Møteinnkalling 7.april 2010

Saksliste:

08/10: Politiråd for Sirdal og Dalane
Politimester Geir Gudmundsen og politistasjonssjef Steinar Langholm deltar
09/10: DAB-dekning i Dalane
Presentasjon ved Jarle Ruud, markedsansvarlig i Digitalradio Norge AS
10/10: ”Bo og jobbe i Dalane” – presentasjon v/Valentin Svelland
11/10: Møtebok fra Dalanerådets møte 010210 i Lund
12/10: Retningslinjer for regionale idrettsanlegg i Dalane
13/10: Utredning av kommunestruktur i Dalane – kommunenes behandling
14/10: Dalanerådets vedtekter – forslag til endringer
15/10: Energi- og klimaplanen for Dalane – status og framdrift
16/10: Regionalplan for et inkluderende samfunn med handlingsdel – høring
17/10: Ungt Entreprenørskap Rogaland – søknad om støtte
18/10: Meldings- og referatsaker
RS 0410: Magma Geopark tatt opp som medlem av European Geopark Network
RS 0510: Magma Geopark – protokoll fra generalforsamling 11.mars 2010
RS 0510: Dalanerådets arbeidsutvalg 11.mars 2010 – møtereferat
RS 0610: Rogalandsbenkens besøk 7 – 8.april
RS 0710: Ressursgruppa for Dalane – Stavanger Næringsforening
RS 0810: Regionalt Utviklingsprogram – tildelinger til Dalane
RS 0910: Ambulansedekningen i Dalane
RS 1010: Kvinnovasjon – oppstartsmøte – aktiviteter framover
RS 1110: Skape.no – status og aktiviteter framover
RS 1210: Dalane.no
RS 1310: Søknadsmasse – lærlingeplasser i Dalane
RS 1410: Dalane Studiesenter – status og framdrift
RS 1510: Jøssingfjordsenteret – status og framdrift
19/10: Eventuelt

Sak 08/10: Politirådet for Sirdal og Dalane

Oppklaringsmøte – ressurssituasjonen for politiet i Dalane
Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Dalanerådets leder har invitert justisminister Knut Storberget, politimester Geir Gudmundsen og politistasjonssjef Steinar Langholm til politirådet for Sirdal og Dalane. Bakgrunnen var bl.a presseoppslag om ressurs-situasjonen i politiet holdt opp mot politidekningen i vår region.
Vedlagt er invitasjonsbrevet, samt svar fra Justisministeren og politimesteren. Geir Gudmundsen og Steinar Langholm stiller i rådets møte.

Politirådet for Sirdal og Dalane

Blandeverket Næringssenter – Sokndalsveien 26 – 4370 Egersund
Tlf. 51 49 20 00 – Mobil 90772245 – Epost: ic@dalane.no

Til: Rogaland Politidistrikt

Att: Geir Gudmestad
Postboks 240, Sentrum
4001 Stavanger

Invitasjon til oppklaringsmøte i Dalane – onsdag 7.april kl. 10.00 i Eigersund rådhus

Politirådet for Sirdal og Dalane vil med dette invitere politimesteren i Rogaland til et oppklaringsmøte. Invitasjoner sendes også til Justisminister Knut Storberget og politistasjonssjef I Eigersund, Steinar Langholm. Vi håper det er mulig å gjennomføre dette møtet i forkant av Dalanerådets møte 7. april, men det er også mulig å flyttet møtet til den 8.april – da vil det i så fall bli arrangert i forkant av Dalanerådets møte med stortingspolitikerne fra Rogaland.

Bakgrunnen for invitasjonen er de siste dagers presseoppslag om innsparinger i Rogaland Politidistrikt, utbetaling av bonuser og den manglende politidekning i vår region. Fra politisk ledelse i Sirdal og Dalane har det tidligere vært stilt spørsmål ved bevilgningene til politiet i vårt distrikt. Det skjer jevnlig at politiet ikke har døgnkontinuerlig vakt i Dalane, og distriktet her dekkes da fra Nord-Jæren. Det er en lite tilfredsstillende situasjon, og det har tidligere vært vist til uheldige episoder der både innbrudd og bilulykker ikke har blitt fulgt opp fra politiets side på en akseptabel måte.

Politirådet for Sirdal og Dalane fikk innvilget et møte med Justisminister Knut Storberget i september 2008 for å diskutere politidekningen i Dalane. I forkant av det møtet ble det innhentet mye informasjon, og det ble fra politihold i Rogaland den gang hevdet at det var fylket samlet sett som fikk for lite ressurser tildelt, dette var ikke en sak som spesielt gjaldt Dalane. Representantene fra Sirdal/Dalane som deltok i møtet, valgte bl.a på bakgrunn av dette å understreke overfor statsråden at bevilgningene til Rogaland måtte økes.
De siste dagers presseoppslag tyder på at Rogaland Politidistrikt må ha fått styrket sin økonomi betydelig. Det skal være budsjetterte midler som ikke er benyttet, og bonusen som skal være utbetalt til politimesteren, knyttes til budsjettkontroll og innsparte midler. Samtidig er situasjonen mht. døgnkontinuerlig vakt i Dalane fortsatt ikke tilfredsstillende.
Politirådet for Sirdal og Dalane ønsker å få oppklart hva som er realitetene i denne saken. Det har så langt vært oppmuntrende tall mht. kriminalitet i vår region, og vi forutsetter at dette ikke brukes som et argument for å redusere politiets tilstedeværelse her. Det har vært gjort et godt arbeid – bl.a forebyggende - i Sirdal og Dalane, og det er viktig at arbeidet som er gjort på dette området videreføres og styrkes, ikke reduseres. Vi ønsker å få svar på om det faktisk er slik at en i Rogaland har bevilgede midler som ikke benyttes, til tross for at det er behov for dem her hos oss. Skulle dette være tilfellet, ønsker vi å markere at vi finner det både uheldig og uakseptabelt.
Skulle det være vanskelig å få til dette møtet på en av de to foreslåtte datoene, ber vi om at det foreslås alternative møtetidspunkter.
Egersund 15.februar 2010
For Politirådet for Sirdal og Dalane
Terje Jørgensen jr. Inger Christensen
(Leder) (Sekretær)

Sak 09/10: DAB-dekning i Dalane

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Pr . i dag mangler Dalane-kommunene dekning på digitale radiosendinger;
såkalt DAB-radio. DAB (forkortelse for Digital Audio Broadcasting) er en
radiostandard basert på digital teknologi, og er radiosystemet som
sannsynligvis kommer til å erstatte det analoge FM-nettet i Norge.
Det er i dag 15 norske radiokanaler tilgjengelig for de som har en
DAB-radio, og sju av disse kanalene sendes eksklusivt på det digitale
radionettet. F. eks barnekanalen NRK Radio Super, NRK Gull, NRK Jazz, NRK
Klassisk.
For lytterne betyr DAB digitalradio større valgfrihet, nye tjenester, god
brukervennlighet, lyd uten ”skurr” og flere kanaler å lytte
til. Spesielt i distrikts-Norge er kanaltilbudet betraktelig bedre med
digitalradio enn med tradisjonell FM-mottaker, men det digitale
radionettet dekker foreløpig kun 80 prosent av befolkningen. Dalane har
ikke DAB-dekning.
Videre utbygging av DAB-dekning er avhengig av når det analoge FM-nettet
avvikles. I praksis betyr dette at utbyggeren av DAB-nettet i Norge, for
tiden NorKring, nå avventer en slukkedato for det eksisterende FM-nettet.
Muligens vil en slik dato kunngjøres i Stortingsmelding om digital radio
som er under utarbeidelse i Kulturdepartementet og ventes sommeren 2010.
Etter initativ fra Dalanerådets leder, ordfører Terje Jørgensen Jr., har
Næringssjefen i Dalane invitert Digitalradio Norge AS til Dalanerådsmøtet
7. april for å orientere om DAB med særlig fokus på forhold som styrer
videre utbygging, og hva som kan gjøres for å sikre dalbuer et digitalt
radiotilbud på linje med det innbyggere i Stavangerregionen har i dag.
Digitalradio Norge har bekreftet at de stiller med Jarle Ruud (markedsansvarlig) på Dalanerådets møte 7.april 2010.

Sak 10/10: Bo og jobbe i Dalane – presentasjon v/Valentin Svelland

Det fremmes ikke noe forslag til vedtak i saken

Saksopplysninger:

Prosjektet ”Bo og jobbe i Dalane” ble startet opp i 2007, og har hatt ansvaret for romjulstreff og yrkesvalgdag. I tillegg er det arbeidet med en handbok til bruk for kommunene og bedriftene i regionen – enten når de skal rekruttere nye medarbeidere, eller når de skal informere om regionen til ansatte som nettopp har kommet til Dalane.
Handboka ble presentert for de som kom til julelunsj i Blandeverket Næringssenter, og de endringene som ble foreslått der, er nå innarbeidet. Dette gjelder bl.a oversettelse til flere språk, og enkelte justeringer på innholdet.
Handboka er et omfattende dokument som prosjektleder Valentin Svelland har brukt mye tid på. Han kommer til Dalanerådet for å gi en gjennomgang, samt å be rådet komme med innspill til distribusjon av boka.

Sak 11/10: Møtebok fra Dalanerådets møte 1.februar 2010

Møteboka er lagt ved innkallingen. Den ligger også på www.dalane.no

Sak 12/10: Retningslinjer for regionale idrettsanlegg i Dalane

Forslag til vedtak:

1. Dalanerådet anbefaler overfor kommunene i regionen at de foreslåtte retningslinjene for valg av regionale idrettsanlegg i Dalane godkjennes.
2. Kommunene bes om å vurdere sin deltakelse i de to aktuelle utbyggingsprosjektene: flerbrukshall i Eigersund og motorsportsanlegg i Sokndal.

Saksopplysninger:

Dalanerådet har oppnevnt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide et forslag til retningslinjer for valg av regionale idrettsanlegg i Dalane. Dette arbeidet har dratt litt ut i tid, men nå har gruppa kommet med en konklusjon og en anbefaling.
Dette er en sak som må videre til kommunene for behandling. Dalanerådets anbefaling er likevel viktig, fordi dette er en sak som må behandles likt i alle fire kommuner – hvis det skal være mulig å komme til et resultat som kan brukes i fortsettelsen. Blir det gjort store endringer i enkeltkommunenes behandling, betyr det at saken må sendes tilbake til rådet, og deretter til nye behandling i kommunene. For de to prosjektene som er mest aktuelle for regionalstatus, vil dette kunne bety tap av verdifull tid. Arbeidsgruppa har hatt deltakere fra alle fire kommuner, og har kommet med et omforent forslag. For Dalanerådet er antagelig dette en sak der en må bruke tid på å komme fram til et forslag som anbefales av alle.

