Møtebok fra 11.juni 2010

Tilstede:

Olav Hafstad, Magnhild Eia, Dag Sørensen, Jorunn Hegdal, Solveig Ege Tengesdal, Unn Therese Omdal, Sigvald Nodland, Marthon Skårland og Magne Vaule

Forfall:

Terje Jørgensen jr. og Asbjørn Ramsli
Rådmennene deltok på den årlige rådmannssamlingen i Rogaland den dagen, og kunne derfor ikke møte.
Fra administrasjonen møtte Inger Christensen

Saksliste:

Sak 20/10: Møtebok fra Dalanerådets møte 070410
Sak 21/10: SNP for Dalane – gjennomgang av tiltak og prosjekter
Sak 22/10: Dalane Studiesenter – status og videre drift
Sak 23/10: Bredbånd i Rogaland 2
Sak 24/10: Dalanerådets regnskap 2009
Sak 25/10: Dalanerådets årsmelding 2009
Sak 26/10: Regionalplan for næring i Rogaland – høringsuttalelse
Sak 27/10: Jøssingfjordsenteret – underveisrapport
Sak 28/10: Brusselkontoret – deltakelse for Dalane?
Sak 29/10: Revidert budsjett Dalanerådet 2010
Sak 30/10: Omstillingsutfordringer i Dalane?
Sak 31/10: Utsatt sak fra Dalanerådets møte 070410 – Meldings- og referatsaker
Sak 32/10: Meldings- og referatsaker
RS 1610: Invitasjoner til diverse arrangementer
RS 1710: Bo og jobbe i Dalane – distribusjon av håndbok
RS 1810: Arbeidet med KVU for E39 – referat fra verksted
RS 1910: BU i Dalane – status
RS 2010: Dalane på Gladmatfestivalen 2010
RS 2110: Bygdeutviklingsprisen 2010 – forslag fra Dalane
Sak 33/10. Eventuelt

Sak 20/10: Møtebok fra Dalanerådets møte 7.april 2010 – Eigersund

Vedtak:
Møtebok fra Dalanerådets møte 7.april 2010 godkjennes.
Vedtaket var enstemmig

Sak 21/10: SNP for Dalane – Gjennomgang av tiltak og prosjekter

Forslag til vedtak: Gjennomgangen av tiltak og prosjekter i handlingsplanen for SNP 2010 – 2012 for Dalane godkjennes.

Olav Hafstad foreslo:

Notatet om dalanepakken fra samferdselssjef Gunnar Eiterjord tas til orientering.
Dalanerådet ønsker å invitere Transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget til Dalane/Rogaland i inneværende periode.
Administrasjonens forslag med Olav Hafstads tillegg ble enstemmig vedtatt.

Sak 22/10: Dalane Studiesenter – status og videre drift

Forslag til vedtak:

1. Gjennomgangen av interessen for studier ved Dalane Studiesenter tas til orientering.
2. Dalanerådet gir administrasjonen fullmakt til å gjøre de nødvendige innkjøp til etablering av førskolelærer og lærerutdanning i Blandeverket Næringssenter, samt innredning av nye undervisningsrom samme sted. Kostnadene skal være begrenset oppad til kr. 200 000,- og midlene tas fra ”Universitets- og kompetansefondet”.
3. Dalanerådets arbeidsutvalg gis fullmakt til å ta eventuelle avgjørelser mht. dekning av kostnader ifbm. utbygging i Blandeverket utover dette.

Næringssjefen trakk forslagets pkt. 3

Olav Hafstad foreslo nytt pkt. 3:

Spørsmålet om Dalane Studiesenter skal organiseres som eget selskap, tas opp til vurdering i rådets møte juni 2011.

Administrasjonens pkt 1 og 2, og Olav Hafstads forslag til nytt pkt. 3 ble enstemmig vedtatt.

