Møteinnkalling 25.mai 2009

Saksliste:

Sak 18/09 Møtebok fra Dalanerådets møte 18.mars 09
Sak 19/09: Besøk av Dalane videregående skole
Sak 20/09: Fylkesdelsplan for landbruk – høring
Sak 21/09: Mobildekning i Rogaland – oppstart av prosjekt
Sak 22/09: Regionale idrettsanlegg i Dalane
Sak 23/09: Skape.no – omorganisering
Sak 24/09: Aktuelle nye områder for interkommunalt samarbeid
Sak 25/09: Energi- og klimaplan for Dalane
Sak 26/09: Utsiktsrydding i Dalane
Sak 27/09: Meldings- og referatsaker
RS 1709: Bedriftsundersøkelse vår 09 – videreføres H09
RS 1809: Landskonferanse for regionråd 2009
RS 1909: SNP for Dalane. Status og framdrift
RS 2009: Dalane Studiesenter – status mai 09
RS 2109: Flytting av næringssjefens kontor og Dalane Studiesenter
RS 2209: Brev fra Dalanerådet til RFK vedr. reiselivslinja Dalane vgs
Sak 28/09: Eventuelt
Egersund 15.mai 2009
Terje Jørgensen jr. (sign.) Inger Christensen
Leder Sekretær

Sak 18/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 18.mars 2009

Forslag til vedtak:

Møtebok fra Dalanerådets møte 18.mars 2009 godkjennes.

Saksopplysninger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 18.mars 2009 er vedlagt. Den er også utsendt til rådets faste medlemmer, samt de varamedlemmene som møtte tidligere.

Sak 19/09: Besøk av Dalane videregående skole

Det fremmes ikke noe forslag til vedtaki saken

Saksopplysninger:

Rektor Aslaug Undheim kommer til Dalanerådet for å ta opp aktuelle saker. I forbindelse med behandlingen av reiselivslinja ved skolen, er det sendt et brev fra ordførene i Dalane til Rogaland Fylkeskommune. Brevet er vedlagt.

Sak 20/09: Fylkesdelplan for landbruk – Rogaland – Høring på planprogram

Forslag til vedtak:

Dalanerådet synest det er flott at Fylkesmannen og Fylkeskommunen vil setja av mykje ressursar til å få utarbeidd ein omfattande Fylkesdelplan for landbruket i Rogaland, med årleg rullering av handlingsplanen. Vi ynskjer at planprogrammet vert supplert med desse tema:
• Korleis rekruttera fleire avløysarar?
• Fornying av bygningsmassen i mjølkeproduksjonen
• Media – synleggjera verdiane av å ha ei aktiv landbruksnæring i Rogaland
Prosjektgruppa bør ha med ein representant frå landbruksforvaltninga i kommunane.

Saksopplysninger:

Fylkesutvalet har vedteke å utarbeida ein eigen fylkesdelplan for landbruket i Rogaland. Arbeidet skal følgja plan- og bygningslova sine føresegner sett til regional planlegging, prosess og medverknad. Vi har no fått planprogrammet på høyring med frist til 30. mai.
Planprogrammet skal definera mål og rammer for planarbeidet, og beskriva korleis plan-arbeidet skal organiserast og gjennomførast. Etter tidsplanen skal endeleg planprogram vedtas av Fylkestinget i oktober 2009. Gjennom samspel med sekretariat, styrings-, prosjekt- og referansegrupper, vert det utarbeidd utkast til fylkesdelplan landbruk (FDP-L), som vert sendt på høyring om ca. eitt år. Målet er at planen skal godkjennast og vedtas av Fylkes-tinget hausten 2010.

Faktiske opplysningar:

Bakgrunn for planen:
”Det daglige brød er Rogalands nest viktigste næringsvei, en bransje som garantert aldri går ut på dato. Det er ingen tvil om at Rogaland fortjener hedersbetegnelsen Matfylket. Ingen andre fylker kan vise til maken. Hver sjette melkeliter klemmes ut av rogajur. Hver femte norske sau har en gang vært et rogalam. Hver fjerde svinekotelett stammer fra rogasvin.
Og som om det ikke var nok, kommer hvert tredje egg fra ei rogahøne.” Dette stod å lesa i Aftenbladet i samband med opninga av Måltides Hus i Stavanger no i mai.
Etter olja er produksjon og foredling av mat den viktigaste verdiskapande sektoren i Roga-
land, med nær 20.000 arbeidsplassar. I dag er det 5.000 gardsbruk i fylket som forvaltar ca. 1 million dekar jordbruksareal, som tilsvarer 10 % av den dyrka jorda og innmarksbeitet i Norge. Men landbruket er ikkje berre matprodusent, dei er også:
 Produsent av tømmer
 Skjøttar av kulturlandskapet
 Forvaltar av arealgrunnlaget
 Ankerfeste for busetjing i distrikta
 Leverandør av miljøgoder
 Kjelde til lokal etterspørsel
 Grunnlaget for næringsmiddelindustrien
 Bærar av kultur, tradisjon og stadsidentitet
 Utgangspunkt for ny næringsutvikling
Landbruket i Rogaland står føre store omstillings- og utviklingsutfordringar pga at ein er sårbar for dagens megatrender med effektivisering, sentralisering og internasjonalisering.
Ein treng landbruket for å produsera mat til eit aukande folketal i Norge (1 mill dei neste 20 åra), for å ta vare på kulturlandskapet og for å oppretthalda busetjinga i lokalsamfunnet.
Formålet med planen:
Fylkesdelplanen skal avklara:
 Kva som er forutsetninga for å ha ei lønsam landbruksnæring i Rogaland. Utfordringar og muligheitar
 Status og utviklingstrekk. Korleis styrka landbruket og landbruksbasert næringsutvikling ?
 Det regionale handlingsrommet sett i lys av den nasjonale politikken. Kva med differensiert politikk mellom distrikt og meir sentrale landbruksområde?
Ved å definera mål, status og utfordringar skal fylkesdelplanen vera eit styringsverktøy som er retningsgjevande for utviklingstiltak, prosjekt og verkemiddelbruk på regionalt og kommu-nalt nivå, og danna grunnlag for utforming av årlege handlingsplanar.
Etter planprogrammet skal fylkesdelplanen innehalda:
1. Innleiing; bakgrunn, formål, organisering, tidsplan, informasjon og offentlegheit
2. Rammebetingelsar og utviklingstrekk; status, utvikling, trendar, rammebetingelsar, handlingsrom, scenario – truslar og muligheiter
3. Temaområde - utfordringar, mål og strategiar
Rekruttering, kompetanse, matproduksjon, skogbruk, landbruk og energiproduksjon,
tjenesteproduksjon, landskapsressursar og produksjon av fellesgoder, eigedoms- og
busetjingspolitikk og miljømessig bærekraft
4. Handlingsplan
Vurderingar:
I nasjonal målestokk er Rogaland i dag sjølve matfylket når det gjeld husdyrprodukt og mat-miljø. Sjølv om mykje ligg til rette for at vi også i framtida skal ha ei sterk landbruksnæring her, manglar det ikkje på utfordringar som landbruksnæringa må ha ei aktiv holdning til. Dei mest aktuelle er auka internasjonal konkurranse, auka konkurranse om arbeidskraft, auka kostnadsnivå, større krav til profesjonalitet og effektivitet. Det er flott at Fylkesmannens landbruksavdeling tok initiativ til at Fylkeskommunen sette i gang arbeidet med ein fylkesdelplan for landbruket, for å få utvikla strategiar og tiltak som kan stimulera til fortsatt høgt nivå på landbruksproduksjonen i Rogaland.
Næringa er i stadig utvikling, og kva tiltak som skal iverksetjast for å nå dei oppsette måla, vil endra seg. Det er derfor viktig at handlingsplanen vert rullert kvart år.
Forslaget til planprogrammet er omfattande, noko det også må vera for ei næring med mange ulike oppgåver og funksjonar. Vi ynskjer at planprogrammet vert utvida med desse tema:
AVLØYSING
For dei fleste yrkesgrupper er det sjølvsagt å ha fri i helgene, helligdagar og 5 vekers ferie. Men dyra treng stell sundag som måndag, og mange slit i dag med å få avløysarar til å ta fjøsstellet slik at bonden og familien kan ta seg helgefri og reisa på ferie. Det maksimale tilskotet som bonden kan få til dokumenterte utgifter til avløysing, er i dag på 58.000 kr/år; som er altfor lågt ift dagens lønsnivå. For at unge bønder framleis skal verta verande i landbruket, og for å sika rekrutteringa, er det viktig at dette vert eit tema i fylkesdelplanen. Ein må sjå på kvifor færre ungdommar i dag ynskjer å vera avløysarar, og kva kan gjerast for å få fleire unge til å ta avløysarjobbar.
KUFJØS
Etter forskrifta for hold av storfe er det eit krav at alle storfe skal ha lausdrift innan 2024.
Hovudtyngda av kufjøsa i Rogaland er over 25 år, dei tilfredsstiller ikkje lausdriftskravet og er på mange måtar ikkje tilpassa dagens krav til effektiv og rasjonell produksjon. I Bjerkreim er
buskapen i gjennomsnitt på ca. 20 kyr/føretak, i Hå 28, Time 26 og Eigersund har 18 kyr/ føretak. Med mange gamle kufjøs, lausdriftskravet og skyhøge byggekostnader i forhold til dagens økonomi i mjølkeproduksjonen, står denne næringa i Rogaland framføre store utfordringar i åra som kjem. Samarbeidsprosjektet Folkefjøset på Jæren grip fatt i det bygningsmessige, der hovudmålet er å få rimelegare mjølkekufjøs som bønder flest har råd til å byggja. Innovasjon Norge har altfor lite tilskotsmidlar til bønder i Rogaland som vil byggja kufjøs. Fylkesdelplanen bør synleggjera investeringsbehovet og kva tiltak som bør setjast i verk for å tilfredstilla offentlege krav bla i mjølkeproduksjonen.
MEDIA
Det er viktig å få fram alle kvalitetane og verdiane av å ha eit aktivt norsk landbruk – til resten av samfunnet. Fylkesdelplanen bør derfor også fokusera på korleis ein skal nå ut og engasjera folk utafor landbruksnæringa, til å villa betala prisen for å oppretthalda landbruket i distrikta.
Det viktigaste temaet er til sjuande og sist: Kva er forutsetninga for å ha ei lønsam landbruks-næring i Rogaland?? Skal ungdommen ha lyst til å overta gardsbruk framover, må produk-sjonen gje ei brukbar inntekt. Det er få i dag som vil jobba dugnad for at nordmennene skal få billig mat.
Skogbruket, som også er ein del av landbruket, har fått liten omtale i planprogrammet. Årsaka til dette er at det parallelt med planen vert utarbeidd ein eigen handlingsplan for skogbruket i Rogaland 2009 – 2012. Handlingsplanen er eit resultat av Kystskogmeldinga som Rogaland fylkesting slutta seg til i møtet 10. juni 2008. Utfordringar og strategiar for skogbruket vedrørande Fylkesdelplanen for landbruk i Rogaland, vil bli sett i forhold til handlingsplanen som nå er under utarbeiding.
Det er 16 personar som deltar i prosjektgruppa, og her saknar vi ein representant frå landbruksforvaltninga i kommunen.