Fylkeskommunens regler utgangspunktet

Det ble vedtatt nye retningslinjer for tildeling av regional status fra Rogaland fylkeskommune i 2006. Næringssjefens forslag til retningslinjer for Dalane tok utgangspunkt i de fylkeskommunale retningslinjene. Begrunnelsen for det er først og fremst at det ikke må lages regler i Dalane som systematisk er på kollisjonskurs med fylkeskommunens. Det kan komme situasjoner der en vil måtte be om unntak fra reglene, men vi kan ikke ha som utgangspunkt at vi må be om det hver gang. Det betyr også at næringssjefen og arbeidsgruppa f.eks har godtatt fylkeskommunens krav om at et anlegg må eies og driftes av minst to kommuner hvis en skal kunne få regional status. Samtidig må en være klar over at det er svakheter også ved de fylkeskommunale retningslinjene, og det kan være aktuelt å be fylkeskommunen se på dem en gang til nå når de har vært i bruk en stund.

Hvorfor regional status?

Det er økonomiske hensyn som er de viktigste når et anlegg ønsker å få regional status. En slik status utløser midler fra Rogaland Fylkeskommune, og den får betydning for tippemidlene. Det nye i 2006 var først og fremst at fylkeskommunen (med støtte fra departementet) vedtok at det må være flere kommuner med på eiersida.

Dalanerådets mandat til arbeidsgruppa var følgende:

Det settes ned en arbeidsgruppe med følgende mandat:

1. Utrede relevante modeller for interkommunalt samarbeid om utbygging av idrettsanlegg. Sikre at idrettsrådene får en tilfredsstillende innvirkning.
2. Konkludere og foreslå hvordan dette samarbeidet bør være organisert.
3. Utarbeide en plan for utbygging og drift av anlegg – sette opp en prioritert liste over utbyggingsprosjekter
4. Arbeidsgruppa skal bestå av følgende personer……………

Arbeidsgruppas deltakere

Idrettsrådene i regionen har vært invitert til møtene, og idrettsrådet i Sokndal deltok med……….. Fra kommunene deltok: Ernst Torgersen (Eigersund), Astrid Apalset Vassbø (Bjerkreim), Nils Jacobsen og Johannes Sirevåg (Sokndal) og Egil Eek (Lund)

Motorsportssenter og flerbrukshall

Det er pr. i dag særlig to anlegg som har behov for en avklaring mht. regional status. Motorsportssenteret i Sokndal er det det har vært arbeidet lengst med. Oppvekst - og kultursjef Øystein Løvø har sendt inn et forslag til løsning for denne etableringen, og den er tatt med her for å illustrere hvordan en slik sak kan løses. Dalanerådet bes i utgangspunktet ikke om å slutte seg til detaljene i dette forslaget nå – men kan se hvordan en kan tenke seg dette løst.
Når det gjelder motorsportssenteret og flerbrukshallen, vil en måtte komme tilbake til en realitetsbehandling av disse, etter at en har blitt enige om prinsippene for et eventuelt samarbeid.

Innspill fra Oppvekst- og kultursjefen i Sokndal

Som hovedprinsipp har jeg tenkt at kommunene må kunne finansiere 6 % av totalkostnadene. Tror det vil kunne være akseptabelt så lenge en går over 5 %, men det må kanskje klareres med fylket. Tenker så at beløpet de 6 % utgjør deles med 70 % på hjemkommune og 10 % på hver av de andre. Limer inn eksempel jeg har laget med utgangspunkt i motorsportanlegget med en totalkostnad på 45 mill.
45 mill
6 %
Motorsportanlegg
Sokndal
2700000
Sokndal 1890000
Bjerkreim 270000
Eigersund 270000
Lund 270000
Sokndal sin andel vil være i underkant av 2 mill mens de andre kommunene må inn med 270 000 hver. Tror kanskje dette vil kunne være akseptabelt hos alle. ??
Med vennlig hilsen
Øystein Løvø
Oppvekst- og kultursjef
Sokndal kommune

Regionale idrettsanlegg i Dalane

Utkast til retningslinjer – fra arbeidsgruppe 10.mars-10
For at et idrettsanlegg i Dalane skal kunne få status som regionalt anlegg, må følgende momenter være tilstede:

1. Anlegget skal være teknisk godkjent lokalt og nasjonalt (kommunen og departementet), samt av nasjonalt særforbund.
2. Anlegget må ha nødvendig dokumentasjon/sertifikat som gir det anledning til å gjennomføre arrangementer minst på nivået som tilsvarer et nasjonalt mesterskap.
3. Anlegg som er bygd for en hovedidrett, skal så langt det er mulig også legge til rette for at andre idrettslige/sportlige aktiviteter kan finne sted.
4. Idretten skal ha prioritet på bruk av anlegget i de perioder av året det er naturlig. Idrettens bruk av anlegget skal reguleres i avtaler med eiere, særkrets og Rogaland Fylkeskommune.
5. Et regionalt idrettsanlegg i Dalane skal eies av minst to av kommunene, samt organisasjoner, idrettslag eller andre som ikke har kommersielt foremål. Kommuner utenfor regionen kan også inviteres med på eiersiden. Eierskap til et regionalt idrettsanlegg innebærer:

• Alle eierkommuner går inn med et investeringstilskudd . Dette skal som hovedregel være minst 5% av godkjent kostnad for etablering/bygging av anlegget.
• Kostnadene for bruk av anlegget skal være like for innbyggerne i alle eierkommunene.
• Barnehager og skoler i eierkommunene skal kunne bruke anlegget gratis i skoletida.
• Driftsbudsjettet for anlegget skal legges fram for eierkommunenes kommunestyrer til orientering.

6. Et regionalt idrettsanlegg skal legge til rette for at forholdene for publikum, presse, arrangørstab og de aktive er ivaretatt på en god måte.
7. Et regionalt idrettsanlegg skal tilrettelegges for funksjonshemmede slik at alle får samme mulighet til å delta både som utøver og publikum.
8. Kommunene i Dalane fordeler potensielle, fremtidige regionale idrettsanlegg mellom seg slik:
• Sokndal: motorsport
• Eigersund: flebrukshall, innendørssport
• Lund: vannsport
• Bjerkreim: skisport
9. Et regionalt idrettsanlegg kan bli etablert hvis to kommuner ønsker det, og finner en avtale seg i mellom som begge kommunestyrer godkjenner. Skulle flere kommuner på et seinere tidspunkt ønske å gå inn på eiersiden, kan de gå inn innenfor en tidsperiode på ……. antall år. Kostnadene ved å gå inn som nye eier må avtales i hvert enkelt tilfelle.
10. Retningslinjene for regionale idrettsanlegg i Dalane må godkjennes i kommunestyret i de kommunene som ønsker å delta i et slik samarbeid.
11. Retningslinjene for regionale anlegg og utbyggingsplanen over aktuelle anlegg rulleres annet hvert år. Prosessen er da behandling i Dalanerådet etter uttalelser fra idrettsrådene og kommunene.
12. Kulturforum Dalane får i oppgave å sørge for at dette samarbeidet fungerer, og at rullering av planen fremmes i henhold til retningslinjene.

Sak 13/10: Utredning av kommunestruktur i Dalane – kommunenes behandling

Forslag til vedtak:

1. Det søkes ikke om midler til å utrede kommunesammenslåing i Dalane
2. Dalanerådet ber administrasjonen forberede en sak om et mer omfattende interkommunalt samarbeid i Dalane når samhandlingsreformen er ferdigbehandlet i Stortinget – tidligst i rådets første møte høsten 2010..
3. Dalanerådet ber om et møte med administrativ og politisk ledelse i Greater Stavanger for å diskutere muligheter for et tettere samarbeid .

Saksopplysninger:

Kommunene i Dalane har nå behandlet Dalanerådets anbefaling om å utrede kommunesammenslåing i regionen. De fire kommunene har gjort følgende vedtak:

Sokndal:

1. Sokndal kommune sier nei til å delta i en utredning om kommunesammenslåing.
2. Sokndal kommune ønsker å delta i en utredning av konsekvensene av et utvidet interkommunalt samarbeid.
3. Sokndal kommune henstiller til Dalanerådet om å legge fram forslag til mandat og organisering av en utredning om utvidet interkommunalt samarbeid.
4. Det forutsettes at det blir bevilget midler fra KRD eller Fylkesmannen minst til å dekke kostnader til den eksterne utredningen
5. Det forutsettes videre at forholdet mellom Flekkefjord og Sokndal kommuner mht Åne Sira-samfunnet blir en særskilt del av utredningen – jfr, også vedtak i K-sak 31/05, pkt. 1B

Bjerkreim:

• Bjerkreim kommune ønsker ikke å delta i en utredning av konsekvensene ved en sammenslåing av kommunene i Dalane.
• Bjerkreim kommune ser det som naturlig at kommunen i første omgang søker et samarbeid med de andre Dalanekommunene, dersom Bjerkreim eller de øvrige Dalanekommunene har behov og ønske om samarbeid for å løse felles utfordringer. Dersom det ikke er mulig å få til gode og hensiktsmessige samarbeidsløsninger i Dalane, forbeholder Bjerkreim kommune seg muligheten til å samarbeide med andre kommuner, eksempelvis Gjesdal kommune. Samtidig presiseres at Bjerkreim kommune ønsker å samarbeide tett og godt med alle de kommunene Bjerkreim grenser til når kommunene har sammenfallende interesser.

Lund:

1. Lund kommune viser til vedtaket i kommunestyret i sak 19/05 og holder fast på hovedintensjonen i dette vedtak.
2. Lund kommune ønsker ikke å være med på skissert utredning hvor konsekvensen av en sammenslåing av Dalane-kommunene ønskes vurdert.
3. Lund kommune vil fortsette med og videreutvikle det interkommunale samarbeidet som allerede pågår i Dalane og mot Lister-regionen der det er formålstjenlig. Denne kombinasjonen gir gode løsninger for innbyggerne

Eigersund:

1. Det gjennomføres ikke utredning av kommunesammenslutning i Dalane på nåværende tidspunkt.
2. Eigersund kommune ser positivt på et forpliktende interkommunalt samarbeid i Dalane.Eigersund kommune foreslår derfor følgende tillegg i Dalanerådets vedtekter kap 1 §13: ”Den enkelte medlemskommune forplikter seg til å først søke samarbeidsløsninger internt i dalaneregionen før en eventuelt vurderer andre samarbeidspartnere.”
3. Eigersund kommune anbefaler at dalanekommunene tar et initiativ for å undersøke mulighetene for et tettere/mer forpliktende samarbeid med Stavangerregionen.

Ingen utredning av kommunesammenslåing

Det er med andre ord ingen av kommunestyrene som anbefaler å utrede sammenslåing av kommunene. Eigersund har lagt til ”på nåværende tidspunkt”, noe som antyder at en kan komme tilbake til saken. De andre tre kommunene har vært kategoriske i sine avvisninger av en utredning. Det er derfor heller ingen grunn til at Dalanerådet skal bruke mer tid på dette nå. Eigersund kommunes forslag til vedtektsendring er tatt opp i Dalanerådets neste sak, og er kommentert der.

