Møteinnkalling 29.september

Saksliste:

Sak 44/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 10.09.09 i Lund
Sak 45/09: Møte i Politirådet. Aktuelle saker fra politiet
Sak 46/09: Regionalplan for energi og klima i Rogaland - høring
Sak 47/09: Dalanerådets regnskap 2008
Sak 48/09: Regionalt utviklingsprogram – skisser høsten 2009
Sak 49/09: Skape.no – deltakelse fra Dalane?
Sak 50/09: Dalanerådets budsjett 2010
Sak 51/09: Meldings- og referatsaker
RS 3509: Mobildekning – status prosjekt
RS 3609: Magma Geopark – deltakelse på EGNs 8.årlige konferanse
RS 3709: Dalane studiesenter – referat fra referansegruppemøte
RS 3809: Videreføring av BU i Dalane? Referat fra drøftingsmøte
RS 3909: NFNs høstkonferanse 22.10 – invitasjon og program
Sak 52/09: Eventuelt
Egersund 21.09.09
Olav Hafstad (sign.) Inger Christensen
Fung.leder Sekretær

Sak 44/09: Møtebok fra Dalanerådets møte 10.09.09

Forslag til vedtak:
Møteboka fra Dalanerådets møte 10.09.09 godkjennes

Saksopplysninger:

Møtebok fra Dalanerådets møte 10.september 2009 i Lund er vedlagt.

Sak 45/09: Møte i Politirådet for Dalane og Sirdal

Det fremmes ingen forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Politiet vil delta i møtet, og tar opp aktuelle saker.
Sirdal kommune er invitert til møtet, men var forhindret fra å delta.

Sak 46/09: Regionalplan for energi og klima i Rogaland - høring

Forslag til vedtak:
Regionplan for energi og klima i Rogaland er et omfattende dokument som beskriver bl.a. energiproduksjon og klimautslipp i Rogaland på en oversiktlig måte.
Regionplanen synliggjør på en god måte både et potensial for produksjon av ny fornybar energi i Rogaland og alternative mål for reduksjon av klimagasser.
Plandokumentet har også en klar henstilling til staten innenfor de områdene hvor det regionale nivået har liten påvirkningsmulighet.
Dalanerådet (kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal) har følgende merknader til plandokumentet:
• Plandokumentet burde hatt et tydeligere og mer omfattende fokus på de tunge drivkreftene som gjør at både klimautslippene og energiforbruket øker.
• Dalanerådet ber om at det foretas en ny vurdering når det gjelder å holde stor-industrien utenfor energi- og klimaregnskapet i Rogaland.
• Dalanerådet mener at plandokumentet ikke er ambisiøst nok når det gjelder ny vannkraftproduksjon, bl.a. synes klimatrusselen så alvorlig at det i større grad enn det som det legges opp til bør åpnes for økt utbygging av vannkraft, herunder at Bjerkreimsvassdraget bør vurderes på nytt.
• Dalanerådet er kritisk til at Dalaneregionen ikke er berørt i nevneverdig grad i kapittel 8. Areal og transport, og vil understreke viktigheten av at det satses på kollektiv transport i hele Rogaland, herunder dobbeltspor / kryssingsspor på Jærbanen og utbedring av jernbanetracèen i Drangsdalen for å sikre effektive kollektive transportårer fra og til Dalaneregionen / Stavanger.

Saksopplysninger:

Regionalplanen for energi og klima i Rogaland er sendt på høring. Rådmann Karl Johan E.Olsen har vært Dalanes representant i arbeidsgruppa som har arbeidet med plandokumentet. Han har også saksforberedt denne saken for Dalanerådet. I etterkant av denne høringsrunden må arbeidet med konkrete tiltaksplaner i Dalane samlet sett, og i enkeltkommuner der en vurderer det som nødvendig, komme videre. Dalanerådet gjorde i sitt møte 25.mai følgende vedtak:
1. Dalanerådet tar imot invitasjonen til å delta i arbeidet som er igangsatt av Stavangerregionen Næringsutvikling, for å vurdere om en deltakelse der vil være relevant for regionens behov for å utarbeide tiltaksplaner.
2. Søknaden til ENOVA oppdateres og justeres i henhold til regelverket, og til det antallet dalanekommuner som ønsker å gå sammen om en planprosess. Tilskuddet fra ENOVA, samt kommunenes egenandeler brukes til å kjøpe ekstern kompetanse og/eller frikjøpe fagperson – eller personer – i kommunen(e) til utarbeidelse av selve dokumentet.
3. Eigersund kommune og næringssjefen i Dalane får ansvar for å følge opp dette arbeidet, og legge fram den videre prosess for Dalanerådet.
Arbeidet så langt har vært konsentrert om vedlagte saksutredning. Det er gjort et omfattende arbeid, og dette er et godt grunnlag for det videre arbeidet i vår egen region. Den tidligere oppnevnte arbeidsgruppe vil nå bli kalt inn, og sammen finne fram til hvordan den videre prosess skal organiseres og gjennomføres. (IC)

Saksutredning – høringsuttalelse (KJO)

Stortinget har vedtatt at Norge skal oppfylle sine internasjonale forpliktelser når det gjelder utslipp som bidrar til global oppvarming.
Rogaland fylkeskommune har i tråd med dette utarbeidet en Regionalplan for energi og klima i Rogaland (FT-sak 34/07) som tar sikte på miljøvennlig energiproduksjon og redusert utslipp av klimagasser.
Hovedmålene i planen er følgende:
 Rogaland skal produsere 4 TWh ny fornybar energi innen 2020.
 Rogaland skal redusere sitt energiforbruk med 20% innen 2020.
 Rogaland skal innen 2020 redusere sitt utslipp av klimagasser med 600.000 til 700.000 tonn CO2-ekvivalenter – når industrien er holdt utenfor.
Regionalplanen er inndelt i følgende områder:
1. Plandokumentet
2. Status og utfordringer i energi- og klimapolitikken
3. Mål og rammer
4. Energiproduksjon og energibruk i Rogaland
5. Industri – energibruk og utslipp
6. Primærnæringer – energibruk og utslipp
7. Bygg og anlegg – energibruk og utslipp
8. Areal og transport
9. Klimatilpasning
10. FoU, kompetanse og innovasjon
11. Husholdningsendringer, forbruk og livsstil
12. Oppsummering
Under saksbehandlers vurdering vil det bli gitt en kort kommentar til det enkelte punkt. Utfyllende opplysninger finner en i vedlagte Regionplan for energi og klima i Rogaland.

Innledning:

Innledningsvis vil saksbehandler understreke at det globalt synes å herske liten tvil om at vår levestil bidrar til klimautslipp som fører til global oppvarming, og at jo flere is- / snøfrie områder det blir på jorden, jo raskere vil oppvarming av kloden skje (Elbedo-effekten ).
Regionplan for energi og klima i Rogaland
Nedenfor vil det bli foretatt en gjennomgang (i stor grad direkte sitering fra planen) av det som saksbehandler oppfatter som det viktigste.
Unntaket er kap. 2, jfr. saksbehandlers kommentarer innledningsvis i dette kapittelet.

1. Plandokumentet

Plandokumentet sier noe om bakgrunn og formål med planen og det trekkes opp nedenstående figur som viser viktige områder som forsyningssikkerhet, økonomisk bærekraft og miljø-konsekvenser.
Alle disse tre dimensjonene må vurderes samtidig når Rogaland sine energiutfordringer skal belyses.
Det er også foretatt en avgrensning og virkning av planen, bl.a. omfatter ikke planen problemstillinger knyttet til havområdene ”offshore”.
Det er videre, i samråd med Miljøverndepartementet, besluttet at stor-industriens utslipp skal holdes utenfor de regionale målene og strategier for klimagassproduksjon. Regionplanen inneholder dog et sentralt kapittel i planen med fordringer mot statlig politikk, jfr. Regionplanens kap. 12.3 hvor det pekes på hvilke områder staten må endre og forsterke sine rammebetingelser, dvs. innenfor energiproduksjon, industri og primærnæringen, jfr. nedenstående:
Forts. neste side
Kommentarer:
Det er en styrke ved Regionplanen at det fra regionalt nivå stilles krav til de rammebetingelsene som staten gir og det er ikke vanskelig å si seg enig i de ”krav” som er stilt under kap. 12.3.
Saksbehandler mener imidlertid på prinsipielt grunnlag at stor-industriens utslipp burde vært tatt med for å vise det totale utslippet som skjer i Rogaland. Dette kunne vært gjort ved å vise Rogalands utslipp per capita med og uten stor-industrien.
Dette fordi utslippene fra stor-industrien gjør like mye skade som utslipp fra andre aktører. Det kan derfor ikke være rett at disse utslippene ikke synliggjøres som en del av problemet Rogaland har med utslipp av klimagasser.
Slik saksbehandler vurder dette svekkes rapportens totalt sett ved å utelate utslipp fra stor-industrien i energi- og klimaregnskapet for Rogaland.

2. Status og utfordringer i energi- og klimapolitikkenRegionplanen har et kort kapittel knyttet opp mot status og utfordringer i energi- og klimapolitikken.