Sak 21/09: Mobildekning i Dalane – invitasjon til deltakelse i nytt prosjekt

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet ønsker å delta i prosjektet ”Mobildekning i Rogaland” (MIR)
2. Rådet vil understreke viktigheten av at kommunene får forslagene til egenandeler lagt fram innen 1.oktober 2009, slik at dette kan tas inn i den ordinære budsjettbehandlingen.
3. Næringssjefens kontor v/Valentin Svelland koordinerer arbeidet i Dalane, og rapporterer til Dalanerådet. Kommunene holdes fortløpende orientert om prosjektets arbeid.

Saksopplysninger:

Rogaland Fylkeskommune v/Næringsavdelingen har tatt initiativ til å sette i gang et fellesprosjekt for å få bedre mobildekning i Rogaland. Dalanerådet/Næringssjefen i Dalane er invitert til å være partner i et forprosjekt, og næringssjef Inger Christensen deltok på oppstartsmøtet for arbeidet.
Det aktuelle prosjektet vil bli lagt opp etter samme mønster som de tidligere bredbåndsprosjektene, og det er mange av de samme aktørene som er deltakere. Fylkeskommunen ønsker å bruke erfaringene i bredbåndssatsingen i det nye prosjektet. I første omgang er det snakk om et forprosjekt. Dette vil være fullfinansiert av Rogaland Fylkeskommune, og regionenes deltakelse vil i første rekke være viktig for å kartlegge hvilke områder som ikke har tilfredsstillende dekning. Målet med forprosjektet er å få en fullstendig oversikt over hvilke områder som har manglende dekning, slik at det kan utarbeides et beslutningsgrunnlag for igangsetting av et hovedprosjekt. Et hovedprosjekt forutsettes finansiert delvis av statlige midler, delvis av bidrag fra fylkeskommunen, og delvis av en egenandel fra kommunene.

Hva er manglende dekning?

I den vedlagte prosjektbeskrivelsen er det redegjort for hva en mener med ”manglende dekning”. Det opereres med tre ulike nivåer for dekning: nød- dekning, taledekning og full dekning (dette siste inkluderer mobilt bredbånd). Et av spørsmålene prosjektet må finne svar på i samarbeid med regionene/kommunene, er hvilken dekning en skal prioritere i ulike områder. Her er det også et økonomisk element – kanskje kan en få taledekning i et stort område for samme pris som full dekning i et lite område. Det ble gjort en grov prioritering på oppstartsmøtet, men det ble understreket fra flere av deltakerne at dette er prioriteringer som må behandles politisk. Det er heller ikke usannsynlig at det fra region til region vil være ulike ønsker om hvilke behov som bør dekkes først. En kan se for seg at det for en kommune er viktig å få taledekning i et hytteområde, mens en annen kommune vil prioritere full dekning i et næringsområde. Nød-dekning langs alle veier er et minimum som må på plass, ikke minst av hensyn til helse og sikkerhet.

Satsingsområde for Dalanerådet

Dalanerådet har hatt regionens ujevne mobildekning på sin dagsorden en rekke ganger. Den er satt opp som et prioritert arbeidsområde i rådets handlingsplan for 2009 – Samferdsel og kommunikasjon. I handlingsplanen er det forutsatt at dette blir et tema som behandles i den nye SNP for Dalane, noe det også blir. Næringssjefen vil likevel anbefale at invitasjonen fra Rogaland Fylkeskommune tas positivt imot, og at en forsøker å få så gode løsninger som mulig for Dalane gjennom det prosjektet som nå settes i gang. Det er sannsynlig at det vil være nødvendig å ha flere runder på dette før alle områder er tilfredsstillende dekket.
Ettersom dette er et område det har vært gjort en del arbeid på allerede her hos oss, er den første fasen (kartlegging) antagelig raskere gjennomført her enn hos en del av de andre. Nye krav om å differensiere hva ”dekning” innebærer, vil gjøre det nødvendig å se på de dataene vi har samlet inn en gang til. Følgende innspill er sendt inn/overlevert på møtet:
• Det er viktig at det tas inn store geografiske områder inn i anbudsbeskrivelsen som skal lages. For mobilselskapene vil det være noen geografiske områder som er mer attraktive enn andre, og det er viktig å legge inn en forpliktelse til også å bygge ut områdene med færre innbyggere.
• Kommunene må ha forutsigbarhet i det som kan komme av utgifter. Det betyr at forprosjektet både må ha en god oversikt over hva de ulike utbyggingene vil koste, og at kommunene får anledning til å ta dette opp i forbindelse med sine ordinære budsjettbehandlinger til høsten. Det betyr også at en så tidlig som mulig må få vite hvor stort et statlig tilskudd vil være.
• Kartleggingsfasen trenger ikke være lengre (og dyrere) enn nødvendig. Viktig å nyttiggjøre seg den informasjonen som er samlet inn tidligere.
Frist for innlevering av innsamlede data er satt til 21.mai. Det planlegges også informasjonsmøter i alle regioner før sommeren. I skrivende stund er ikke datoen for dette møtet i Dalane klar, men det kan den være innen rådets møte.
Det vises i tillegg til vedlagt informasjon fra fylkeskommunens prosjektledelse.