Utvidet interkommunalt samarbeid - finansiering

Sokndal kommune har i sitt vedtak bedt Dalanerådet om å lage et forslag til mandat og organisering av en utredning om et utvidet interkommunalt samarbeid. Forutsetningen for dette er at det finnes eksterne finansieringskilder til en slik utredning.
Næringssjefen i Dalane var i kontakt med Kommunal- og regionaldepartementet i forbindelse med forstudien om kommunesammenslåing. Saksbehandleren i KRD var krystallklar i sin vurdering av hva de ville støtte økonomisk fra departementets side – og mente at den eneste formuleringen en kunne bruke i en søknad var denne :” … det søkes om støtte til å utrede konsekvensene av en sammenslåing av kommunene X-Y-Z osv.” På direkte spørsmål fra undertegnede ble det svart at det var helt uaktuelt for KRD å gi støtte til utredninger av interkommunalt samarbeid. Regionen ble også advart mot å søke om en både-og-utredning. Denne informasjonen ble brakt videre til Dalanerådet. Næringssjefen mener disse signalene var - og er - så tydelige, at det er bortkastet tid å lage en søknad til KRD om å utrede interkommunalt samarbeid. Den andre muligheten er å søke om støtte fra Fylkesmannen i Rogaland. Søknadsfristen på de s.k. skjønnsmidlene er 3.mai 2010. Til disse midlene må det stilles en kommunal egenandel – men det er sikkert mulig å bidra med arbeidstimer til dette.

Disse midlene skal går til det som kalles ”fornyingsprosjekter” i kommunene. Det understrekes at en skal ha spesielt fokus på kvalitetsutvikling av tjenestene og effektiv ressursbruk. Sektor-overgripende prosjekter for å bedre planlegging, økonomistyring og effektiviteten i den enkelte kommune er særlig relevant. Interkommunalt prosjekter med nevnte fokus kan også få støtte.
For interkommunalt prosjekter presiseres det følgende:”I den grad det er aktuelt med statlig økonomisk støtte til interkommunale prosjekter knyttet til omstilling og fornying, skal slike søknader vurderes o g eventuelt finansieres av fylkesmannen. For å sikre forankring og forpliktelse i prosjektet bør kommunene gå inn i prosjektet med en kommunal egenandel. Ordinære interkommunale prosjekter bør normalt ikke kunne utløse økonomisk støtte fra skjønnsmidlene til omstilling og fornying”

Fordele oppgaver? Ulike modeller for interkommunalt samarbeid

Utfordringene for en eventuell bred utredning av et mer omfattende interkommunalt samarbeid er flere enn bare de økonomiske. Det er vil være krevende å gjennomføre en slik utredning – og samtidig ta de nødvendige hensyn til vedtak i de fire kommunestyrene de siste månedene. En utredning av interkommunalt samarbeid slik det har vært antydet fra forslagstilleren i Sokndal (Kilde pressedekning i lokalavisene) , skulle først handle om å slå sammen kommunale tjenesteområder – for så å fordele dem på de fire deltakende kommunene. Næringssjefen sliter med å se for seg fordelingsmodell som alle fire kommuner ville kunne godta.

Et tankeeksperiment:

Det gjøres et arbeid for å identifisere tjenesteområder som kan samordnes/samles i en av kommunene.

• For å gjøre det enkelt å regne, sier vi at det finnes 20 slike tjenesteområder. Det er ikke helt usannsynlig – forutsetning er selvsagt at dette er tjenesteområder som kan plasseres hvor som helst – rent geografisk : økonomi/budsjett/regnskap/skatteinnkreving , lønn, personalkontor, sentralbord, arkiv, planarbeid, næringsutvikling – inkl etablererveiledning, IKT, reiselivssatsing, landbruksadministrasjon, vann og avløp, byggesaksbehandling, oppmåling, barnevernsadministrasjon, overformynderi, kulturadministrasjon, hjemmesider, informasjonsarbeid, innkjøp, friluftsråd, forebyggende helsetjenester, studiesenter, administrasjon av regionrådet osv.
• Så måtte det lages modeller for hvordan en skulle fordele disse tjenesteområdene. Skal en bruke en enkel modell – 20 tjenesteområder – 4 kommuner = 5 til hver? Antagelig ikke aktuell for Eigersund? Skal folketallet være det rådende? I så fall ville Eigersund tatt ca 13 tjenesteområder – mens de andre kommunene fikk ca 2 hver? Høres ikke ut som en modell de andre tre kommunene ville like. Skulle en gå inn på hvert enkelt tjenesteområde og vurdere hvor kompetansen er best pr. i dag, og så fordele? Høres heller ikke ut som noe det ville være enkelt å bli enige om.

Svakheten ved modellen med å først samle kompetanse på tjenesteområder – for så å fordele dem ut igjen – er at det fortsatt vil være fire kommuner med hvert sitt kommunestyre og hvert sitt budsjett som skulle ha det politiske ansvaret for sitt respektive geografiske område. Kabalen måtte gått opp slik at samtlige f.eks både beholdt den skatteinngangen og det kompetansenivået de hadde idag – og det vil det være ytterst krevende både å måle, bli enige om – og opprettholde. Modellen tar etter næringssjefens mening ikke tilstrekkelig hensyn til at det må være en sammenheng mellom politisk og administrativ organisering. Dette ville være en organisering som antagelig ville bruke vertskommune-modellen når det gjelder finansering – og det på kryss og tvers, der den politiske styringen blir vanskelig å få oversikten over. Politikerne i en kommune fikk ansvar for et tjenesteområde, mens politikerne i en annen kommune fikk et annet – det måtte lages systemer og rutiner for godkjenning av planer og årsmeldinger slik at alle politikerne fikk mulighet til å mene noe om alle saker – i hvert fall en gang i året osv. Det er mulig dette ville la seg løse, hvis alle gikk inn for oppgaven med stor entusiasme og pågangsmot, men det er det vel også en viss fare for at ikke ville være situasjonen.

Vertskommune – men litt enklere?

En annen mulighet var å holde seg til vertskommunen, men ikke ta en full gjennomgang av alle aktuelle tjenesteområder. Det er den modellen en arbeidet etter da den forrige gjennomgangen av interkommunalt samarbeid ble gjort i Dalane (2004). Da ble det tatt opp fire tjenesteområder, og det lå nok i kortene den gang at en skulle se på muligheter for å plassere et tjenesteområde i hver av kommunene. Gjennomgangen da gjaldt tekniske tjenester, landbruk, IKT og barnevern. Det ble investert i felles saksbehandlingssystem, og en er nå godt i gang med å samordne barnevernstjenestene. Tekniske tjenester og landbruksadministrasjon valgte en som kjent å ikke gjøre endringer for. Det er heller ikke laget en felles IKT-avdling for Dalane.

Flere interkommunale selskap?

Alternativet til en verstkommunemodell – enten den er enkel eller mer komplisert - er å utvide antallet interkommunale selskap (IKS), eller å utrede en samkommune i Dalane. I begge de tilfellene vil en løfte større eller mindre tjenesteområder ut av kommunestyrene og over i interkommunale organer. IKS er en modell som brukes i Dalane i dag, men som kritiseres for å være ”udemokratisk” fordi de som sitter i styrende organer der ikke er direkte valgt. Fordelen med IKS-modellen er at vi kjenner den, og den kan innføres på flere tjenesteområder enn i dag uten at det må innhentes mye ny kompetanse for til å få det til. Det kan til og med hende dette er en modell som kunne utvikles positivt videre, nettopp fordi det er så mange i Dalane som kjenner den, og ville ha meninger om hvordan den kunne fungere på ulike tjenesteområder. Det er likevel en modell som vekker lite entusiasme, fordi den oppleves som tungvindt med administrasjon, styre og representantskap. Den egner seg derfor antagelig ikke for mindre tjenesteområder – men kunne kanskje brukes hvis en valgte å lage et felles selskap for flere oppgaver, f.eks tekniske tjenester og planlegging.

Det er i denne sammenheng viktig å minne om at det i forbindelse med behandlingen av Strategisk Næringsplan 2010-2021, ble foreslått å utrede en opprettelse av en felles planavdeling og et felles landbrukskontor i Dalane. Dette er tjenesteområder som Lund kommune uttrykkelig har sagt ifra om at de ikke ønsker å regionalisere. Bjerkreim har sagt at de kan vurdere det, hvis lokalisering blir en del av utredningen.

Samkommune?

Samkommune-modellen ble diskutert i Dalanerådet i forrige periode, men hadde liten oppslutning da. Den gang var det bare en samkommune i Norge (Innherred – som består av Verdal og Levanger). Denne samkommunen fikk for øvrig forlenget sin prosjektperiode med ytterligere i to år i 2009, og de oppsummerer selv forsøket som vellykket så langt.
Pr i dag er det to samkommuner i Norge. Den siste er Midtre Namdalen Samkommune, som nylig er opprettet. På KRDs hjemmesider er dette presentert slik:
Noreg har no fått sitt forsøk nummer to med samkommune. Midtre Namdal Regionstyre er eit samarbeid mellom Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla kommunar.
Samkommunestyret hadde konstituerande møte 09.09.2009.
Den første samkommunen, Innherred samkommune, var eit interkommunalt samarbeid mellom Levanger og Verdal kommunar som vart etablert i 2004. Evalueringa viser mellom anna at politikarane gjennom forsøket fekk auka makt og innverknad i det interkommunale samarbeidet.
Omkring juletider fekk departementet ein søknad frå Namsos, Namdalseid, Fosnes og Overhalla i Nord-Trøndelag om å etablera eit samarbeid etter den såkalla samkommunemodellen.
Kommunane skal førebels samarbeida på følgjande område i den nye samkommunen:
• Barneverntenesta
• Miljø- og landbruksforvaltinga
• Utviklingskontoret
• Skatteoppkrevjaren
• Kommuneoverlegen
• Legevakttenesta
• IT.
I Midtre Namdal samkommune blir det prøvd ut ein samkommune med både små og store kommunar. Rådmannen og barnevernleiaren skal vera tilsette i samkommunen. Kommunane har og skissert eit forpliktande utviklingsprogram for samkommunen, med mellom anna tilføring av nye oppgåver og utvikling av nye modellar for forpliktande samhandling mellom regionstyret og regionale aktørar.
Det har vore eit tett samarbeid med departementet for å få på plass ei forsøksforskrift som er mest mogleg i tråd med modellen slik den vart teikna opp i høyringsnotatet departementet hadde på høyring i 2005.
Departementet greier for tida ut ymse spørsmål samkommunemodellen reiser. Røynslene departementet har gjort seg i samband med utviklinga av forsøket i Midtre Namdal er eit viktig bidrag i dette arbeidet, som kan leie fram til lovfesting av modellen. Kommunane har gjort ein god og viktig jobb som kan vera med på å gje andre kommunar nye modellar for interkommunalt samarbeid.
I departementet er vi spente på å følgja utviklinga av den nye samkommunen. Dette vil også kunne visa seg å bli viktig i ein eventuell samhandlingsreform, kor interkommunalt samarbeid vil vera ein føresetnad fleire stader i landet.
(Kilde: Redaksjonell artikkel på KRDs hjemmeside 22.september 2009)

Hovedkritikken mot samkommunemodellen har vært at den etablerer et slags fjerde forvaltningsnivå, og at også dette blir et indirekte valgt styrende organ, som velgerne ikke har fullgod innflytelse på. Enkelte har også ment at samkommunen vil bety mer byråkrati og administrasjon, mens dette tilbakevises av andre. I Midtre Namdalen skal en f.eks når det gjelder næringsutviklingsarbeidet bruke den administrasjonen en allerede hadde i ”Midtre Namdal utvikling”, og der ser det ut til at endringene er størst på styrenivå, ikke i administrasjonen.