Saksbehandler mener at dette ikke er tilfredsstillende og derfor er det i denne saksutredningen foretatt en gjennomgang av status og utfordringer slik at en skal få et bedre totalbilde av de globale utfordringer en står overfor. Dette da de globale utfordringene også må være førende for de tiltak som iverksettes nasjonalt, regionalt og lokalt.
Klimagassutslipp og energiforbruk
Utslipp av karbondioksid og andre klimagasser bidrar til menneskeskapt økning av drivhuseffekten. Dette utgjør i seg selv en sterk potensiell økning i belastningen på natur- og miljøressursene. I tillegg har vi hatt en teknologisk utvikling, som også har vært særlig sterk de siste par århundrene. Ny teknologi har økt produktiviteten og den materielle levestandarden i store deler av verden. Ny teknologi har også satt menneskene i stand til å endre naturen og økosystemene vi er en del av, i et hittil ukjent tempo.
Fossile brensler er en nøkkelressurs i denne prosessen. Uttak og bruk av kull, senere også gass og olje, har vært et viktig grunnlag for den industrielle revolusjonen. Fossile brensler er en nær enerådende energibærer i transport og har gjort det mulig med rask, maskinell omforming av naturområder til jordbruksland, annet næringsareal og boligområder.
Bruk av fossilt brensel kan føre med seg store lokale miljø- og helseskader gjennom utslipp av partikler, nitrogenoksid mv. Brenning av fossile brensler fører også til utslipp av CO2 og oppvarming av atmosfæren.
Nedenstående figur viser endringen i global middeltemperatur fra 1860 – 2005.
Global middeltemperatur. Aksen til høyre viser global middeltemperatur basert på målinger. Aksen til venstre viser temperaturavvik sammenlignet med gjennomsnittet fra 1961 til 1990. Lineære trender er vist for de siste 25 (grønn), 50 (lys blå), 100 (beige) og 150 år (mørk blå). Disse trendene illustrerer at global oppvarming skjer stadig hurtigere. (Kilde: IPCC-delrapport 1, figuren er forenklet av SFT). Kilde: http://www.sft.no/nyheter/dokumenter/ippc_faktaark_delrapport1_020207.pdf
Oppvarming av jorden – hva kan skje?
I følge FN’s klimapanel vil gjennomsnittstemperaturen på jorda stige med mellom 1,4 og 5,8 grader celsius fra 1990 til 2100. Dette avhengig av hvor store utslippene i framtiden blir.
Det er imidlertid store usikkerhetsmomenter knyttet til tilbakekoplingsvirkningene, hvor oppvarmingen påvirker naturen på en slik måte at oppvarmingen blir selvforsterkende.
Det er ulike meninger om hvilke effekter en oppvarming av jorda vil gi. I 2007 skrev Mark Lynas en bok, ”Six Degrees: Our future on a hotter planet” basert på en systematisering av ett års forskning foretatt over hele verden.
Nedenfor er hans konklusjoner satt inn for å vise et mulig scenario.
G8-landene vedtok nettopp, som et mål, av temperaturstigningen på jorden ikke skulle overstige 2 grader og en reduksjon av verdens utslipp av klimagasser med 50% innen 2050.
Innledningsvis kan det også være av interesse å se på noen utvalgte lands utslipp av CO2 fordelt per capita samt BNP per capita.
CO2 utslipp per capita i noen utvalgte land Kilde: Lavutslipputvalget
Som det framgår av figuren er det USA som har det høyeste årlige CO2 utslippet per capita med ca. 20 tCO2-ekv., mens Norge ligger på en sjetteplass med ca. 11-12 tCO2-ekv. per capita. (Dersom vi regner inn Norges eksport av olje og gass så kommer en opp på ca. 125 tCO2-ekv. per capita). Norge med sine 53,8 MtCO2-ekv. står for 0,14% av verdens utslipp som er på ca. 37 Mrd.tCO2-ekv. Norges folketall er på 0,07% av verdens befolkning.
Per i dag er klimagassutslippet per verdensborger på ca. 4 tCO2-ekv., mens det er antatt at en for å begrense den globale oppvarmingen til 2 grader innen neste århundreskifte (2100) så må det gjennomsnittlige utslippet per verdensborger, iflg. ”Det internasjonale klimapanelet (IPCC)” reduseres til 2 tCO2-ekv.
Verdens utslipp av klimagasser (Milliarder tonn CO2-ekvivalenter)
Prognoser fra det internasjonale energibyrået (IEA (International Energy Agency) viser at det globale forbruket av energi vil bli fordoblet fram mot 2030. Dette skyldes bl.a. økt forbruk i vesten, men hovedøkningen vil komme pga. økende energiforbruk i utviklingslandene.
Figuren viser verdens utslipp av klimagasser fordelt på ulike typer land. Som det framgår av figuren er det i Kina og andre utviklingsland klimautslippene forventes å bli størst.
I 2004 stod industrilandene, med 20 prosent av verdens befolkning, for 46 prosent av de totale globale utslippene. I de industrialiserte landene var utslippet per innbygger i 2004 i gjennomsnitt om lag 16 tonn CO2-ekvivalenterper år, mens gjennomsnittet i utviklingsland var om lag 4,2 tonn CO2-ekvivalenter per år.
Det vil være en stor utfordring å få redusert CO2-utslippene.
Figuren viser årlige utslipp fra ulike regioner historisk, og i en bane som vil kunne stabilere CO2-utslippene på 450 ppm og forutsatt like utslipp per verdensborger.
Kilde: http://www.gci.org.uk/
Norge
Som et første skritt for å begrense drivhuseffekten har Norge i Kyoto-protokollen inngått forpliktelser for utviklingen i klimagassutslippene. I Gøteborg-protokollen er det satt grenser for hvor mye Norge kan slippe ut av flere andre luftforurensede stoffer.
Karbondioksid (CO2) sto i 2008 for 82 prosent av de samlede klimagassutslippene i Norge.
Olje- og gassvirksomheten, industrien og veitrafikk er de viktigste kildene til CO2-utslipp. Norge har et energiforbruk som ligger over gjennomsnittet for Europa og verden. Årsaken til dette skyldes flere forhold, bl.a. det kalde klimaet, de store fornybare energiforekomstene i landet, høy levestandard, geografi, et ekstensivt strømforbruk og kraftintensiv industri.
Klimagassutslippet per capita er i Norge ca 11-12 tCO2-ekv., og per verdensborger 4 tCO2-ekv.
Utslipp 1000 tonn CO2-ekvivalenter
Land 1991 1995 2000 2007 2008
Norge 45 223 49 775 53 852 ca. 55 100 ca. 53 800
Utfordringer og muligheter i Norge
Norge sin andel av klimagassutslipp på verdensbasis er 0,14%, og i så måte utgjør vår utslipp en svært liten del av det totale utslippet. Dog vil vi alle, som verdensborgere, ha et ansvar for å selv bidra til å redusere vårt utslipp før vi kan be andre om å gjøre det samme.
I den forbindelse vil Norge med sin rike tilgang på fornybar energi kunne spille en viktig rolle som eksportnasjon av fornybar energi. Bl.a. vil det fortsatt være mulig med en fornuftig vannkraftutbygging samt vindkraftutbygging i tillegg til andre energibærere som for eksempel
bølgekraft og bioenergi.
Dersom en har tro på ”Klimapanelet” sine noe dystre framtidsutsikter så bør en nasjon som Norge bl.a. vurdere på nytt hvordan det fortsatt kan foretas en bærekraftig vann- og vindkraft-utbygging for å gi sitt bidrag til en verden som har et økende behov for energi, og hvor bruk av fossile brensler som kull, olje og gass samt kjernekraft for tiden synes å være de mest realistiske alternativene. Alle alternativer som enten har store klimagassutslipp eller avfalls-stoffer (radioaktivt avfall) som vil være sterkt skadelige for naturen / miljøet dersom de ikke lagres på en sikker måte.
Lavutslippsutvalget
Lavutslippsutvalget ble oppnevnt i statsråd våren 2005. Utvalget har utredet hvordan Norge kan kutte nasjonale utslipp av klimagasser med 50-80 prosent innen 2050.
Figurene nedenfor viser et forventet scenario for utslipp dersom en ikke foretar seg noe spesielt fram mot 2050 og hvilket utslippsnivå en kan nå med ulike mål for reduksjon av utslipp av klimagasser.
I framtiden forventer vi utslipp på om lag 70 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Her er historiske og framskrevne årlige utslipp av klimagasser vist i Lavutslippsutvalgets referansebane.
Kilde: http://www.lavutslipp.no/article_1325.shtml
Lavutslippsutvalget mener at selv om det er slik at svært mange land har små utslipp sett i global målestokk, og det faktum at de fem landene som har størst utslipp, står alene for om lag halvparten av de globale utslippene, så vil det være slik at om resten av landene med små utslipp ikke skulle bidra til utslippsreduksjoner, vil vi aldri klare å få klimasituasjonen under kontroll.
Motstående figur viser på hvilke områder Lavutslippsutvalget mener dette kan / bør skje.
For mer info om Lavutslippsutvalget www.lavutslipp.no og NOU 2006: 18 Et klimavennlig Norge
Lavutslippsutvalget konkluderer videre på prinsipielt grunnlag at det er det rimelig, som nedfelt i FNs klimakonvensjon, at rike land går foran og begrenser sine utslipp av klimagasser før land med sosiale og økonomiske utviklingsbehov pålegges begrensninger. Norge er uten tvil ett av de landene som ut fra dette perspektivet bør gå inn for å begrense utslippene sine.
Endelig mener utvalget at klimaproblemet vil gjøre det nødvendig og ønskelig ut fra egeninteresse å redusere utslipp før eller siden. De landene som tidlig utvikler nødvendig klimavennlig teknologi, vil kunne få et fortrinn i en framtidig næringsutvikling, og vil dermed kunne posisjonere seg gunstig i et kommende marked for slik teknologi.
Energiforbruket (netto sluttforbruk) i Norge var i 1990 ca. 192TWh og har de siste årene (2004-2007) vært stabilt på ca. 226 TWh, herav ca. 120-130 TWh fra vannkraft.
(Kilde: http://energilink.tu.no/leksikon/energiforbruk.aspx
Kommunene
Kommunene står for en stor del av utslippene av klimagasser, jfr. nedenstående tabell.
Som figuren viser har det vært en økning i utslipp av klimagasser fra 1991-2007. Det er spesielt innenfor transportsektoren (veitrafikk) og landanlegg knyttet til olje- og gassutvinning den største økningen i utslipp har skjedd. Som en logisk konklusjon bør det også være innenfor disse områdene det kan være mest å hente på ulike reduserende tiltak.
Rogaland
Utslipp 1000 tonn CO2-ekvivalenter
Fylke 1991 1995 2000 2007 %-vis økn.
Rogaland 3 359 3 785 3 853 4 393 30,8%
Kilde: Regionplan for energi og klima i Rogaland
Utslippet av klimagasser i Rogaland har økt med ca. 31% fra 1991 til 2007, mens det for landsgjennomsnittet var på noe over ca. 22% i samme tidsrom.
Dette skyldes flere forhold; Rogaland er et vekstfylke, høy levestandard, stort forbruk av elektrisk kraft, lav kollektivandel og ikke minst en kraftkrevende industri.
Energiforbruket i Rogaland har av samme grunn økt mer enn det nasjonale gjennomsnittet.
Energiforbruket i Rogaland i 2006 var totalt på 24,5 TWh.
Samtidig er Rogaland et vannkraftfylke med en årlig produksjon på ca. 12 TWh slik at ”energibalansen” i fylket er på ca. 50%
Kilde: Lyse energi AS
Utslipp av klimagasser henger bl.a. sammen med økt levestandard og antall mennesker på jorden og nedenfor vises hvordan befolkningsutviklingen har vært på jorden, i Norge og i Rogaland over tid.
Befolkningsutvikling
Verden
Mens verdens befolkning bare ble doblet fra starten på vår tidsregning til 1600-tallet, ble den firedoblet på 1900-tallet. Dette skyldes særlig at dødeligheten, og spesielt barnedødeligheten, falt sterkt. Utviklingen går fra en situasjon med både høy dødelighet og høy fruktbarhet til en situasjon med lav dødelighet og lav fruktbarhet. Dødeligheten faller først, og deretter fruktbarheten. Hurtigheten i befolkningsveksten har derfor økt, for så å avta noe.
I 1600 var det 0,6 mrd. personer på jorden. I 1804 passerte folketallet 1 èn milliard, i 1927 to milliarder, i 1961 ble tre milliarder nådd, i 1974 fire milliarder, i 1987 passerte vi fem milliarder og i 1999 seks milliarder. Prognoser viser at det forventes at jordens befolkning i 2011 vil være på sju milliarder, i 2024 på 8 milliarder og i 2040-2050 9 milliarder.
Det antas, som et mulig scenario, at befolkningstallet på jorden tidligst vil stabilisere seg på mellom 10 og 15 milliarder mennesker før en kan håpe på en eventuell kontrollert nedgang, men denne type prognoser vil alltid ha en stor grad av usikkerhet innbakt, eller for å sitere Aristoteles (384-322 f.Kr.) ”Det er sannsynlig at noe usannsynlig vil skje”
Per juli 2009 var det i underkant av 6,8 mrd. personer på jorden, jfr. www.ssb.no/befolkning/ for kontinuerlig synliggjøring av folketallet i Norge og Verden.
Norge
I 1665 bodde det 440 000 personer i Norge. I 1822 passerte folketallet én million, i 1890 ble den andre millionen nådd, i 1942 den tredje og i 1975 den fjerde. I juli 2009 bodde det ca. 4,8 millioner i Norge, dvs. 0,07059% av jordens befolkning.
Norge (Befolkningsutvikling 1951 – 2009)
Rogaland/år 1951 1975 2000 2009 %-vis økn.
Antall innb. 3 280 296 3 997 525 4 478 497 4 799 252 46,3%
Rogaland (Befolkningsutvikling 1951 – 2009)
Rogaland/år 1951 1975 2000 2009 %-vis økn.
Antall innb. 211 512 283 770 373 210 420 574 98,8%
Som statistikken ovenfor viser at mens verdens befolkning fra 1974 har økt med ca. 70% så har Norges befolkning økt med ca. 20% og Rogalands befolkning med ca. 48%.
Nå er det ikke slik at utslipp av klimagasser skjer likt per capita på jorden, det er svært stor forskjell mellom utslippene i vestlige land og utviklingsland, jfr. fig. som viser utslipp per capita i utvalgte land.
For eksempel har California, USA et utslipp med sine ca. 60 mill. innbyggere et like stort utslipp av klimagasser som India med over 1.000 mill. innbyggere.
De viktigste (noe retoriske) spørsmålene i en global sammenheng blir etter saksbehandlers vurdering følgende:
 Hva vil skje dersom utviklingslandene sine utslipp beveger seg opp mot utslippene i den vestlige verden?
 Kan det forventes at folketallet på jorden vil fortsette å øke i samme takt som i siste halvdel av forrige århundre?
 Vil den vestlige verden være villig til å redusere sin velstandsutvikling (sine utslipp) for at utviklingslandene kan øke sin velstandsutvikling (øke sine utslipp)?
 Vil ny teknologi kunne gi økt andel fornybar energi og reduserte utslipp selv om velstand og folketall øker?
 Vil den globale oppvarmingen fortsette uavhengig av hva vi gjør for å redusere de menneskeskapte klimagassutslippene?
 Hvis den globale oppvarmingen fortsetter - hvordan skal vi tilpasse oss?
 Hvordan skal vi forberede oss på mulige framtidige klimaflyktninger?
Kommentarer:
Saksbehandler mener at Regionalplanen i større grad burde hatt ett innledende kapittel som enda tydeligere synliggjorde det globale problemet og de drivkreftene vi står overfor når det gjelder klimautslipp. Dette for å gi en bedre overbygging til forståelse av hvilken rolle Rogaland eventuelt kan spille spesielt regionalt, nasjonalt og kanskje i noen grad internasjonalt.

