeidsgruppe, konferanse osv.

RS 2609: Ferieavvikling næringssjefens kontor

Det blir fellesferie ved næringssjefens kontor også i 2009. Dette har vært praksis de siste to årene, og det er en bedre løsning enn å gå for halv fart over en lengre periode. Det vil være noe tid i juni og august da enkeltmedarbeidere er på ferie, men hovedperioden med stengt kontor vil bli i ukene 27, 28, 29 og 30.

RS 2709: Status regionale idrettsanlegg

Arbeidsgruppa som skal begynne å jobbe med en regional prioritering av anlegg kalles inn i slutten av august. Kommunene og idrettsrådene får invitasjon til å delta i arbeidet før sommerferien.

RS 2809: Referat fra møte med Universitetet i Stavanger 190609

Møte med Universitet i Stavanger
Fredag 19.juni 2009 kl. 1500
Fra Dalanerådet møtte: Terje Jørgensen jr, Dag Sørensen, Olav Hafstad og Solveig Ege Tengesdal
Fra UiS møtte: Prorektor Egil Gabrielsen, Utdanningsdirektør Kristofer Hendrichsen og prosjektleder for sykepleierutdanningen Venche Hvidtsten.
Inger Christensen møtte fra Dalane Studiesenter – og tok notater underveis.
1. Presentasjonsrunde
2. Kort innledning fra Dalanerådet vedr. behovet for kompetanse i regionen
• Utdanningsnivået generelt
• Historikk med desentraliserte utdanningstilbud tidligere
• Spesielt behov for utdanninger som det offentlige Dalane etterspør: allmennlærere, førskolelærere, sykepleiere
• Presentasjon av de studieretningene som blir tilbudt gjennom Dalane Studiesenter høsten 2009.
3. Gjennomgang av aktuelle spørsmål fra UiS
• Allmennlærerutdanningen er inne i en omorganiseringsfase. UiS forventer å bli et av universitetene som får tilby utdanning både rettet mot de yngste og de eldste klassene. Utdanningen skal også bli 5-årig, og det arbeides sentralt med å få på plass nye læreplaner. Uaktuelt å sette i gang med nye tilbud før reformen er ferdig, og lærerplaner klare.
• Førskolelærerutdanning har vært delvis heltid (3 år) og delvis deltid (4 år). Tilbudene om deltidsutdanning har bare vært gitt hvert fjerde år, men kommer fra og med nå til å bli gitt som årlige tilbud. Det er pr. i dag lite nettbasert undervisning, men UiS regner med at de kan komme til å starte opp med å gjøre deler av også dette studiet om, etter mønster fra sykepleierutdanningen.
• Det har vært svært god søkning til det nettbaserte deltidsstudiet i sykepleie. 148 søkere til ca. 20-25 plasser. Mange søkerne fra Dalane som har søkt med studiekompetanse ble karakterisert som ”sterke søkere” – og vil antagelig være blant dem som får tilbudet. Responsen fra Dalane har vært blant de beste – kanskje den aller beste til dette studiet. Det er ennå ikke avgjort om det blir tatt opp søkere på realkompetanse her – som vi fryktet kan disse falle utenfor, rett og slett fordi det er så mange med studiekompetanse som har godt gjennomsnitt. Opptaket er ikke ferdig ennå. Oppstart blir 7.9.09
4. Aktuelle problemstillinger som ble berørt:
• Viktig at Dalaneregionen fortsetter å stimulere til at flere tar de fagene de trenger for å få generell studiekompetanse.
• Det kommer ikke til å bli desentraliserte studier etter ”gammel” modell, mens det er forventet at flere fag blir nettbaserte i større grad enn i dag.
• UiS vil trenge praksisplasser i kommunene til sykepleierutdanningen – har en egen koordinator som tar seg av dette, men fint hvis det gjøres et forarbeid lokalt.
• Vil også være en fordel for de lokale sykepleiestudenter om det legges til rette for gruppearbeid osv. i Dalane Studiesenter. Vi kan ikke få navnelister over dem som har kommet inn, men UiS kan formidle videre den informasjonen vi sender ut.
• UiS setter i gang et 30 SP-studium rettet mot personer som arbeider med voksenopplæring. Kan være av interesse for kommunene i Dalane.
5. God tone – og avtale om å fortsette å holde kontakten.
Egersund 21.juni 2009
Inger Christensen
Næringssjef i Dalane

Sak 35/09: Eventuelt

Møteplan høsten 2009 legges fram i møtet.