Dalanerådets vedtak blir da:

1. Gjennomgangen av interessen for studier ved Dalane Studiesenter tas til orientering
2. Dalanerådet gir administrasjonen fullmakt til å gjøre de nødvendige innkjøp til etablering av førskolelærer og lærerutdanning i Blandeverket Næringssenter, samt innredning av nye undervisningsrom samme sted. Kostnadene skal være begrenset oppad til kr. 200 000,- og midlene tas fra ”Universitets- og kompetansefondet”.
3. Spørsmålet om Dalane Studiesenter skal organiseres som eget selskap, tas opp til vurdering i rådets møte i juni 2011.

Sak 23/10: Bredbånd i Rogaland II

Vedtak:

1. Dalanerådet tar gjennomgangen fra saksbehandler til orientering.
2. Dalanerådet slutter seg til de framlagte anbefalinger om løsning for utbygging av de områdene som fortsatt gjenstår i Dalane, og understreker at en ikke kan avslutte prosjektet i vår region før disse også er på plass.

Vedtaket var enstemmig.

Sak 24/10: Dalanerådets regnskap for 2009

Vedtak:
Dalanerådets regnskap for 2009 godkjennes

Vedtaket var enstemmig.

Sak 25/10: Dalanerådets årsmelding for 2009

Vedtak:
1. Dalanerådets årsmelding godkjennes
2. Årsrapport for Dalanerådet og næringssjefens kontor i 2009 tas til etterretning
Vedtaket var enstemmig

Sak 26/10: Regionalplan for næring i Rogaland – høringsuttalelse

Vedtak:
Det framlagte forslag til høringsuttalelse til planprogrammet for ”Regionalplan for Næring i Rogaland” godkjennes.
Vedtaket var enstemmig

Planprogram for regionalplan næring – høringsuttalelse fra Dalanerådet – vedtatt 11.juni 2010

En ny regionalplan for næring i Rogaland blir en viktig plan. Innhold og temaer i planen vil få betydning for virkemiddelbruk, satsingsområder og samarbeid på tvers av fforvaltningsgrenser. Mange bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner vil berøres av dette dokumentet, og det er derfor viktig at prosess fram mot det endelige plandokumentet er målrettet, profesjonell og konkret.
Innhold:
1. Forutsigbar prosess
2. Hovedutfordring
3. Rogaland har fire regioner
4. Konkrete forslag til endringer/presiseringer
4.1: Bakgrunn
4.2: Mål
4.3: Organisering
4.4: Sentrale momenter i planarbeidet
4.5: Finansiering og rolleavklaring
5. Handlingsprogram og finansiering

1. Forutsigbar prosess

Planprosessen det nå legges opp til, blir et omfattende arbeid, der svært mange aktører skal involveres. Dette vil stille store krav til forberedelser, struktur og ledelse. Planprosesser som dette kan fremme kreativitet, samarbeid og engasjement hvis de ledes på en god måte. For å lykkes med selve prosessen, må det sendes ut møteplaner og underlagsdokumenter i god tid, slik at deltakerne i de ulike gruppene kan møte hver gang, og være forberedt når de kommer. Det bør settes opp en mer detaljert møteplan enn den vedlagte, slik at alle deltakerne allerede før sommerferien 2010 vet når de skal delta på de ulike aktivitetene det legges opp til.