3. Mål og rammer

Regionalplanen synliggjør på en god måte de nasjonale mål og rammer. Enkelt kan dette sammenfattes fra det nasjonale strategiarbeidet Energi21 (2007), som er en samlet FoU-strategi for energisektoren. Energi21 har som hovedmål; Fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse.
EU’s Fornybarhetsdirektiv krever at alle land som omfattes av det, må øke produksjonen av fornybar energi, dvs. at Norge må øke sin andel av fornybar energi fra ca. 60% til et sted mellom 70 og 74% (Kilde: NVE).
Videre har Stortinget gjennom klimaforliket, som baserer seg på St.meld. nr. 34 (2006-2007) lagt opp til at en Norge skal være karbonnøytralt i 2030 og fram til 2020 kutte sine utslipp fra et forventet utslipp uten endinger på 59 millioner tonn CO2-ekvivalenter med 24 millioner tonn CO2-ekvivalenter, hvorav 16 millioner tonn skal tas i Norge.
Regionalplanen har 4 hovedmål knyttet til energi:
Samtidig er det Regionplanens hovedmål å;
Videre er det i planen lagt til grunn at;
• Rogaland skal produsere 4 TWh ny fornybar energi inne 2020 og at energiforbruket skal reduseres med 20% i forhold til basisåret 2005, korrigert i forhold til befolkningsøkning.
Som en konsekvens av dette foreslås det følgende mål for klimagassreduksjon i Rogaland innen 2020:
Kommentarer:
Innledningsvis må det understrekes at det pt. er en rimelig grad av energibalanse i Norge, men at det ligger en utfordring med å strekke seg fra 60% til 70-74% iht. EU’s fornyingsdirektiv når det gjelder fornybar energi. Dette da energiproduksjonen i Norge allerede har en så høy grad av fornybar energi som 60%.
Saksbehandler mener at Rogaland kan bidra til å nå EU’s målsetting med en mer ambisiøs satsning på vannkraftutbygging / oppgradering av eksisterende anlegg og vindkraftutbygging iht. vedtatt Fylkesdelplan for vindkraft samt økt satsning på andre fornybare energiformer.
Her må det spesifikt nevnes planlagt energiproduksjon på Svåheia i Eigersund kommune hvor ulik kraftproduksjon som vindkraft, energi fra Svåheia avfallsanlegg og bølgekraft er under utvikling.
I Regionplan for energi og klima i Rogaland har en i samråd med Miljøverndepartementet holdt utenom stor-industrien som pt står for ca. halvparten av utslippene i Rogaland.
Begrunnelsen for å holde stor-industrien utenfor i et regionalt klimagassregnskap er at tiltak og virkemidler ikke faller inn under lokal eller regional kontroll. Det er også denne delen av utslippene som er mest aktuelle for Norges kvotehandel med utlandet.
Saksbehandler vil stille spørsmål ved om dette er rett måte å tenke på. Det er mange områder hvor rammebetingelser og virkemidler fastsettes på nasjonalt nivå, bl.a. kan transportsektoren nevnes. Det som i praksis skjer ved å holde stor-industrien utenfor er at dette problemet overlates til det nasjonale nivået, og at det regionale nivået på mange måter gjør som Pilatus.
Saksbehandler mener at Rogaland på prinsipielt grunnlag må ta ansvar for alle klimagassutslipp som skjer i fylket og sette sine målsettinger i forhold til dette.
En mulighet vil da være at det settes ett mål for reduksjon av klimagassutslipp fra stor-industrien og ett mål for reduksjon av klimagassutslipp fra øvrig virksomhet i fylket. Hensikten med en slik ordning vil være at Rogaland i større grad, ut fra de mål som settes, også kan presse på overfor det nasjonale nivået når det gjelder tiltak og virkemidler i forhold til alle typer klimagassutslipp i Rogaland.

4. Energiproduksjon og energibruk i Rogaland

Det meste av energien som produseres i Rogaland er fra vannkraft (ca. 12 TWh hvorav ca. 1,8 TWh sendes ut av fylket). Gasskraft-verket på Kårstø vil produsere 3,6 TWh ved full drift.
Rogaland sitt forbruk av oljeprodukter og naturgass er ca. 10 TWh (6 TWh naturgass til industrien og 4 TWh oljeprodukter i hovedsak til transportsektoren).
Energi i form av varmeproduksjon fra biomasse og avfall utgjør ca. 0,5 TWh.
Følgende målsettinger er satt:
I planen er det antydet et potensial for fornybar energiproduksjon på totalt 4 TWh i Rogaland innen 2020 (Vannkraft 0,5 TWh , vindkraft 2,5 TWh , økt bruk av fornybar energi m.v. til oppvarming 1 TWh).
Kommentarer:
Saksbehandler mener at Regionplan for energi og klima i Rogaland er for lite ambisiøs i forhold til vannkraftutbygging.
Dersom en mener at vi står overfor en virkelig ”klimakrise” så må en være villig til å vurdere de begrensninger som i tidligere tider ble lagt på vannkraftutbygging da ”klimatrusselen” ikke var så framtredende, på nytt.
For Dalane sin del er det nok å nevne en skånsom utbygging av Bjerkremsvassdraget, en utbygging som lett vil kunne gi ca. 0,4 TWh fornybar og ”billig” kraft.
Når det gjelder vindkraftutbygging mener saksbehandler at en utbygging på maksimalt 2,5 TWh iht. Fylkesdelplanen for vindkraftutbygging i Rogaland er en god løsning i tidsaksen fram til 2020.
Innføring av Grønne sertifikater for vindkraftutbygging vil gi økt mulighet for realisering av prosjektene i Fylkesdelplanen for vindkraft.
Det er også en nedside for forbrukerne ved storstilet utbygging av vindkraft, da dette vil resultere i at sluttbrukerne vil få en høyere strømpris enn ved for eksempel en skånsom utbygging av vannkraft / oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg. Det samme vil også gjøre seg gjeldende når det gjelder det nye regimet som er innført i forhold til kraftkrevende industri.
Dette kan imidlertid også gi en motsatt virkning, da Norge per i dag har en rimelig grei kraftbalanse og tidvis eksporterer kraft til utlandet. Økt kraftproduksjon i Norge gjennom bl.a. vann- og vindkraft og et mindre lukrativt kraftregime for kraftkrevende industri kan gi stort kraftoverskudd og dermed fallende priser i et konkurranseregulert kraftmarked.
Saksbehandler mener at det må arbeides for at Grønne sertifikater blir gjort gjeldende for oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg som er driftssikrere og billigere enn vindkraft.
Pilotprosjekter for bølgekraft og offshore vindkraft bør bli tilført ytterligere forskningsmidler.

5. Industri – energibruk og utslipp

Rogaland er et betydelig industrifylke.
Det totale stasjonære energiforbruket innen industri / bergverk var på ca. 12,8 TWh i 2008.
Forbruket har økt med 17% fra 2000 til 2005 og 10% fra 2005 – 2006.
Energiforbruket i industrien er dominert av 4 store virksomheter:
Disse 4 virksomhetene står for ca 87% av all energibruk i industri / bergverk i Rogaland. Resten er fordelt på en rekke bedrifter hvorav sildoljefabrikkene og bergverksbedriften Titania er blant de største.
I Regionplanen skrives det at utfordringen i første rekke er knyttet til den kraftforedlende industrien som er avhengig av langsiktig tilgang på elektrisk kraft til konkurransedyktige priser. Dersom en ikke oppnår dette, kan alternativet være at produksjonen flytter ut av landet, noe som vil føre til svekking av norsk industri og mest sannsynlig også til en økning av klimagassutslippene globalt.
De samlede utslippene av klimagasser fra industrien i Rogaland var på 2,25 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006, noe som utgjorde ca. 50% av de samlede klimagassutslippene i Rogaland.
Dersom Naturkrafts gasskraftanlegg på Kårstø produserer for fullt, vil dette – uten CO2 fangst utgjøre et årlig utslipp av klimagasser på ytterligere 1,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Som for energibruk domineres også utslippsbildet for industrien av de 3 største industrisel-skapene som slipper ut 1,8 millioner tonn CO2-ekvivalenter, dvs. 97% av alle utslipp av klimagasser fra industri / bergverk i Rogaland:
I fylkesplansammenheng er det regionale handlingsrommet svært lite innen denne sektoren, og derfor har en ikke funnet det hensiktsmessig å tallfeste konkrete målsettinger som utelukkende skal gjelde for stor-industrien i Rogaland.
Målene i Regionplanen for industrien er følgende:
Kommentarer:
Som nevnt under kap. 1 Plandokumentet mener saksbehandler at en i Regionplanen burde hatt en mer aktiv holdning fra fylket i forhold til stor-industriens energiforbruk og utslipp av klimagasser enn det som framgår av Regionplandokumentet.
En mener også at det i en klimaplan burde vært et mer balansert fokus på at stor-industrien skal få særvilkår i forhold til tilgang på fornybar energi. Dette da et strengere regime på dette området sannsynligvis raskere ville ført til at stor-industrien selv gjennomførte tiltak for å redusere energiforbruket. Frigjort energi kunne da blitt brukt innenlands eller eksportert. Argumentet om at stor-industrien uten billig krafttilgang vil flytte ut av landet kan ikke dokumenteres. Heller er det ikke ført tilstrekkelig argumentasjon for at en da ville fått økt globale utslipp. En motvekt til en slik påstand vil uansett være at dersom stor-industrien mot formodning hadde flyttet ut så ville det blitt frigjort fornybar energi som hadde hatt en alternativ nytte innenlands eller utenlands.

6. Primærnæringer – energibruk og utslipp

Rogaland er et landbruksfylke av nasjonal betydning.
Hovedtyngden av energiforbruket i landbruket er knyttet til drift av maskinpark, drifts-bygninger og veksthus og er beregnet til 0,586 TWh.
Fra i hovedsak husdyrgjødsel vurderes det å være en energiressurs (bioenergi og biogass) på ca. 0,5 TWh.
Samlet sto landbruket i Rogaland i 2006 for et klimagassutslipp på 0,64 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Metangass (CH4) og lystgass (N2O) står for 92% av utslippene, resten er i hovedsak CO2.
Samtidig som landbruket er en produsent av klimagasser ligger det et stort potensial for binding av karbon (CO2) innen skogbruket, og det er beregnet at den årlige tilveksten tilsvarer et opptak på ca. 0,55 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
Rogaland er også et viktig fiskeri- og havbruksfylke, men det mangler gode data for energiforbruk for både fiskeriflåten og havbruksanleggene.
Mål
Kommentarer:
Saksbehandler har ikke spesielle kommentarer til dette kapitlet.

7. Bygg og anlegg – energibruk og utslipp

Bygg og anlegg har st stort energiforbruk og står for ca. 40% av det totale energiforbruket i Norge, og energiforbruket knyttet til bygningsarealene utgjør til sammen 82 TWh, herav boliger 47 TWh og næringsbygg 35 TWh. Nærmere halvparten av boligene og en tredjedel av næringsbyggene er oppvarmet med kun elektrisitet.
I Rogaland er netto energibruk til bygg og anlegg ca. 5,7 TWh og utslipp av klimagasser 0,195 millioner tonn CO2-ekvivalenter.
I perioden 1991-2005 har det vært en betydelig nedgang i CO2 utslipp fra boliger og tilsvarende en stor økning fra næringsbygg, jfr. figur:
Nasjonale myndigheter har ikke lagt noen helhetlig politikk for reduksjon av energibruk eller klimagassutslipp fra bygg- og anleggssektoren, men støtteordninger fra Enova har dog gitt viktige og positive bidrag.
Også de nye Tekniske byggeforskriftene (TEK 07) vil føre til nye bygg med lavere energibruk.
Mål
Kommentarer:
Saksbehandler har ingen spesielle kommentarer til dette kapitlet.

8. Areal og transport

Transportsektoren bidra med 33% av de nasjonale klimagassutslippene, og andelen er økende.
I Rogaland har det vært en forholdsvis sterk og vedvarende vekst de siste 40 årene når det gjelder folketall og aktiviteter.
Det er en nær sammenheng mellom befolkningstilvekst, inntektsnivå og vekst i transportarbeid, og dermed energiforbruk og utslipp.
Samlet sett vil økt framtidig biltetthet, sammen med vekst i befolkning, velstand og aktivitets-nivå gi grunnlag for en fortsatt betydelig vekst i personbiltransport, og dermed vekst i energi-forbruket og utslipp av klimagasser.
Hovedtyngden av godstransporten til (98%) og fra (92%) utlandet går på båt, mens resten går på lastebil / vogntog.
Utviklingen av arealbruksmønsteret, spesielt for byer og tettsteder har en sterk langsiktig påvirkning av energibruk og utslipp i transportsektoren. Omfang av antall reiser, gjennomsnittlig reiselengde og fordelingen av reisene på ulike transportmidler er i høt grad avhengig av arealbruken som kommunene og regionene legger til rette for.
Det viktigste faktorene som påvirker transportomfanget og utslippsnivået er:
Mål (alternativer)
Kommentarer:
Strategiene for reduksjon av klimagasser i ovenstående alternativer A og B synes velfunderte og realistiske fram mot 2020.
Imidlertid må det rettes kritikk mot at Regionplanen ikke synes å ha tatt inn over seg at Dalaneregionen er en del av transportnettet i Rogaland.
Det må i Dalanerådets uttalelse understrekes at Jærbanen må videreutvikles med dobbeltspor / kryssingsspor fra Stavanger til Egersund (30 minutters frekvens fra Egersund), jfr. bl.a. alternativ 2 i Jernbaneverkets Utviklingsplan for Jærbanen som er utsendt på høring.
Videre må det sikres utbedring av jernbanetracèen i Dragsdalen for å få på plass en velfungerende kollektivtransport fra og til Dalaneregionen og til og fra Stavanger.