Reformpause?

Næringssjefen har konkludert med at det vil være vanskelig å få ekstern finansiering til å utrede interkommunalt samarbeid slik regelverket er i dag. Det er heller ingen modeller for et utvidet interkommunalt samarbeid som framstår som mer tilpasset vår region enn andre, og flere av kommunene i Dalane har nylig gjort vedtak der en eksplisitt nevner tjenesteområder der en ikke ønsker et utvidet interkommunalt samarbeid.

Reglene både for organisering av interkommunalt samarbeid, og for finansiering av utredninger om dette, kan endre seg - og kanskje endrer det seg ganske raskt. Samhandlingsreformen er nå til behandling i helsekomiteen på Stortinget, og innstilling derfra er varslet til 20.april. Saken skal behandles i plenum i Stortinget i løpet av våren. I den forbindelse kan det komme mer konkrete forslag til hvordan kommunene kan organisere interkommunalt samarbeid – spesielt på helseområdet, og det kan komme nye oppgaver til kommunene som vil kreve at en går inn i samarbeid med andre.

Næringssjefen foreslår at det innføres en liten ”reformpause” i Dalane, i påvente av nye signaler fra regjering og storting. Det er listet opp en rekke samarbeidsprosjekter i SNP for Dalane, og disse skal behandles i Dalanerådets neste møte i juni. Samhandlingsreformen vil være ferdig fra Stortingets side før sommeren, og Dalanerådet kunne f.eks velge å se på dette spørsmålet på nytt i sitt første møte til høsten.

Look to Stavanger?

Eigersund kommune har i sitt vedtak bedt om at det tas et initiativ fra dalanekommunene for å etablere et tettere samarbeid med Stavangerregionen. På administrativt plan er det allerede etablert et godt samarbeid mellom Greater Stavanger, Haugaland Vekst, Ryfylke IKS og Dalanerådet v/Næringssjefen i Dalane. Dalane vgs har fått bli med i Greater Stavangers prosjekter når det gjelder energi og vindkraftkompetanse, næringssjefen får råd og hjelp når det gjelder energi- og klimaplaner derfra, og Dalanerådet har blitt med i prosjektet ”Rogaland i verden” der Greater Stavanger spiller en sentral rolle. Næringssjefen foreslår at det tas et initiativ til et felles møte – kanskje med arbeidsutvalgene i første omgang, og deretter med de respektive styrer – for å diskutere hvordan et tettere samarbeid kunne vært lagt opp. Det vil i den sammenheng kanskje være fornuftig å se på også andre samarbeidsrelasjoner ”nordover” – til ulike prosjekter og program som fylkeskommunen står i spissen for og der Dalaneregionen deltar på ulikt vis, og den nystartede ressursgruppa for Dalane under Stavanger Næringsforening.

Sak 14/10: Dalanerådets vedtekter – forslag til endringer

Forslag til vedtak:
Dalanerådet har gått igjennom sine egne vedtekter, og ber kommunene slutte seg til følgende endringer:
……………..
…………….

Saksopplysninger:

Dalanerådet har tidligere vedtatt at de ønsker en gjennomgang av egne vedtekter. Fra Lund kommune har det blitt påpekt at rådets vedtekter ikke på alle punkter samsvarer med den praksis en har, og Eigersund kommune har foreslått et konkret tillegg til kap. 1 §13.
Administrasjonen har gått igjennom vedtektene og foreslått en del endringer. Dalanerådet må ta samme gjennomgang, og vurdere disse punkt for punkt. De endringene som nå er foreslått har hatt som utgangspunkt å få et bedre samsvar mellom vedtekter og rådets praksis enn det det er i dag. Dette gjelder kanskje særlig budsjettrutinene. Disse ble endret for noen år siden, etter ønske bl.a fra rådmennene i regionen. Tidligere ventet en med å behandle ferdig rådets budsjett til etter at de kommunale budsjett var vedtatt. Nå er dette gjort om, slik at Dalanerådets budsjettforslag sendes som innspill til den kommunale budsjettbehandling.
Det er også gjort noen endringer mht. formuleringene om sekretariat og daglig ledelse. Dette er bl.a for å imøtekomme revisjonens pålegg om at sekretariatet/næringssjefen er å anse som daglig leder for ”selskapet”. Beskrivelsen av årsmeldingen er endret i henhold til praksis som ble endret i fjor. Arbeidet med årlige handlingsplaner ble endret for noen år siden, og praksis og vedtekter skulle være bedre samordnet i det forslaget som nå legges fram.

Fargekoder

Endringene som er foreslått fra næringssjefen står i rødt. De formuleringene som er foreslått endret står fortsatt i svart – men er understreket. Endringsforslaget fra Eigersund står med grønt. De setningene som står med vanlig svart – uten understrekning – foreslås det ikke endringer på.

Godkjennes i kommunene – eller bare orienteres?

Budsjettene til Dalanerådet blir i realiteten godkjent i kommunene når de velger – eller ikke velger – å justere kontingent, bevilge egenandeler til prosjekter osv. Når det gjelder handlingsplanen, så foreslås det ikke at den skal til godkjenning i hver enkelt kommune. Det forelås at den sendes til orientering i etterkant, og i det ligger det en forutsetning om at de enkelte rådsmedlemmene må ha et selvstendig ansvar for å ta med seg innspill fra egen kommune til rådets behandling av saken.

Navnet?

Det er ”Dalanerådet” som er korrekt navn både på regionrådet og den virksomheten som næringssjefens kontor representerer – de har samme organisasjonsnummer. Fra tid til annen skaper dette forviklinger, og det må bl.a ofte anmodes om at leverandører sender nye fakturaer der korrekt navn er påført. Det er også mange som tror at næringssjefens kontor er en egen juridisk enhet – noe det altså ikke er. Dalanerådet må ta stilling til om en skal andre navn slik overskriften antyder, eller om dette blir for tungvindt. En annen mulighet er å endre begge navn – det har tidligere vært foreslått ”Dalane Utvikling” – med det er mulig det ikke skal fremmes som en vedtektsendring, men heller tas opp i en større evaluering av det regionale utviklingsarbeidet. Denne evalueringen har vært stilt i bero i påvente av kommunenes behandling av utredningen om kommunestruktur. Dalanerådet vil få en sak om dette i sitt første møte etter sommerferien.

Juridisk kvalitetskontroll?

Det er ingen jurister tilknyttet næringssjefens kontor, og de endringene som er foreslått her har derfor et praktisk mer enn ett juridisk utgangspunkt. Hvis det vurderes som nødvendig, bør Dalanerådet oversende de eventuelle endringene til en jurist for kvalitetskontroll før kommunene blir bedt om å slutte seg til dem.

