Det er behov for å hente inn mer informasjon til denne saken. Avhengig hvor raskt vi får denne informasjonen på plass, blir den saksbehandlet og ettersendt. Det kan være aktuelt å utsette den til Dalanerådets desembermøte, hvis det fortsatt mangler viktig informasjon i kommende uke.

Sak 59/09: Bygdeutvikling i Dalane – videreføring, finansiering og organisering

Forslag til vedtak:

Dalanerådet anbefaler overfor kommunene i regionen:

1. ”Bygdeutvikling i Dalane” videreføres

2. Fylkesmannens Landbruksavdeling i Rogaland fortsetter som arbeidsgiver for stillingen.

3. BU-prosjektlederen skal ha kontorplass både på Landbrukssenteret på Helleland og i Blandeverket Næringssenter

4. Det opprettes en styringsgruppe der kommunene i Dalane representeres av politisk ledelse (hentes fra medlemmer av Dalanerådet). Øvrige medlemmer av styringsgruppa er Fylkesmannens Landbruksavdeling, Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune.

5. Det opprettes en referanse/ressursgruppe for BU-arbeidet som består av landbruk- og skogbrukssjefene i regionen, næringssjefen i Dalane, samt representanter for landbrukets organisasjoner i Dalane. Hvis det settes i gang et eget melkeprosjekt i Dalane, utvides denne gruppa i henhold til forslaget fra FMLA.

6. Kommunene i Dalane skal dele på 50% av utgiftene til stillingen. Disse utgiftene deles ved at kommunene betaler en lik andel – 12,5% hver.

7. Organisering og finansiering av arbeidet evalueres i 2012.

Alternativt forslag til pkt. 4:

Det opprettes en styringsgruppe der kommunene i Dalane representeres av rådmennene, eller den rådmannen gir myndighet. Dalanerådet får prosjektets handlingsplan og årsmelding til behandling. (Resten av punktet identisk)

Saksopplysninger:

Vedlagt er et notat fra Fylkesmannens Landbruksavdeling(FMLA) v/Eli Serigstad, der ulike problemstillinger i forbindelse med en videreføring av BU i Dalane er behandlet. Saken har vært diskutert i et utvidet styringsgruppemøte, og næringssjefen i Dalane har laget et diskusjonsnotat som er sendt ut på epost.

Videreføring eller ikke?

På det utvidede styringsgruppemøtet ble det uttrykt et ønske om å videreføre stillingen ”Bygdeutvikling i Dalane”. Ingen av de frammøtte sa noe annet, og det ble understreket at denne stillingen skulle ta seg av fagområder som ingen andre deler av næringsutviklingsapparatet i Dalane har kompetanse på pr. i dag. Det ble i tillegg sagt fra FMLAs side at en ønsker å få etablert et ”melkeprosjekt” i Dalane, ettersom det er fare for at flere bønder vil selge kvotene sine, og at dette vil bety en svekking av dalane-landbruket.

Utgangspunktet for en videre diskusjon er med andre ord en enighet om at det er ønskelig å videreføre stillingen.

Organisering/medbestemmelse

På det utvidede styringsgruppemøtet ble det stilt kritiske spørsmål til hvordan dette prosjektet så langt har vært organisert og styrt. Dette har også vært oppe til diskusjon i Dalanerådet ved tidligere evalueringer av prosjektet. Det har også vært etterlyst en bedre samordning med kommunenes arbeid med det tradisjonelle landbruket, og med det øvrige næringsutviklingsarbeidet. Fylkesmannens Landbruksavdeling (FMLA) har fire slike BU-stillinger rundt om i Rogaland. Disse fire er ansatt hos FMLA, og deres arbeid styres delvis av lokale prioriteringer, delvis av den virksomhetsplanen som lages for landbruksavdelingens arbeid. Denne igjen er påvirket av føringer fra Landbruksdepartementet/Stortinget.

Det ble hevdet i styringsgruppemøtet at en synes arbeidet med BU i Dalane har vært for dårlig forankret i Dalane, og at det er viktig at arbeidsoppgavene prioriteres mer utfra lokale forhold, enn fra føringer fra sentralt hold. Samtidig oppsummeres det at styringsgruppa ikke har hatt en så aktiv rolle i utformingen av prioriteringer og arbeidsoppgaver som en egentlig har ønsket, og at bygdeutvikleren har stått litt alene med dette. Det har også vært stilt noen spørsmål ved informasjonsflyten fra prosjektet til kommunene. Det er ingen automatikk i at kommunene får saker til behandling, selv om de er politisk representert i styringsgrupper. Prosjektet selv ved den ansatte bygdeutvikler må ta ansvar for å fremme saker til behandling i Dalanerådet – og derfra videre til kommunene, eller direkte til den eller de kommunene det gjelder.