9. Klimatilpasning

Klimaendringer vil gi ulike konsekvenser i forskjellige regioner i Norge og forskjellige kommuner i samme region. Temperatur, nedbørsmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt og vil kunne føre til større skade på bygninger og landareal enn det vi hittil har hatt
Havnivået forventes å stige med 23-26 cm fram mot 2050 og opp mot 73-79 cm fram mot 2100 i Rogaland.
Økt nedbørsmengde kan føre til flere ras langs utsatte vegstrekninger og føre til økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksjord, noe som kan føre til forringelse av råvannskvaliteten.
Kommunene vil ha et viktig ansvar for arbeidet med lokale tilpasningstiltak.
Forslag til tiltak:
Kommentarer:
Saksbehandler har ingen spesielle kommentarer til dette kapitlet, jfr. dog kap. 2 i denne saksutredningen.
10. FoU – kompetanse og innovasjon
Verden står overfor en akselererende klimaendring og behovet for en reduksjon av menneskeskapt utslipp av klimagasser er presserende samtidig som det totale behovet for energi er økende.
Det er derfor viktig at den økte etterspørselen i framtiden erstattes av mer miljøvennlig kraftproduksjon.
I dette perspektiver blir forskning og utvikling av ny teknologi svært viktig dersom en skal lykkes med å redusere utslippene av menneskeskapte klimagasser.
Rogaland har flere viktige forskningsmiljøer / interesseorganisasjoner som både nasjonalt og internasjonalt vil kunne bidra i dette arbeidet og følgende kan kort nevnes:
Regionplanen for energi og klima i Rogaland trekker opp følgende overordnede strategier:
Det er videre en målsetting å etablere et regionalt fond som årlig tilføres 10 mill.kr. som skal gi støtte til utviklingsprosjekter for energieffektivisering og / eller reduksjon av klimagass utslipp i fylket.
Kommentarer:
Saksbehandler viser til de drivkreftene som er beskrevet under kap. 2 i denne saksutredningen, drivkrefter som vanskelig kan la seg tøyle, jfr. jordens befolkningstilvekst, krav om velstandsøkning i utviklingsland, den økte industriproduksjonen i BRIK-landene og en antatt oppfatning om at den vestlige verden ikke er villig til å redusere sin levestandard uten at virkningene av klimaendringene blir en enda mer synlig trussel mot liv og helse.
Summen av disse drivkreftene er så sterke i forhold til energietterspørsel og økte klimautslipp at saksbehandler mener at det i realiteten kun er FoU og utvikling av klimanøytral teknologi som over tid kan oppfylle målsettinger om 20-30% redusert utslipp av klimagasser fram mot 2020.
Storsatsning på FoU for å finne kostnadseffektive løsninger for å erstatte forurensende energi-kilder med fornybar energi vil i tillegg til miljøgevinsten kunne gi et framtidsrettet næringsområde hvor det er muligheter for god inntjening.
11. Holdningsendringer, forbruk og livsstil
Forbrukernes primære bidrag for å redusere klimautslippene vil være å kjøpe produkter som i et livsløpsperspektiv har en lav energifaktor og lave klimagassutslipp.
Endrede forbruksvaner og –holdninger kan oppnås ved å:
Dette er imidlertid et vanskelig tema og i NOU 2006: 18 ”Et klimavennlig Norge er følgende sagt:
Til tross for de vanskeligheter det vil være med en omlegging av norsk livsstil så må det arbeides målrettet for holdningsendringer og generelt forbruk og livsstil.
Regionplanen har valgt miljøsertifisering som hovedstrategi, en sertifisering som skal bidra til lavere energibruk, reduserte utslipp av bl.a. klimagasser og generelt mer effektiv miljøstyring.
Kommentarer:
Saksbehandler har ingen andre kommentarer til dette kapitlet enn det som framgår av NOU 2006: 18 og der som er sagt under kommentarer til kapittel 10 om ulike drivkrefter som det er svært vanskelig å gjøre noe med.
Når det gjelder endringer i livsstil / holdninger så kan imidlertid disse påvirkes over tid noe Regionplanen har et tydelig fokus på.
12. Oppsummering
Forslagene i Regionplanen innebærer en økning av den fornybare energiproduksjonen med 4 TWh innen 2020 – potensialet, som representerer en høy andel av det nasjonale ambisjonsnivået, er definert slik:
Reduksjon av klimagassutslipp er vist i 2 alternative tiltakspakker avhengig av 2 ulike strategier innen areal- og transport.
Tiltakspakke alt. 1 må kunne karakteriseres som et moderat ambisjonsnivå i forhold til nasjonale målsettinger, mens tiltakspakke alt. 2 må kunne sies å være et høyt ambisjonsnivå.
Regionplanen har også rettet søkelyset mot det nasjonale nivået på områder som det regionale nivået har liten påvirkning av rammebetingelsene:
Se neste side for flere næringer / områder
Saksbehandlers kommentarer / oppsummering av Regionplan for energi og klima i Rogaland:
Regionplanen for energi og klima i Rogaland er et fyldig plandokument som omfatter de aller fleste områder for energibruk og utslipp av klimagasser på en god måte.
Regionplanen synliggjør både et potensial for produksjon av ny fornybar energi i Rogaland og alternative mål for reduksjon av klimagasser.
Plandokumentet har også en klar henstilling til staten innenfor de områdene hvor det regionale nivået har liten påvirkningsmulighet.
Det som plandokumentet, etter saksbehandlers vurdering, mangler er et tydeligere fokus på de drivkreftene som gjør at både klimautslippene og energiforbruket øker.
Videre mener saksbehandler at det å holde stor-industrien utenfor energi- og klimaregnskapet i Rogaland er prinsipielt feil.
Når det gjelder satsingen på fornybar energi er en også av den oppfatningen at plandokumentet ikke er ambisiøst nok når det gjelder ny vannkraftproduksjon, bl.a. mener saksbehandler at dersom en virkelig tror på klimatrusselen så bør det åpnes for økt utbygging av vannkraft, herunder at Bjerkreimsvassdraget bør vurderes på nytt.
En er videre kritisk til at ikke Dalaneregionen er berørt i nevneverdig grad når det gjelder kapittel 8 Areal og transport
VEDLEGG

Saksframlegget i pdf-format legges som egen sak på hjemmesiden
Regionplan for energi og klima i Rogaland

Sak 47/09: Dalanerådets regnskap for 2008

Forslag til vedtak:
Dalanerådets regnskap for 2008 godkjennes

Saksopplysninger:

Sendes i egen forsendelse – både pr. epost og i vanlig post.

Sak 48/09: Regionalt Utviklingsprogram 2010

Forslag til vedtak:
Dalanerådet godkjenner følgende skisser til RUP 2010
1. Kompetanseløft Dalane
2. Videreføring gruveprosjektet ”Kulturbasert næringsutvikling”
3. Forstudie offentlige arbeidsplasser i Dalane

Saksopplysninger:

Regionalt utviklingsprogram har de siste årene blitt brukt som fylkesplanens årlige handlingsprogram. Fylkestinget vedtar satsingsområder og prioriteringer for programmet, og fylkeskommunen setter også av betydelige midler over eget budsjett til finansiering av de ulike tiltakene. Penger som bevilges til regionalt utviklingsarbeid over statsbudsjettet brukes også til RUP. (Kommunal- og regionaldepartementets kap. 51), i tillegg til at Innovasjon Norge og Fylkesmannens Landbruksavdeling bidrar. En generell regel er at RUP-midler ikke skal utgjøre mer enn 50% av samlede prosjektkostnader. Søkerne må derfor enten stille med 50% egenandel selv, eller søke delfinansiering fra andre – f.eks statlige program.

Satsingsområder

RUP i Rogaland har vært delt opp i fire hovedsatsingsområder – de såkalte K-er: kompetanse, konkurranseevne, kvalitet og kommunikasjon. Sistnevnte K inkluderer fylkeskommunens ansvar for veier og samferdsel. Et ansvar som fra 1.januar 2010 blir vesentlig utvidet. Midlene som brukes til ”kommunikasjon” er prioritert i de ulike samferdselsplaner som lages på fylkesnivå, og de årlige RUP-prosesser innvirker ikke på dette.
Det er derfor de andre tre K-ene som er interessante i vår sammenheng. Her har en de siste årene utviklet et nettbasert søknadssystem, der det først sendes inn en skisse med en kort presentasjon av en prosjektide. Skissene må forankres i fylkesplanen/RUP-planen, og bør også forankres i lokale planer som strategiske næringsplaner eller lignende. Det er et uttalt ønske at prosjektene en søker om støtte til har betydning for minst to kommuner, og fylkestingets behandling for 2010 sier også at det skal prioriteres store og heller færre prosjekter. Regionalt Utviklingsprogram er et program for tilretteleggende prosjekter, mens de direkte bedriftsrettede prosjektene fortsatt behandles av Innovasjon Norge.

Tidligere RUP-prosjekter

Fra Dalanerådets side er det sendt inn RUP-søknader i mange år. De siste årene er det Magma Geopark-prosjektet som har fått de største tildelingene. For 2009 ble det innvilget det Dalanerådet søkte om til videreføring av Jøssingfjordsenter-prosjektet. Her er det egen prosjektleder engasjert. Det ble også delvis innvilget en søknad om støtte til prosjektet ”Kompetansenettverk Dalane” som drives i regi Dalane Studiesenter. Gruveprosjektet ”Kulturbasert næringsutvikling” fikk godkjent en skisse der finansieringen var tredelt mellom RUP, KRD og kommunene i Dalane/Dalanerådet. Søknaden ble også innvilget, men med et vesentlig lavere beløp enn det det var søkt om. (Søkte om 500 000, fikk 150 000)

Hvordan velge prosjekter i 2010

Næringssjefen har hatt følgende utgangspunkt for utvelgelse av RUP-skisser for 2010:
1. Gruveprosjektet må finansieres opp. Finansieringsplanen som ligger til grunn for departementets tildeling av kr. 500 000,- krever det. Vi har fått tillatelse fra KRD til å fordele det fylkeskommunale bidraget over to år, men det er ingen åpning for en ytterligere utsettelse/oppdeling. Siden dette opprinnelig er penger bevilget fra Statsbudsjettet for 2008, må arbeidet vårt være ferdig – og sluttrapport innsendt – innen medio november 2010. Det er derfor avgjørende at Rogaland Fylkeskommune bevilger ”sin del” på 350 000 i denne runden.
2. Strategisk Næringsplan for Dalane vil bli den felles plattformen næringsutviklings-satsingen i denne regionen skal bygge på i årene framover. Selv om planen fortsatt ikke er endelig vedtatt i kommunene, er det naturlig at det dokumentet som nå foreligger får betydning for valg av satsinger i 2010. SNP setter særdeles dristige mål for kompetanse- og utdanningsutvikling i Dalane, og næringssjefen vurderer dette fagfeltet som det viktigste å komme skikkelig i gang med. Det største prosjektet som foreslås er derfor et kompetanseprosjekt. Dalane henger etter gjennomsnittet i Rogaland mht. utdanning, og i SNP har en satt seg som mål å nå opp til gjennomsnittet innen 2021. Det betyr at det ikke er noen tid å miste.
I inneværende år er det i gang et prosjekt som skal samle alle tilbyderne av høyere utdanning i Dalane. Det samkjøres tilbud og det vil bli laget felles rutiner for informasjon og gjennomføring av studietilbud. AOF og Dalane Studiesenter har et samarbeid fra dag til dag, og deler på utgifter til forelesningsutstyr og –lokaler. I dette prosjektet vil det også bli lagt vekt på å markedsføre sammen – og lage en felles presentasjon på nettet.
Årets prosjekt er et godt utgangspunkt for et større ”Kompetanseløft” Dalane. Et slikt kompetanseløft vil kunne inneholde mange elementer:
* Offensiv markedsføring av tilbud om studiespesialiserende kurs. (Det er en flaskehals i Dalane at for få mennesker faktisk kan komme inn på høyere utdanning).
* Arbeide for å få flere desentraliserte tilbud om høyere utdanning til regionen. Nye runder med UiS og UiA, samt utnyttelse av tilbudene til Dalane Studiesenter. Det kan være aktuelt å også undersøke med andre tilbydere av både kortere og lengre utdanninger.
* Utvide studietilbudet i regionen. Sikre tilbud om de ”store” utdanningsløpene: førskolelærer, allmennlærer, sykepleie, ingeniør i regionen.
* Sikre tilstrekkelig antall søkere til de viktige fagarbeiderutdanningene – i første rekke helsearbeiderfaget som det vil være stort behov for i årene framover. Sette fokus på behovet for lærlingeplasser, og vurdere om det er tiltak som kan settes i gang i regionen for å gjøre fagarbeiderutdanning mer attraktiv. (F.eks se på erfaringene med internasjonal utveksling av lærlingeplasser)
* Videreføre og videreutvikle regionens satsing på entreprenørskap i skolen. Tilby lærere mulighet til å bli bedre kjent med regionens næringsliv, sørge for å holde kontakten med ungdommer som har hatt ungdomsbedrifter etter at de er ferdige, databanker over gode ideer, koble studentbedrifter med lokale bedrifter.
* Trainee-ordninger for studenter på masternivå i bedriftene og i offentlige institusjoner i regionen.
* Se på om det er grep som kan tas ifbm yrkesveiledning i grunn- og videregående skole for å bidra til bedre samsvar mellom elevenes valg av linje og fag, og de behovene næringslivet i regionen har.
Dette prosjektet må ha en prosjektleder på full tid. Partnere i prosjektet vil være Dalane Studiesenter, kommunene, Dalane vgs, AOF, Opplæringskontoret, Karriereveildeningssenteret, Studiesenteret.no, samt tilbydere av høyere utdanning i landsdelen. (UiS, UiA, BI, Høyskolen for bygdenæringer, Diakonhjemmets høyskole)
Dette skal foreløpig være en skisse. Skissen legges fram for referansegruppa for Dalane Studiesenter kommende onsdag, og deres innspill vil bli lagt fram i Dalanerådets møte. En fullstendig prosjektbeskrivelse må være klar innen søknadsfristen 15.januar 2010.
3. I arbeidet med SNP kom det fram at Dalane har noen store utfordringer mht. kjønnssammensetning i befolkningen. Kvinner i alderen 20-40 år er en ettertraktet målgruppe for mange andre regioner og, og pr. i dag taper vi for mye i denne konkurransen. Særlig i Lund kommune er det urovekkende tall på forholdet mellom kvinner og menn, både når en ser på tallene for 2008, og når en vurderer tendensen f.eks siste ti år. I SNP for Dalane er det foreslått at en gjør et aktivt arbeid for å få etablert flere offentlige arbeidsplasser i regionen. Kvinneandelen i offentlig sektor er vesentlig større enn i privat, og det er f.eks innenfor omsorgssektoren mulig å tenke seg etableringer som vil gi attraktive arbeidsplasser for kvinner som har tatt høyere utdanning.
Dette er en strategi som ikke har vært fulgt systematisk her tidligere, selv om det har vært noen utspill fra kommunene eller enkeltpersoner. Andre regioner har vært mye mer aktive, og fått sterkere uttelling enn Dalane. Næringssjefen foreslår at det i første omgang søkes om midler til en forstudie. Forstudien skal klargjøre hvilke etableringer det er behov for, hva slags kompetanse som kreves, aktuelle områder for etablering osv. En vil i neste runde kunne søke om midler til et større prosjekt. Her kan det også komme statlige midler en kan søke direkte på. Det er sagt fra ledende regjeringspolitikere at det er et mål å få flere statlige arbeidsplasser ut av hovedstadsområdet.