Dalanerådet og Næringssjefen i Dalane

Vedtekter

Sist revidert på Dalanerådets møte 07.04.2010
Kapittel 1 – Alminnelige bestemmelser
§1: Dalanerådet er et interkommunalt samarbeidsorgan for kommunene Eigersund, Bjerkreim, Lund og Sokndal. Dalanerådet er organisert som interkommunalt samarbeid IS med hjemmel i kommunelovens §27.
TAS UT:
§ 2: Eigersund kommune er vertskommune for Dalanerådet inntil Dalanerådet bestemmer annet.
ERSTATTES MED:
§2: Dalanerådets daglige ledelse er lagt til næringssjefen i Dalane, som har sine lokaler i Eigersund.
§ 3: Dalanerådet er et politisk og administrativt samhandlingsorgan som skal fremme regionale interesser ved å:
• Ta initiativer til utviklings- og samarbeidsprosjekter
• Drøfte, utrede og foreslå løsninger av felles oppgaver
• Fremme regionale løsninger
§ 4: Kommunestyret i den enkelte kommune gjør vedtak om innmelding i Dalanerådet, og godkjenner samtidig vedtektene for rådet.
Dersom en kommune ønsker å gå ut av rådet må kommunestyret gjøre vedtak om dette. Det gjelder en utmeldingsfrist på ett år fra førstkommende årsskifte.
TILLEGGSFORSLAG FRA EIGERSUND KOMMUNE:
Den enkelte kommune forplikter seg til først å søke samarbeidsløsninger internt i dalaneregionen før en eventuelt vurderer andre samarbeidspartnere
§ 5: Endringer i disse vedtektene må foreslås fra Dalanerådet, og vedtas i samtlige kommuner.
Kapittel 2 – organisering og arbeidsform
§ 6: Dalanekommunene er representert i Dalanerådet etter følgende fordeling: Eigersund 3, Sokndal 2, Bjerkreim 2 og Lund 2. Ordføreren er en av kommunens representanter, de øvrige velges blant formannskapets medlemmer.
Rådmennene i de fire dalanekommunene har møte- og talerett i Dalanerådet
Dalanerådet velger selv sin leder og nestleder. Valgperioden for disse følger valgperioden for kommunestyrene. Avgående leder kaller inn til konstituerende møte ved hver valgperiodestart.
§ 7: Dalanerådet trer sammen når leder bestemmer, eller når minst 2 medlemmer krever det. Innkallingen til møtet skjer med minst 8 dagers varsel. Dalanerådet gjør sine vedtak i møte ledet av leder eller nesteleder. Hvis begge disse har forfall, velger rådet en møteleder for vedkommende møte.
Rådet kan innby personer, organisasjoner m.v. til å møte i rådet etter behov.
Vedtak i Dalanerådet gjøres med vanlig flertall, og er gyldig når minst 2/3 av medlemmene/varamedlemmene møter jfr. kommunelovens § 33. Ved likt stemmetall er møteleders stemme avgjørende.
Det skal føres protokoll fra møtene der alle sakene er behandlet, og vedtak som er fattet blir ført inn. Møtelederen er ansvarlig for at protokollen blir ført på en forsvarlig måte. Protokollen skal sendes alle rådsmedlemmene med varamedlemmer, de deltakende kommuner, fylkesmannen og fylkeskommunen. Innkalling og protokoll sendes pressen.
TAS UT:
Hvert år utarbeides det en årsmelding for virksomheten. Det lages i forbindelse med årsmeldingen et forslag til arbeidsprogram for kommende år. Årsmelding og årsprogram oversendes kommunene for behandling.
ERSTATTES MED
Hvert år utarbeides det en årsmelding for virksomheten. Årsmeldingen utarbeides i henhold til regelverket for interkommunale samarbeidsorgan etter §27 i kommuneloven. Årsmeldingen legges fram sammen med årsregnskapet innen 1.juni hvert år.
§ 8: Dalanerådet kan oppnevne arbeidsgrupper etter behov.
Kapittel 3: Sekretariat
§ 9: Dalanerådet skal ha den sekretariatordningen rådet til enhver tid fastsetter. Rådet ansetter selv sekretær, fastsetter lønnsplassering og kontorsted. Stillinger som blir opprettet skal organiseres i samsvar med det som er bestemt i kommunale regulativer og avtaler. Det gis rett til pensjon som for kommunalt ansatte. Ansatte tilkommer skyss- og kostgodtgjørelse i samsvar med gjeldende kommunalt regulativ.
ENDRES TIL:
§9: Næringssjefens kontor i Dalane er sekretariat og administrasjon for Dalanerådet. Rådet ansetter selv næringssjef og andre faste stillinger ved kontoret. Det er utarbeidet et delegasjonsreglement for næringssjefen.
Det opprettes et forhandlingsutvalg som gjennomfører årlige lønnsforhandlinger med de ansatte.
(For øvrig som eksisterende paragraf.)
Kapittel 4: Arbeidsoppgaver
§ 10: Dalanerådet skal prioritere arbeid på følgende områder:
• Næringsutvikling – inkludert arbeidsgiveransvar for næringssjefen i Dalane.
• Kompetanseutvikling
NYTT PUNKT:
• Utbygging av nødvendig infrastruktur i regionen
• Profilering av regionen og regionale løsninger – internt og eksternt
• Lobbyvirksomhet overfor sentrale myndigheter og andre aktører som tar avgjørelser som berører regionen.
Dalanerådet skal ta initiativer og fremme forslag til konkrete prosjekter, gjennomføring må skje etter behandling i relevante organer i kommunene.
Kapittel 5: Økonomi
§ 11: Dalanerådet utarbeider hvert år sitt eget budsjett. Budsjettforslaget legges fram for det enkelte formannskap for godkjennelse før vedtak fattes i rådet.
ENDRES TIL:
§11: Budsjettet for Dalanerådet legges fram for rådet hver høst, og oversendes kommunene for å bli innarbeidet i deres budsjetter innen 1.oktober hvert år. Revidert budsjett utarbeides hvis budsjettforutsetningene endrer slik at det er nødvendig.
I forbindelse med budsjettbehandlingen utarbeides det også en årlig handlingsplan for rådets arbeid. Handlingsplanen oversendes kommunene til orientering.
Utgiftene til rådet fordeles på de deltakende kommunene etter folketallet.
§ 12: Det føres eget regnskap for Dalanerådets virksomhet. Årsregnskapet skal revideres av kommunerevisjonen i Dalane, og legges deretter fram for rådet til godkjenning.
§ 13: Dalanerådet utbetaler ikke møtegodtgjørelse til medlemmer/varamedlemmer. Kommunene dekker selv reiseutgifter for sine medlemmer til møtene. Utgifter til gjennomføring går på rundgang mellom medlemskommunene. Hvis noen av rådsmedlemmene representerer Dalanerådet utad, dekkes utgifter til dette av rådet.

Sak 15/10: Energi- og klimaplan for Dalane – status og framdrift

Forslag til vedtak:
Dalanerådet slutter seg til framdriftsplanen for energi- og klimaplanarbeidet for Dalane slik det framkommer i søknaden som er sendt ENOVA.

Saksopplysninger:

Arbeidet med energi- og klimaplanen for Dalane har stoppet litt opp. Det er mer arbeidskrevende å lage disse planene enn en så for seg, og det har derfor vært nødvendig å gjøre noen justeringer. Det har bl.a blitt sendt en søknad til ENVOA om økonomisk støtte til arbeidet. Søknaden er utarbeidet av næringssjefen i Dalane, etter veiledning fra en saksbehandler hos ENOVA. I det videre arbeidet er det lagt opp til at arbeidsgruppa og Dalane Energi stå for innsamling av nødvendig data og sikrer en oppdatert statusbekskrivelse. Rådmannen i Eigersund skriver ut en del av de generelle delene av plandokumentet, mens næringssjefen får ansvar for den delen som gjelder næringsutvikling innenfor fornybar energi. Det engasjeres en ekstern konsulent som samarbeider med arbeidsgruppa om de konkrete tiltakene i enkeltkommuner og regionen som helhet.

Det forutsettes at plandokumentet skal legges fram til behandling i Dalanerådet i rådets første møte etter sommerferien, og deretter gå til behandling i kommunene, slik at den kan være endelig godkjent i løpet av 2010.

Dalanerådet

Blandeverket Næringssenter – Sokndalsvn. 26 – 4370 Egersund
Tlf. 51 49 20 00 – Mobil 90772245 – Epost: ic@dalane.no
Til ENOVA
Att: Tove Krogstad Johnsen
tove.krogstad.johnsen@enova.no

Utdypende informasjon om energi- og klimaplanarbeidet i Dalane – søknad ENOVA

Dalanerådet er regionråd for kommunene Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim i Rogaland. De fire kommunene samarbeider på en rekke områder. De eier Dalane Energi sammen, og har nylig utarbeidet en felles strategisk næringsplan for regionen. Dalanerådet har ved flere anledninger diskutert hvordan en skal legge opp arbeidet med energi- og klimaplaner for de fire kommunene, og en har konkludert med at det nå utarbeides planer for alle fire kommunene – men dette gjøres av en felles arbeidsgruppe, der kompetanse fra alle fire kommuner trekkes inn. Planene vil naturlig nok ha veldig mange fellestrekk, i tillegg til at de vil behandle spørsmål som er relevante for den enkelte kommune.

Søknaden til ENOVA sendes på denne bakgrunn samlet.

Arbeidet med energi- og klimaplanen for Dalane/de enkelte kommunene har blitt noe utsatt fordi en ønsket å vente til Fylkesdelplanen for energi og klima i Rogaland var ferdig.
Bakgrunn for energi- og klimaplanarbeidet
Strategisk Næringsplan for Dalane setter opp følgende mål for energisatsingen i regionen:
Dalane skal være en fremtidsrettet energiregion med en betydelig reduksjon av energiforbruket, og økning av miljøvennlig energiproduksjon innen 2020 slik at regionen blir nettoeksportør av miljøvennlig og fornybar energi.
Delmål: Dalane skal ha en nettoproduksjonsøkning på minst 300GWh innen 2013 og nye 300GWh fornybar energi innen 2020. Etter 2020 skal en være bidragsyter av fornybar energi.

Det er et betydelig potensiale i å utnytte eksisterende energi mer effektivt. Kommunene må kontinuerlig oppgradere egne bygg i forhold til energisparing. Dalane har allerede solide bedrifter som produserer energibesparende produkter i øverste divisjon, eksempelvis vinduer og varmepumper, og det må legges til rette for vekst og innovasjon for bedrifter som tilbyr tjenester og produkter innen energieffektiviseringsmarkedet.

Energiutredningene som utarbeides av Dalane Energi er viktige grunnlagsdokumenter for arbeidet med energi- og klimaplanarbeidet. Her er det bl.a samlet mye informasjon om energiforbruk pr. i dag og tilbake i tid.

Målsetninger for perioden 2010-2012

Utarbeide energi og klimaplan for regionen – forankret i fylkeskommunenes fylkesdelsplan for fagfeltet
Etablere prosjekt for å utrede og etablere senter for fornybar energi på Svåheia.
Vindmøllesatsing i Dalane
• Sikre deltakelse i alle relevante, pågående prosjekter, program og satsinger i Rogaland.
• Bidra til nødvendig kompetanseheving og kvalifisering av lokalt næringsliv som underleverandører
• Møteplasser, konferanser og seminarer
Etablere Energiforum Dalane

Delmål

• Redusere utslipp og stasjonær energibruk i kommunene – konkrete og etterprøvbare forslag til tiltak skal utarbeides.
• Næringsutviklingsarbeidet i regionen skal ha fokus på fornybar energi og muligheter som regionen vil få bl.a gjennom konsesjonene som er gitt til utbygging av vindkraft
• Dalane videregående skoles satsing på nye utdanningsløp innenfor energiteknologi innarbeides i planen. Dalane Studiesenter kobles på der det er naturlig ifbm høyere utdanning innenfor fagfeltet.
• Holdningsskapende arbeid innad i kommuneorganisasjonene og utad til befolkningen skal være konkrete, etterprøvbare og godt kommunisert.

Organisasjon

Prosjekteier for energi- og klimaplanarbeidet er Dalanerådet. Dalanerådet er satt sammen av 9 politikere – ordførerne fra hver kommune er med, i tillegg en politiker til fra Lund, Sokndal og Bjerkreim, samt to fra Eigersund.
Prosjektansvarlig er rådets daglige leder: Næringssjef Inger Christensen
Prosjektleder er rådmann i Eigersund Karl Johan Olsen.
Det vil bli hentet inn ekstern fagkompetanse til å bistå med skrivearbeid, samt innhenting og bearbeiding av data.
Arbeidsgruppe: Maria Fremmerlid – Planavdelingen Sokndal kommune, Elin Valand – planavdelingen Bjerkreim kommune – Per Phillip Mellison – Teknisk avdeling Lund – Pete Seglem fra Dalane Energi. Arbeidsgruppa ledes av prosjektlederen – rådmann Karl Johan Olsen i Eigersund. Næringssjef Inger Christensen er sekretær for gruppa.

Prosess

Prosjektledelsen sammen med arbeidsgruppa har utarbeidet et rammeverk for planarbeidet. Det vil bli engasjert eksternt fagmiljø til å bistå med innhenting og bearbeiding av data, i tillegg til skrivearbeid. Plandokumentene vil ha en felles del – der utfordringer og muligheter for hele regionen tas med. Deretter blir det kommunespesifikke kapitler – også de utarbeidet av den felles arbeidsgruppa.
Plandokumentet vil bli sendt til behandling først i Dalanerådet, deretter til formannskap og kommunestyrene i de fire kommunene.
Arbeidet startet opp på seinhøsten 2009, og er forventet ferdigstilt i løpet av vår/sommer 2010.
Budsjett – behov for støtte
Det søkes om maksimalt støttebeløp fra kommunene – kr. 100 000,- fra hver. Eigersund kommune har tidligere fått positivt tilsagn på en egen søknad, men ønsker at dette tilsagnet legges sammen med denne søknaden og inngår i fellesprosjektet.