FMLA foreslår å løse utfordringene med organiseringen av arbeidet ved at det opprettes en ny referanse/ressursgruppe i tillegg til en styringsgruppe. Det foreslås at FMLA, Innovasjon Norge og Rogaland Fylkeskommune skal være representert i begge gruppene. Til styringsgruppa foreslås det at Dalanerådet utpeker de lokale medlemmer, mens det er landbruks- og jordbrukssjefer samt næringssjefen i Dalane som skal sitte i referanse/ressurs-gruppa.

Opprette en ny gruppe?

Næringssjefen/saksbehandler ser at en deling i en styrings- og en referansegruppe rydder i noe i organiseringen, selv om det vil gi den kommende bygdeutvikler to grupper å skulle kalle inn, saksforberede til og rapportere fra. Forslaget er likevel med på å klargjøre roller og ansvar. Det ville vært unaturlig at næringssjef og landbrukssjefer skulle sitte i en styringsgruppe for en likestilt kollega. På den annen side er det viktig å få muligheter til å samordne arbeidet og diskutere felles problemstillinger. Det er løst ved denne modellen. Da er undertegnede mer usikker på det som er foreslått når det gjelder styringsgruppa. At deltakerne fra ”rogalandsnivå” skal sitte i begge grupper er for det første problematisk. Det er ikke trolig at det vil bli utnevnt personer fra fylkeskommunens politiske ledelse og Innovasjon Norges styre til å sitte i styringsgruppa. Antagelig blir det ansatte byråkrater som skal sitte her – og i praksis vil det sikkert bli den/de samme personen/e som sitter både i ressurs/referansegruppe og i styringsgruppa fra disse aktørene. Fra Dalane vil det sitte forskjellige personer med forskjellige roller i de to gruppene. En kan dermed risikere at eierforholdet til arbeidet blir vesentlig sterkere for ”rogalands”-deltakerne enn for dalane-deltakerne – rett og slett fordi de samme menneskene deltar ”dobbelt” – selv om det kanskje var det motsatte en ønsket seg. I forslaget til vedtak er det derfor ikke tatt hensyn til dette ønsket fra FMLA/IN/RFK. Der er ressurs/referansegruppa foreslått å være en gruppe med bare deltakere fra Dalane.

Næringssjefen tror det ville være sunt for arbeidet med bygdeutvikling i Dalane om båndene til landbruksavdelingen ble noe løsere enn de har vært. Det vil bety litt mindre ”kontroll” med arbeidet fra FMLAs side, men det vil også stille krav til et sterkere engasjement herfra. Det tror undertegnede både BU-arbeidet som sådan vil tjene på, i tillegg til at det vil gi oss en bedret forståelse av viktigheten av å videreutvikle landbruket og bygdene i regionen. I det daglige arbeidet vil ikke dette være spesielt merkbart, men i de veldig få tilfellene der det må velges hva en skal prioritere, ønsker næringssjefen at de lokale ønsker og behov skal gå foran målsetningene i en virksomhetsplan utarbeidet for hele fylket.

Ordfører eller rådmann?

I forslaget til vedtak er det foreslått at det skal være medlemmer av Dalanerådet som er de lokale medlemmer i styringsgruppa for BU i Dalane. Det er i tillegg lagt fram et alternativt forslag der det er rådmennene som skal representere regionen i denne gruppa. Undertegnede saksbehandler har byttet om på disse to forslagene flere ganger, og er usikker på om det er det ene eller andre som er det rette. Forslaget slik det står nå, er å videreføre den modellen en har hatt så langt, men som en ikke har vært fornøyd med. Argumentet for å foreslå dette likevel, er at den nye ordningen med en egen ressurs/referanse-gruppe vil sikre den informasjonsflyten til øvrig landbruksforvaltning og næringsutviklingsapparat som har manglet tidligere.