Andre aktuelle prosjekter

Dalanerådet ønsket at en skulle se på om det bør samordnes mer når det sendes søknader fra vår region inn i RUP-systemet. De regionale næringsselskapene har ikke lenger en koordinerende funksjon i forhold til RUP, så enkeltaktører som ønsker å søke direkte har full anledning til å gjøre det. Kommunenes administrasjoner og en del andre potensielle søkere (Lund Næringshage, Reisemål Syd Vest, Magma Geopark, Dalane Friluftsråd og Opplæringskontoret for Dalane) har fått tilsendt næringssjefens oppsummering av RUP-konferansen i Stavanger i midten av september, og fått tilbud om hjelp til søknader og/eller samordning hvis de ønsker det.
I utgangspunktet skal det sendes inn skisser på alle prosjekter en vil søke om støtte til innen 1.oktober 2009. (Endelig søknadsfrist 15.januar). Det ble sagt på konferansen den 09.09 at det kunne gjøres unntak hvis det var viktige vedtak eller satsinger som ble satt i gang seinere enn det. Det ble spesielt nevnt satsinger som kunne bli satt i gang av KRD. Unntaksvis åpner en også for at det kan sendes søknader til den 15.januar som det ikke er godkjente skisser på. Ettersom SNP for Dalane ikke vil bli endelig vedtatt før i januar 2010, velger næringssjefen å tolke disse signalene slik at også det vedtaket vil gi oss en mulighet til å sende inn en eller flere skisser seinere i perioden. Hvis det er meningen å gjøre systemet mer fleksibelt, kan det ikke være meningen å tviholde på en avgjørende frist pr. år.

Sak 49/09: Skape.no – deltakelse fra Dalane?

Forslag til vedtak:
1. Dalanerådet ønsker å delta i samarbeidet om Skape.no
2. Det innvilges en støtte til Skape.no på kr. 1 pr innbygger – totalt kr. 23 000 fra Dalanerådets avdeling ”Fellestiltak”. Dette beløpet legges ikke på kommunenes kontingent, men forutsettes dekket innen ordinære rammer for 2010.
3. Det må etableres gode samarbeidsrutiner mellom Skape.no og Næringssjefen i Dalane. Det forutsettes at kurs fra Skape.no kan overføres via videokonferanseutstyr, at det jevnlig arrangeres kurs og kompetansehevende tilbud her i regionen med forelesere fra Skape.no, samt at tilbud som gies her i regionen kan bli markedsført via Skape.nos nettportal.
4. Ordingen evalueres og vurderes på nytt i forbindelse med budsjettbehandling i 2012.

Saksopplysninger:

Det har vært diskusjoner og forhandlinger om hvordan Skape.no skal utvikles til å bli en fylkesdekkende tjeneste for nyetablere. Dalanerådet har tidligere avslått en søknad om å støtte Skape.no økonomisk, men har ytret ønske om at administrasjonen skal se på mulige samarbeidsformer. Styringsgruppa for Skape.no har blitt utvidet slik at representanter for Haugalandet, Ryfylke og Dalane har kunnet delta i møtene.
Forrige møte i styringsgruppa diskuterte saken, og følgende referat er sendt ut:

Sak 3. Organisering av Skape.no etter prosjektperioden
Forslag til finansiering og handlingsplan, som var sendt ut i forkant av møtet, var formet for å være et konkret diskusjonsgrunnlag om videreføring av Skape.no.
• RFK: Håkon mente det er viktig å få tilbakemeldinger fra alle partnerne om hvordan de stiller seg til forslagene og hvordan de vil behandle dem videre for å komme frem til vedtak/beslutning. RFK er, forutsatt politisk vedtak og tilslutning fra kommunene/regionene, positive til å stå videre som vert for Skape.no. Handlingsplanen er utarbeidet for å kunne være grunnlag for en partnerskapsavtale. Saken vil kunne behandles av Fylkestinget på møtet i oktober.
• Haugaland Vekst: De fremlagte dokumentene kan behandles av styret slik de foreligger. Møte for dette er berammet til 22. september. HV er positiv til prinsippene i den foreslåtte handlingsplanen. Etterlyser imidlertid mer konkrete rammer for hvor mange kurs som kan holdes i nordfylket i regi av Skape.no og hvordan kostnadene dekkes i forhold til kurs som HV selv arrangerer. I prinsipp må Skape.no sine kurs holdes av leverandører som Skape.no har avtale med og andre kurs i regional regi dekkes av regionen selv, som i dag. Samarbeidet om hvordan regionale kurs skal være konkretiseres i handlingsplanen.
• Karmøy: Saken behandles først som budsjettsak og tiltak i kommunen. Det ligger da som tiltak i 2010-budsjettet. Behandling av et forslag om mer langsiktig partnerskap behandles for seg. Karmøy er også positiv til videreføring og partnerskap knyttet til Skape.no iht. de fremlagte forslagene.
• Stavanger/Sola/Randaberg/Rennesøy/Kvitsøy: Drøftet saken i eget møte 17. august, der også SrN var til stede. Kommunene er positive til prinsippene i notatet. De ønsker seg en kursdeltakerstatistikk fordelt på bostedskommune. Dette finnes gjengitt for 2008 i Skape.no sin årsmelding, som ved en inkurie dessverre ikke ble distribuert til medlemskommunene etter godkjenning i styringsgruppen. Oppdaterte tall for første halvår 2009 utarbeides så snart som mulig. De 5 kommunene sammen med øvrige ”gruppe 1-kommuner” danner et brukerforum som kan gi signaler, tilbakemeldinger og føringer til Skape.no og styringsgruppen. ”Gruppe 1-kommunene må være direkte representert med en person i styringsgruppen. Videreføring av Skape.no behandles først som budsjettsak i kommunene. Handlingsplandokumentet ferdigstilles og når styringsgruppen har godkjent endelig versjon kan den tjene som forslag til partnerskapsdokument ved etterfølgende politisk behandling i kommunene. Handlingsplanen utvides til å gjelde frem til 2011 og senere følge kommunevalgsperioden, slik at den er samordnet med forslag til partnerskap. Det vil bli avholdt nytt møte i "brukerforumet" for gr. 1 kommuner når revidert versjon av handlingsplanforslaget foreligger. Det er ønskelig at Einar deltar.
• FMLA: Positivt at handlingsplan og partnerskap nå går i retning av å bli fylkesdekkende. Handlingsplanen bør imidlertid gjennomgås med sikte på å få til en enda mer regional vinkling. Dette gjøres til neste møte. Videre er ikke organisering av Skape.no beskrevet i planen. Også dette må innarbeides. FMLA trenger ikke ytterligere dokumentasjon enn en godkjent handlingsplan og vil, basert på den, kunne fortsette med årlig tilsagn på 150 000 kroner i et videreført partnerskap.
• SrN: Har gode erfaringer med å utgi årsmeldingen sin på trykk for å synliggjøre organisasjonens virksomhet overfor bl.a. partnere. Kanskje Skape.no bør vurdere dette også for sin del? Sandnes- & Jærkommunene hadde møte om Skape.no 26. juni. SrN frykter at forslaget til handlingsplan kunne virke noe ferdig bearbeidet uten forutgående diskusjon i forhold til Sandnes og Jær-kommunene. Forslaget burde vært utformet som et tilbud til kommunene. Det legges opp til et nytt møte med Sandnes- & Jærkommunene om dette tema, der også Håkon og Einar deltar. Møtet vil finne sted i september og være basert på en redigert versjon av handlingsplanforslaget.
• Dalane: Næringssjefen i Dalane vurderer samarbeid under handlingsplanens hovedgruppe 3 med følgende presiseringer:
o Profilering av våre regionale kurs på www.skape.no
o Tilgang på alle Skape.no sine videokonferanser
o Kurs etter skissert oppsett i utkast til handlingsplan (Antall kurs spesifiseres i handlingsplanen og vurderes med fokus på spesialisert kurskompetanse som regionen selv ikke har like god tilgang på). Skape.no dekker kursinstruktør inkl. alle utgifter (reise m.m.) og Dalane besørger lokaler, markedsføring m.v.
o Næringssjefen i Dalane får status som "eksklusiv partner" i sørfylket - i praksis innebærer dette at Skape.no ikke inngår samarbeidsavtaler med andre enn Dalanerådet i kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal.
Dalane-regionen skal ha møte der denne saken behandles 29. september. Godkjent versjon av handlingsplan er et greit beslutningsgrunnlag for dette møtet. På grunnlag av saksbehandlingen i Dalane og andre regioner utarbeides en revidert versjon av handlingsplanen som legges frem for et nytt møte i styringsgruppen 22. september.
• Innovasjon Norge: Vi skal huske at det var Stavanger, Sola og Randaberg som opprinnelig dro i gang prosjektet Skape.no, som har vist seg å være et godt tilbud til etablerere. Dessuten er Skape.no interessant i et nasjonalt perpektiv. Prosjektleder for ”Kommuneprosjektet” - Christopher Rosenkilde - er knyttet til IN. Han bør inviteres til å møte Skape.no/styringsgruppen. Kommuner er blitt utfordret av KS til å bygge opp etableringsveiledningstjenster. Handlingsplanen er et meget godt og enkelt dokument som grunnlag for et partnerskap. IN kan ikke fortsette i styringsgruppen for Skape.no som ”permanent” organisasjon, men støtter likevel videreføringen av Skape.no økonomisk og gjennom samarbeid på nivå med nå. Saken behandles av IN sitt styre, der det vil kunne defineres 3-årige rammer for partnerskapet.
Forslaget til handlingsplan for Skape.no er lagt ved.
H A N D L I N G S P L A N F O R 2 0 10 / 2011
Sist revidert: 27. oktober 2009
Innledning
Mange personer sitter på gode kommersielle ideer som de aldri forsøker å realisere. Grunnen kan være at man ikke vet hvem man bør snakke med, eller tror det er uoverkommelig å skape sin egen arbeidsplass. Mange sitter i trygge jobber og må være sikre på at den nye satsingen kan være god nok til å leve av. For å nå frem til disse er det viktig å ha et tilbud som det Skape.no representerer.
I regionale og kommunale planer fokuseres det på økt satsing på nyskaping. Dette innebærer bl.a. å sikre at etablerere i fylket får god og relevant veiledning og oppfølging.
Visjon & mål for Skape.no
Skape.no skal være et partnerskap som sikrer etablererveiledning og -opplæring i Rogaland.
Gjennom en effektiv kombinasjon av felles løsninger, sentrale og lokale tiltak, skal etablereren sikres et lett tilgjengelig og kvalitativt godt tilbud både i by og distrikt.
Målet er å styrke etablererveiledningen i Rogaland ved å:
• sette etablereren i sentrum
• skape flere lønnsomme etableringer
• bidra direkte og i samarbeid med relevante aktører i regionene til at det blir et likeverdig tilbud i alle kommuner/hele fylket
• skape økt motivasjon og trygghet for etablereren i etablererfasen
• senke terskelen for etablering av ny virksomhet
• bidra til at etablereren ser sine vekstmuligheter
• gi bedre oversikt over aktuelle tilbud hvor offentlig virkemidler benyttes
Målgrupper
Den viktigste målgruppen er enkelpersoner som ønsker å etablere egen virksomhet. Nystartede bedrifter kan også ha nytte av enkelte aktiviteter i Skape.no for å få økt kompetanse i oppstartsfasen. Disse defineres som en sekundær målgruppe.
Fylkesdekkende partnerskap om Skape.no
Fra og med sommeren 2009 har alle kommuner i Rogaland deltatt i arbeidet med utvikling av Skape.no. Det legges til grunn en videreføring av Skape.no i 2010/2011 basert på følgende partnerskap:
• Fylkesmannen i Rogaland
• Innovasjon Norge i Rogaland
• NAV Rogaland
• Rogaland Fylkeskommune
• Stavanger, Sola, Randaberg, Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy, Strand, Forsand, Hjelmeland, Suldal, Sauda, Sandnes, Klepp, Time, Gjesdal og Hå (repr. v/brukerforum gr. 1 kommunene og Stavanger-regionen Næringsutvikling)
• Haugesund, Tysvær, Bokn og Utsira (repr. v/Haugaland Vekst)
• Eigersund, Bjerkreim, Sokndal og Lund (repr. v/næringssjefen i Dalane)
• Vindafjord
• Karmøy
Rogaland fylkeskommune er administrativt og juridisk ansvarlig for Skape.no. Daglig leder av Skape.no er lokalisert på iPark, Stavanger.
Partnerskapet bidrar med finansiering av Skape.no. Fylkeskommunen og de statlige partnerne innvilger årlig tilskudd til Skape.no i samsvar med vedtatt budsjett, mens kommunenes bidrag til Skape.no er basert på avtalte satser pr. innbygger.
Det legges fra og med 2010 opp til at kommunene deles inn i følgende hovedgrupper i forhold til finansieringen av Skape.no (jf. avsnitt Budsjett og finansiering side 6/7/8):
Gruppe 1:
Kommuner som ikke har egne etablerertjenester men kjøper alle tjenester av Skape.no.
Gruppe 2:
Kommuner som har egen rådgivningstjeneste for etablerere men ønsker å benytte kurstilbudet fra Skape.no.
Gruppe 3:
Kommuner som pga. stor geografisk avstand ikke i samme grad kan benytte seg av faste kurstilbud fra Skape.no. Den laveste satsen er en basispris som dekker en andel av utvikling/drift av nettsider og nettbasert opplæring samt div. fellesutgifter knyttet til Skape.no.
Det legges opp til å videreføre ordningen med en administrativ styringsgruppe for Skape.no med følgende representanter:
• Rogaland Fylkeskommune (leder)
• Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelingen
• Innovasjon Norge i Rogaland
• NAV Rogaland
• Stavanger-regionen Næringsutvikling
• Representant for ”gruppe 1 kommunene”
• Haugaland Vekst
• Næringssjefen i Dalane
• Karmøy kommune
• Vindafjord kommune
Daglig leder i Skape.no er sekretær for styringsgruppen.
Partnerskapet vedr. etablererveiledning i Rogaland knyttet til Skape.no er definert i denne handlingsplanen og gjøres gjeldende fra 1. januar 2010.
For å oppnå nødvendig forutsigbarhet, gjelder partnerskapet i første omgang fram til utgangen av 2011 og følger deretter kommunevalgperiodene.
Aktiviteter
Gjennomføring av etablerertjenester skjer ved kjøp av tjenester gjennom Skape.no eller egne ordninger i kommunene. Skape.no sine kjøp av tjenester er basert på leverandøravtaler som er inngått i tråd med regelverket for offentlige anskaffelser. Det aktuelt å videreføre disse for 2010. Ny vurdering og leverandørkonkurranse for 2011 iverksettes høsten 2010.
Skape.no har kontor i iPark – Innovasjonspark Stavanger – og benytter disse lokalene til sine aktiviteter. Videokonferanse og internettbasert læreteknikk skal benyttes når dette er formålstjenlig. Kurs holdes i iPark sine lokaler eller andre steder i fylket i samarbeid med aktuell(e) kommune(r).
Daglig leder deltar så ofte som mulig ved åpning av egne introduksjonskurs, samt gjør nødvendig vurdering og kanalisering av veiledning/rådgivning. Daglig leder gir også veiledning i forhold til den enkelte etablerers prosjekt når det er hensiktsmessig.
Drift og vedlikehold av Skape.no sin nettside med bistand fra innleid konsulent på timebasis videreføres i planperioden.
Skape.no formidler utarbeidelsen av næringsfaglige vurderinger etter avtale med NAV Rogaland. Skape.no dekket kostnaden ved dette i 2009 for sine medlemskommuner og vil videreføre dette i 2010 for ”gruppe 1” kommunene. Dette forutsetter at avtale med NAV Rogaland om dette også videreføres. Ny vurdering må finne sted for 2011. Haugaland Vekst, Jæren Produktutvikling og næringssjefen i Dalane utarbeider næringsfaglige vurderinger etter avtale med NAV. Næringsfaglig vurdering regnes som individuell rådgivning og de aktuelle kommunene dekker kostnadene til dette selv
Hovedaktivitetene for Skape.no i 2010/2011 er:
1. Opplegg for nettbasert introduksjonskurs – operativ fra årsskiftet 2009/2010.
2. Nettstedet www.skape.no videreutvikles som et aktivt og informativt nettsted for etablerere i Rogaland.
3. Trappe ned tilbudet av ordinære introduksjonskurs etter hvert som det tilsvarende nettbaserte kurset blir kjent og innarbeidet.
4. Individuell veiledning og oppfølging for ”gruppe 1” kommunene.
5. Utvikle og gjennomføre etablererkurs og temakurs for etablerere og nystartede bedrifter i egen regi og i samarbeid med kommunene.
6. Arrangere forum for etablerere og samarbeidspartnere
7. Markedsføring – mot etablerere, samarbeidspartnere, kommuner og media
8. Evaluering.
1. Opplegg for nettbasert læring
Et nettbasert introduksjonskurs innen etablering skal være klart fra årsskiftet 2009/2010. Kurset må implementeres i kurstilbudet og markedsføres i fylket og via egen nettside. Kurset vil gradvis supplere de tradisjonelle introduksjonskursene, men Skape.no vil likevel opprettholde tradisjonelle kurs som alternativt tilbud en tid fremover, men i gradvis mer begrenset omfang i forhold til 2009. Arbeidsgruppen fra 2009 følger opp det videre arbeidet med dette. Ordningen med egen prosjektleder for dette delprosjektet videreføres i 2010 frem til kurset er operativt. I løpet av 2010 integreres den nettbaserte opplæring i Skape.no sin ordinære organisasjon. Skape.no vil vurdere oppfølgingssamlinger for å opprettholde muligheten for nettverksbygging og personlig kontakt mellom kursdeltakerne som hovedsakelig benytter nettbaserte kurstilbud.
2. Aktivt nettsted
I planperioden skal det arbeides for å videreutvikle og kontinuerlig oppdatere nettsidene våre. De skal også tilpasses det nettbaserte introduksjonskurset og etter hvert andre tilsvarende tilbud.
På www.skape.no vil oppdatert informasjon som er nyttig for etablerere og nystartede bedrifter i hele Rogaland være tilgjengelig. Herunder skal relevante kurs som arrangeres i kommunenes/regionenes egen regi kunngjøres på nettsidene.
Følgende finnes på nettsidene:
• Generell etablererinformasjon
• Kurskalender med oversikt og påmelding til kurs som arrangeres av Skape.no. Kurs som arrangeres i kommunenes egen regi kunngjøres også her.
• Abonnement på Skape.no nyhetsbrev
• Skape’s utvalgte etablerer
• Informasjon om etablerertilbud i hele fylket – sortert etter bosted i fylket
• Organisering og administrering av Skape.no
• Regional og kommunal oversikt
• Samarbeidspartnere og leverandører
• Informasjon om fond, stipender og økonomi/kapital
• Informasjon på engelsk