2. Hovedutfordring

Rogaland er et vekstfylke som i betydelig grad lykkes i sitt næringsutviklingsarbeid. Fylket generelt, og Stavangerregionen spesielt, trekkes fram i positiv forstand i en rekke nasjonale sammenhenger. Andre deler av landet ser til Rogaland for å få inspirasjon og gode råd. Hovedutfordringen for Rogaland er at veksten og den positive utviklingen ikke gjelder hele fylket. Rogaland er et fylke i sterk ubalanse, og selv om en gjennomsnittlig også kommer godt ut i ulike målinger, er avstanden fra de sentrale vekstkommunene til områdene i utkantene stor og bekymringsfull. Dette må være et grunnleggende premiss i arbeidet med den nye regionalplanen.
Det utsendte planprogrammet må omformuleres slik at denne hovedutfordringen tas på alvor. Det henvises til dette indirekte i en del punkter, men det er ikke markert som den viktigste utfordringen for fylket. Regionalplanen for næring må ha mål, strategier og tiltak både for trekke opp de delene av fylket som sakket akterut, og for å sikre en fortsatt vekst og positiv utvikling i de områdene som har hatt - og har - sterk vekst. Enda mer konkret: planen må vise hvordan Stavanger skal være i førersetet og videreutvikles som fylkeshovedstad og regionsenter, samtidig som den skal konstruktive bidrag til at f.eks Indre Ryfylke og sørlige deler av Dalane skal ha vekst i befolkning, kompetansenivå og næringsetableringer.

3. Rogaland har fire regioner

I planprogrammet henvises det en rekke ganger til regionene i fylket, både som partnere og premissleverandører til arbeidet. Samtidig er det fra tid til annen litt uklart hvor mange regioner en opererer med i Rogaland – er det tre eller fire? Planprogrammet bør være tydelige på at antallet er fire – dvs. Dalane, Stavangerregionen, Haugalandet og Ryfylke – og at dette er utgangspunktet f.eks når det skal gjøres regionvise analyser og tiltak.

4.Konkrete forslag til endringer og presiseringer

I dette kapitlet blir de enkelte punktene i planprogrammet kommentert.
I innledningen (side 1) vil det være relevant å ta inn presiseringen av antall regioner – og hvilke disse er.

4.1: Bakgrunn

Dette avsnittet bør utvides slik at utfordringene en har med å være et fylke i ubalanse kommer tydelig fram. Dette trenger ikke beskrives med mange setninger, men være tydelig definert som en hovedutfordring, og grunnleggende premiss for planprosess og endelig plandokument. Ubalansen vises f.eks på områder som befolkningsvekst, kompetansenivå, antall bedriftsetableringer, kjønns og alderssammensetning , gjennomsnittlig lønnsnivå og samhandling mellom FoU-institusjoner og næringsliv.
I forslaget sies det at å ”trekke opp helhetlige strategier” skal være en viktig oppgave for fylkeskommunen i samarbeid med kommunene og regionale aktører. Det er viktig å understreke at en helhetlig strategi i denne sammenheng ikke bør bety ”likelydende” eller ”felles”. I motsetning til mange tidligere planer, bør en denne gang ha en bevisst holdning til at det ikke kan lages felles/likelydende strategier for hele fylket. Forskjellene er så store, og utfordringene så ulike, at det må lages regionvise strategier på en rekke områder. Forutsetningen for dette er selvsagt at en ønsker å ha konkrete strategier, og ikke vide og generelle formuleringer som i og for seg kan omfatte alle. Dette er en viktig avklaring som styringsgruppa bør ta, og det kan være ulike måter å løse dette på. I gjeldende regionalt utviklingsprogram (RUP) har en valgt en vid definisjon – de fire K-er, og så vært mer konkret på tiltaksnivå. Skal en på strateginivå i næringsplanen være mer presis enn at en henvises til ”Kompetanse”, ”Kvalitet” eller ”Konkurranseevne” blir det svært vanskelig å finne formuleringer som er dekkende for hele fylket. Regionvise forskjeller også på strateginivå, løser dette.

4.2: Målformuleringer

Innvendingene som er skissert under ”bakgrunn” kan for så vidt også gjentas for avsnittet om formål med planen. Her er det enda tydeligere formulert at en ønsker seg ”helhetlige, oppdaterte strategier som omfatter hele fylket”. Styringsgruppa bør ha en grundig gjennomgang av hvilke områder der er mulig å lage slike felles strategier, og hvilke områder en heller skal synliggjøre behovet for regionvise strategier. Kanskje vil det på noen områder også være en ”kyst /innlands”-dimensjon som bør diskuteres.
Punkt 1.3 er tydeligere på de regionvise forskjellene enn pkt. 1.2 – disse punktene bør sees i sammenheng, og formuleringene samsvare bedre enn i forslaget.