Argumentet for å endre dette til at det er rådmennene som skal sitte i styringsgruppa, er at dette vil gi en tettere kontakt rett mot kommunene. Det blir også riktigere rent rollemessig at det er rådmennene som sitter i en styringsgruppe der de andre deltakerne (FMLA, IN og RFK) stiller med administrativt personale. På den andre side har en fra rådmannshold tidligere hatt betenkeligheter med å sitte i styringsgrupper av denne type, og den holdningen er antagelig fortsatt den gjeldende. Med rådmennene i styringsgruppe og næringsutviklings- og landbruksadministrasjon i ressurs/referansegruppe ble den politiske deltakelsen helt borte, og det er heller ingen god løsning. Kanskje kunne dette vært løst ved måten prosjektet rapporterte til Dalanerådet på, og rådet må se på hvordan en vil at dette skal foregå. FMLA foreslår at den årlige handlingsplanen utarbeides av styringsgruppa og godkjennes i Dalanerådet. Det anbefales også at denne planen forankres i Strategisk Næringsplan for Dalane.

Lokalisering av kontor

Dette blir en stilling der vedkommende som ansetts skal være mye ute – kontorplassen blir dermed ikke så veldig viktig. Skal det etableres et eget melkeprosjekt, er det naturlig med et tett samarbeid med de øvrige ansvarlige for landbruket i regionen. I en slik sammenheng er det naturlig å plassere bygdeutvikleres fysisk i landbrukssenteret på Helleland. Samtidig skal denne prosjektlederen ha et nært samarbeid med det øvrige næringsutviklingsarbeidet i regionen, og det bør legges til rette for at vedkommende kan ha faste kontordager i Blandeverket Næringssenter.

Medfinansiering fra Dalane

Dette er en problemstilling som har vært diskutert både i Dalanerådet og ute i kommunene mange ganger. Det har vært gjort forsøk med mange ulike måter å fordele kostnadene på, og det er så langt ikke funnet en løsning som alle er fornøyd med. Det blir feil å regne ut fra folketallet, heller ikke riktig å bruke antall registrerte bruk – og dagens modell med et fast beløp og for øvrig etter medbrukt tid, oppleves som lite forutsigbar for kommunene. Næringssjefen foreslår denne gang å gjøre det enkelt: del utgiftene i fire like deler. Det vil være forutsigbart og gi et signal til bygdeutvikleren om å forsøke å få til aktivitet i alle fire kommuner. Dette vil selvsagt svinge litt fra år til år, men over tid bør det være omtrent like mye aktivitet i alle fire kommuner. Andelen pr. kommune blir da 12,5% av totalkostnaden pr. år.

Notat frå Eli Serigstad (FMLA)

Bygde- og næringsutviklingsstilling i Dalane

Partnarskapsavtalen gjeld arbeid innan nærings- og bygdeutvikling i Dalane. Arbeidet er knytt til ei stilling ved Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdeling, som såleis har det formelle arbeidsgjevaransvaret.

Mål for stillinga

Hovudmålet er å utvikle livskraftige og lønsame landbruksbaserte verksemder i Dalane.

Delmål

- Stimulere, motivere, og rettleie etablerarar til å utvikle ideen eller verksemda si, inkl opprette kontakt med Skape, Innovasjon Norge og liknande.

- Følgje opp nasjonale og regionale satsingar til det beste for Dalaneregionen

Bakgrunn for auka satsing på tradisjonelt landbruk

Generelt for heile Rogaland er at det blir færre bønder og større bruk og slik har det vore sidan 1950. Når det gjeld dei ulike produksjonane innan jordbruket, ser vi at produksjon langt på veg blir oppretthaldt. Bekymringa vår er relatert til at Dalane ikkje klarer å vere med på opptrappinga som skjer elles i Rogaland, spesielt på Jæren. Vi ser ein klar sentralisering mot Jæren og mot andre byar/tettstadar. Bygdene i utkantane er taparane.

Det er store forskjellar mellom regionane i Rogaland og internt i dei ulike regionane. I Dalane har Bjerkreim ein stabil landbruksproduksjon i forhold til Sokndal. Sokndal har hatt ein sterk nedgang dei siste tiåra innan dei fleste greinene. I dei kommunane som utelukkande er basert på viktige hjørnesteinsverksemder så som Titania, Hydro Karmøy og Smelteverket i Sauda, ser vi at tradisjonelt landbruk står svakt. På godt og vondt er landbruket ein viktig arbeidskraftressurs for industrien og anna næringsliv, men kraftfulle investeringar i tradisjonelt landbruk er det for få av.