• Nye nettbaserte tjenester (etter hvert som de foreligger)
I 1. halvår 2009 hadde Skape.no i snitt mer enn 1.300 treff pr mnd. på nettstedet. Det er en økning på 40% fra snittet i 2008. Videre er det registrert nesten 5.000 treff pr mnd. på de enkelte sidene. Målet for planperioden er å øke dette ytterligere slik at Skape.no oppnår 20.000 treff årlig på nettstedet og 100.000 treff årlig på sidene.
3. Introduksjonskurs
Introduksjonskursene skal, nettbasert eller ikke, gi generell informasjon om oppstart av egen bedrift. Dette er et lavterskeltilbud og inngangsporten til andre aktiviteter i regi av Skape.no. Kurset er et kvalitativt godt tilbud til en bred målgruppe om oppstart av egen virksomhet. Det legger til rette senere for individuell oppfølging i hht. den forretningsidé som den enkelte etablereren har. Introduksjonskursene har en varighet på 3 timer. I etterkant av kursene gis tilbud om individuell oppfølging hvor deltakerne kan få avklart nærmere behov for individuell oppfølging og -rådgivning. Samtidig vil kursene legge vekt på å skape entusiasme og motivasjon for å drive for seg selv.
Introduksjonskurs holdes i iPark sine lokaler, men inntil ¼ av kursene kan gjennomføres andre steder i fylket i samarbeid med en kommune/kommuner.
Det arrangeres tilsvarende kurs i enkelte kommuner. Kostnadene ved slike kurs dekkes av kommunen(e) selv, men kunngjøres på nettsidene til Skape.no.
4. Individuell rådgivning
Individuell rådgivning er et viktig bidrag for at en etablerer skal kunne utvikle sin kommersielle idé. Skape.no skal opprettholde relevante tilbud for å følge opp etablerere individuelt. Dette kan skje i form av generell veiledning og spesifikk rådgiving. Individuell rådgivning vil primært gjelde for innbyggere i kommuner som inngår avtale med Skape.no om denne tjenesten.
I 2010 kan etablerere gjennom Skape.no få inntil 3 timer individuell rådgivning fra leverandører av slike tjenester som vi har avtale med. Dessuten skal Skape.no selv bistå den enkelte etablerer med individuell veiledning så langt dette er praktisk og faglig tilrådelig.
”Gruppe 2 og 3 kommuner” har egne tilbud innen dette området som videreføres. Kommunene dekker kostnadene ved dette selv, men det etableres faglig samarbeid med Skape.no etter behov. Disse kommunene kan gjøre avtale om individuell rådgivning på årsbasis for en krone pr. innbygger. Individuell rådgivning kan evt. i mindre omfang også gis etablerere bosatt i gruppe 2 og 3 kommuner, men da mot timebetaling (kostpris pluss et administrativt påslag). Dette betales av etablereren selv eller bostedskommune.
5. Etablerer-/temakurs
Skape.no sine etablererkurs gir etablerere mer spesifikk kompetanse. Det bidrar også til erfaringsutveksling og nettverksbygging blant deltakerne. Etablererkursene er på 42 timer. Tilpasning til nettbaserte kurstilbud vil i planperioden bli vurdert for deler av etablererkursene.
Skape.no vil også i planperioden tilby kurs innen utvalgte tema (temakurs) som er relevante for etablerere. Etablerer-/temakursene blir kontinuerlig evaluert og justert i forhold til løpende tilbakemeldinger som gis.
Etablerer-/temakurs holdes i iPark sine lokaler, men inntil ¼ av kursene kan gjennomføres andre steder i fylket i samarbeid med kommunene.
6. Forum for etablerere og partnere
Skape Forum er navn på et uformelt møtested for grundere, investorer og andre som kan ha interesse av å møtes for å utveksle erfaringer og knytte kontakter. Skape Forum arrangeres i egen regi, men Skape.no kan også samarbeide med andre aktører i forbindelse med tilsvarende arrangement når det vurderes som hensiktsmessig.
Skape.no skal arbeide for å etablere koblinger mellom miljøer med felles interesse for å møtes. Muligheten til å delta i og/eller bygge videre på etablerte ordninger som kobler investorer og gründere med kapitalbehov vurderes kontinuerlig.
Skape.no skal videre arrangere fagsamlinger for sine partnere. Formålet med fagsamlingene er erfaringsutveksling og å videreutvikle et godt samarbeid innen dette området i fylket. Det legges opp til inntil 2 fagsamlinger årlig i planperioden.
7. Markedsføring
Skape.no profileres regionalt i hele fylket gjennom det Skape.no bidrar med ovenfor etablerere og den kontakt/samarbeid Skape.no kan ivareta med sine partnere og leverandører. Markedsføring av Skape.no bygger generelt på at fylket har de beste forutsetninger og rammebetingelser for å skape ny virksomhet, samt at det finnes et godt veiledningstilbud i hele fylket.
Kommunene, RFK, IN, FMLA, NAV, RKK, SrN, Ipark, UiS, NHO, LO, næringshager, regionale distriktskonsulenter og andre som har regelmessig kontakt med etablere er viktige samarbeidspartnere og kontakten med disse ivaretas kontinuerlig. I tillegg vurderes om vi kan styrke samarbeidet med enkeltbedrifter eller næringslivsorganisasjoner i markedsføringen.
Revisorer og bedriftsrådgivere er nøkkelaktører i dette arbeidet. Et nærmere og evt. mer formalisert samarbeid med slike instanser vil bli vurdert i planperioden.
I markedsføringsarbeidet er det viktig å videreutvikle www.skape.no til en informativ og aktiv internettside.
Kommunikasjons- og markedsføringsplan for Skape.no, som ble utarbeidet i 2008, legges til grunn for markedsføringsaktivitetene også i kommende planperiode. Som en del av planen vurderes kontinuerlig å hente frem vellykkede gründere, som har lykkes bl.a. gjennom bistand fra Skape.no. Mediadekning av gode eksempler er viktig for profileringen av Skape.no.
Skape.no sin grafiske profil opprettholdes i planperioden.
8. Statistikk og evaluering
Høsten 2009 gjennomføres en e-post basert spørreundersøkelse blant etablerere som i perioden 2007 – 2009 har vært i kontakt med og benyttet tilbud fra Skape.no. Denne undersøkelsen vil bidra som input til å videreutvikle organisasjon og tjenestespekter i Skape.no som et permanent tilbud til etablerere i fylket.
All kursaktivitet i regi av Skape.no evalueres fortløpende. Ved planlegging av nye aktiviteter vil brukerevalueringer fra 2009 brukes til å avklare nytteverdi for brukerne.
Den informasjonen som innhentes gir også grunnlag for å vurdere leverandørene våre fra etablerernes ståsted.
Vi vil systematisere arbeidet for å komme frem til hensiktsmessig statistikk i forbindelse med nye etableringer i Rogaland – herunder demografi, bransje, organisasjonsform o.l.
Resultatmål 2010/2011
Aktivitet Mål for 2010 / 2011 Kommentar
1. Nettbasert kurs Iverksette nettbasert introduksjonskurs og vurdere andre kurs Suppleres med oppfølgingssamlinger/-seminar for deltakerne.
2. Nettsted 20.000 treff på nettstedet og 100.000 treff på de enkelte sidene årlig. Oppdateres og videreutvikles. Tilpasses opplegg for nettbasert læring.
3. Introduksjonskurs 12 kurs årlig og min. 8-10 delt. pr. kurs. Inntil ¼ av kursene (3 kurs) kan holdes lokalt etter avtale. Suppleres med nettbasert tilbud og trappes gradvis ned.
4. Etablerer-/temakurs 4 etablererkurs årlig og 15-20 delt. pr. kurs 20 temakurs årlig og 10 – 15 delt. pr. kurs Inntil ¼ av kursene (1 etablerer-/5 temakurs) kan etter avtale holdes lokalt. Utvikles/tilpasses gradvis opplegg for nettbasert læring
Vurdere etablererkurset som et kveldstilbud for folk som er i arbeid.
5. Individuell oppf. 200 etablerere årlig for ”gruppe 1” kommunene Sentrale leverandøravtaler supplert med regionale samarbeidsavtaler.
6. Forum for etablerere og partnere 2 arr. årlig og min. 50 delt. pr. arr.
2 samlinger årlig for partnere Samarbeid med andre relevante aktører vurderes kontinuerlig.
7. Markedsføring Min. 5 redaksjonelle innslag årlig i media – herunder ”gode eksempler” Følge opp Kommunikasjons-/markedføringsplan fra 2008 også i 2010/11.
8. Statistikk og evaluering Gjennomføre spørreundersøkelse høsten 2009.
Videreføre evaluering av alle kurs og andre aktiviteter. Utvikle bedre statistikk. Vurdere resultater fra evaluering og spørreundersøkelse om tjenestene til Skape.no og bruke dette som input for å videreutvikle tjenesteutvalget.
Rapportering
Skape.no vil ved inngangen til nytt år utarbeide årsrapport for alle aktiviteter i regi av Skape.no i det foregående året. Evt. behov for spesial rapportering spesifiseres med partnerne. Handlingsplanen for 2010/2011 revideres og oppdateres i 3. kvartal 2010.
Budsjett og finansiering
Kostnader og tilskudd er beregnet på grunnlag budsjett for 2009 og regnskap pr. juli 2009. Budsjett for 2010 er på denne bakgrunn ført opp med en total driftskostnad på 3 millioner kroner. Tilskudd fra statlige instanser og fylkeskommunen er beregnet med utgangspunkt i videreføring av dagens nivå og utgjør i dette oppsettet til sammen 2 millioner kroner. Videre er det en post for egenandeler i forbindelse med kurs på 100 000 kroner. Dette gir en beregnet kommunal andel på 30 prosent av totalbudsjettet eller i alt 900 000 kroner.
Budsjett for 2011 følger samme prinsipper som for 2010.
Skape.no er et tilbud hvor det offentlige tar et ansvar for kompetanse og veiledning for enkelpersoner som vil etablere egen virksomhet. Det offentlige virkemiddelapparatet har dermed hovedansvaret for finansieringen.
Private aktører kan være med i delfinansiering av tiltak, men Skape.no skal være bevisst på at private sponsortilbud ikke er knyttet til kommersielle vilkår som kan påvirke Skape.no sin profil som nøytral, ikke-kommersiell veileder. Skape.no skal ikke drive kommersielt annonsesalg på sine nettsider.
Budsjett for Skape.no – 2010/2011
Utgifter Regnskap 2008 Vedtatt budsjett 2009 Forslag
budsjett 2010 Forslag
budsjett 2011
Administrasjon* 1 034 767 750 000 750 000 750 000
Reisekostnader - 75 000 50 000 50 000
Utviklingskostnader - 210 000 250 000 250 000
Regnskap RKK 1. kvartal 2009 25 000 40 000
Markedsføring - 120 000 150 000 150 000
Leie av kontor-/kurslokaler, IT/konsulenttjenester - 150 000 150 000 150 000
Introduksjonskurs 66 865 80 000 75 000 75 000
Etablererkurs** 340 663 400 000 500 000 500 000
Næringsfaglig vurdering 92 013 75 000 75 000 75 000
Indviduell veiledning 526 881 590 000 650 000 650 000
Temakurs** 164 530 215 000 250 000 250 000
Skape Forum 34 928 80 000 100 000 100 000
Total – utgifter 2 285 647 2 785 000 3 000 000 3 000 000
Inntekter
NAV Rogaland 370 000 360 000 350 000 350 000
Næringsfaglig vurdering 61 300 75 000 - -
Innovasjon Norge 600 000 850 000 750 000 750 000
Fylkesmannen i Rogaland 150 000 150 000 150 000 150 000
Kommuner 515 000 540 000 900 000 900 000
Rogaland fylkeskommune 595 000 700 000 750 000 750 000
Andre inntekter (23 140) 110 000 100 000 100 000
Total inkl. kommunene 2 268 160 2 785 000 3 000 000 3 000 000
(17 487) - - -
*Administrasjon i regnskapet for 2008 inkluderer reisekostnader, utviklingskostnader, markedsføring, leie av kurslokaler og IT/konsulenttjenester. Disse postene vil bli spesifisert i regnskapet for 2009.
**Økning i budsjett for etablerer-/temakurs skyldes økte forventede kostnader ved å gjennomføre kurs på flere steder.
Kommunal finansiering
System for å kostnadsberegne bruk av etablererveiledningstjenestene som Skape.no har skal synliggjøre et prismessig skille mellom ulike behov og bruk av Skape.no sine tjenester innen kommunene i fylket.
Kommunene er delt inn i følgende hovedgrupper i forhold til finansieringen av Skape.no:
Gruppe 1:
Kommuner som ønsker å benytte det totale tjenesteutvalget som Skape.no representerer. Disse kommunene ønsker å samarbeide med Skape.no om alle former for etablererveiledning og har ikke selv egen kapasitet for dette. De ønsker å samarbeide med Skape.no om både kurs og rådgivning for etablerere.
Gruppe 2:
Kommuner som har egen rådgivningstjeneste for etablerere og ønsker dermed kun å benytte kurstilbudet fra Skape.no. Disse kommunene skal ikke betale for rådgivningstjenestene i Skape.no.
Gruppe 3:
Kommuner som pga stor geografisk avstand ikke i samme grad naturlig kan benytte seg av kurstilbud fra Skape.no. Skape.no kan etter avtale arrangere inntil ¼ av sitt totale kursvolum lokalt utenom iPark der kommunen/kommuner i samarbeid selv markedsfører slike kurs, holder lokaler og administrerer kurset. Skape.no skaffer, med utgangspunkt i sitt eget kursprogram, kompetente kursholdere og dekker kostnaden for disse, inkl. reise/diett. Kommuner i denne gruppen kan ha egen rådgivning eller de kan velge å samarbeide med Skape.no om dette og må da betale avtalt pris for det. Den laveste satsen er en basispris som dekker en andel av utvikling/drift av nettsider og nettbasert opplæring samt generell administrasjon av Skape.no.
De foreslåtte kommunale satsene er beregnet ut fra kostnadene for Skape.no.
Sats pr innbygger Antall innbyggere* Total tilskudd
Gruppe 1: kr 3,00 pr innbygger (kurs/veiledning) 182 680 548 040
Gruppe 2: kr 2,00 pr innbygger (kurs) 122 669 245 338
Gruppe 3: kr 1,00 pr innbygger (generelt) 115 225 115 225
Sum: 420 574 908 603
* Antall innbyggere i Rogaland pr 01.01.2009: 420 574 (SSB)
Summen av kommunale tilskudd i 2010 etter denne modellen blir 908 603 kroner. Beregning av kommunale tilskudd etter samme prinsipper vil inngå i budsjett-behandlingen for 2011. Innbyggerantallene er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) sin befolkningsstatistikk pr 01.01.2009. For 2011 benyttes tilsvarende tall pr 01.01.2010.
Kommunenes finansiering beregnet etter innbyggertall og de nye satsene blir slik:
Tilskudd fra kommunene 2010/2011 (foreløpig forslag)
Kommune
2010/2011 Antall innbyggere (pr. 1.1.09) Sats pr. innbygger
Stavanger kommune 364 830 121 610 3,00
Randaberg kommune 29 601 9 867 3,00
Sola kommune 66 228 22 076 3,00
Rennesøy kommune 11 664 3 888 3,00
Kvitsøy kommune 1 626 542 3,00
Vindafjord kommune 24 483 8 161 3,00
Ryfylke IKS 55 709
- Strand kommune 33 135 11 045 3,00
- Hjelmeland kommune 8 103 2 701 3,00
- Finnøy kommune 8 370 2 790 3,00
- Forsand kommune 2 268 1 134 2,00
- Suldal kommune 3 833 3 833 1,00
Jæren produktutvikling 243 070
- Sandnes kommune 126 862 63 431 2,00
- Gjesdal kommune 19 938 9 969 2,00
- Time kommune 31 672 15 836 2,00
- Klepp kommune 32 700 16 350 2,00
- Hå kommune 31 898 15 949 2,00
Haugaland Vekst 44 402
- Haugesund kommune 33 665 33 665 1,00
- Tysvær kommune 9 712 9 712 1,00
- Utsira kommune 214 214 1,00
- Bokn kommune 811 811 1,00
Karmøy kommune 39 354 39 354 1,00
Sauda kommune 4 730 4 730 1,00
Dalane-regionen 22 906
Eigersund kommune 13 969 13 969 1,00
Bjerkreim kommune 2 580 2 580 1,00
Lund kommune 3 111 3 111 1,00
Sokndal kommune 3 246 3 246 1,00
Total: 908 603 366 087 420 574