4.3: Organisering

En legger opp til at en stor gruppe mennesker skal være involvert i planprosessen, og det er tydelig at det er gjort store anstrengelser for at ingen skal føle seg utelatt. Selv om det allerede er veldig mange personer som forventes å delta i prosessen, bør styringsgruppa se på om organiseringen er hensiktsmessig i forhold til formål med, og innhold i , planen. Er dette en optimal organisering hvis ”et fylke i ubalanse” er det bærende premiss for arbeidet? Det er lagt opp til regionvise seminarer, kanskje kan mer av arbeidet ”desentraliseres” og delegeres? Dette blir en kostbar prosess for fylkeskommunen, og deler av arbeidet vil bestå av å gjenta ting som allerede står i de regionale planene. Det bør vurderes om de regionale næringsselskapene kan bidra også med kompetanse og mer aktiv deltakelse i selve utformingen av underlagsdokumentasjon, analyse og konkrete innspill til strategier og tiltak.

4.4 Tordenskjolds soldater?

Det er en kjensgjerning at det ofte blir de samme personene som ”går igjen” i de ulike gruppene som arbeider fram plandokumenter som dette. Det gjelder både fra politisk og administrativ ledelse i fylkeskommunen, kommuner og regioner, fra virkemiddelapparatet og fra organisasjonene. På papiret ser det ut som en har sikret seg en bred deltakelse, og muligheter for innspill fra mange hold, mens en i realiteten kaller inn de samme menneskene hver gang. Dett er personer som kjenner hverandres standpunkter godt, og som jevnlig møtes i en rekke andre sammenhenger. Regionalplanen for næring ville tjene på at de kom inn helt nye stemmer, meninger og holdninger. Det skjer ikke av seg selv. Styringsgruppa bør se på om det kan tas grep for å trekke med andre enn ”gjengangerne”. I Dalane ble det tatt initiativ til å trekke personer under 35 år aktivt med i arbeidet med regionens strategiske næringsplan, med godt resultat. Det kan være gode erfaringer å trekke på der. I VRI-arbeidet er en opptatt av kjønnsdimensjonen – både i organiseringen av arbeidet, og i prosjekter en går inn i. Den er ikke nevnt her.
”Kommunene” er satt opp som deltaker i referansegruppa, uten at det er presisert hva det innebærer. Hvis meningen at alle kommuner skal delta, blir referansegruppa stor – kanskje for stor.
Forslaget om å bruke web-side og internett aktivt i planarbeidet er spennende, og bør realiseres. Bruk av andre sosiale medier kan kanskje også være en aktuell metode for å nå nye grupper.

4.5: Sentrale momenter i planarbeidet

Kompetanse, innovasjon og utvikling er behandlet under samme overskrift. På alle disse tre områdene er forutsetningene i de fire regionene svært ulike. Dette kommer ikke godt nok fram i plandokumentet, tvert imot gjentas det at en skal lage ”felles strategier for innovasjon og nyskaping i fylket”. På fagfeltet ”kompetanse” er f.eks forskjellene regionene imellom spesielt stor, og en felles strategi kan vanskelig bli særlig presis. Det er viktig at planprogrammet omformuleres på disse punktene, slik at det videre arbeidet med planen blir målrettet og konkret.
Under transportkapitlet er ikke jernbane spesielt nevnt. Det antas at det er fordi dette er dekket inn av formuleringene om ”kollektivdekning”, men styringsgruppa bør vurdere om en skal synliggjøre behovet for satsing på jernbane bedre enn det planprogrammet legger opp til. For havner og godsterminaler er det spesifisert at en skal se på kapasitet, struktur og utvikling, der bør det legges til ”samarbeid” som et underpunkt.
Fylkeskommunene er etter regionreformen eiere av 49% av Innovasjon Norge. Dette er listet opp som øverste punkt i kapitlet om organisasjon og samordning. Det er viktig at en i regionalplanen for næring avklarer hvordan Rogaland Fylkeskommune skal bruke sitt eierskap, og om dette nå åpner for mer regional styring av virkemidlene. Prosessen må avklare forholdet mellom Innovasjons Norges handlingsplaner og fylkeskommunens nye plan. Det bør også gjøres avveininger av hvordan den nye regionalplanen plasserer seg i forhold til kommunaldepartementets to satsinger FUNK (Førstelinjetjeneste for utvikling av næringslivet i kommunene) og LUK (Lokalt Utviklingsarbeid)