Sak 22/09: Regionale idrettsanlegg i Dalane

Forslag til vedtak:
Det settes ned en arbeidsgruppe med følgende mandat:
1. Utrede relevante modeller for interkommunalt samarbeid om utbygging av idrettsanlegg. Sikre at idrettsrådene får en tilfredsstillende innvirkning.
2. Konkludere og foreslå hvordan dette samarbeidet bør være organisert.
3. Utarbeide en plan for utbygging og drift av anlegg – sette opp en prioritert liste over utbyggingsprosjekter
4. Arbeidsgruppa skal bestå av følgende personer……………

Saksopplysninger:

Dalanerådet vedtok i et tidligere møte at det skulle arrangeres en seminar for ansatte i kultur/idrettsseksjonene i kommunene, politikere og lederne av idrettsrådene. Seminaret skulle ta opp retningslinjene for regionalstatus for idrettsanlegg. Målet med seminaret var i første rekke å sikre at alle involverte parter tilegnet seg den samme informasjonen, og deretter å starte en prosess for å finne fram til hvordan en skal samarbeide for å få regional status til aktuelle anlegg i Dalane.
Seminaret ble avholdt onsdag 15.april 2009, og ble ledet av Øystein Løvø fra Sokndal. (Dalanerådets sekretær måtte melde avbud). Følgende personer deltok:
• Øystein Løvø, Adm -Sokndal
• Johannes Sirevåg, Adm -Sokndal
• Odd Nesvold, Politiker - Sokndal
• Lena Bjerke, Adm -Bjerkreim
• Kenneth Pedersen, Eigersund idrettsråd
• Tommy F.Nilsson, Eigersund idrettsråd
• Pete Seglem, Eigersund idrettsråd
• Solveig Ege Tengessal – Varaordfører Eigersund
• Magnhild Eia – Politiker Lund
• Thor Kristian Klepp – Politiker Eigersund
• Dag Sørensen – Ordfører Sokndal
• Kåre Ingvar Helland – Adm Eigersund
• Egil Normann Eek – Adm. Lund
• Olav Hafstad – Ordfører Lund
• Magnus Stenberg – Lund Idrettsråd
• Frode Waldemar – Lund Idrettsråd
Innleder på seminaret var Åge Olsen fra kulturavdelingen i Rogaland Fylkeskommune.
Seminaret ble informert om regelverket, og konkluderte med at videre framdrift i saken må være å begynne å arbeide med hvordan det regionale samarbeidet på dette feltet skal organiseres. I dette sammenheng ble det lagt vekt på at en organisering ikke bare må omfatte kommunen og kommunalt ansatte, men at også idrettes organer må trekkes aktivt med.
Det er også nødvendig å kartlegge aktuelle utbyggingsprosjekter, og sette opp en prioritering for når de ulike prosjektene forventes igangsatt.

Sak 23/09: Skape.no – omorganisering og samarbeid

Forslag til vedtak:
• Dalanerådet er positive til at Skape.no blir et samarbeidsprosjekt for etablererveiledning for hele Rogaland. Næringssjefen i Dalane vil delta i samarbeidsmøter og work-shops høsten 2009.
• De ordningene en finner fram til må være bygget opp med utgangspunkt i de behov og ønsker den enkelte region i fylket formulerer.
• Dalanerådet vil anbefale at det utarbeides en fleksibel finansieringsmodell for Skape.no`s videre drift, der brukere kan være tilsluttet samarbeidet på forskjellige måter.

Saksopplysninger:

Dalanerådet har tidligere avslått en søknad om økonomisk støtte til Skape.no. Rådet ønsket imidlertid at næringssjefen gikk inn i samtaler med Skape.no for å finne fram til fornuftige samarbeidsformer. Daglig leder Einar Talgø ble invitert til næringssjefens kontor for en prat, og det ble gjennomgått en del aktuelle samarbeidsområder. Disse skulle vi komme nærmere tilbake til.
Skape.no er nå inne i en omorganiseringsfase. Også i andre deler av fylket har det kommet reaksjoner på at en gikk ut og ba om økonomisk støtte fra kommuner/regioner som tidligere ikke har hatt innvirkning på innhold og utforming av tjenesten. Både på Jæren og på Haugalandet har en avslått den samme søknaden som Dalanerådet avviste, samtidig som en åpner for et samarbeid på et viktig fagfelt. Fra Rogaland Fylkeskommunes side er holdningen at forutsetter en fylkesdekkende tjeneste, hvis en skal fortsette å bidra økonomisk.