Sak 50/09: Dalanerådets budsjett for 2010

Forslag til vedtak:
1. Forslaget til budsjett for Dalanerådet godkjennes
2. Kommunenes kontingenter for 2010 blir med dette:
Eigersund kr. 722 800,-
Sokndal kr. 203 600,-
Lund kr. 192 400,-
Bjerkreim kr. 152 400,-
3. Kommunenes samlede egenandel til RUP-prosjekter for 2010 settes til samme nivå som foregående år: kr. 500 000,- og fordeles i henhold til folketallet.
4. Bidraget fra kommunene til Dalen Studiesenter holdes også uendret fra 2009, og settes til kr. 500 000,- - også det fordelt etter folketallet.

Saksopplysninger:

Forslag til budsjett ettersendes. Regnskapstall for 2008 settes inn mandag 21.09. Budsjettet er satt opp etter de samme prinsipper som de siste årene. Der det er tatt inn forventede inntekter fra RUP-systemet, er disse holdt opp mot utgifter til de samme prosjektene. Det er likevel forutsatt at arbeidstid fra næringssjefen og næringssjefens ansatte skal brukes som egenandeler i flere RUP-prosjekter, og på den måten vil budsjettet påvirkes av om søknader innvilges eller ikke.
Dalanerådet formulerte for noen år siden et ønske om at de ordinære bevilgningene til budsjettet skulle økes jevnlig, slik at en gjorde seg mindre avhengig av prosjektinntekter. Årets økning er likevel markert lavere enn de siste årene, basert på signaler om kommunenes økonomi. Kontingenten er økt med 4% - og begrunnet med økte utgifter til lønn og sosiale utgifter.
Regionalt Utviklingsprogram
Kommunene i Dalane har siden 1997 bevilget samlet sett kr. 500 000 i egenandeler til ulike næringsutviklingsprosjekter i regional regi. Unntaket var siste året med prosjektet Magma Geopark, da de samlede utlegg til egenandeler var høyere. I år foreslås det igjen å holde kommunenes bidrag på kr. 500 000,- fordelt etter folketallet. Denne egenandelen vil bli brukt til å løse ut andre eksterne midler – og hvilke disse blir avhenger av hvordan søknadsrunden til RUP går. Blir den største søknaden innvilget – ”Kompetanseløft Dalane” vil deler av kommunenes bidrag til Dalane Studiesenter bli brukt som egenandel, det samme vil deler av den ordinære kontingenten til Dalanerådet.

Dalane Studiesenter

Kommunene i Dalane har tidligere bedt om å få en vurdering av om det er nødvendig å fortsette å bevilge penger til Dalane Studisesenter. Næringssjefen vil understreke sterkt at det er det. Hvis vi skal lykkes med en skikkelig satsing på høyere utdanning, er det helt nødvendig å ha forutsigbare rammer for det tilretteleggende arbeidet. Budsjettet for Studiesenteret er satt opp med inntekter fra kommunene og fra egen virksomhet. Studiesenteret får inntekter hver gang en time med undervisning overføres, det er innført en lokal semesteravgift, og en får refundert kostnader i forbindelse med gjennomføring av eksamen. På sikt kan kanskje inntektene fra driften bli så høye at kommunenes andel kan reduseres, men slik er det ikke i dag.
Det er også viktig å understreke at kostnadene til Dalane Studiesender er små sammenlignet med andre tilbud om høyere utdanning som kommunene er inne i. Hvis en ser på kostnadene med førskolelærerutdanningen som skjer i Lister/Flekkerfjord f.eks kan kostnadene for en enkelt student variere fra 15 til 32 000 pr. skoleår – avhengig av hvor mange studiepoeng som tas pr. år. Denne kostnaden har kommunene sagt de skal ta for sine studenter, og f.eks for Eigersund kommune kan utgifter til denne utdanningen komme opp i 2/3 av hele bidraget til Studiesenteret.

Det arbeides hele tiden med å gjøre studiene som tilbys via Studiesenteret så billig som mulig. De henvendelsene som nettverket samlet sett retter mot sentrale myndigheter, vil bl.a bidra til det. Siste eksempel er fagskolene for helsefag, der det nå høsten 2009 startet 13 studenter fra Dalane. Opprinnelig var prisen pr. student 35 000 kroner pluss bøker og eksamensavgift. Etter godt arbeid fra RKK og Studiesenteret ble det sikret statlig finansiering som reduserte prisen fra 35 000 til 0. I Dalane sparte vi med andre ord 455 000 kroner på dette. Samtidig er dette et utdanningstilbud som krever tilstedeværelse og tilrettelegging her lokalt. Kommunene har dermed utgifter til det – men slipper store søknader om stipender fra de ansatte som tar denne viktige utdanningen.
Det vil bli laget en grundig oppsummering av aktiviteter og utgifter til Dalane Studiesenter for 2009 i løpet av oktober 2009. Denne blir lagt fram for Dalanerådets novembermøte, og deretter oversendt kommunene. I samme møte vil det bli lagt fram en gjennomgang av hvordan nettverket Studiesenteret.no planlegger sin videre drift.

Sak 51/09: Meldings- og referatsaker

RS 3509: Mobildekning – status prosjekt i regi Rogaland Fylkeskommune

Mobildekningshull i Rogaland kartlagt
På forsommeren ble det gjennomført en større undersøkelse av mobildekningen i Rogaland som del av det fylkeskommunale forprosjektet Mobildekning i Rogaland (MiR). Publikum og særinteresser ble bedt om å rapportere inn dekningshull via et webbasert skjema, men det ble også åpnet for varsling til regionale kontor pr. epost og telefon. Webskjemaet ble lansert 18. mai og logget 1.182 unike besøk før kartleggingen formelt ble avsluttet 15. juni.
De innsamlede data viser at innbyggerne har benyttet muligheten til å melde fra om "hvite flekker" i mobilnettet i fylket. Det er registrert 880 dekningshull av totalt 673 personer. Resultatene er analysert av selskapet Bouvet for å identifisere klynger og fortettinger, og på grunnlag av dette er det identifisert og prioritert totalt 41 områder uten mobildekning i Rogaland. Disse 41 områdene omfatter 452 av de registrerte dekningshullene, eller ca. 51% av de totale innrapporteringer. Flest klynger uten mobildekning er identifisert i kommunene Eigersund, Gjesdal og Sokndal.
Datagrunnlaget som nå er samlet inn i forprosjektet gir en klar pekepinn på hvor skoen trykker, og vil være et naturlig grunnlag å arbeide videre på hvis en lykkes i å finansiere et hovedprosjekt med utbygging. Ballen ligger nå hos saksbehandler i fylkeskommunen, fylkesnæringssjef Norvald Skretting, som utreder potensielle finansieringskilder og premisser for etablering av hovedprosjekt..
Av hensyn til evt. anbudsprosess dersom en lykkes med å finne finansiering til hovedprosjektet, kan en ikke presentere de innsamlede kartdata i sin helhet nå, men Dalanerådets saksbehandler Valentin Svelland kan kontaktes direkte ved konkrete spørsmål. Tlf. 934 35 924 / vs@dalane.no

RS 3609: Magma Geopark – deltakelse på den 8.konferansen for European Geopark Network. 14 – 17.september 2009.

European Geopak Network arrangerte sin 8.konferanse i Idanha-a-Nova i midtre Portugal i perioden 14. – 17.september 2009. Hovedtema for konferansen var ulike problemstillinger knyttet til satsing på – og videreutvikling av – geoturisme. 250 deltakere fra hele Europa, og noen land utenfor (Australia, Brasil) deltok på konferansen. Magma Geopark var representert ved daglig leder Pål Thjømøe, styremedlem Borgny Eik og næringssjef Inger Christensen. Sistnevnte var med hovedsakelig for å ha samtaler med EGNs representanter i forbindelse med den videre prosessen for å få Magma Geopark godkjent om fullverdig medlem av det europeiske nettverket.
Samtalene med EGNs representanter og ledelse var svært nyttige og konstruktive. EGN ønsker å få Magma Geopark med som medlem, og mente de kunne se av Pål Thjømøes innledning på konferansen, at mye av de tingene som ble påpekt i revisjonen i mars allerede var rettet opp. Det er særlig lagt vekt på at de som søker om opptak, må dokumentere at de fungerer som reelle geoparker før de får blir med. Det er ikke nok å ha planer – en må dokumentere handling. Av de tingene som er gjort det siste året, vil flere være viktige i den videre prosessen:
* Samarbeidet med Dalane Friluftsråd om utarbeidelse av utdanningsopplegg rettet mot barneskoler og barnehager
* Prosjektet ”Kulturopplevelser Dalane” som er et samarbeid mellom Grand Hotell, Pittergarden, Dalane Opplevelser og Magma Geopark viser konkrete resultater av satsingen mot turisme. Prosjektet lager pakker rettet mot bedriftsmarkedet, der Magma Geopark er en aktiv deltaker som tilbyr aktiviteter utendørs.
* Gruveprosjektet som skal legge til rette for aktiviteter og besøkende til Gursli, Blåfjell, Koldal og Ørsdalen – arkitektenes diplomoppgaver en dokumentasjon på seriøsitet og grundighet i arbeidet.
* Arbeidet Magma Geopark har gjort for å bli mer synlige: Alle aksjonærer har fått skilt som skal henges synlig 24 steder rundt om å regionen, nye plakater til turistinformasjoner og andre sentrale steder, nye informasjonstavler til flere av lokalitetene er på plass – og flere er planlagt.
* Det pågående arbeidet med nye lokaliteter og tilbud. Geosykkelrute fra Egersund til Hellvik er på plass, nå planlegges det geo-padlerute på Lundevannet, og en har så vidt begynt å se på et tilbud om geodykking.
* Samarbeid med en av ungdomsbedriftene på Dalane vgs om produksjon av plakater for salg og distribusjon, og egen produksjon av nye T.skjorter med tydelig budskap for salg i turistinformasjonene.
Det er også vært samtaler med Statens Vegvesen om hvordan en skal skilte langs hovedveiene at en kommer inn i en geopark. SVV har vært positive til å bidra, men dette får vente til en formell EGN-godkjenning er på plass. Næringssjefen sjekket dette med EGNs representanter, og de uttrykte forståelse for at disse skiltene ikke kunne settes opp før en visste hva slags logoer en fikk lov å bruke på dem. (Jfr. den andre norske geoparken – Gea Norvegica – som satte sine skilt langs E18 opp mer enn et år etter at de var godkjent.)
EGNs neste møte holdes den 15.mars 2010. Magma Geopark har fått en frist en del uker før dette møtet med å sende et notat med nødvendige oppdateringer og dokumentasjon på hva som er gjort av arbeid. Det er ikke nødvendig å sende en ny søknad, den opprinnelige ble vurdert som svært positiv da den ble behandlet – det som gjenstår nå, er å dokumentere aktivitet og framdrift.

RS 3809: Referansegruppemøte for Dalane Studiesenter

Møtet i referansegruppe holdes onsdag 23.september. Det lages et møtereferat derfra som ettersendes/ legges fram i Dalanerådets møte.

RS 3909: Drøftingsmøte BU i Dalane

Også drøftingsmøtet knyttet til prosjektet ”Bygdeutvikling i Dalane” skal holdes onsdag 23.september. Referatet fra det møtet blir også ettersendt/delt ut i rådets møte.

RS 4009: Høstkonferanse Norsk Forum for Næringsutvikling 22.oktober 2010

Vedlagt er invitasjon og program til høstkonferansen for NFN 22.10.09.
NFN
Sokndalsveien 26
4370 Egersund
Høstkonferansen 2009 – torsdag 22. Oktober kl. 10.00
DnB NORs lokaler i Kirkegata 18 - Oslo
Program:
Onsdag 21.10
19.00: Sosial samvær – vi besøker Grünerløkka.
Torsdag 22.10 – DnB NORs lokaler i Kirkegata 18
10.00: Åpning ved NFNs leder Inger Christensen
Dagens tema: Finanskrise og anstrengt kommuneøkonomi – hva skjer med næringsutviklingsarbeidet?
Presentasjoner og problemstillinger fra:
10.10: Fortsatt satsing på næringsutvikling – hvordan har det siste året vært – og hva skjer framover v/DnB NOR
10.40: Da krisa traff Rollag – internasjonal økonomi i en liten norsk kommune v/ Terje Halland
11.00: Erfaringer fra Kristiansand v/Valborg Langevei
11.30: LUNSJ – og mingling
12.30: Massiv krise – eller overdrivelse i pressen? Presentasjon av en undersøkelse og et forsøk på å danne et beredskapsforum. v/Inger Christensen
13.00: Nyetablerer i hovedstaden? Presentasjon av Oslo kommunes servicekontor for næringslivet v/Marius Sandvik
13.30: Kompetanseprogram i samarbeid med NAV i Namdal v/Odd Arne Flasnes
14.00: Pause
14.30: ”Veien til nye muligheter” – infrastruktur som forutsetning for videre næringsutvikling v/Jan Sandbakken, Midt-Gudbrandsdal regionråd
15.00: Litt om oss selv – et par viktige ting å diskutere
* KS skal satse mer på næringsutvikling – en aktuell samarbeidspartner for NFN? v/Sten Celius
* Muligheter for å gi innspill til vårkonferansen
15.30: Oppsummering og avslutning
Påmelding innen 10.oktober til:
ic@dalane.no, bb@dalane.no eller telefon 51 49 20 00.
Pris for konferansen torsdag er kr. 500,-
Arrangementet onsdag kveld dekkes av deltakerne, men kan faktureres fra sekretariatet hvis det er ønskelig.