Dalanebonden har vore nøktern i nye investeringar og har i lågare grad enn samfylkingane teke nye trendar inn over seg, så som samdrift. Avstand til industri- og servicebedrifter som kan tilby ordna arbeidstid og god løn, kan vere ein av årsakene til at situasjonen er såpass stabil. Utfordringa framover er relatert til rekruttering og utbyggingskostnader. Den arbeidsintensive mjølkeproduksjonen vil merke utfordingane mest. Dei unge står ovafor heilt andre val samanlikna med dei unge sin situasjon for berre 10 år sidan.

Rekrutteringsproblem?

Det er gjort undersøkingar i forhold til generasjonsskifte i landbruket i Rogaland. Grovt skissert kan vi seie at i løpet av dei siste 15 åra har 1/3 slutta, 1/3 skifta eigar og 1/3 same eigar. Med dei usikre tidene som landbruket lever under, trur vi at denne utviklinga vil fortsette. I tillegg er rekrutteringa til næringa i ein meir pressa situasjon i dag enn det den var for 15 år sida. Krav til ordna fritid og gode velferdsordningar fører til at fleire unge vel vekk bondeyrket. Vi har ei formeining om at ein del av dei unge er villige til å ta over, men ikkje drive aktivt. Det som er mest bekymringsfullt, er utviklinga innan mjølkeproduksjonen ettersom denne er den mest arbeidsintensive produksjonsgreina.

Målsetting

Derfor er eit av våre mål at Dalane skal oppretthalde mjølkemengda. Den generelle utviklinga vil mest sannsynleg føre til færre og større gardsbruk. Dette er positiv for dei som vil satse på næringa, men kan og bety andre utfordringar relatert til sentralisering og utbyggingskostnader. Dette vil få konsekvensar for reiselivet med tanke på attgroing av landskapet.

Fylkesmannen ser for seg at denne stillinga får prosjekt- og forvaltningsansvaret for eit mjølkeprosjekt som er under planlegging. Stillingsdel knytt til mjølkeprosjektet kan variere mellom 20 – 50%, alt etter kva for ein modell som blir valt.

Organisering

Sjå forslag til organisasjonsmodell i vedlegg.

Prosjekteigarane er dei fire kommunane i Dalane, Innovasjon Noreg Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland.

Styringa er lagt til ei styringsgruppe. Styringsgruppa skal vere rådgivande ovafor personen i denne stillinga. Styringsgruppa skal vere set saman av representantar frå regionalt nivå og Dalanerådet.

Det skal og etablerast ei referanse/ressursgruppe som blir viktig med tanke på gjennomføring av oppgåvene som blir tillagt stillinga. Ei slik organisering vil kunne gi synergieffekt til andre miljø i tillegg til landbruksmiljøet. Fylkesmannen ser det som særs viktig at det blir etablert eit godt samarbeidsklima mellom ulike miljø som driv med næringsutviklingsarbeid i Dalane. Lokalisering og samarbeidsform har ikkje Fylkesmannen nokon klar formeining om.

Dei to mest aktuelle lokalitetane er; Blandaverket eller landbrukssenteret på Helleland.

Fylkesmannen vil utfordre Dalanerådet om å kome med forslag til lokalisering.

Ved utlysing og tilsetting av person til stillinga, vil partane bli rådførte.

Handlingsplan

Styringsgruppa skal før årsskifte utarbeida ein plan for arbeidet tillagt denne stillinga det påfølgjande året. Denne skal samordnast med og innarbeidast i dei årlege handlingsplanane til Strategisk næringsplan for Dalane. Planen skal drøftast av Dalanerådet på sitt første møte etter nyttår. Samstundes legg styringsgruppa fram for Dalanerådet ein rapport for arbeidet året før behandling. Stillingsinnehavar kan elles innkallast til Dalanerådet sine møter for å orientere om arbeidet.

Konkrete prosjekt som det er løyvt midlar til gjennom Regionalt utviklingsprogram må innarbeidast i denne planen.

Kostnader/finansiering

Årlege kostnader (direkte) til løn, sosiale utgifter, reiser, kontorhald mm blir sett til kr. 600 000 pr. år (2009-tal). Det er forslag om ei slik fordeling:

- Kommunane 50%

- Innovasjon Noreg Rogaland 16,7%

- Rogaland fylkeskommune 16,7%

- Fylkesmannen i Rogaland 16,7%

-

Dalanerådet vedtar fordeling av kommunane sin del av finansieringa.