Aktiviteter i arbeidet vil være:

• Innhenting av datamateriale
• Bearbeidelse av dette
• Disposisjon og skriving av delkapitler
• Samordning og utarbeidelse av felles del av dokumentet
• Kommunespesifikke kapitler til planen
• Ekstern fagkonsulent
• Konferanse
• Samarbeidsmøter med Dalane vgs og næringslivet
• Trykking og distribusjon av plandokumentets kortversjon – mobiliserende tiltak overfor kommuneorganisasjonene og befolkningen for øvrig.
Det er i skrivende stund ikke utarbeidet detaljbudsjett for arbeidet. Skulle det være behov for det, bes undertegnede om å bli kontaktet. Det gjelder selvsagt også hvis det er ting i dette dokumentet som enten er uklart, eller mangelfullt.

Utgifter:

Innsamling av data – Dalane Energi kr. 40 000,-
Innsamling av data – 4 kommuner kr. 80 000,-
Arbeidsgruppemøter 2010 (6 møter) kr. 80 000,-
Styringsgruppemøter (2 møter) kr. 67 500,-
Skrivearbeid Eigersund kommune kr. 25 000,-
Skrivearbeid Næringssjefen i Dalane kr. 40 000,-
Ekstern konsulent
(Delvis faglig støtte til skrivearbeid, delvis til utarbeidelse
Av konkrete tiltak – og igangsettelse av enkelte av disse
Engasjement til ut 2010 – for å følge hele prosessen) kr.210 000,-
Konferanse kr. 50 000,-
Studietur arbeidsgruppe kr. 60 000,-
Utarbeidelse og trykking av materiell kr. 60 000,-
Mobiliseringsmøter (nær.liv/organisasjoner) kr. 40 000,-
Annonsekampanje (Dalane Tidende, Agder) kr. 50 000,-

SUM utgifter kr. 802 500,-

Finansieringsplan
Egenandel kommunene og Dalane Energi kr. 360 000,-
Dalanerådet kr. 20 000,-
Konferanseavgift kr. 22 500,-
ENOVA kr. 400 000,-

SUM finansieringsplan kr. 802 500,-

Konklusjon:

Dalanerådet på vegne av de fire kommunene i Dalane – søker med dette om tilskudd på kr. 100 000,- hver – til utarbeidelse av ”Energi – og klimaplan for Eigersund, Sokndal, Lund og Bjerkreim” – til sammen kr. 400 000,-. (En er inneforstått med at tidligere tilsagn til Eigersund innarbeides i dette).
Egersund 28.januar 2010
For Dalanerådet
Inger Christensen
(Næringssjef i Dalane)

Sak 16/10: Regionalplan for et inkluderende samfunn med handlingsdel – høring

Forslag til vedtak:

• Dalanerådet slutter seg til ”Regionalplanen for et inkluderende samfunn”, og ønsker å uttrykke støtte til at det er utarbeidet en slik plan.
• Rådet tror det kunne styrke arbeidet med planen om en var enda mer konkret når det beskrives rollefordeling og ansvar for de ulike tiltakene. Der det er listet opp en rekke aktører, og kostnader/ressurser bare beskrives med ”Personellressurser” burde det vært presisert hvem som har hovedansvar for at tiltaket ble satt i verk.
• Dalanerådet ønsker å invitere representanter for Rogaland Fylkeskommune til å presentere planen og den videre oppfølging av den på et møte høsten 2010.

Saksopplysninger:

Rogaland Fylkeskommune har utarbeidet en regionalplan for et inkluderende samfunn. Planen er lagt ved. Planen vil få status som regionalplan etter den nye Plan og Bygningsloven, I oversendelsesbrevet skriver saksbehandler at dette i hovedsak er en plan som vil forplikte fylkeskommunen, men at også andre aktører vil bli trukket med i arbeidet planen beskriver.
Kommunene er tiltenkt en aktiv rolle i mange av tiltakene. For noen av disse er det presisert hva de vil koste i kroner og øre, mens det for de fleste tiltakene er satt opp ”personalressurser” under kolonnen for ”Kostnader og ressurser”. Næringssjefen forutsetter at kommunene vil bli invitert med på enkeltprosjekter etter hvert som de setter i gang, og at det dermed ikke i og for seg ligger økonomiske forpliktelser i å slutte seg til planen slik den foreligger.

Mange strategier og tiltak i denne planen er også omtalt i SNP for Dalane under kapitlet ”Livskvalitet”. Dette er et kapittel som har en viktig og nødvendig plass i næringsplanen, men der det har vært utfordrende å finne fram til konkrete tiltak som kan settes i gang på regionalt nivå – på kommunalt er det antagelig noe lettere. Det er på denne bakgrunn det forelås å invitere fylkskommunens saksbehandler til en gjennomgang av planen i et Dalanerådets møter høsten 2010.

Sak 17/10: Ungt Entreprenørskap Rogaland – søknad om støtte

Forslag til vedtak:
Søknaden fra UE Rogaland om støtte på kr. 20 000 innvilges

Saksopplysninger:

Dalanerådet har pleid å bidra økonomisk til gjennomføring av fylkesmessene til Ungt Entreprenørskap. (Søknaden er vedlagt). Næringssjefen anbefaler at søknaden innvilges også i år. Dette er et viktig tiltak, og ungdomsbedrifter er en prioritert satsing i Dalane. Beløpet er doblet siden i fjor, etter å ha ligget på kr. 10 000 i mange år.
UE-arbeidet er prioritert i SNP for Dalane, og er tatt inn i prosjektet ”Kompetanseløft Dalane” som Dalanerådet har fått RUP-midler til.

Sak 18/10: Meldings- og referatsaker

RS 04/10: Magma Geopark tatt opp som medlem i European Geopark Network

Magma Geopark godkjent som europeisk og global geopar!
Det er en stor seier for Dalane og hele Rogaland at Magma Geopark nå er tatt opp som medlem av European Geopark Network. Etter snart fem års arbeid var saken klar onsdag kveld den 24.mars. UNESCO-koordinator Patrick McKeever ringte selv til Magma Geoparks daglige leder Pål Thjømøe og fortalte om avgjørelsen.

Den andre i Norden

Magma Geopark blir den andre UNESCO-godkjente geoparken i Norden. - Dette er en tillitserklæring og et kvalitetsstempel for regionens geologi, for Magmaprosjektet og organisasjonen vi har bygget opp, kommenterer Pål Thjømøe. Siden februar 2009 har Magma Geopark vært organisert som et aksjeselskap der eierne har forpliktet seg til å ikke ta ut utbytte, men la alle inntekter gå til utvikling av selskapet og geolokalitetene som nå tilrettelegges rundt om i området. Det er de fire kommunene i Dalane samt Flekkefjord som utgjør det geografiske området til geoparken. Politisk og økonomisk har geoparken i tillegg fått avgjørende støtte fra Rogaland og Vest Agder Fylkeskommuner

Et næringsutviklingsprosjekt

For Dalanerådet og Næringssjefen i Dalane har Magma Geopark vært det høyest prioriterte prosjektet siden 2006. Geoparken vil bidra til økt interesse for regionen vår, både fra turister som reiser langt og kort. Den vil i tillegg være med å stimulere regionens egen befolkning til å komme seg ut og oppleve natur, kultur og geologi på en helt ny måte. Geoparken er endel av Dalanes satsing på kompetanse, og vil spesielt styrke og videreutvikle interessen for real- og naturfag.

Kilde: www.dalane.no/aktuelt

RS 0510: Dalanerådets arbeidsutvalg 11.mars 2010 – møtereferat

Dalanerådet
Møte i arbeidsutvalget
Torsdag 11.mars kl. 08.30 – kontoret til Terje Jørgensen jr.
(4.etasje Eigersund Rådhus)
Tilstede: Terje Jørgensen jr, og Olav Hafstad .
Dag Sørensen deltok i behandlingen av sak 03/10
Fra administrasjonen møtte Inger Christensen

Saksliste:

Sak 01/10: Besøk av rogalandsbenken - program
Sak 02/10: Regional plan for Rogaland – Dalanerådets medlem i styringsgruppa
Sak 03/10: Ambulansen i Lund og Sokndal
Sak 04/10: Dalanerådets møte 7.april – saksliste
Sak 05/10: Meldings- og referatsaker
A: Bo og jobbe i Dalane
B: RUP-søknader til Rogaland Fylkeskommune
C: Invitasjoner til diverse arrangementer og konferanser
Sak 06/10: Eventuelt

Sak 01/10: Besøk av rogalandsbenken – program

Vedtak:Programmet for rogalandsbenkens besøk 8.april godkjennes med følgende tillegg og/eller endringer:
Jøssingfjordsenter-presentasjonen må tas før lunsj
Transportplansaken kan kuttes litt på tida – spare inn ca 20 minutter der.
Kan eventuelt også kuttes noen minutter på innlegget fra Dalane vgs – da er det 30 minutter til kommuneøkonomi. Det innlegget tar Tore Oliversen, og han får innspill fra de andre økonomisjefene.
Alle innlederne må ha klare problemstillinger som er relevante for Stortinget. Terje tar det innledningsvis, slik at benken vet det allerede i starten av . Dette kan også sendes deltakerne på forhånd.
Programmet for dagen må være så fleksibelt at det er mulig å ta inn andre aktuelle saker – f.eks saker som har vært oppe i Dalanerådet dagen før.

Sak 02/10: Regional næringsplan for Rogaland – Dalanerådets medlem i politisk styringsgruppe

Vedtak:
Dalanerådets medlem i den politiske styringsgruppa for regionalplanen er
Terje Jørgensen jr.

Sak 03/10: Ambulansetjenesten i Lund og Sokndal

Vedtak:
Dalanerådets arbeidsutvalg ber sekretæren om å utarbeide et brev til Helse Vest der følgende momenter vektlegges:

• Dette er en viktig sak for hele Dalane -avviser forsøket på å sette et styrket tilbud i Egersund opp mot fortsatt ambulanse i Sokndal og Lund
• Sokndal og Lunds ambulansen må fortsatt sikres.
• Henviser til brev fra Sokndal og Lund kommuner, samt Sokndal Næringsforening.
• Bjerkreim kontaktes også for å slutte seg til uttalelsen.
• Sekretariatet utarbeider et forslag i løpet av 11. – og 12.mars

Sak 04/10: Dalanerådets møte 7.april

Saksopplysninger:

Arbeidsutvalget gikk igjennom næringssjefens opplisting av aktuelle saker.
Vedtak: Gjennomgangen tatt til orientering.