4.6: Finansiering og rolleavklaring

Planprogrammet legger opp til at det skal utarbeides et eget handlingsprogram for gjennomføring av planen, og at en i denne skal anslå ressursbehov og utpeke ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av enkelttiltak. Det er bra at det skal utarbeides et slikt konkret handlingsprogram, og det vil være svært viktig at en i dette har fokus på rollefordeling og –avklaring. Som sagt innledningsvis gjøres det svært mye godt arbeid på næringsutviklingsområdet i Rogaland i dag, og det er viktig å ikke sette i gang nye prosjekter og satsinger som overlapper eller ødelegger for aktiviteter som allerede er i gang. Kanskje er det tvert imot slik at det er for mange prosjekter, og at en ”opprydding” i eksisterende prosjektportefølge må være en del av planarbeidet.
Her er det også viktig at Rogaland Fylkeskommune har en realistisk og konstruktiv tolkning av sin rolle som ”sentral utviklingsaktør”. Den betyr ikke at fylkeskommunen nå skal inn og overta oppgaver som næringsorganisasjoner, enkeltkommuner, eller de regionale næringsselskapene løser i dag. Som en hovedregel bør fylkeskommunen konsentrere seg om de prosjektene som er fylkesdekkende, mens de regionale næringsselskapene kan få et utvidet ansvar for de regionvise satsingene.

Det regionale utviklingsprogrammet (RUP) har en sentral rolle i finansiering av næringsutviklingsprosjekter i Rogaland. Som et ledd i arbeidet med regionalplanen for næring, bør RUP-arbeidet evalueres og revideres. RUP-prosessen fra første innsendelse av prosjektide/skisse til endelig vedtak og mulighet til igangsettelse, tar i dag mer enn et halvt år. Dette gjør det ofte vanskelig å trekke private aktører med som partnere. Tidligere hadde en en form for regionvis prioritering av prosjekter i forkant av behandlingen i det sentrale partnerskapet, kanskje er det en vei å gå også nå. Det bør også være mulig å ha en noe større forutsigbarhet for sentrale partnere i RUP-systemet mht. finansiering av prosjekter. Bruk av alle virkemidler må knyttes til mål og strategier i den nye regionalplanen for næring, men også være forankret i de regionvise næringssatsingene. RUP-arbeidet gjøres ulikt i ulike deler av landet, og det bør vurderes om det er andre modeller enn den en har valgt i Rogaland som var bedre og mer fleksibel.

Oppsummering og konklusjon:

”Regionalplan for næring” vil være både en prosess og et endelig plandokument. Begge deler er viktige, og gjennomført på en god måte vil det være med på å styrke Rogaland ytterligere på et fagfelt der vi allerede får til mye. Regionalplanen for næring må ikke bli en plan for ”gjennomsnittsrogaland”, men ta tak i de ulike utfordringene som ulike deler av fylket må løse. I noen tilfeller er det viktig med samlet innsats fra Rogaland, på en rekke områder er det tilsvarende viktig å åpne for fleksible og varierte løsninger.
Fylket har en sterk og framgangsrik ”driver” i Stavanger og Stavangerregionen, den er det viktig å styrke ytterligere og bygge videre på. På en rekke områder vil en fortsatt positiv utvikling i Stavanger ha stor betydning for hele fylket, mens det på andre områder ikke nødvendigvis gir effekt i resten av fylket at fylkeshovedstaden står sterkt. Regionalplanen for næring må identifisere disse områdene: når er Stavanger en drivkraft for hele fylket – når må en ta andre grep i andre deler av fylket – når skal fylkeskommunen lede, og når skal kommuner og/eller regioner ha ansvar og oppfølging.