Sak 60/09: Bestillingsruter i Dalane

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet ber Rogaland Fylkeskommune og Kolombus om å få en oversikt over bruken av bestillingsrutene.

2. Rådet ønsker at det søkes om midler til å videreføre prosjektet, og ber Rogaland Fylkeskommune om å stå for dette.

3. Prosjektledelsen for det videre arbeidet legges til Næringssjefen i Dalane. Kostnadene til prosjektledelse må innarbeides i budsjett for prosjektet.

4. Kommunene i Dalane fortsetter å delta i arbeidsgruppa, og skal medvirke aktivt til å gjøre tilbudene kjent for aktuelle brukere.

Saksopplysninger:

Arbeidet med bestillingsrutene i Dalane har møtt noen utfordringer. Selve det operative arbeidet går fint – rutene kjøres, og Kolombus utfører sin del av avtalene. Problemet har vært å få ut informasjon. Dette gjelder både informasjon ut til de som skal kunne benytte seg av tilbudet, men også informasjon tilbake til kommunene og Dalanerådet om hvordan dette går.

Det er vedlagt et referat fra det siste møtet i arbeidsgruppa for prosjektet. Her distanserer fylkeskommunens representant seg fra prosjektet, og sier nå at vedkommende ikke har hatt ansvar for dette. Hun henviser til Dalanerådets vedtak om å starte opp prosjektet, og mener at fylkeskommunen ikke har hatt noe ansvar her. Disse svarene kom etter at det var etterlyst statistikk over hvor mange som benytter seg av tilbudene. Arbeidsgruppemøtet var for øvrig ikke fulltallig, ettersom det var kalt inn på svært kort varsel, og bl.a Eigersund kommunes representant ikke hadde fått skikkelig beskjed.

Uenighet om organisering

Næringssjefen er uenig i framstillingen av prosjektledelsen som gis i referatet. Det har vært helt klart at det har vært fylkeskommunens representant som har vært prosjektleder for arbeidet – etter at det første møtet var gjennomført. Det er vedkommende som har kalt inn til møter, som har sørget for referater og rapporter, og som har hatt all kontakt med fylkesting, departement og Kolombus. Kommunene i Dalane og næringssjefens kontor har hatt et medlem i arbeidsgruppa, og har møtt opp når det har blitt kalt inn til møter.

Dalanerådet gjorde i sin tid følgende enstemmige vedtak i saken:

1. Det opprettes en interkommunal administrativ arbeidsgruppe som får i oppgave å kartlegge dagens situasjon, aktuelle ruter og forslag til organisering og markedsføring.

2. Næringssjefens kontor får ansvar for å etablere og kall inn denne arbeidsgruppa, og er inntil videre sekretær for den.

3. Hvis det er behov for lokal prosjektledelse for arbeidet utover dette, må en sikre at det er finansiering fra statlige og fylkeskommunal bevilgning til det.

4. Dalanerådet er politisk styringsgruppe for arbeidet

Næringssjefens kontor sikret at gruppa kom i gang, og skrev referat fra det første møtet. Det ble ikke satt av midler til prosjektledelse i budsjettet for prosjektet, og det praktiske arbeidet med gjennomføring av arbeidsmøtene har vært handtert fra fylkeskommunens side.

Hva nå?

Dette prosjektet er et positivt bidrag til bedre kollektivtilbud ute i distriktene. Det bevilges midler til dette fra statlige myndigheter, og det er interessant å videreføre arbeidet i Dalane. Forutsetningene for det er tredelt:

Vi må få dokumentasjon på hvor mye tilbudet er benyttet så langt. Dette er informasjon som er helt nødvendig for å vurdere om det er de nåværende ruter som skal videreføres, eller om en skal se på andre tidspunkter og ruter.
Kommunene må bidra aktivt i markedsføring av tilbudene. Dette har vært gjort litt ulikt i de ulike delene av regionen, og en så i hvert fall i begynnelsen effekter av dette i bruken av rutene. Det må også være mulig å hente informasjon på nettet på en grei måte – både på kommunenes sider og hos operatørene.
Spørsmålet om prosjektledelse må avklares. Næringssjefens kontor kan selvsagt påta seg dette, men vil også i denne runden påpeke at det da bør settes av noen midler til dette i budsjettet for prosjektet.