Sak 05/10: Meldings- og referatsaker

A: Bo og jobbe i Dalane
Handboka som skal trykkes i 5000 eks. er nå sendt Fuglseth Trykkeri i Egersund.
Boka vil være klar, og bli presentert for Dalanerådet den 7.april.
Vedtak: Tas til orientering
B: RUP-søknader
Regional og kulturkomiteen i Rogaland Fylkeskommune skal avgjøre RUP-søknadene i sitt møte den 18.mars.
Vedtak: Tas til orientering

Sak 06/10 Eventuelt

Ingen saker under eventuelt.
Egersund 13.mars 2010
Inger Christensen

RS 0610: Rogalandsbenkens besøk 7 – 8.april

Rogalandsbenken til Dalane – ons. 7/tors 8.april 2010

Program

Onsdag 7.april
19.00: Omvisning/orientering og middag – Egersund Sjokoladefabrikk
Middag på Grand Hotell kl. 20.00 - Uformell prat
Torsdag 8.april - Møtested – Dalane vgs/Eiegubben
09.00: Velkommen til Dalane v/Dalanerådets leder Terje Jørgensen jr.
09.10: Dalane Distriktsmedisinske Senter v/Johannes Bergsaker-Aspøy
09.45: Transportplanen for Dalane v/ Ordfører i Eigersund, Terje Jørgensen jr.

• Spesielt fokus på det som gjelder veiutbygging, prosess og Stortingets behandling

10.00: Transportplanen for Dalane v/Ordfører i Lund , Olav Hafstad

• Spesielt fokus på aktuelle spm. for jernbanen (utbedring av perronger, Drangsdalen, krysningsspor, høyhastighetstog osv.…)

10.15: Kommuneøkonomi v/Økonomisjef i Eigersund, Tore Oliversen

• Spesielt fokus på Eigersunds utfordringer med mange elever i private skoler

10.45: Pause
11.00: Jøssingfjordsenteret v/ Ordfører i Sokndal Dag Sørensen og prosjektleder Bess Grastveit
11.30 : Vindkraft i Dalane v/ Ordfører i Bjerkreim, Marthon Skårland
• Behandling og prosess av tildelte konsesjoner– argumenter for at NVEs anbefalinger skal følges.
• Nye prosjekter i Dalane som venter på avgjørelse i NVE (Svåheia, andre)
• Arbeidet med kvalifisering av leverandører
12.00: LUNSJ
13.00: Nye utdanningsløp ved Dalane vgs/Energiteknologi med fokus på vindmøller
v/Rektor Aslaug Undheim og prosjektleder Frank Emil Moen
13.30: Dalane Studiesenter v/Næringssjef i Dalane, Inger Christensen
Tilbud – organisering – behov for økonomiske rammer over Statsbudsjettet
14.00: Ressursgruppe Dalane/Stavanger Næringsforening: aktuelle spørsmål fra næringslivet i Dalane.
14.30: Aktuelle saker for Dalane på Stortingets saksliste i 2010
v/Rogalandsbenkens leder Ketil Solvik-Olsen
15.30: Avslutning
Dalane vgs og Ressursgruppa for Dalane/Stavanger Næringsforening inviteres til å delta på hele møtet.

RS 0710: Ressursgruppa for Dalane – Stavanger Næringsforening

Tilstede 22.3. 2010
Inger Christensen Næringssjef i Dalane, Arnt Fahlstrøm Daglig leder Prokulde, Atle Støle Daglig leder Impro a/s ,Torbjørn Valdemarsen er produksjonssjef på Aker Solutions,Aud Marit Bjørnø er lønningsansvarlig samt styrmedlem på Titania A/S,Frank Emil Moen Avd.leder Dalane vg skole,Øyvind Espeland Daglig leder Espeland Forskaling.Ivar Hovland Daglig leder / General Manager i Covent AS,Kjersti Søyland Bye Daglig leder og opplevelseskoordinator Dalane Opplevelser.Kolbjørn Rogstad, Daglig leder TESS Egersund AS,Johan Aakre, Prosjektleder Næringsforeningen i Stavanger –regionen, Tove-Mette Sædberg, Næringsforeningen (referent)

REFERAT FRA MØTE I RESSURSGRUPPEN FOR DALANE

Sted: Covent, Bjerkreim, mandag 22.mars kl. 09.00 – 11.00

Sak 01/10 Referatet fra 5.2.2010 ble godkjent

Sak 02/10 Johan Aakre presenterte vervekampanjen for Dalane. Dalane Tidende sponser en annonsepakke. Kampanjen har en varighet frem til juni. Det jobbes med å få inn de store bedriftene med møter og informasjon om Næringsforeningen i Stavanger –regionen. Johan og Tove-Mette jobber med medlemsverving som nærmer seg 50 bedrifter i Dalane. Næringsforeningene i Bjerkreim og Sokndal har meldt seg inn og informerer sine medlemmer. KiCK OFF seminar for Dalane og de bedriftene som har blitt medlem. Forslag til foredragsholder og dato sendes inn før 8.april.

Sak 03/10 Rogalandsbenken er invitert til Dalane og ressursgruppen har fått en ½ time til disposisjon. Kolbjørn og Johan har ansvar for å få presentert sakene for Rogalandsbenken. Tre saker vil bli presentert:

• NIS sin nye ressursgruppe i Dalane som viser at næringslivet står sammen i aksen Stavanger- Dalane,
• Energi
• Infrastruktur, bildeshow.

Sak 04/10 Primæroppgaver for ressursgruppen. Forslag til handlingsplan for ressursgruppen:

• Arealplan
• Kompetanse
• Energi og infrastruktur
• Vekst og samhold i Dalane
• Næringsutvikling i Dalane

Sak 05/10 Neste møte 31.mai kl. 8.30 -10.30 hos Dalane videregående skole.

Sak 06/10 Eventuelt

• Greater Stavanger bygger en ny tjeneste; - Internasjonalt vertsskapskontor – Dalane inviteres med.
• Dab digital dekningsmøte - tas opp i Dalanerådet 7.april
• Visit Dalane ved Kjersti Søyland deler ut årets turistbrosjyre til alle husstander i regionen. Dette gjøres for å stimulere til mer nærturisme.
• Ivar Hovland Daglig leder i Covent informerte om utvidelser og nytt bygg på 2000 kvadratmeter som skal stå ferdig til sommeren 2010.
• Kom med forslag om saker til Høstkonferansen/fagdagen som arrangeres av Egersund Seaservice 28 september

Egersund, 23.mars 2010 - Kolbjørn Rogstad, Leder av ressursgruppen for Dalane

RS 0810: RUP-tildelinger til Dalane for 2010

Midlene fra det regionale utviklingsprogrammet (RUP) ble fordelt av regional- og kulturkomiteen i Rogaland Fylke torsdag 18.mars. Samlet sett ble det bevilget ca 2,8 millioner kroner til prosjekter i Dalane

RUP-midlene blir prioritert av saksbehandlere i Rogaland Fylke, Innovasjon Norge Rogaland og Fylkesmannens landbruksavdeling i Rogaland. Pengene som bevilges kommer delvis fra statsbudsjettet - delvis fra fylkesbudsjettet. Det er en lang prosess fram til endelig tildeling. De prosjektene som nå har fått støtte, sendt først inn en skisse innen 1.oktober 2009. Denne ble behandlet og forhåndsgodkjent, og så ble det utarbeidet endelige søknader. Disse hadde frist 15.januar 2010. En regional arbeidsgruppe lager en innstilling, og så legges saken fram for behandling i de ulike utvalgene i fylkeskommunen. Politikerne som til sjuende og sist avgjør dette, sitter i regional- og kulturkomiteen.

Tildelinger til Dalane

• Kulturbasert næringsutvikling (gruveprosjektet) - Søker Dalanerådet: kr. 350 000,-
• Framtidsretta mjølkeproduksjon i Dalane - Søker Norsk Landbruksrådgiving Dalane - kr. 300 000,-
• Cittaslow - videreføring - Søker Sokndal kommune - kr. 150 000,-
• På Naturlig Vis - Søker Dalane Friluftsråd - kr. 220 000,-
• Jøssingfjordsenteret - videreføring - Søker Dalanerådet - kr. 500 000,-
• "Samhold langs kysten - kyststevne" - Søker kystlagene i Sokndal, Eigersund og Jæren - kr. 150 000,-
• Vestlandske hovedveg Tronåsen - Søker Lund kommune - kr. 150 000,- (hadde søkt om 240 000,-)
• Varder og hellere i Dalane - Søker Dalane Friluftsråd - kr. 43 000,-
• Utsiktsrydding i Gloppedalsura - Søker Bjerkreim og Gjesdal kommuner - kr. 50 000,- (hadde søkt om 150 000,-)
• Kompetanseløft Dalane - Søker Dalanerådet - kr. 450 000,- (hadde søkt om 500 000,-)
• Nytt fagskoletilbud innen energieffektivisering - Søker Dalane vgs - kr. 450 000,-
• To mindre stedsutviklingsprosjekter fra Lund fikk tildelt henholdsvis kr.17 000,- og kr. 18 500,- - slik det var søkt om.

Regionvise oppsett i 2011

Politikerne i regionalkomiteen sliter kanskje litt med å se hvordan de ulike regionene prioriteres i RUP. Det kan forklare at det ble gjort følgende tilleggsvedtak:
I forbindelse med fremleggelse av Regionalt Utviklingsprogram 2011 struktureres saken i eget innbundet hefte etter en standardmal fordelt etter en regionfordeling.

Standardarket:
- type prosjekt (kompetanse, konkurranseevne, kvalitet)
- målet med prosjektet
- forventet effekt av prosjektet
- lengde på prosjektet
- tidligere tildeling
- resultat så langt i prosjektet
- annen finansiering, herunder egen innsats.
Tildelinger og søknadsrunder 2. ganger pr. år vurderes.
Administrasjonen bes om å se på andre alternative modeller for regionalt utviklingsprogram basert på erfaringer og organisering i andre fylkeskommuner og vurdere disse i forhold til den videre prosessen for RUP 2011.
Det er ønskelig med en modell som er mer fleksibel og hvor veien fra søknad til vedtak går raskere.

Noen ble avslått

Det var søknader fra Dalane som ikke nådde opp. Den største kom fra KNA Sokndal som søkte om 500 000 kroner til arbeidet med motorsportsanlegget de planlegger. Avslaget begrunnes med at det allerede er innvilget 300 000 kroner fra RUP til dette prosjektet, og at en fra fylkeskommunens side ikke ser at det er framgang i prosjektet. Søknaden fra flerbruksanlegg for motorsport i Gjesdal fikk heller ikke støtte.
Eigersund kommune hadde nok håpet på litt drahjelp i arbeidet med å sette istand Maurholen stasjon, men fikk avslag på sin søknad. Det samme fikk Dalane Friluftsråd på sitt prosjekt "Bruk av GPS, kart og kompass".
Kilde: www.dalane.no

RS 0910 : Ambulansedekningen i Dalane

En fantastisk slutt på uka!