Sak 27/10: Jøssingfjordsenteret – status og framdrift

Magnhild Eia og Dag Sørensen er styremedlemmer i Dalane Folkemuseum, og fratrådte behandlingen av saken.
Vedtak:

1. Dalanerådet tar referatet fra møte i Jøssingfjordsenterets styringsgruppe den 12.mai til orientering.
2. Dalanerådet gir fullmakt til styringsgruppen for Jøssingfjordsenteret å inngå de nødvendige avtaler med Dalane Folkemuseum for å sikre gjennomføring av arkitektkonkurransen, og videre drift av prosjektet.

Vedtaket var enstemmig

Sak 28/10: Dalanerådet inn i Brusselkontoret?

Vedtak:

1. Dalanerådet ber administrasjonen undersøke hvilke forhold som må på plass for at Dalanerådet kan gå inn som partner i Stavangerregionens Brusselkontor.
2. Saken realitetsbehandles i Dalanerådets møte i september.

Vedtaket var enstemmig

Sak 29/10: Revidert budsjett Dalanerådet

Vedtak:
Framlagte reviderte budsjett for 2010 godkjennes
Vedtaket var enstemmig

Sak 30/10: Omstillingsutfordringer i Dalane

Vedtak:
Tas til orientering. Næringssjefen skriver et brev som fokuserer på regionens utfordringer ifht ensidig næringsstruktur særlig i Lund og Sokndal. Brevet sendes på epost til arbeidsutvalget for godkjenning før det sendes til Rogaland Fylkeskommune og Kommunal- og regionaldepartementet.

Enstemmig vedtatt.

Sak 31/10: Utsatt sak fra forrige møte – Meldings- og referatsaker

Vedtak:
Samtlige meldings- og referatsaker fra møtet 070410 ble tatt til orientering.

Sak 32/10: Meldings-og referatsaker

RS 1610: Invitasjoner til diverse arrangementer

Det var ingen aktuelle invitasjoner.

RS 1710: Bo og jobbe i Dalane-boka

Vedtak:
Saken tatt til orientering. Dalanerådet blir løpende orientert om distribusjonen og responsen på boka.

RS 1810: Arbeidet med KVU for E39 – referat fra ”verksted”

Olav Hafstad orienterte muntlig om ”verkstedet” som var gjennomført som en del av konsekvensutredningen for E-39 i Kvinesdal 7. juni 2010. Innholdet i dalanepakken ble godt kommunisert ut på samlingen. Det arbeides nå med å lage forslag basert på innspillene som kom opp i arbeidsgruppene. Det skal gjennomføres ytterligere to samlinger.

Vedtak: Saken tatt til orientering

RS 1910: BU i Dalane – Status

Vedtak:
Saken tatt til orientering. Dalanerådet understreker at styringsgruppa må aktiviseres.

RS 2010: Dalane på Gladmatfestivalen

Vedtak: Saken tatt til orientering

RS 2110: Tildeling av BU-pris 2010

Dalanerådet har tre aktuelle kandidater:
• Bio Dalane
• Monika Hammersmark
• Røysland Gaard
Dalanerådet foreslår i tillegg at Magma Geopark nomineres til årets reiselivspris for Rogaland

Sak 33/10: Eventuelt

A. Magnhild Eia ba Dalanerådet se på muligheten for at regionen melder seg inn som Miljøfyrtårn-nettverket.
Vedtak: Administrasjonen undersøker saken, og fremmer eventuelt en sak til neste rådsmøte.
Vikeså 11.juni 2010
Inger Christensen