Fylkestingets rolle?

Det har tidligere vært stilt spørsmål ved om det må bevilges en egenandel til prosjektet fra Fylkeskommunens side. Næringssjefen har ikke svar på dette i skrivende stund, men har sendt spørsmålet videre til fylkeskommunen, og skal purre for å få et svar innen rådets møte.

Kollektivtransport i Distriktene :

Referat Arbeidsgruppe – Dalane -

Tid og sted: mandag 5.okt.09

møtested Kolumbus Byterminalen.

Til stede:

Fra kommunene: Johannes Sirevåg (Sokndal kommune), Magnhild Eia (Lund kommune) og Valentin Svelland (Næringssjefen i Dalane – sekretariat for Dalanerådet)

Repr. fra fylkeskommunalt foretak /fylkeskommunen : Jostein Fisketjøn, Knut Petter Froestad og Solvej Jenseg, (samferdselsseksjonen).

Forfall: Anne Beth Skjæveland (Eigersund kommune) og Olaf Gjedrem (Bjerkreim kommune).

Møtereferat

· Oppstart av evaluering; jfr. at ev. tilbud som skal videreføres bør inngå i ordinært transportkjøp for fylkeskommunen fra 2010.

· Fra kommunene ble tatt opp at det ikke syntes å være gjort innsats på informasjonssiden som avtalt på møtet 9.06. Ruteendringene ble imidlertid gjennomført som forutsatt med et par dagers forsinkelse. Det hadde vært litt skuffelse over nedleggelsen av rutetilbudet til Titania fordi det hadde vært forventet tilbudet skulle gå i lengre tid, men det hadde også vært forståelse for konklusjonen basert på bruken.

· Solvej Jenseg viste til at endringene som ble gjort på møtet 9.06.09 skal tilsi at den økonomiske rammen er tilstrekkelig til å dekke nåværende kostnadsnivå i transporttilbudet ut året.

· Valentin Svelland beklaget at det ikke forelå statistikk over reisebruken og økonomistatus til møtet, og ga uttrykk for at det må være prosjektleders klare ansvar å se til at det foreligger.

· Ovennevnte ga anledning til en gjennomgang av ansvarsforhold i prosjektet. Drøftingen og konklusjonen viste at ansvaret administrativt åpenbart ikke har vært tilstrekkelig presist oppfattet. Fra Valentin Svelland ble det uttrykt at han hadde oppfattet fylkeskommunen v. Jenseg som prosjektleder. Fra fylkeskommunen ble det uttrykt at Dalaneprosjektet oppfattes som et lokalt initiert samarbeidsprosjekt der fylkeskommunen ved samferdselsadministrasjonen har sett sin rolle i å stå for søknad om statlige midler og rapportering som hovedinnsats inn i prosjektet, sammen med tilskudd som (del av) egenfinansieringen av prosjektet. Basert på at det primært skal være et lokalt ledet prosjekt, er det Dalanerådet som er styringsgruppe for prosjektet. At oppfattelsen av ansvar kan synes å ha forskjøvet seg noe underveis, har trolig vært en følge av uheldig kombinasjon av møteforfall, bytte av lokale representanter og det forhold at Jenseg har formidlet kontakten til Kolumbus. Det vises til vedtaket i Dalanerådet sak 69/07 ”Bestillingsruter i Dalane” der organiseringen ble fastlagt. Fylkeskommunens representanter har søkt å innrette seg i forhold til dette vedtaket som er vedlagt referatet.

· Informasjonen om tilbudet må fram til aktuelle brukere/ambassadører for tilbudet. Kommunen har en viktig rolle i informasjonsoppgaven og må bruke sine kontakter/kanaler. Eks. ble nevnt – kombinerte råd for eldre og funksjonshemmede, elevråd/ungdomsråd, barne –og ungdommens kommunestyrer. Kolumbus lager nytt oppsett over det tranporttilbudet som nå gis i forsøket slik at det kan bli et par måneders drift med god informasjon.

· Samferdselsseksjonen i samarbeid med Kolumbus lager utkast til enkelt spørreskjema som kan brukes til evalueringen. I skjema må det bl.a. være spørsmål som får fram; om det er kunnskap om tilbudet, bruken, ev. framtidig bruk og om det er ønske om alternative tidspunkt.