Ordførerne i Sokndal og Lund gleder seg stort over at ambulansetjenesten er reddet.
- Dette er fantastisk. Vi kunne ikke ha fått en bedre slutt på uka. Først fikk vi meldingen om at Magma geopark var Unesco-godkjent. Deretter klarte vi å redde ambulansen, sier Dag Sørensen (bildet), ordfører i Sokndal.
- Dere føler dere trygge på at dere klarer å oppfylle forutsetningen fra Sus, nemlig å legge fram en akseptabel turnus?
- Ja, den skal vi framskaffe over påske. Vi har fagfolkene på plass. Jeg føler meg helt trygg på at det går i orden, sier Sørensen.
- Hvordan har det vært å være midt oppi denne saken?
- Jeg har brukt mye energi, men det har vært et fantastisk engasjement blant folk og fra lag, foreninger og organisasjoner. Vi har følt at vi har hatt en god sak fra første dag. Men jeg vil ikke beskrive dette som en seier. Her er det kun vinnere. Sjukehuset er en vinner, det samme er kommunene og ikke minst folk i Dalane, mener Sokndal-ordføreren.

Nå tar han snart påskeferie med god samvittighet.

- Men det blir nok flere sentraliseringssaker å gripe fatt i med det første. Jeg tenker for eksempel på Stavangerekspressen, som vi må sørge for at ikke blir svekket ytterligere. Jeg ser også for meg at politidekningen i Dalane kan bli et aktuelt tema over påske, sier Dag Sørensen.
Det var på et møte mellom Sus og ordførerne i Lund og Sokndal at sjukehuset sa ja til å opprettholde ambulansetjenesten i de to kommunene, dersom turnuskabalen går opp.
– Strålende, sier Lund-ordfører Olav Hafstad (Ap) om utfallet av møtet.
– Det var dette vi innerst inne hadde håpet på, men slik Sus stilte seg tidlig i prosessen, var det ingen selvfølge at det var dette som skulle bli resultatet. Men det viste seg at med samlet innsats fra kommunene, folket, lag og organisasjoner, fikk vi gjennomslag. Vi hadde rett og slett en god sak, og heldigvis klarte vi å dokumentere at vi har et godt produkt og bra ambulansepersonell i de to kommunene, sier Hafstad til Dalane Tidende.

Heller ikke han er bekymret for at turnusen ikke skal gå opp.
– Jeg støtter meg til fagfolkene mine, som sier at dette får vi til. Jeg har akkurat vært i kontakt med den fagansvarlige. Lund skal levere det som er forutsetningen for videre drift. Det må være kvalitet i en så livsviktig tjeneste. På det punktet er vi helt enige med Sus. Vi vil ikke ha et annenrangs tilbud i Lund, og det får vi heller ikke nå. Dette blir fullverdig, mener Hafstad.
Arkivfoto: Nora Lovise Bregård
Kilde: Dalane Tidende 26.mars 2010

RS 1010: Kvinnovasjon – oppstartsmøte – aktiviteter framover

Programmet ”Kvinnovasjon” startet med en samling for 13 kvinner og 2 menn i Blandeverket Næringssenter den 23.mars. Innledere var Kjersti Søyland Bye (Dalane Opplevelser), Tone Marie Strand (Fransk Livssstil) og Inger Aase (Transocean). De to første innlederne fortalte om hvordan de hadde gått fram for å starte egne bedrifter, mens Inger Aase hadde fokus på styre og ledelsesarbeid i store bedrifter.

Kvinnovasjon er et samarbeidsprosjekt mellom IPark Dalane og Næringssjefen i Dalane. Det er planlagt å arrangere et styrekurs over tre kvelder i løpet av våren. BI Stavanger er forespurt om å være kursholdere, og har sagt seg villige til det. Det blir en egenandel for deltakerne, og kurset vil være åpent for alle interesserte.

Det er en målsetning å samle alle deltakerne i Kvinnovasjonsprogrammet til et nettverk som kan samarbeide om felles prosjekter. Allerede på det første møtet var det gründere som ”fant tonen”, og som kanskje vil samarbeide videre.
Det vil ikke bli laget et eget opplegg for etablereroppfølging for kvinnelige gründere i Dalane. Vi er i gang med diverse aktiviteter gjennom Skape.no, og dette blir et tilbud til alle.

Over sommerferien er det i tillegg til dette planlagt et kompetansehevingstilbud til kvinner som ønsker å knytte internasjonale kontakter. Det er mange kvinner som driver mindre handelsbedrifter, og som ønsker å utvide vareutvalget sitt. Næringssjefen i Dalanes stab besøkte nylig Innovasjon Norges kontorer i Praha, og knyttet positive kontakter der. Det kan også være aktuelt å utvide kontakten mot andre land i Europa i første omgang. Er det interesse for det, blir det arrangert en studietur til Praha i løpet av høsten. Denne vil i så fall deltakerne måtte dekke kostnadene til selv.
Bente Berg har ansvaret for prosjektet fra næringssjefens side.

RS 1110: Skape.no – status og aktiviteter framover

Månedlige introduksjonskurs for gründere
Valentin Svelland
03.03.2010 13:15
Utvidet etablererkurs (42 t.) med 12 kveldssamlinger er utsatt til høsten på grunn av for få påmeldte. De månedlige tretimers introduksjonskursene for etablerere fortsetter imidlertid som planlagt. Neste introduksjonskurs avholdes 23. mars kl. 18. Påmelding via internett.
Introduksjonskurs for etablerere
• 23. mars kl. 18-21 : Gratis introduksjonskurs [ Påmelding ]
• 12. april kl. 18-21 : Gratis introduksjonskurs [ Påmelding ]
• 19. mai kl. 18-21 : Gratis introduksjonskurs [ Påmelding ]
Alle introduksjonskurs for etablerere avholdes i Blandeverket Næringssenter (stor sal) i Sokndalsveien 26 i Egersund. Forbehold om ledig plass på det enkelte kurs.
Temakurs
• 19. april kl. 18-21 : Budsjettering [ Påmelding ]
Kilde: www.dalane.no

RS 1210: Dalane.no

Det gjøres et kontinuerlig arbeid med å fylle Dalanerådets hjemmesider www.dalane.no med relevant og nyttig innhold. Det legges nå ut artikler jevnlig, og det er også opprettet en Facebook-gruppe der nye artikler på dalane.no varsles. Denne sida har pr. i dag 137 medlemmer. Dalanerådet får en større gjennomgang av satsingen på hjemmeside og sosiale medier i sitt neste møte.

RS 1310: Søknadsmasse – lærlingeplasser i Dalane

Det har kommet en bekymringsmelding fra Opplæringskontoret for Dalane når det gjelder antall lærlinger innenfor en del viktige fag – bl.a helse-og omsorgsarbeider. På grunn av ferieavvikling har næringssjefen ikke fått tilstrekkelig med detaljer til å sende ut, men skal sørge for at oppdatert informasjon er klar til rådets møte.

RS 1410: Dalane Studiesenter – status og framdrift

Dalane Studiesenter sendte ut en presentasjonsbrosjyre til alle husstander i februar. Vi er i skrivende stund midt inne i søknadsperioden, og det er derfor usikkert hvor mange studenter som vil starte opp hos oss til høsten. Pr. i dag er det 45 studenter registrert og i gang, og det er så langt kommet ca 70 nye henvendelser fra personer som vil begynne å studere direkte til oss. I tillegg kommer de som har sendt sine søknader direkte til høyskolene (slik det er forutsatt at de skal), og som vi ikke får navnene på før etter opptak. Hvis forholdet mellom interesserte og de som faktisk begynner å studere er som det pleier også i 2010, vil det være et sted mellom 120 og 150 studenter ved Dalane Studiesenter i august 2010.

Lokalene i Blandeverket Næringssenter er pr. i dag for små til alle disse studentene. Studiesenteret er i god dialog med huseier, og det vil bli satt i stand undervisningsrom i andre etasje i Blandeverket innen skolestart.

Det kan kanskje også være av interesse for Dalanerådet at det tilbudet som gies om ingeniørutdanning i både Dalane og Lister nå er flyttet til Egersund. Opprinnelig var beskjeden var studiesenteret sentralt (og Høyskolen på Gjøvik som er leverandør av dette tilbudet) at undervisningen skulle foregå i Flekkefjord, siden det var flere studenter derfra enn herfra. I løpet av skoleåret har dette endret seg, og nå er det bare de to studentene som startet fra Dalane som fortsetter. Dalane Studiesenter overtok dermed denne undervisningen. Konsekvensene av det er at Dalane Studiesenter får inntektene på de timene som overføres, og de to studentene slipper å pendle.
Gudrun Ellingsen, Bente Berg og Inger Christensen forbereder en større gjennomgang av flere problemstillinger for Dalane Studiesenter til neste rådsmøte.

RS 1510: Jøssingfjordsenteret – status og framdrift

Status – Jøssingfjordsenteret – fra Prosjektleder Bess Grastveit
Langtidsleieavtalen med Titania A/S er nå inne i sluttfasen. Første fase av reguleringsplanen starter når leieavtalen er tinglyst. Styret for Jøssingfjordsenteret utnevner jury til arkitektkonkurransen. Prosjektleder utarbeider konkurranseprogram i samarbeid med NAL(Norske arkitekters landsforbund) og Dalane Folkemuseum. Videre ferdigstilles romprogram og funksjonsanalyse i samarbeid med arbeidsgruppen for Jøssingfjordsenteret, Dalane Folkemuseum, Magma Geopark, og Jærmuseet.

FRAMDRIFTSPLAN – JØSSINGFJORDSENTERET

Rapport grunnundersøkelser av tomteområdet (Titania AS) 2010- januar
(tomten inneholder avfall fra stål- og sinksmelteverk)
40 års leieavtale Dalane Folkemuseum - Titania A/S 2010 – mars
Søknad KKD/innspill til statsbudsjettet 2010 - mars
Reguleringsplan fase 1 2010 - mars
Restaureringsarbeid Nedre Helleren Kraftstasjon/verksted 2010 - april
Trafokiosk og drenering rundt kraftstasjonen 2010 – mai
Godkjennelse av jury til arkitektkonkurransen 2010 - april
Konkurranseprogram 2010 - april
Utlysning arkitektkonkurranse 2010 - juni
Restaurering av trallebane/maskinhus 2010 - sept
Kåring av vinnerutkast/arkitektkonkurranse 2010 - des
Ny fase av prosjektet 2011 - jan
Restaurering av rørgate 2011- mars
Restaurering av arbeiderbolig 2011-mars

Det fremmes en større sak til Dalanerådet om Jøssingfjordsenteret enten i juni-møtet eller over sommerferien. Da vil det særlig være vekt på hvordan overgangen fra prosjektet i regi Dalanerådet skal kobles mer direkte mot Dalane Folkemuseum.