På denne bakgrunn ønsket leder av styringsgruppa Håkon Schwalb og daglig leder Einar Talgø en ny tur til Dalane, og det ble holdt et møte i Blandeverket den 15.mai. Fra næringssjefens kontor deltok Valentin Svelland og Inger Christensen. Møtet ble brukt til en kort gjennomgang av det som har skjedd så langt, og hovedhensikten med møtet var å finne fram til framtidige samarbeidsformer. Non stikkord fra møtet:
• Skape.no er inneforstått med at det var uheldig å sende søknader om økonomisk støtte fra kommuner/regioner som ikke har vært med på å utvikle prosjektet, og der det heller ikke var tatt hensyn til evnetuelle ordninger for etableringer som allerede eksisterte.
• Aktuelle framtidige samarbeidsformer kan være mer utstrakt bruk av viderkonferanser, tilgang til en felles portal, utnyttelse av hverandres fagkompetanse, kortere seminarer/møter med spesielle temaer som tilbys hele fylket samtidig.
• Ulike kommuner/regioner vil ha ulike behov for tjenester fra Skape.no – og det må være greit at en kan ha ulik grad av tilknytning til prosjektet. De kommunene som ønsker å bruke Skape.no som sin førstelinjetjeneste overfor etablerere, må betale deretter.
• Det må ikke brukes mer penger på administrasjon av Skape.no enn nødvendig, samtidig som det må være forutsigbarhet for de som jobber der. Fylkeskommunens rolle kan være å sikre administrative ressurser slik at Skape.no kan tilby tjenester til hele fylket. Førstelinjetjeneste til de kommunene som ønsker det, er det unaturlig at fylkeskommunen er inne og finansierer.
Styreleder og daglig leder i Skape.no inviterer til videre samtaler i løpet av høsten. En ny modell for Skape.no skal være på plass innen årets utgang.

Sak 24/09: Aktuelle nye områder for interkommunalt samarbeid

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Dalanerådet har ønsket å se på nye områder som kan være aktuelle for interkommunalt samarbeid. I denne omgang inviteres rådet – og med rådmennene som spesielt inviterte – til å komme med forslag til aktuelle områder. De områdene en velger ut, vil bli saksutredet til et senere rådsmøte.

Forrige gang Dalanerådet hadde en tilsvarende gjennomgang, ble det satt ned arbeidsgrupper på områdene landbruk, tekniske tjenester, barnevern og IKT. På de to sistnevnte områdene har det blitt gjennomført konkrete samarbeidsprosjekter. På de to førstnevnte resulterte ikke arbeidet i konkrete prosjekter. Næringssjefen vil anbefale at en tar opp disse to fagfeltene til vurdering igjen, og med erfaringene fra forrige runde med seg, ser på om det er mulig å komme noe lenger denne gang. Kommunenes utfordringer med å holde saksbehandlingstiden nede i f.eks byggesaksbehandling, kan være en grunn til å se på om en kunne organisere seg annerledes. Økende krav til spesialkompetanse på landbruksområdet er en annen grunn til å vurdere fellesløsninger.
I forslaget til SNP for Dalane er det forslag om en ny organisering av næringsutviklings- og reiselivsarbeidet. Det er også foreslått at det vurderes om organsieringen av havnene er optimal. SNP behandles i Dalanerådet 12.juni.
Alle kommunene i Dalane er lagt inn sine samarbeidsprosjekter i databasen til Kommunal- og regionaldepartementet – kommunesamarbeid.no . Eigersunds innmeldte fagfelt er tatt med som eksempel. (Lund har ført opp 31 samarbeidsprosjekter, Sokndal 25 og Bjerkreim 23). Lund samarbeider mot Flekkefjord på områdene renovasjon, brannvakt og legevakt.
Eigersund:
Treffliste (26 treff)
• Bygdeutvikling i Dalane :
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Dalane energi
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Dalane folkemuseum
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Dalane friluftsråd
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Dalane kulturfestival
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Dalane næringshage
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Felles barnevernstjeneste
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
Høyhastighetsnett i Dalane
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Innkjøpssamarbeid gjennom IAV
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Finnøy Gjesdal Hjelmeland Klepp Lund Sokndal Sola Strand Suldal Time
• Interkommunal Arkiv i Rogaland IKS
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Bokn Eigersund Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Hå Karmøy Klepp Kvitsøy Lund Randaberg Rennesøy Sandnes
• Interkommunalt bofellesskap for mennesker med psykiske lidelser
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Kinodrift samarbeid
Et samarbeide mellom: Eigersund Lund Sokndal
• Legevaktsentral
Et samarbeide mellom: Eigersund Lund Sokndal
• Lyse Energi AS
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Finnøy Gjesdal Hjelmeland Hå Klepp Lund Randaberg Rennesøy Sandnes Sola Stavanger Strand Time
• Nordsjøveien
Et samarbeide mellom: Eigersund Farsund Flekkefjord Haugesund Hå Karmøy Klepp Kvinesdal Lund Rennesøy Sandnes Sokndal Sola Stavanger Time
• Næringssjefen i Dalane
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Næringstjenesten i Dalane
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• PP-tjenesten i Dalane
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Psykiatri i endring
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Regionantikvarstilling
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Reisemål sydvest
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Rogaland Revisjon IKS
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Finnøy Forsand Gjesdal Hjelmeland Hå Kvitsøy Lund Randaberg Rennesøy Sandnes Sokndal Sola Stavanger
• Skoleforum i Dalane
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• UNINOR AS
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Lund Sokndal
• Vinterlandbruksskolen på Jæren
Et samarbeide mellom: Bjerkreim Eigersund Gjesdal Hå Klepp Lund Sandnes Sirdal Sokndal Sola Stavanger Time
• Voldtektsmottaket i Stavanger
Et samarbeide mellom: Eigersund Forsand Hjelmeland Hå Klepp Kvitsøy Randaberg Rennesøy Sandnes Sokndal Sola Stavanger Strand Time

Sak 25/09: Energi – og klimaplan - regionalt eller kommunalt?