· Ikke alle transporttilbud framgår i rutehefte. Spørsmål om det foregår annen transport som med fordel kan sees i sammenheng med det offentlige kollektivtilbudet, ble igjen tatt opp. Badekjøring og transport for funksjonshemmede ble nevnt. Kommunene må sjekke hva som foregår av slik transport. (Det har vært en forutsetning fra starten av prosjektet at all slik transport skulle kartlegges og meldes fra om. Jfr. Referat fra møte 4.mars 2007 der det ble oppfordret til å finne ut ”hva som skjer av annen kommunalt/offentlig organisert eller betalt transport; eks. på det kan være dagsenterkjøring, transport til svømmehall/kulturaktiviteter, bibliotekservice, matombringing (hvis noe slikt finnes)”. Ut av denne registreringen kom det relativt lite grunnlag egnet for å se på mer koordinerte opplegg. Eigersund kommune hadde størst volum på egenkjøring, men det ble i møte uttrykt at det ikke var kapasitet til å åpne for andre grupper eller koordinere denne transporten for utviklingshemmede/ funksjonshemmede med andre transporttilbud.

·

Neste møtetidspunkt 25.november kl. 13.00 – møtested kontor for Dalanerådet i Egersund.

Møtereferat ved Solvej Jenseg,

Sak 61/09: Dalanerådets handlingsplan for 2010

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Dalanerådet pleier å ha sin årlige handlingsplan oppe til behandling to ganger. Den kommer til endelig behandling i møtet den 10.desember. Rådet inviteres til å komme med forslag til planen i dette møtet, slik at de kan innarbeides i forkant av endelig behandling. Dalanerådets handlingsplan for 2009 følger vedlagt. Der er det ført på en kort vurdering av måloppnåelse så langt i 2009.

Sak 62/09: Besøk av rogalandsbenken

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet inviterer rogalandsbenken til et heldagsmøte i Dalane så raskt som mulig i 2010.

2. På møtet forberedes det aktuelle saker fra regionen som helhet, og den enkelte kommune.

3. Endelig program fastsettes når en dato er klar

Saksopplysninger:

Dalanerådet har tidligere hatt besøk av rogalandsbenken relativt raskt etter at valget til nytt Storting har vært gjennomført. I praksis vil det si våren/tidlig sommer året etter. Benken pleier å prioritere besøkene ut i fylket høyt, og det har vært god oppslutning om disse dagene.

Programmet har en delt på. Tidligere brukte en deler av dagen på å reise til ulike deler av regionen, besøke bedrifter osv. På de to siste møtene har en valgt å legge møtet til et sted, og heller invitere eventuelle innledere utenom Dalanerådet selv, til å komme dit. Det sparer reisetid, og gir muligheter til å ta opp flere saker.

Aktuelle saker nå

Det er alltid saker å ta opp med rogalandsbenken. Transportplanen for Dalane er selvsagt aktuell denne gang, det samme er en framtidig finansiering av Jøssingfjordsenteret. Den nye samhandlingsreformen for helsetjenester skal det arbeides videre med, og det er signalisert at det kommer en ny lov om interkommunalt samarbeid. Dalane vil ha mange erfaringer å bidra med i den forbindelse.

Benken møtes månedlig

Rogalandsbenken møtes en gang pr. måned, og det er i disse møtene det diskuteres når en skal ut på reise samlet sett. Det foreslås at det sendes en invitasjon umiddelbart etter rådets møte nå den 4.november, og at det endelig programmet med fordeling av innledninger og presentasjoner fastsettes i rådets neste møte.

Sak 63/09: Meldings- og referatsaker

RS 4009: Skape.no

Vedlagt er referat fra siste forhandlingsmøte om Skape.no. Det ser ut til at vi har fått på plass en avtale som blir grei for hele fylket.

RS 4109: Utsiktsrydding i Dalane – tildeling av midler

Vedlagt er et tilsagnsbrev på kr. 250 000,- til utsiktsrydding i Dalane. Det videre arbeidet organiseres av landbruksavdelingene i Dalane.

Sak 64/09: Eventuelt

Neste møte i Dalanerådet er 10.desember på Kulturhotellet i Sogndalstrand.

Det foreslås at møtet starter med lunsj kl. 12.30 (merk tidspunkt), og at selve møtet starter kl. 13.30.