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet tar imot invitasjonen til å delta i arbeidet som er igangsatt av Stavangerregionen Næringsutvikling. Medlemmer av den tidligere oppnevnte arbeidsgruppen deltar i de aktivitetene som igangsettes.
2. Søknaden til ENOVA oppdateres og justeres i henhold til regelverket, og til det antallet dalanekommuner som ønsker å gå sammen om en planprosess. Tilskuddet fra ENOVA, samt kommunenes egenandeler brukes til å kjøpe ekstern kompetanse og/eller frikjøpe fagperson – eller personer – i kommunen(e) til utarbeidelse av selve dokumentet.
3. Arbeidsgruppa får ansvar for å følge opp arbeidet, og å legge fram en sak til behandling i Dalanerådet og kommunene.

Saksopplysninger:

Dalanerådet har tidligere satt sin beslutning om å utarbeide en regional energi- og klimaplan til side. Rådet ønsket å vente på utarbeidelsen av en plan på fylkesnivå. Solveig Ege Tengesdal har sittet i den politiske styringsgruppa for den planen, og vil holde sin presentasjon av dette arbeidet i Dalanerådets møte den 25.5.

Det har vært litt ulike oppfatninger av hva som nå skal være videre prosess. Skal arbeidet med en energi- og klimaplan for Dalane gjenopptas, eller skal det være opp til den enkelte kommune å utarbeide egne planer hver for seg? Det er sendt en felles søknad til ENOVA om et tilskudd til planarbeidet, og i den forbindelse ble det klart at kommunene ikke kan få støtte derfra både til en regional og en kommunal plan. Dette skaper problemer for Eigersund kommune, som mener det er viktig at det lages en egen plan knyttet til utfordringene de har som regionsenter/by og sentral havn. Henvendelse fra ENOVA er lagt ved.

Sammen eller hver for seg?

Det er klart at det er behov for ulike planer i de ulike kommunene. Infrastruktur og næringsvirksomhet er svært forskjellig, og om en velger å samle seg om en felles plan på overordnede mål og veivalg, vil det i tillegg være behov for kommunevise konkrete tiltaksplaner. Spørsmålet Dalanerådet må ta stilling til, er om det ville være fornuftig å samle regionens fagkompetanse i en gruppe som tok seg av alt dette, eller om det er nødvendig kompetanse ute i alle kommuner til å utarbeide dette hver for seg. Skal en gå sammen om dette, må det også være for å få gjort jobben raskere og billigere enn hvis en må kjøre 4 parallelle prosesser. Umiddelbart ser det ut til at dette er et fagfelt det ville være fornuftig å samarbeide om, og at en felles arbeidsgruppe fikk et ansvar som inkluderte tiltaksplaner for hver enkelte kommune. I en planprosess ville det i så fall måtet både jobbes med felles problemstillinger, og trekke inn mer spesialisert kompetanse i den enkelte kommune etter behov.

Erfaringer fra Stavanger-regionen

Vedlagt er en invitasjon til å delta i den prosessen som Stavanger-regionen Næringsutvikling setter i gang for å legge til rette for utarbeidelse av kommunale planer. SRN har som mål å ha et klart næringsutviklingsperspektiv på sitt arbeid, og det kan være nyttige erfaringer for Dalane å hente ved et samarbeid der.
Vedlagt er også energi-kapittelet i SNP slik det foreligger idet denne saken saksbehandles til Dalanerådet. Viktig å understreke at dette ikke trenger å bli det endelige kapittelet, SNP-prosessen har fortsatt noen runder igjen før det endelige dokumentet foreligger.

Administrative ressurser og mangel på kompetanse

Avslutningsvis er næringssjefen opptatt av å understreke at vi ikke har energi- og klima--faglig kompetanse ved næringssjefens kontor. Dalanerådet har også ønsket å spisse satsingsområder og prioritere kontorets arbeidstid strammere enn det som har vært gjort tidligere. En regional planprosess må derfor organiseres på en slik måte at en benytter den fagkompetansen som finnes i kommunene og i Dalane Energi – ikke at det interkommunale næringskontoret må lese seg opp på et helt nytt fagfelt. Det er ingenting i veien for at en regional arbeidsgruppe rapporterer til Dalanerådet, og at næringssjefens kontor tar ansvar for praktiske ting ifbm. møter, kopiering osv.

Sak 26/09: Utsiktsrydding i Dalane

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet anbefaler at kommunene deltar i prosjektet ”Utsiktsrydding i Dalane”
2. Kommunenes egenandel er samlet på kr. 200 000,- og fordeles i henhold til forslaget fra landbruksadministrasjonen.
3. Landbrukskontorene har ansvar for å følge opp saken.

Saksopplysninger:

Dalanerådet har fått kr. 150.000 i tilskudd (bygdeutviklingsmidler) fra Fylkesmannen i Rogaland og kr. 50.000 i tilskudd (RUP midler) fra Rogaland fylkeskommune til å utsiktsrydde visse veistrekninger i Dalane. I tillegg vil Statens Vegvesen bidra med kr. 50.000. En får derfor kr. 250.000 i bidrag fra det offentlige til utsiktsryddingen. En regner også med salgsinntekter for virke på kr. 50.000. Samlet tilskudd er dermed kr. 300 000,-
Fordelingen av egenandel er bergetnet utfra kostnadene med utsiktsrydding i den enkelte kommune. Det foreslås at egenandelen på kr. 200 000,- fordeles slik:
Bjekreim 46000
Sokndal 47600
Lund 24000
Eigersund 82400
Følgende strekninger skal ryddes (Alle priser er eks. moms):
Utgifter:
Strekninger Kr. Kommune
E 39 Vikeså - Gjedrem Pensjonistene 25000 Bjerkreim
E 39 Gjedrem 35000 Bjerkreim
FV 51 Jorunnsvingen 45000 Bjerkreim
FV 51 Kleivane Usikkert 10000 Bjerkreim
Rv 501 Barstadvatnet 20000 Sokndal
Libakken Jøssingfjord 5000 Sokndal
Fv 32, RV 501Eia utføres av grunneier 0 Sokndal
Glubo 15000 Sokndal
Spjodevatnet 59000 Sokndal
Før Vågan 20000 Sokndal
Rasteplass Ualand 50000 Lund
Topp av Sandsmarklia 10000 Lund
Tronvik, utføres av grunneier 0 Lund
Nordre Svanes 35000 Eigersund
Skolpura 31000 Eigersund
Lygrefjellet 10000 Eigersund
Eiebrua ved Dalane Tidende 75000 Eigersund
Terland klopp 35000 Eigersund
Tengselva 20000 Eigersund
Sum totalt 500000
Saken er forberedt av Steinar Nordvoll og Hans Petter Tønnesen.

Sak 27/09: Meldings- og referatsaker

RS 1709: Bedriftsundersøkelse i Dalane april 09.

På bakgrunn av NAVs urovekkende tall for mulige nedbemanninger i Dalane i 2009, tok næringssjefen i Dalane et initiativ til å lage en egen spørreundersøkelse i regionen. 54 bedrifter ble oppringt, og svarte på et enkelt spørreskjema. En rapport basert på svarene er vedlagt. Det er i tillegg laget en intern rapport til rådmenn og ordførere, der enkeltbedrifter ikke i like stor grad er skjermet, og denne er derfor unntatt offentlighet. Det samme er en rapport som ble sendt til Innovasjon Norge Rogaland. IN ønsket tilbakemeldinger fra regionene til sine møter med næringsministeren. Av de mer generelle tilbakemeldingene bedriftene kom med er det aktuelt å nevne:
• Flere opplever ikke at bank-pakkene fungerer etter hensikten. De er vanskelig med kassakreditter og kortsiktige lån, og det eksisterende næringsliv opplever at det er viktig ”smøring” i det daglige arbeidet som ikke helt fungerer.
• Det var ulike oppfatninger av hvor viktig de kommunale tiltakspakkene er. Innspill på skala fra overveldende ros til utskjelling.
• Kompetansetiltak vil være velkomne for enkelte. Studiesenterets nye bedriftssatsing blir markedsført til bedriftene i disse dager.
• Mer generelle innspill som ønske om redusert arbeidsgiveravgift, og reduksjon i bedriftenes egenandel ved sykemeldinger ble også meldt inn.
I etterkan av denne undersøkelsen ble det holdt et møte der alle næringsutviklerne i Dalane ble invitert i tillegg til NAV. Møtet ble brukt til en gjennomgang av situasjonen, og en diskusjon av hvordan vi skal jobbe videre utover sommer og høst. Det er viktig å være klar over at det er stor usikkerhet i næringslivet i Dalane, og at svarene i undersøkelsen i april, kan være helt irrelevante i august. Næringssjefens kontor vil derfor gjenta undersøkelsen i månedsskiftet august/september, og faggruppa som var samlet i april var enige om å ha jevnlige møter for å holde seg – og hverandre oppdatert.
Deltakere i faggruppa vil være: Nils Jacobsen – Sokndal kommune, Maj-Britt Støre – Lund Næringshage, Ronny Gløbstad – Kværnhuset/Ipark, Annet Beth Skjæveland – Eigersund kommune, Egil Tengs og Hege Moberg – NAV, Bente Berg, Valentin Svelland og Inger Christensen fra næringssjefens kontor.
Næringssjefen i Dalane
Bedriftsundersøkelse april 2009
Presentasjon av resultater.
Vi har snakket med 54 bedrifter i Lund, Sokndal, Bjerkreim og Eigersund. Fordelingen mellom kommunene har vært 10 bedrifter hver i Lund, Bjerkreim og Sokndal, mens det er 24 bedrifter i Eigersund som er kontaktet. I tillegg er de fire kommunene v/rådmennene kontaktet i forbindelse med undersøkelsen.
Bedriftene har samlet sett registrert 31 09 arbeidstakere. Kommunene kommer i tillegg (mangler tall for antall ansatte der – skal sjekke det)
NB – NB!! Dette er fortsatt et utvalg bedrifter, og svarene er ikke bindende for dem som svarer – det er derfor en ikke ubetydelig grad av ”synsing” her. Situasjonen endrer seg også raskt for mange – og vi har bedt om en statusrapport – hvordan vurderes situasjonen akkurat nå. Vi kommer til å gjenta undersøkelsen i månedsskiftet august/september 2009.
Spørsmålene vi har stilt er følgende:
1. Kommer deres bedrift til å få endringer i antall ansatte i 2009?
(Svaralternativer: 1. Ta inn flere – 2.Som nå – 3.Nedbemanner)
2. Hvis det er aktuelt å nedbemanne – kan dere anslå et antall (i årsverk)
3. Er det tiltak kommunen/regionen kunne gjøre for å avhjelpe situasjonen?
4. Har bedriften nye prosjekter som kunne vært satt i gang – forutsatt støtte fra Innovasjon Norge eller andre?
5. Er det andre ting bedriften ønsker å ta opp.
Spørsmål 1: Kommer deres bedrift til å få endringer i antall ansatte i 2009?
• Tar inn flere: 9
• Som nå: 34
• Nedbemanner: 11
• De fire kommunene i Dalane kommer ikke til å nedbemanne i 2009. Det kan bli endret praksis i vikarbruk hos noen, mens det er ny aktivitet som gjør at det forventes en økning i antall ansatte i de fire kommunene samlet sett.
Spørsmål 2: Hvis det er aktuelt å nedbemanne – kan dere anslå et antall (årsverk)
• Svarene varierer veldig i presisjonsnivå – mange kan ikke anslå antall, andre ønsker ikke å gjøre det. Det blir derfor et stort spenn mellom fra – til. Anslag fra 170 – 220 hvis vi bare summerer tallene, uten å se på hva som ligger bak hos enkeltbedrifter.
Spørsmål 3, 4 og 5 er det vanskelig å samle i felles svarbokser. Veldig mange svarer nei, nei og nei. En del er fornøyd med krisetiltakene som er satt i verk, mens flere etterlyser disse – og har ikke sett effekt ennå. Det kan virke som om en negativ tendens er i ferd med å snu. Flere bedrifter oppgir å ha en bedre ordreinngang nå enn for et par måneder siden – andre sammenligner med for et år siden, og da er situasjonen mørkere nå enn den var da. Vi jobber videre med dette.
Kortsiktige lån – kassakreditter – er en utfordring for en del bedrifter. Dette er et område vi skal se nærmere på. Det er også helt klart et behov for å informere om hvor langt en er kommet med å iverksette krisepakkene i kommunal og øvrig offentlig regi.
Forsøk på konklusjon:
1. Det er helt feil å si at det er krise i næringslivet i Dalane
2. Våre tall viser at ca. 20% av de spurte bedriftene vurderer/frykter at det blir behov for å nedbemanne i 2009, mens ca 16% sier at de kommer til å trenge å ta inn folk. For kommuneorganisasjonene er situasjonen enten at de fortsetter med samme antall ansatte som nå – eller vil øke litt, bl.a pga nye rammer for grunnskolen.
3. Hvis samtlige som vurderer nedbemanning faktisk gjennomfører det, vil arbeidsledigheten i Dalane bli høyere enn vi lenge har vært vant til.
4. Næringslivet er avventende – og situasjonen for mange er mer usikker nå enn den har vært de siste årene. Mange tar derfor forbehold når de svarer.
5. Oppsigelser er det siste en tyr til – det er derfor viktig å være klar over at mange gjør tiltak for å møte en lavere ordreinngang på andre måter: det permitteres hos noen, mange er forsiktige med vikarer, det leies ikke inn eksterne til jobber egne ansatte kan ta seg av osv.
Egersund 6.april 2009
Inger Christensen
Næringssjef i Dalane

RS 1809: Invitasjon til Landskonferanse for regionråd

Dalanerådet har tidligere ønsket å delta på landskonferansen for regionråd, men har av ulike grunner ikke fått det til de siste årene. Konferansen i 2009 skal holdes i Vrådal i perioden 24. – 25.august. Arrangør er Vest-Telemarkrådet.
Det er ikke kommet program for konferansen ennå.

RS 1909: SNP for Dalane

Førsteutkastet til plandokument SNP for Dalane er nå klart. Styringsgruppa skal gå igjennom dokumentet i møte 18.mai. Deres konklusjoner innarbeides i dokumentet som så sendes til alle næringsorganisasjoner i Dalane.
Sekretærer og ledere av faggruppene er invitert til en gjennomgang den 26.mai, og det arrangeres avslutningskonferanse den 4.juni.
Dalanerådet får planen til behandling i sitt neste møte 12.juni.

RS 2009: Dalane Studiesenter

En oversikt over interessen for de ulike studietilbudene som settes opp høsten 2009 er under utarbeidelse. For ganske mange fag er søknadsfristene skjøvet på, og det gjøres også et aktivt arbeid for å redusere prisen på noen kurs – dette gjelder særlig fagskolene i diverse helsefag som skal gå i regi Rogaland Kurs og Kompetansesenter. Det legges fram en så oppdatert oversikt det er mulig å få til i møtet den 25.mai.

RS 2109: Flytting av næringssjefens kontor og Dalane Studiesenter

Dalane Studiesenter og næringssjefens kontor har flyttet ut av Spinnergt.15 og inn i Blandeverket i Sokndalsveien 26. Det har vært mye praktisk som skal ordnes, og lokalene ble ikke endelig ferdige før fredag 15.mai. Dalanerådets møte 12.juni legges til lokalene, og det planlegges også en formell åpning av det som ble Blandeverket Næringssenter den dagen.